Kurs i Yrkesskader og yrkessykdommer MTA 5.11.2009 Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin NTNU
Sosial- og helsedirektoratets Ekspertgruppe sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, Universitetet i Oslo Astrid Grasdal, Universitetet i Bergen Espen Dahl, Høgskolen i Oslo Marit Rognerud, Nasjonalt folkehelseinstitutt Olle Lundberg, professor ved CHESS (Centre for Health Equity Studies Stockholm) Jon Ivar Elstad, forsker I NOVA Else-Karin Grøholt, Nasjonalt folkehelseinstitutt Olaug Synnøve Lian, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Steinar Westin (leder), Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Ekspertgruppen skal på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet eller på eget initiativ gi faglige råd om: a. utbredelsen av sosiale ulikheter i helse, b. årsakene til sosiale ulikheter i helse og c. relevante strategier og tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse d. konsekvenser av sosiale ulikheter i helse
Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen?
Hvor går velferdsstaten i moderniseringens tid? Årene gikk Vi ble alle tellet som gjennomsnitt også når det gjaldt helse og dødelighet Levealderen økte i gjennomsnitt I alle helsestatistikk var en nordmann en nordmann, eller i verste fall en kvinne Vi sovnet inntil
Class differentials increase.at a fast rate
Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen? fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen
Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen? fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen Men ikke bare fagbevegelsen:
St.meld. nr 16 (2002-2003): Folkehelsemeldingen (Høybråtens: Du er din egen helseminister ) Mål: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Tiltak: Bygge opp et eget sentralt kompetansemiljø som skal utvikle dette politikkområdet. Be Sosial- og helsedirektoratet utarbeide en egen handlingsplan mot sosial ulikhet i helse i løpet av 2003
Ulikhet som fattigdomsproblem Helse Hjelpetiltak for de mest utsatte grupper SØS-status/inntekt/utdanning
Ulikhet som gradientproblem Helse Redusere polariseringen (eller stanse økning i ulikhet) SØS-status/inntekt/utdanning
Dødelighet etter yrkesstatus i Oslo Forskjell i dødelighet i 1990-94 etter yrkesstats i 1980 i aldersgruppen 50-69 år i Oslo (per 10 000 personår) Kvinner (n = 47 626) Menn (n = 40 533) Yrkesstatus 1980 Dødelighet RR Dødelighet RR Høyere funksjonærer (I) 84 1,00 145 1,00 Mellomfunksjonærer (II) 85 1,01 171 1,18 Lavere funksjonærer (III) 108 1,29 206 1,42 Faglærte arbeidere (V/VI) 120 1,43 224 1,54 Ufaglærte arbeidere (VII) 134 1,60 279 1,92
Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1200 Kvinner, 45-59 år 1200 1000 1000 døde pr 100.000 800 600 400 800 600 400 200 200 1970-77 1980-87 1990-97 1970-77 1980-87 1990-97 barne/ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet universitet/forskernivå Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1400 Kvinner, 45-59 år 1400 1200 1200 døde pr 100.000 1000 800 600 1000 800 600 400 400 200 1970-77 1980-87 1990-97 200 1970-77 1980-87 1990-97 lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
Doktoravhandling om sosiale ulikheter i helse og uførhet i Nord-Trøndelag -
Uførepensjon Forskjell i forekomst etter yrkesklasse EGP sosial klasse Prevalens Prevalens ratio Ledere, selvstendig akademikere I 4.1 1.0 (Ref.) Fagutdannede II 4.2 1.0 Ikke manuelle rutinearbeidere III 7.8 1.9 Selvstendig næring., bønder, fiskere IV 8.7 2.1 Faglærte arbeidere V+VI 8.4 2.1 Ufaglærte arbeidere VII 13.4 3.3 Menn, 25-66 år HUNT II (1995-97) Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.
Forskjell i forekomst av uførepensjon etter utdanningsnivå, HUNT 2 (1995-97) Menn, 25-66 år Kvinner, 25-66 år Utdanning Prevalens Prevalens ratio (%) (%) Prevalens Prevalens ratio Høyskole, universitet 3.7 1.0 7.1 1.0 Videregående skole 7.9 2.1 Grunnskole 13.5 3.6 11.3 1.6 19.6 2.8
Det har lenge vært en tendens til å underbetone betydningen av yrke og arbeidsmiljø for helse og helseforskjeller
and with a little help from my friends
E-post fra forsker John Ivar Elstad (NOVA) 22.11.07: Hei, attached er noen sider med referanser til fem studier. Det som gjelder for alle fem er å vise betydelige effekter på helse, utover (etter kontroll for) livsstilsvariable som røyking, BMI, til dels mosjon, etc..
E-post fra forsker John Ivar Elstad (NOVA) 22.11.07: Hei, attached er noen sider med referanser til fem studier. Det som gjelder for alle fem er å vise betydelige effekter på helse, utover (etter kontroll for) livsstilsvariable som røyking, BMI, til dels mosjon, etc.. Johnson et al viser dette for hvordan psykososiale arbeidsmiljøbelastninger øker risikoen for CVD-dødelighet, mens Raum et al og Fransson et al viser hvordan CVD-greier særlig er påvirket av spesielt tungt fysisk arbeid.
Så har vi den interessante studien til Hagen et al (Hunt-data, er det ikke?) som jo viser at arbeidsforhold er kraftig involvert i sjansen for å bli uføretrygda av rygg-plager - noe i det samme viser den finske studien til Karpansalo et al. Tok med en interessant studie fra GLOBE-data i Nederland, av blant annet vår venn Mackenbach. Den sier ikke noe spesielt om arbeidsforhold, men den er jo indikativ ved at den undersøker prospektiv dødelighet med tre sett prediktorer - materielle levestandards-omstendigheter, psykososiale forhold (locus of control, ekle livshendinger) og helserelatert atferd (røyking, mosjon) og viser at den "overlegne" effekten på dødelighet ligger i de materielle faktorene. Lykke til, Jon Ivar
Sivesind Mehlum et al 2008: (Are occupational factors important determinants of socioeconomic inequalities in musculosceletal pain? Scand J Work Environ Health 2008; 34: 250-9) Arbeidslivsfaktorers betydning som determinanter for sosioøkonomisk ulikhet i muskel- og skjelettlidelser.
Vi vet allerede at det er betydelige forskjeller i forventet levetid mellom ulike yrker
fra SSB/ Samfunnsspeilet nr. 3, 2004 Prester og fysioterapeuter lever lengst Menn i akademiske yrker og høyere funksjonærstillinger lever betydelig lengre enn fiskere og ufaglærte arbeidere. For enkeltyrker kan forskjellen i gjennomsnittlig levetid bli på over 10 år. Forskjellene er mindre for kvinner. Dette betyr at en prest, fysioterapeut eller universitetslærer får mange flere år som pensjonist enn en sjømann, restaurantansatt eller fisker. De nye dødelighetsberegningene fra Statistisk sentralbyrå gir et interessant innspill i den pågående pensjonsdebatten. Jens-Kristian Borgan
Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene
Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene Hvis man tar hensyn til at: de med minst utdanning har de fysisk mest krevende jobbene og forlater arbeidslivet tidligere = gir mindre opptjening og reduserte pensjoner de med minst utdanning lever i gjennomsnitt kortere, og får minst igjen for innbetalt pensjon = færre år med pensjonsutbetalinger
Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene, hvis alle max 43 opptjeningsår skal telle Fortsatt yrkesdeltakelse ved alder 60 år: Grunnskole 50% Videregående skole: 70% Universitet/høyskole: 85%
Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene, hvis alle max 43 opptjeningsår skal telle Fortsatt yrkesdeltakelse ved alder 60 år: Grunnskole 50% Videregående skole: 70% Universitet/høyskole: 85% En tilpasset AFP-ordning må understøtte målene for et nytt pensjonssystem, herunder at det skal lønne seg å stå i arbeid etter 62 år (St.meld.nr.5 2006-2007)
Risikerer vi at Folketrygden med dette går fra å være en Solidaritets-folketrygd til å bli en Forskrings-folketrygd?
Takk for oppmerksomheten
Michael Moore Sicko It might hurt a little Sequence about Norwegian health care deleted, because Americans would never believe the Norwegian system could work.
Price lists at Beijing hospital Dec 2006: No pay no cure
Er det sosiale ulikheter i helse og helsetjeneste i Norge? Ja og nei
The Inverse Care Law - Loven om den omvendte omsorg omvendt etter sosial klasse kjønn type sykdom geografi yrke arbeidsaktive vs ledige forebygging
Julian Tudor Hart and Graham Watt
..his new book (2006)
Et hvilket som helst tiltak har en rekke konsekvenser. Den mest attraktive eller dekorative av disse kalles målet. Ottar Brox 2001