5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

Like dokumenter
5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

Statiske Beregninger for BCC 250

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

Statiske Beregninger for BCC 800

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Strekkforankring av kamstål

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

C14 FASADEFORBINDELSER 323

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

Praktisk betongdimensjonering

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

Strekkforankring av stenger med fot

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Focus 2D Konstruksjon

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

B19 FORANKRING AV STÅL 297

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Dimensjonering av avstivende dekkeskiver

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

Dato: ps DIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

ARMERING AV TSS 20 FA

POK utvekslingsjern for hulldekker

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr:

Oppgavehefte i MEK Faststoffmekanikk

N 0 Rd,c > > > >44

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

BSF EN KORT INNFØRING

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

~Emnekode: I LV208B. Dato: i ~OO6. I Antal! oppgaver: I b

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

B19 FORANKRING AV STÅL

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Transkript:

80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x + 512,3 (kn) Figur H 5.7. Skjær- og momentdiagram. Last i y-retningen. DCL. M p = 0; det vil si.: M f H y2 (x 0,1) H y5 (x 30,3) H y4 (x 33,7) + h fy x 2 /2 m fx x = 0 M f = 5,1 x 2 513,0 x 12 993 (knm) Fra moment- og skjærkraftdiagrammene ser man at to snitt er kritiske. Dette er snittet for x = 30,3 m, hvor skjærkraften er størst, og snittet for x = 33,7 m, hvor momentet er størst. Snittkrefter for x = 30,3 m: Skjærkraft: V f = 10,1 30,3 + 107,0 = 199 kn Moment: M f = 5,1 30,3 2 + 107,7 30,3 11 = 1430 knm Snittkrefter for x = 33,7 m: Skjærkraft: V f = 10,1 33,7 + 512,3 = 172 kn Moment: M f = 5,1 33,7 2 + 513,0 33,7 12 993 = 1497 knm 5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter Materialparametere for DCL Materialparametere for DCL er vist i punktene 2.1.4 og 4.4.1 her. Betong B35: f cd = 0,85 35 / 1,2 = 24,8 N/mm 2 f ctd = 0,85 2,2 / 1,2 = 1,6 N/mm 2 B500C: f yd = 500 / 1,0 = 500 N/mm 2 Gjengestenger er antatt å være av kvalitet K4.6. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/ vegg med M20 gjengestang i åpnet kanal i enden av et hulldekke (endesliss):

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 81 Gjengehylse M20: N sd = 82 1,0 = 82 kn N cdo = 105 1,25 = 131 kn (B35) N cdo = 121 1,25 = 151 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M20: N sd = 71 1,0 = 71 kn N cd = 70 1,25 = 88 kn Forankringslengde for gjengestang: l b + 100 = 700 mm [Tabell C 12.2] 71 kn er dimensjonerende. Kommentar: Multiplikatorene 1,0 og 1,25 er forholdet mellom γ ordinær og γ DCL. Dette er en justering for forskjellen i materialfaktorer brukt i bindene B og C og de som gjelder for seismiske laster. Se punkt 4.4.1 her. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/vegg med gjengestang M24 i endesliss: Gjengehylse M24: N sd = 101 1,0 = 101 kn N cdo = 129 1,25 = 161 kn (B35) N cdo = 148 1,25 = 185 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M24: N sd = 102 1,0 = 102 kn N cd = 70 1,25 = 88 kn Forankringslengde for gjengestang: l b + 100 = 830 mm [Tabell C 12.2] 88 kn er dimensjonerende. Strekkapasitet av gjengehylse i vegg med gjengestang M16 i sidesliss: (Forutsatt forankring til annen kanal med minimum senteravstand s = 0,96 m.) Gjengehylse M16: N sd = 50 1,0 = 50 kn N cdo = 63 1,25 = 79 kn (B35) N cdo = 72 1,25 = 90 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M16: N sd = 45 1,0 = 45 kn N cd = 31 1,25 = 39 kn [Tabell C 12.4] 39 kn er dimensjonerende. Forankringslengder for kamstål: Benytter samme forankringslengder som oppgitt i tabeller i bindene B og C. 5.1.2.1 Dimensjonering av dekkeskive med last i y-retningen I DCL benyttes det ingen overstyrkefaktorer for dekkeskiven. Ettersom lastkombinasjonen for ulykke ikke inkluderer vindlast, tas det ikke hensyn til lokalt vindsug ved beregning av forbindelser i dekkeskiven. Lengdearmering i fuger langs LB A sl =A SM +A SV = M f z f yd + Det er fire fuger ved enden av hulldekkene (endefuger): n = 4 B500C: f yd = 500 N/mm 2 V f 0,6 n f yd Skiven er en blanding av kontinuerlig og fritt opplagt bjelke. Bruker derfor en z-verdi midt i mellom kontinuerlig og fritt opplagt. z = 0,5 (0,85 + 0,6) d = 0,725 d (l/d >> 1) [Bind B, figur B 12.37] Effektiv høyde: d = 18 000 300 = 17 700 mm Momentarm: z = 0,725 17 700 = 12 800 mm Kontrollerer de to kritiske snittene med maksimalt moment og maksimal skjærkraft.

82 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Snitt 1, maksimalt moment: A sl = 1497 106 + 172 103 = 377 mm2 12 800 500 4 0,6 500 Snitt 2, maksimal skjærkraft: A sl = 1430 106 + 199 103 = 389 mm2 12 800 500 4 0,6 500 Minimumskrefter i henhold til bind B, punkt 8.4: 20 12,0 / 2 = 120 kn 70 kn Det vil si at strekkraften 120 kn (ordinære materialfaktorer) A sl = 120 000 / 435 = 276 mm 2 Snitt 2 er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 389 mm 2. Velger 2-Ø20 (A s = 628 mm 2 ) på grunn av kravet til opphengningskraft til skive 1. Lengdearmering i fuger langs DLB Kontrollerer snittet med maksimal skjærkraft da denne lengdearmeringen ikke tar moment. Snitt 2, maksimal skjærkraft: A sl? = Minimumskrefter pr. fuge i henhold til bind B, kapittel B8: 20 (6,0/2 + 12,0/2) / 2 = 90 kn 70/2 kn Det vil si at strekkraften 90 kn (ordinære materialfaktorer) A sl = 90 000 / 435 = 207 mm 2 Minimumskrefter er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 207 mm 2 Velger 2-Ø12 (A s = 226 mm 2 ) Tverrarmering mot LB i akse C Strekkraft V f b 1 0,6 z + N f e h' Jevnt fordelt vertikallast av dekket med lastkombinasjon i ulykkessituasjon: q f = 1,0 G + 0,2 S = 1,0 (3,8 + 0,5) + 0,2 2,8 = 4,9 kn/m 2 Oppleggslast på LB pr. hulldekke = N f = 4,9 (11,5/2) 1,2 = 33,8 kn Eksentrisitet: e = 150 + 50 + 50 + 20 = 270 mm [Bind C, figur C 8.26] Momentarm: h = 265 90 10 = 165 mm 199 103 4 0,6 500 = 166 mm2 (pr. fuge) 199 1200 33,8 270 + =86,4kN 0,6 12 800 165 Tverrarmering mot LB i akse A Oppleggslast på LB pr. hulldekke = N f = 4,9 (5,5/2) 1,2 = 16,2 kn 199,0 1200 0,6 12 800 + 16,2 270 165 = 57,6 kn

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 83 Tverrarmering mot DLB i akse B Ubalansert oppleggslast på DLB fra hulldekker: N f = 4,9 (11,5/2 5,5/2) 1,2 = 17,6 kn Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt A B: 199 1200 0,6 12 800 =31,1kN Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt B C: 199 1200 17,6 270 + =59,9kN 0,6 12 800 165 Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f = V f A c z t + 199 000 = 0,06 N/mm2 12 800 265 Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,19 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Resultatet av kontrollen er derfor OK. 5.1.2.2 Dimensjonering av dekkeskive med last i x-retningen Effektiv høyde: d = 50 400 mm Spennvidde: l = 9 800 mm Forhold: l / d = 9,8 / 50,4 = 0,194 Antar fritt opplagt skive: z = 0,7 l (l << d) [Bind B, figur B 12.37] Momentarm: z = 0,7 l = 0,7 9 800 = 6 860 mm Tverrarmering mot LB i akse A Strekkraft: 333 1200 16,2 270 + = 123,6 kn 0,6 6 860 165 Minimumskrefter: [Bind B, punkt 8.4] S d 20 1,2 = 24 kn (ordinære materialfaktorer) << 123,6 kn Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (57,6 kn), den er således dimensjonerende. Benytter to gjengehylser M20 i hver LB med gjengestenger M20 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 2 71 = 142 kn > S f Tverrarmering mot LB i akse C Da det ikke er noen skjærkraft i denne fugen for last i x-retningen, blir strekkraften funnet for last i y-retning dimensjonerende. Dimensjonerende strekkraft på tvers ved akse C er 86,4 kn. Benytter en gjengehylse M24 i hver LB med gjengestang M24 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 88 kn > S f Tverrarmering mot DLB i akse B Tverrarmeringen skal også ta opp strekk grunnet moment. Antar at fire hulldekker bidrar til å ta opp momentet. Kontrollerer begge fuger. Strekkraft: V f b 1 0,6 z + N f e + M f h' 4 z

84 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Strekkraft mellom DLB og hulldekker i felt A B: 201 1200 + 556 2703 0,6 6 860 4 6860 =78,9kN Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (31,1 kn), den er således dimensjonerende. Benytter en gjengehylse M24 i DLB med gjengestang M24 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 88 kn > S f Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt B C: 191 1200 17,6 270 + + 569 103 = 105,2 kn 0,6 6 860 165 4 6 860 Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (31,1 kn), den er således dimensjonerende. Benytter to gjengehylser M20 i DLB med gjengestang M20 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 2 71 kn = 142 kn > S f Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f = V f A c z t + 333 000 = 0,10 N/mm2 12 800 265 Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,19 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Kontrollen er derfor OK. 5.1.2.3 Kraftinnføring i vertikalskiver Skive 1 V f = 340,2 kn [Tabell H 5.8] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig strekkraft over fugen: 340,2 / 0,6 = 567,0 kn [0,6 er en friksjonskoeffisient, se punkt 4.5.2. her] Strekkraften fordeles på fem hulldekker. Strekkraft pr. hulldekke: 567,0 / 5 = 113,4 kn Benytter to gjengehylser M20 i LB med gjengestenger M20 i endesliss i hvert hulldekke. Minste kapasitet i forbindelsen er N d = 2 71 = 142 kn > 113,4 OK Det er nødvendig å forankre opphengskraften til veggskiven til resten av fugen langs akse A. Opphengskraft som skal forankres til fugen mellom LB og hulldekkene langs akse A: 340,2 44,8 / 50,8 = 300,0 kn Dette tilsvarer 2-Ø20 (S d = 314 kn), som er lengdearmeringen i fugen. (Forbindelsen til skive 1 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse.) Skive 2 V f = 107,0 kn [Tabell H 5.9] Skjærkraften blir overført til hulldekkene mellom akse A og B som friksjon. Skjærkreftene må videre forankres til hulldekkene mellom akse B og C.

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 85 Nødvendig strekkraft over fugen: 107,0 / 0,6 = 178,3 kn Skjærspenning i fugen: τ = 107 000 / (5500 265) = 0,07 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss. Kapasitet pr. forbindelse er S d = 39 kn Nødvendig antall forbindelser = 178,3 / 39 = 4,6 Velger å benytte fem forbindelser med senteravstand 1,1 m. Forankringskraft til veggen som skal føres inn til hulldekkene mellom akse B og C: V f = 107,0 12,0 / 18,0 = 71,3 kn Forankringskraften må føres forbi DLB og videre til hulldekker i felt B C. Totalt strekk i forbindelsen mellom DLB og hulldekker i felt A B er dimensjonerende kraft ved beregning av tverrarmering, og strekket på grunn av forankringskraften: 78,9 + 71,3 = 150,2 kn Strekkapasitet av to M24: S d = 2 88 = 176 kn > 150,2 kn OK Totalt strekk i forbindelsen mellom DLB og hulldekker i felt B C: 105,2 + 71,3 = 176,5 kn Strekkapasitet av to M24: S d = 2 88 = 176 kn 176,5 kn OK Skive 3 V f = 91,1 kn [Tabell H 5.8] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig skjærkraft: 91,1 / 0,6 = 151,8 kn Skjærspenning i fugen: τ = 91 100 / (3600 265) = 0,10 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 Strekkraften fordeles på tre hulldekker: Strekkraft pr. hulldekke: 151,8 / 3 = 50,6 kn OK Benytter en gjengehylse M20 i vegg med gjengestang M20 i endesliss i hvert hulldekke. Minste kapasitet i forbindelsen er N d = 71 kn > 50,6 OK (Forbindelsen til skive 3 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse.) Skive 4 og 5 Benytter samme forbindelser for begge veggskivene. V f = 206,3 kn [Tabell H 5.9] Forankringskraften tas opp som skjærfriksjon og som kanttrykk/ strekk. Skjærkraften som tas opp som skjærfriksjon (lengden på veggen, samt lengden til enden av hulldekket i akse C): V f = 206,3 (6,0 + 2,0) / 18,0 = 91,7 kn Nødvendig strekkraft: 91,7 / 0,6 = 152,8 kn Skjærspenning i fugen: τ = 91 700 / (6 000 265) = 0,06 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss.

86 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Kapasitet pr. forbindelse er S d = 39 kn Nødvendig antall forbindelser: n = 152,8 / 39 = 3,9 Velger å benytte fire forbindelser med senteravstand 1,5 m. Skjærkraft som tas opp som kantrykk/strekk (lengden på veggen, samt lengden til enden av hulldekket i akse B): = 206,3 (6,0 + 4,0) / 18,0 = 114,6 kn V f Benytter en Ø20 som kobles til veggskiven og legges i hulldekkefugen mot bjelken akse B. 1-Ø20 forankres også forbi bjelken i akse B og videre mot akse A. S d = 157 kn > 114,6 OK Figur H 5.8. Dekkeskive DCL. 2-Ø12 vinkler i alle hjørner 2-M20 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 1 2 Detalj 1 3 4 5 6 7 8 A Detalj 4 2-M24 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke 1-M24 gjengestang i endesliss i hvert hulldekke Detalj 2 1-Ø20 i fugen og gjennom bjelke B 5-M16 gjengestenger i sidesliss 2-M20 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 2-M24 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke Detalj 5 Detalj 4 Detalj 3 1-M24 gjengestang i endesliss i hvert hulldekke 3-M20 gjengestenger 4-M16 gjengestenger i sidesliss Detalj 6 C 2-Ø20 i endefuger i akse A og C. 2-Ø12 i begge endefuger i akse B. Gjengehylse M20 Gjengehylse M20 Gjengehylse M24 Gjengehylse M24 2-Ø20 2-Ø12 2-Ø12 2-Ø20 Gjengestang M20 Gjengestang M20 Gjengestang M24 Gjengestang M24 Detalj 1 Snitt Detalj 2 Snitt Detalj 3 snitt Gjengehylse M16 2+2-Ø10 Utsparing i bjelke 1-Ø20 fugearmering 1-Ø20 fugearmering 4 90 4 90 Gjengehylse M20 Gjengestang M16 Innstøpt stålplate med pigger Gjengestang M20 Detalj 4 Plan Detalj 5 Snitt Detalj 6 Snitt 5.1.2.4 Horisontalfuge mellom fundament og vegg i første etasje i skive 1 Fra beregningen av kraftfordelingen til veggskivene ser en at last i x- retning gav største horisontale last på veggskiven. Ved beregning av horisontallastene fra dekket på veggskiven fra hver etasje benyttes samme fordelingsforhold som i beregningen for taket.

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 87 Dimensjonerende skjærkraft mot fundamentet: V f = (sum av etasjelaster) (resultat takskive) / (last takskive) V f = (145 + 265 + 386 + 431) (340,2 / 431) = 969 kn Dimensjonerende moment mot fundament på grunn av jordskjelvlaster: M f = (145 4,0 + 265 7,3 + 386 10,6 + 431 13,9) (340,2 / 431) M f = 9 943 knm Vertikallast på veggen: Egenlast: Lastareal av dekker = A d = 6 5,5/2 = 16,5 m 2 Dekkelaster (se punkt 5.1.1.1 her): G d = 0,5 (tak) + 3 0,8 (gulv) + 4 3,8 (hulldekker) = 18,1 kn/m 2 Dekker: G = G d A d = 18,1 16,5 = 299 kn Vegg: G = 25 0,2 6,0 13,9 = 417 kn G = 716 kn Nyttelast: P = (3 3,0) 16,5 = 149 kn Snølast: S = 2,8 16,5 = 46 kn Dimensjonerende vertikallast i ulykkessituasjon: N f = 1,0 G + 0,3 P + 0,2 S N f = 1,0 716 + 0,3 149 + 0,2 46 = 770 kn Utilsiktet tverrsnittseksentrisitet: e i = l 0 / 400 = 13,9 / 400 = 0,035 m Moment på grunn av utilsiktet tverrsnittseksentrisitet: M i = e i N f = 0,035 770 = 27 knm [NS-EN 1992-1-1, punkt 5.2(9)] Sum av momenter på skiven: M f = 9 943 + 27 = 9 970 knm Strekk- og trykkforbindelser Oppgaven er å finne en tøyningstilstand som er i likevekt med de ytre lastene. Dette gjøres ved å anta strekkraft og trykkspenninger. Deretter benyttes iterasjon for å finne kreftene. Antar initial strekkraft: 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn Trykkresultant: N c = N f + 770 + 385 = 1155 kn Antar σ c = 0,75 f cd som er en tilstand omtrent midt mellom tilfelle b) og c) i figur B 12.73. Benytter lineær interpolasjon mellom disse tilfellene for å finne trykksonens kapasitet og beliggenhet av trykkresultanten. σ c = 0,75 f cd = 0,75 24,8 = 18,6 N/mm 2 Beliggenhet av trykkresultanten: (0,333 x + 0,375 x) / 2 = 0,354 x Betongens trykkapasitet: N c = (0,5 σ c t x + 0,667 σ c t x) / 2 = 0,584 σ c t x Antar fugebredde t = 180 mm: Trykksonens utstrekning: x= N c 0,584 σ c t = 1 155 000 = 591 mm 0,584 18,6 180

88 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0,354 591 = 209 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = 6 000 209 500 = 5 291 mm Beregnet strekkraft: M f z N f (0,5 b c 2 ) z 9 970 770 (0,5 6,00 0,21) 5,29 5,29 Initial strekkraft er antatt for lavt. Gjennomfører beregningen på nytt med ny antatt strekkraft 1 570 kn. Trykkresultant: N c = N f + 770 + 1 570 = 2 340 kn Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = 2 340 000 = 1197 mm 0,584 18,6 180 Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0,354 1197 = 424 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = 6 000 424 500 = 5 076 mm Beregnet strekkraft: M f z N f (0,5 b c 2 ) z 9 970 770 (0,5 6,00 0,42) 5,08 5,08 Med tilnærmet lik antatt strekkraft og beregnet strekkraft er det likevekt i beregningen, og den beregnede strekkraften er derfor korrekt. Det er nødvendig å kontrollere at armeringen oppnår tilstrekkelig tøyning slik at den kan utvikle full fasthet. Maksimal tøyning i betongtrykksonen: σ c =f cd 1 1 ε c ε c2 n = 1479 kn = 1572 kn [EC2, punkt 3.1.7(1)] Med ε c ε c2 = 2,0, n = 2 og ε c = 0,75 f cd i henhold til tabell 3.1 i EC2, samt litt omskriving, får en uttrykket ε c = ε c2 1 1 σ c f cd = 2,0 1 1 0,75 = 1,0 Tøyning i strekkarmeringen: ε s = ε c (b c 1 x) / x ε s = 1,0 (6 000 500 1197) / 1 197 = 3,6 Ståltøyning er større enn ε sy = 2,5 og mindre enn ε ud = 30,0. Tøyningen generer derfor full fasthet i strekkarmeringen. Benytter 4-Ø32 som strekkarmering: S d = 1 608 kn Skjærarmering Glatt urisset fuge: V Rdi = 0,03 f ctd A i + 0,5 f yd A s + 0,5 N Ed 0,5 v f cd A i

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 89 Nødvendig skjærarmeringsareal: Fugeareal = A i = 180 6 000 = 1 080 000 mm 2 Heftkapasitet = V c = 0,03 f ctd A i = 0,03 1,6 1080 000 = 52 000 N Aksiallastkapasitet = V N = 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn Armeringen må ta V s = V f V c V N = 969 52 385 = 532 kn A s = V s / (0,5 f yd ) = 532 / (0,5 500) = 2 128 mm 2 Øvre grense for skjærkraften: V d 0,5 v f cd A i = 0,5 0,516 24,8 1 080 000 = 6 910 kn > V f [v = 0,6 (1 f ck /250) = 0,6 (1 35/250) = 0,516] [EC2, punkt 6.2.2(6)] Benytter tre Ø32 som skjærarmering (A s = 2413 mm). Anbefalte minimumskrefter: 40 6,0 = 240 kn Dette er vesentlig mindre enn strekkapasiteten til 2 4 + 3 = 11-Ø32. Forankring av skjøtarmering Nødvendig forankringslengde til kamstål Ø32 i Ø60 rør: l b = 964 mm [Bind C, tabell C13.3] Velger l b = 1000 mm 16-Ø16 omfaringsarmering 16-Ø16 omfaringsarmering 4-Ø32 skjøtarmering 4-Ø60 korrugerte rør 1. etg. 3-Ø32 skjøtarmering 3-Ø60 korrugerte rør 4-Ø32 skjøtarmering 4-Ø60 korrugerte rør 200 200 200 200 Fundament 200 200 200 200 Figur H 5.9 Horisontalfuge DCL. 5.2 SKIVEBYGG I DCM Dette kapittelet tar for seg samme bygg som i kapitel 5.1, men nå i duktilitetsklasse medium. 5.2.1 Laster 5.2.1.1 Konstruksjonsfaktor Klassifiserer bygget som et veggekvivalent dobbeltsystem da en kan anta at skjærveggene står for over 50 % av den totale skjærkapasiteten til hele bæresystemet. Det er ingen koblede vegger. q = k p q o k w 1,5 k p = 1,0 forutsatt at punktene 5.11.2.1 til 5.11.2.3 i EC8 er tilfredsstillet, se også punkt 3.5.7 her.