RAPPORT 01.02.2017 Revidert 29.3.2017 99892001- Kampestadlia sør Del II- Skjøtselsplan Ann Katrine Birkeland Sweco Norge AS 1
Innledning Gjennom planarbeidet for Kampestadlia Sør er det registrert en hel rekke nyere tids kulturminner (Sweco 2016). En god del av kulturminnene vil gå tapt som følge av utbyggingen, men de som bevares blir underlagt hensynssone H_570 «vern av kulturminner» (Plan og bygningsloven 11-8 c)), og blir dermed sikret gjennom reguleringsplanen. Kulturminnene skal ivaretas gjennom denne skjøtselsplanen og bestemmelsene knyttet til reguleringsplanen. Formålet med skjøtsel av kulturminnene Formålet med å ta vare på deler av kulturminnene er å løfte de utvalgte elementene bedre frem i lyset. I tillegg er det et mål å skape interesse for dem, og at beboerne i området får eierskap til kulturminnene som omgir dem. Dette skaper stedsidentitet til nybyggsområdet. Å skjøtte vegetasjon rundt kulturminnene er en sentral del av sikring, ivaretakelse og arbeidet med formidling av kulturminner. Tilpasset vegetasjon gjør sammenhengene rundt kulturminnene mer tydelig, og gjør historien mer leselige for allmennheten. Utvalgte steingjerder, tufter, rydningsrøyser og åkrer er derfor sikret og kan videre synliggjøres gjennom vegetasjonsskjøtsel. Skjøtselen skal sikre kunnskap om kulturmiljøet. For å fremme interessene rundt løkkelandskapet og de elementene som kan sees i området bør allmennheten bli informert om de historiske kvalitetene som finnes her. Gjennom kunnskap om tidligere tiders praksis blir det historiske landskapet lettere lesbart i terrenget. Kjennskap til historien er en forutsetning for å kunne forstå det historiske landskapet og derigjennom å ivareta det. Kulturminner i terrenget vil kunne fungere som grunnlag for kunnskapsoverføring og læring. Skjøtselen skal ta vare på naturområdene og naturmangfoldet rundt kulturminnene, og den skal tilrettelegge for variert, stedstypisk og tradisjonstilknyttet vegetasjon. Skjøtselen skal stimulere til rekreasjonsbruk av områdene gjennom å skape visuelle sammenheng, åpninger, variasjon og å utnytte terrengets naturlige kvaliteter. Førstegangs skjøtsel Vegetasjon må ryddes slik at kulturminnets form og karakteristika kommer tydelig frem. Enkelte av kulturminnene er lite tydelige som enkeltstående elementer, her må vegetasjon ryddes i en større utstrekning slik at sammenhengen mellom de ulike kulturminnene synliggjøres. Røtter kan trenge inn i strukturene og rasere kulturminner. Røtter direkte på kulturminner må fjernes, men dette arbeidet må foregå skånsomt slik at kulturminnet ikke blir skadet i prosessen. Trær og busker på selve kulturminnet skal normalt fjernes. Det samme gjelder trær i en 2-meters sone rundt kulturminnet. Dette må imidlertid vurderes for hvert enkelt kulturminne, spesielt hvis rotvelt kan bli en konsekvens. Større trær signaliserer høy alder, og kan med fordel beholdes i områdene rundt kulturminnene. Gjennomføring Det skal settes opp stabilt anleggsgjerde i en to-meters sikringssone rundt kulturminnene. Trær skal felles skånsomt slik at ikke kulturminnene blir skadet. Lyng, gress og lav vegetasjon fjernes med ryddesag. Når dette er gjort skal det tas bilder av kulturminnene med målestokk for supplerende dokumentasjon. Dokumentasjonen oversendes Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune. Avhengig av gjengroingsgrad og kulturminnets beskaffenhet må det vurderes forskjellige skjøtselsformer, fra overfladisk fjerning av vegetasjon på kulturminnet, til full avtorving av røyser og steingjerder. Dersom det er behov for større reparasjoner eller større restaureringer skal skjøtselsansvarlig ta kontakt med kulturminnevernet i Buskerud fylkeskommune for veiledning. Normalt bør utraste deler av steingjerder bygges opp igjen for å få frem helheten i strukturen. Restaurering av slike konstruksjoner bør utføres i samarbeid med kulturminnemyndighet. 2
Årlig skjøtsel Gjennom årlig skjøtsel skal kulturminnene kontrolleres for skade. Rydding av nye skudd og tynning av vegetasjonen er en viktig del av skjøtselen, både på og inntil kulturminnene. Mose og lav signaliserer elde og skal beholdes. Grøfting og bekkefar skal holdes åpne og i stand som del av skjøtselen. Spesifikk skjøtsel er angitt for de ulike elementene i tabellen under. Ansvar for gjennomføring Hensynssonene for bevaring av kulturminner ligger både på privat og kommunal eiendom. Det er de respektive grunneierne som har ansvaret for skjøtsel av kulturminnene på sin eiendom. De private områdene vil inngå som felleseie for de nye beboerne i området. For å sikre forvaltning i henhold til skjøtselsplanen skal ansvaret for skjøtselen bli solidarisk fordelt mellom hjemmelshaverne etter at de ulike boenhetene er oppdelt. Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune kan bidra til at grunneiere, hjemmelshavere og beboerne får den informasjonen de trenger for å utføre skjøtselen av kulturminnene på en god måte. Utarbeidelsen av skilt og informasjonstavler blir viktig. Tiltakshaver skal utarbeide skiltene og de skal godkjennes av kommunen. For at skjøtsel av kulturminner skal sikres over tid, skal skiltene også inneholde informasjon hvordan kulturminnene skal skjøttes. Før det kan gis brukstillatelse til bygge- og anleggstiltak i planområdet, skal skilting av kulturminnene i henhold til skjøtselsplanen være satt opp. Skiltene skal utarbeides i henhold til retningslinjene i Buskerud fylkeskommunes Plan for skilting av kulturminner i Buskerud 2012-2022 og Kongsberg kommunes bestemmelser om skilt i kommuneplanbestemmelsene. God skjøtsel må sikres gjennom en god og tydelig dialog mellom partene i skjøtselsarbeidet: utbyggere, entreprenører, grunneiere, beboere og kommunen. Skjøtselsmetodene skal føre til skade på/redusert verdi av kulturminnene og områdene rundt. Kulturminner som ligger på Kongsberg kommunes eiendom skal skjøttes etter samme prinsipp og nøyaktighet som de som ligger under privat eie. Hensynssonen H570_1-3 ligger over private naturområder f_gn_1-3. Hensynssone H570_4 ligger både på privat (BBB_1) og kommunal grunn (GTD-1). Hensynssonen H570_5, 6 og 7 ligger over privat naturområde f_gn_4. Steingjerdene som utgjør fegata er delt opp i to hensynssoner (H570_8 og 9). Disse ligger på kommunal grunn i turdraget o_gtd_4. Hensynssone H570_10 ligger også på kommunal grunn i turdraget o_gtd_3. Områdene som skal skjøttes Ved utbygging av Kampestadlia sør vil mesteparten av elementene som står igjen etter den tidligere løkkedriften gå tapt. I reguleringsplanen har vi vektlagt bevaring av kulturminner som både har kulturhistorisk verdi, er godt bevarte og som har høy opplevelsesverdi i landskapet. I det legger vi at opplevelsesverdien vil være størst for de kulturminnene som er godt synlige spor etter løkkelandskapet, og som er lett gjenkjennelige for folk flest. Etter befaring og innmåling av samtlige elementer, er utformingen av planforslaget tilpasset de kulturminnene som best vises igjen, og som samlet sett kan indikere hvordan området en gang så ut. Områdene med hensynssone H_570 bevaring kulturmiljø er valgt ut fordi de har en sammensetning av kulturminner som er representative for kulturminnene i løkkelandskapet. De er også godt lesbare, som gjør at det er mulig å forstå, og forestille seg hvordan området så ut da det var i drift. Ved å legge vernesone på enkeltområder i stedefor flekkvise punkt spredt over hele planområdet, er det også større sannsynlighet for at kulturminnene blir vedlikeholdt og respektert av nye beboere i området, og gjøre det lettere å gjennomføre skjøtselsplanen. Landskapet på Kampestad er skrånende/ terrassert fordelingen av kulturminnene virker å være mer sentrerte på den midtre «flaten», her er også flest typer av kulturminner representert. Det ble derfor vurdert at det vil være gunstig å ha hensynssoner både i byggeområdets randsoner og inne i selve byggeområdet. 3
Hensynssonene H570_1, 2 og 3 er sammensatt av to eller flere kulturminneelementer. De øvrige 4-10 er enkelminner eller deler av enkeltminner. 4
Hensynssone H_570_1 Dette området ligger midt i planområdet og innehar mange kvaliteter, som tufter fra løe og redskapshus, åker og rydningsrøyser. Arealet er stort og skal ha funksjon som friområde for beboerne i området. En viktig forutsetning, som også er gjengitt i bestemmelsene, er at området ikke skal planeres eller gruslegges. Området H570_1 inkluderer to tufter (T1 og T2), to rydningsrøyser (R17 og R18) samt åker 6. Det vil være hensiktsmessig å gjøre en kontrollregistrering av H570_1 etter at noe kratt er fjernet, slik at avgrensingen av rydningsrøysene R7 og R8 blir synlig. Dette vil sikre at hele kulturminnet blir liggende innenfor hensynssonen. Figur 1 Utsnitt fra skjøtselskart. I tiltakslisten som følger er det listet opp forvaltningstiltak for de ulike elementene og på lik linje som for område 1 er det den helhetlige forvaltningen som er viktigst. Dette området vil være et samlingspunkt i nabolaget og skilting av både elementer samt område kan gjøre ivaretakelsen bedre. 5
H570_1 R17 Rydningsrøys som ligger i terrenget. Røysen er vanskelig å se da den er nesten går i ett med terrenget. I utstrekning er den ca. 3,5x5 meter. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at røysen kommer tydeligere frem i dagen. Det må ikke settes opp elementer i nærheten av røysen som forringer kvaliteten og som medfører at den blir mindre synlig i terrenget. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Mose skal også fjernes slik at steinene holdes synlige. 6
R18 Rydningsrøys som ligger på en sti, delvis under to trær. Den er overgrodd og lite synlig. Ca. 2x1 meter i utstrekning. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at røysen kommer tydeligere frem i dagen. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Mose skal også fjernes slik at steinene holdes synlige. 7
T1 Halvmåneformet steinsetting inntil bergvegg som kan være rester etter melke-bås eller redskapsskjul. Ligger ikke langt fra tuft 2, uteløe. Tuften ligger inntil fjellveggen som danner en tydelig avgrensing av friområdet. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Omfattende vedlikehold og istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon i og rundt tuften skal holdes nede og lukes en gang i året. Steiner som faller ut skal legges på plass. 8
T2 Tuft etter større løe i midtre deler av planområdet. Tuften er relativt godt bevart, og er godt synlig. Tuften ligger sentralt plassert i det store friområdet, og er det best bevarte kulturminnet innenfor planområdet. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Omfattende vedlikehold og istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon i og rundt tuften skal holdes nede og lukes en gang i året. Steiner som faller ut skal legges på plass. 6 (åker) Åkeren ligger i bakkant av tuft 2 inn mot bergnabben. Åkeren er markert med tydelig åkerkant i nedre del og åpning/ rampe i vest. Skjøtseltiltak: I anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. 9
Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at åkeren kommer tydeligere frem i dagen. Marken bør holdes slik den er, og grusing eller annen form for endring av dekket må ikke forekomme. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Hensynssone H_570_2 Dette område ligger i utkanten av planområdet og består av to åkre med åkerkant, en hule som fremstår som et mindre redskapsskjul eller tilsvarende, og et steingjerde som avgrenser planområdet. Innenfor arealet viser kulturminnene godt igjen. Figur 1 Utsnitt fra skjøtselskartet med gjeldende plankart som underlag. Skjøtsel av de ulike elementene er gjengitt i listen under. Det som er viktig å merke seg er at det er den helhetlige forvaltningen av arealet som er viktig, for å bevare verdiene. I den forbindelse er informasjon rundt hvilke kvaliteter arealet innehar, og hvordan de kan bevares og løftes frem i lyset, viktig å få frem. Det skal settes opp informasjonsskilt som illustrativt forklarer historien til området og hva man spesifikt kan se spor etter i dag innenfor dette området og hvordan kulturminnene skal skjøttes. 10
H570_2 1 (åker) Åker ved nordlig ende av gjerde B, som bevares inaturområde. Åkeren er godt synlig i terrenget. Skjøtselstiltak: I anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at åkeren kommer tydeligere frem i dagen. Marken skal holdes slik den er, og grusing eller annen form for endring av dekket skal ikke forekomme. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng slik at hulen holdes synlig. 11
Hule ved steingjerde B 2 (åker) Åkerrein i nedre del av åker (over). Åkerreinene danner avgrensingen av åker 1 Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at åkeren kommer tydeligere frem i dagen. Marken holdes slik den er, og grusing eller annen form for endring av dekket må ikke forekomme. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. 12
Mindre hule i øvre del av åker 1. Den ser ut til å ha fungert som et mindre hulrom for redskaper. Hulen er til dels et naturlig skar i fjellet med steinheller strategisk plassert for å skape vern. Hulen henger naturlig sammen med åkeren og det er vesentlig at kontakten mellom elementene holdes godt synlig. Hulen er i enden sv steingjerdet. Skjøtselstiltak: I anleggsfasen Nedfalt steinhelle legges på plass igjen og sikres slik at den ikke utgjør fare. Vegetasjon rundt hulen fjernes slik at synligheten forbedres. Hensynssone H_570_3 Området ligger i utkanten av planområdet og delvis innenfor turdraget som går mellom det nye og eksisterende boligfelt. Dette området innehar ikke like mange kvaliteter, men åkeren og åkerkanten er relativt lett å se igjen i terrenget. Området kan fungere som et godt friområde mellom bebyggelsen. 13
Figur 2 Utsnitt fra skjøtselskartet med gjeldende plankart som underlag. H570_3 9 (åker) Åkeren skiller seg fra de andre åkrene som blir bevart ved at den er dekket av lyng, og har en markert åkerkant/ bakkemur i sør. Skjøtselstiltak Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at åkeren kommer tydeligere frem i dagen. Marken holdes slik den er, og grusing eller annen form for endring av dekket må ikke forekomme. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. 14
Åkerrein ved åkerens sørlige ende Reina er tydelig å se igjen i terrenget og man bør tilstrebe å holde den inntakt. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Steiner som er løse eller som kan falle ut sikres. Det skal ikke gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Dersom steiner faller ut skal de legges på plass igjen. 15
R28 Rydningsrøys som ligger i terrenget. Røysen er godt tilgrodd og ikke lett å se. Den er relativt liten på ca. 2x1 meter. I utkant av bevaringssone for åker 9, og kan muligens bevares. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at røysen kommer tydeligere frem i dagen. Det skal ikke settes opp elementer/lekeapparater i nærheten av røysen som forringer kvaliteten og som medfører at den blir mindre synlig i terrenget. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. Mose skal også fjernes slik at steinene holdes synlige. 16
Hensynssone H570_4 Hensynssonen er lagt på vestre del av steingjerde B. Steingjerdet vil være godt synlig både fra turvei og fra bebyggelsen i planområdet. Figur 2 Utsnitt fra skjøtselsplanen med gjeldende plankart som grunnlag. 17
H570_4 B (steingjerde) Steingjerdet som går i vest øst-retning er godt synlig i hele sin utstrekning, og forgrener seg i sørlig retning halvveis. Lenger oppe i planområdet kommer gjerdet til syne igjen, og det strekker seg videre oppover mot fjellet. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Ved oppmåling av eiendom skal grensen legges utenfor gjerdet. Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon som vokser tett inntil gjerdet skal fjernes slik at det ikke blir påført unødig skade. Ny vegetasjon skal holdes nede ved jevnlig luking rundt gjerdet. Steiner som faller ut skal legges på plass igjen. 18
Hensynssoner bevaring i turdragene øst i planområdet (GTD-3, GTD-4) Dette område er avsatt til turdrag i kommuneplanen og dette formålet blir videreført i reguleringsplanen. Det skal dermed ikke bygges eller drives anleggsarbeid innenfor dette området, men en tursti skal anlegges gjennom deler av det. Av kulturminner innenfor området går det en godt bevart fegate oppover mot fjellet, steingjerder og en åker. Fegata er i hovedsak i god stand, men enkelte steder er det behov for vedlikehold av steingjerdene og rydding av vegetasjon. Området vil være i offentlig eie og det er dermed Kongsberg kommune som er ansvarlige for at vedlikeholdet blir gjennomført. Fegata gir et godt bilde av den tidligere bruken av Kampestadlia og godt vedlikehold kan gi en gylden mulighet til å fremme historien til brukerne av turområdene. Informasjonsskilt i starten av turløypen og nederst i fegata er et effektivt grep for å formidle det historiske budskapet, og skape eierskap hos Kongsbergs befolkning. H570_5 Hensynsone bevaring H570_5 er den resterende delen av gjerde F. Gjerdet er nord sør-gående. Figur 3 Kartutsnittet fra skjøtselskartet viser hensynssone bevaring, H570_5 for steingjerde F. 19
H570_5 F (steingjerde) Steingjerdet er noen steder litt utrast, men fremdeles godt synlig i terrenget. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Ved oppmåling av eiendom skal grensen legges utenfor gjerdet. Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon som vokser tett inntil gjerdet skal fjernes slik at det ikke blir påført unødig skade. Ny vegetasjon skal holdes nede ved jevnlig luking rundt gjerdet. Steiner som faller ut skal legges på plass igjen. 20
H570_6 Hensynssonen omfatter åker 10. Nordlige delen av kulturminnet vil bli direkte berørt av tiltaket (vei/snuhammer). Resten bevares som hensynssone og danner buffer mellom turvei og utbyggingsområdet. Figur 4 Utsnitt fra skjøtselskartet. 21
H570_6 Åker 10 En liten åker med tett lyng og skog. Den skiller seg ut fra omkringliggende terreng ved at den er planert med en lav bakkemur i front og er ganske flat. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid skal området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Vegetasjon som trær og busker fjernes slik at åkeren kommer tydeligere frem i dagen. Det skal ikke settes opp lekestativ eller andre installasjoner innenfor hensynssonen. Marken holdes slik den er, og grusing eller annen form for endring av dekket skal ikke forekomme. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnet. Det skal gjennomføres årlig luking av skudd fra nye trær, busker og lyng. 22
H570_7 Hensynssone bevaring omfatter her nordvestlige del av steingjerde G. Dette er delen av steingjerdet som utgjorde løkke-grense og overgang til fegata. Gjerdet er brutt av turvegen GT-3. Figur 5 Utsnitt fra skjøtselskartet. En ser at steingjerdet er brutt av turvegen. På andre sida av turvegen er H570_10, som også er del av steingjerde G. 23
H570_7 G (steingjerde) Krysset i sørlige deler av gjerde G, som inngår i fegata øst i planområdet. Foto tatt mot sør. Det er den nærmeste delen av gjerdet som inngår i H570_7. Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon som vokser tett inntil gjerdet fjernes slik at det ikke blir påført unødig skade. Ny vegetasjon skal holdes nede ved jevnlig luking rundt gjerdet. Steiner som faller ut skal legges på plass igjen. 24
H570_8 Hensynssone bevaring H570_8 omfatter den største delen av steingjerde G som danner den nordlige delen av fegata i turdraget. Gjerdet er sørvest nordøst-gående. Figur 6 Utsnitt fra skjøteselskartet viser hele hensynssone H570_8. 25
H570_8 Steingjerde G (del inngår i fegate) Steingjerdet i fegata er noen steder lagt på bergnabber og dermed en del utrast, men fremdeles godt synlig i terrenget. Andre steder er den mer overgrodd mindre tydelig, slik som vist på bildet til venstre. Det er den venstre delen av fegata på bildet som inngår i H570_8. Fegata er tidvis svært godt synlig i terrenget- dette gjelder spesielt de smale delene av den. Andre steder er den svært bred og topografien i kombinasjon med tidvis dårlig stand gjør den vanskeligere å se igjen. Skjøtselstiltak Anleggsfasen Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon i fegata fjernes slik at inntrykket av en fegate blir mer fremtredende. Steingjerdene skal settes i stand ved at utraste steiner legges på plass. Dekket i fegata skal ikke endres eller jevnes ut, men holdes som naturlig barmark. Vegetasjon like ved og på steingjerdene fjernes og holdes nede ved jevnlig luking. Steiner som faller ut legges på plass. 26
H570_9 Hensynssone bevaring H570_9 omfatter det sørlige steingjerdet som inngår i fegata. Gjerdet er sørvest nordøst-gående, og er bevart i sin helhet. Figur 7 Utsnitt fra skjøtselskartet viser at hele gjerde H blir bevart og vernet med hensynssone bevaring H570_9. Gjerdet omfatter sørlige del av fegata. 27
H570_9 Steingjerde H (del inngår i fegata) Steingjerdet i fegata er noen steder lagt på bergnabber og dermed en del utrast, men fremdeles godt synlig i terrenget. Andre steder er den mer overgrodd og mindre tydelig, slik som vist på bildet til venstre. Det er den vestre steingjerde som inngår i fegata på bildet som inngår i H570_8. Fegata er stedvis svært godt synlig i terrenget. Dette gjelder spesielt de smale delene av den. Andre steder er den svært bred og topografien i kombinasjon med tidvis dårlig stand gjør den vanskeligere å se igjen. Skjøtselstiltak Anleggsfasen Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og evt. andre kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon i fegateen skal fjernes slik at inntrykket av en fegate blir mer fremtredende. Steingjerdene skal settes i stand ved at utraste steiner legges på plass. Dekket i fegata skal ikke endres eller jevnes ut, men holdes som naturlig barmark. Vegetasjon like ved og på steingjerdene fjernes og holdes nede ved jevnlig luking. Steiner som faller ut legges på plass. 28
H570_10 Hensynssone bevaring H570_10 omfatter resterende deler av den sørvestlige delen av steingjerde G. Det danner bunnen av fegaten og avgrensning av løkke sørøst i planområdet. Gjerdet vil bli brutt av turvei. Figur 8 Utsnitt fra skjøtelskartet viser hensynssone H570_10, krysset sør i steingjerde G. H570_10 G (steingjerde) Krysset i sørlige deler av gjerde G, som inngår i fegata øst i planområdet. Foto tatt mot sør. Det er den delen som er lengst vekk som utgjør H570_10. 29
Skjøtselstiltak: Anleggsfasen Før igangsetting av anleggsarbeid må området være merket og inngjerdet med stabilt gjerde. Gjerdene skal plasseres i formålsgrensen og langs bevaringssonene. Gjerdene skal fjernes når byggearbeidene i planområdet er ferdige. Omfattende istandsetting gjøres i samarbeid med Kongsberg kommune og aktuelle kulturmyndigheter. Eventuell sikring av løse steiner eller større blokker kan være nødvendig for å holde området trygt for barn og unge. Tiltak av denne arten avklares med Kongsberg kommune før igangsetting. Vegetasjon som vokser tett inntil gjerdet fjernes slik at det ikke blir påført unødig skade. Ny vegetasjon skal holdes nede ved jevnlig luking rundt gjerdet. Steiner som faller ut skal legges på plass igjen. Skiltplan For å øke eierskapet til historien til området og kulturminnene, er god informasjon et godt grep. I anleggsfasen skal det derfor settes opp informasjonsskilt som på en informativ og levende måte, omtaler hvordan området en gang så ut og unikheten til løkkelandskapet. Hovedskilt anbefales å settes opp i turdraget langs stien sør i planområdet. Informasjonsskiltet skal fortelle om historisk bruk av området og gi generell informasjon om løkkedriften, skjøtsel og inneholde kart over de viktigste elementene i området. Her skal det også være et kart som viser hvor i terrenget man kan se de ulike elementene. I tillegg til dette skal også noen av enkeltelementene markeres med skilt eller lignende, som for eksempel ved et sentralt steingjerde i felt H570_8 og H570_9 (fegata), og ved hustufter, åker og rydningsrøyser i H570_1. Skiltene skal gi en konkret beskrivelse av kulturminnene, skjøtsel og den kulturhistoriske virksomhet de inngikk i. For ikke å forringe naturopplevelsen bør markeringene være for nøytrale og utformet i naturlige materialer og naturfarger. Enhetene i sameiet vil etter hvert skifte eiere. For at skjøtsel av kulturminner skal sikres over tid, skal skiltene også inneholde informasjon hvordan kulturminnene skal skjøttes. Skiltene skal plasseres i samråd med Kongsberg kommune. Vedlegg 1 Skjøtselskart med gjeldende plankart som underlag. - Utsnitt fra skjøtselskart - Skjøtselskart med tilhørende tegnforklaring 30
31
32