Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015
God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig førsteslått må til gir økt andel av årsavlingen fra 2. og 3. slått Kvalitetsutvikling i gjenvekst forholdsvis lite studert spes. i kløverrik (øko)eng Grunnlag for taktisk og strategisk planlegging av økologisk drift
Høstesystemer for høy kvalitet i gjenvekst av økologisk rødkløver/graseng Forsøk på tre plasser: Tingvoll, Kvithamar, Særheim To forsøk per plass, totalt seks forsøk Frøblanding: 1 kg timotei (Grindstad ) 0,5 kg engsvingel (Stella) 0,3 kg flerårig raigras (flere sorter) 0,8 kg rødkløver (Varte) Alle forsøk i førsteårseng Husdyrgjødsel til gjenlegg ingen gjødsel engår
Høstesystemer/tidspunkter 1. slått straks før begynnende skyting hos timotei (10% skudd synlig aks) 2 slått: 400, 500 eller 600 d C e. 1. slått 3. slått: 400 eller 600 d C e. tidlig eller sein 2. slått beg. skyting 400 500 600 400 600 400 600 1. slått 2. slått 3. slått
Observasjoner Avling Kvalitet: hele biomassen + fraksjon Samtlige ruteprøver analysert med NIRS Utvalgte prøver ble også analysert våtkjemiske og in vitro metoder for kalibrering av NIRS Utviklingstrinn: MSC Botanisk: visuell (og NIRS, men ikke viset her)
Tørrstoffavling og kløverinnhold Kl% 72 45 18 Kl% 80 80 50 Kl% 52 43 15
Tørrstoffavling og kløverinnhold Kl% 79 72 31 Kl% 79 76 34 Kl% 13 12 8 Tøff vinter på Særheim og Tingvoll
Førsteslått sammenlignet med gjenvekst Slått Døgngrad d C Avling kg TS/daa Råprot. g/kgts NDF g/kgts indf g/kg NDF Sukker g/kgts AAT20 g/kgts PBV20 g/kg TS NEL20 MJ/kg TS 1-401 115 464 152 187 87-19 6,01 2 400 133 184 397 133 107 99 35 6,24 500 236 168 407 176 108 90 28 5,94 600 298 157 440 203 103 86 21 5,71 3 400/400 177 182 412 197 88 85 41 5,85 400/600 371 166 427 245 90 84 33 5,50 600/400 129 214 407 144 80 96 61 6,23 600/600 234 191 385 192 98 89 47 5,93 Generelt lite råprotein og mye sukker i førsteslåtten Alle andre kvalitetsparametere: ingen tydelig forskjell mellom førsteslått og gjenvekst. Tidspunkt for gjenvekstslått har større betydning
Råprotein, g/kg TS Kvalitetsutvikling gjenvekst Råprotein 2. slått Råprotein 3. slått 250 250 200 150 100 50 200 150 100 50 tidlig 2. sl. tridlig 1. sl. sein 2. sl. 0 400 500 600 Døgngrader etter 1. slått 0 400 600 Døgngrader etter 2. slått sein 2. sl. mindre RP etter tidlig 2. slått
NDF, g/kg TS Kvalitetsutvikling gjenvekst NDF 2. slått NFD 3. slått 500 500 400 300 200 100 0 400 500 600 Døgngrader etter 1. slått 400 300 200 100 0 400 600 Døgngrader etter 2. slått tidlig 2. sl. tridlig 1. sl. sein 2. sl. sein 2. sl. noe mer NDF etter tidlig 2. sl.
INDF, g/kg NDF Kvalitetsutvikling gjenvekst Uford. NDF (indf) 2. slått Uford. NDF (indf) 3. slått 300 300 250 200 250 200 tidlig 2. sl. 150 100 50 0 400 500 600 Døgngrader etter 1. slått 150 100 50 0 400 600 Døgngrader etter 2. slått tridlig 1. sl. sein 2. sl. sein 2. sl. mer indf etter tidlig 2. sl.
NEL, MJ/kg TS Kvalitetsutvikling gjenvekst NEL 2. slått NEL 3. slått 6,5 6,5 6,3 6,1 5,9 5,7 5,5 6,3 6,1 5,9 5,7 5,5 tidlig 2. sl. tridlig 1. sl. sein 2. sl. 5,3 400 500 600 Døgngrader etter 1. slått 5,3 400 600 Døgngrader etter 1. slått sein 2. sl.
Hvilken kombinasjon er «best»? Slått Døgngrad d C Avling kg TS/daa Råprot. g/kgts NDF g/kgts indf g/kg NDF Sukker g/kgts AAT20 g/kgts PBV20 g/kg TS NEL20 MJ/kg TS 1-401 115 464 152 187 87-19 6,01 2 400 133 184 397 133 107 99 35 6,24 500 236 168 407 176 108 90 28 5,94 600 298 157 440 203 103 86 21 5,71 3 400/400 177 182 412 197 88 85 41 5,85 400/600 371 166 427 245 90 84 33 5,50 600/400 129 214 407 144 80 96 61 6,23 600/600 234 191 385 192 98 89 47 5,93 Best kvalitet som veid gjennomsnitt for 2. og 3. slått? 400/400 Størst energi- og proteinavling? 600/600 Minst kvalitetsvariasjon mellom vår- og gjenvekster? Ingen
Konklusjoner En kan ikke kan forvente å oppnå lik avlingskvalitet i alle slåttene i intensivt høsta kløverik eng, uansett høstetidspunkt i 2. og 3. slått. Tidspunkt for 2. slått avgjørende for kvalitet i 3. slått. Tidlig 2. slått (400 d C) gir mer fibrer i 3. slått enn sein 2. slått (600 d C). Valget må tas på den enkelte gård
Effekt på varighet/overvintring? Ikke studert i dette prosjektet «Mer og bedre grovfôr», gjødsla rødkløver/graseng, intensiv vs. ekstensiv høsting over tre år: Kvithamar: timoteiandel ned, engsvingel opp Løken: timoteiandel ned, rødkløver opp (tidlig 1. + tidlig 2. slått mest negativ for tim.) Særheim: timotei holdt seg godt selv i 4-slåttsyst. Ikke større nedgang av avling over tid ved intensiv høsting sammenlignet med ekstensiv (Bakken et al)
Effekt på varighet/overvintring? Forsøk i gjødsla rødkløver/graseng i Nord-Sverige: - Større nedgang i avling fra andre til tredje engår i 3- slåttsystem sammenliknet med 2-slått (men 3-slått gav størst totalavling!) - I 2-slåttsystemet holdt seg rødkløveren best over tre år ved tidlig sammenlignet med sein 1.slått (Nilsson et al) Mange ganger kan intensiv høsting fungere godt sett utefra 3-4 års perspektiv med fokus på rødkløver (klima- og sortsavhengig)
Takk! Ann Kjersti Bakken, Mårten Hetta, Gustav Fystro, Håvard Steinshamn Prosjektet er finansiert av Forskningsmidler over jordbruksavtalen (Prosjektnummer 207755 i Norges forskningsråd), Fylkesmennene i Sør- og Nord- Trøndelag, Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, TINE SA og Norsk Landbruksrådgiving