Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: F-sal, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: F-sal, Midtre Gauldal rådhus Dato: 07.06.2017 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Tor Flagestad Støren, den 29.05.17 1

2

Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/17 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Referatsaker RS 5/17 Høring, forslag om endringer i barnehageloven språkkrav RS 6/17 RS 7/17 PS 13/17 Høring tilskudd til pedagogisk bemanning i private ordinære barnehager Høring - regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Prioriteringer i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger 2017/1165 2017/1563 2017/1377 2015/2338 PS 14/17 Årsrapport 2016 2016/2805 PS 15/17 Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - museer/kulturminner 2017/991 PS 16/17 Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett 2017/974 PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge generelt Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - sang og musikk Kretsordningen - Søknad om skolebytte fra Singsås skole til Budal skole - ***** ***** ***** ***** PS 20/17 Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune - rapport og innstilling fra arbeidsgruppe PS 21/17 Midtre Gauldalskolen - Skolevurdering og tilstandsrapport for 2015-16 2017/1032 2017/905 X 2017/1414 2016/3385 2017/1759 3

4

PS 12/17 Referatsaker 5

Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1893-07.04.2017 Høring om endringer i barnehageloven Krav til norskspråklig kompetanse Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å innføre krav om tilfredsstillende norskspråklig kompetanse for ansettelse i stilling som assistent i barnehage. Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2548687. Departementet vil understreke at også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er 19. juni 2017. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert. Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Signe Bechmann Hansen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* Signe Bechmann 0032 Oslo Org no. Hansen postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842 22247417 6

Adresseliste Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidstilsynet Atferdssenteret Barneombudet Brønnøysundregisteret Bufdir Datatilsynet Delta DMMH Dysleksi Norge Espira Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen Folkehelseinstituttet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forskningsrådet FUB FUG Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handikappede barns foreldreforening Helsedirektoratet helsetilsynet Humanetisk forbund Husbanken IMDI Innvandrernes landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning Kanvas KEFF Kirkelig pedagogisk senter Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kompetanse Norge Konkurransetilsynet Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent Pedagogisk Forum Side 2 7

Adresseliste KS Kvinnefronten Landsorganisasjonen Norge Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner Lederne Lesesenteret Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret Læringsverkstedet Matematikksenteret Mattilsynet Miljødirektoratet Multikulturelt Initativ- og Ressursnettverk NAFO Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplµring Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa helse og fysisk aktivitet Nasjonalt senter for mat Naturfagsenteret NHO Norges Bygdekvinnelag Norges Døveforbund Norges handikapforbund Norges kvinne- og famileforbund Norges Montessoriforbund Norsk forbund for Utviklingshemmede Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk senter for Side 3 8

Adresseliste barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norsk studentorganisasjon (NSO) Norske Kveners Forbund Norske Samers Riksforbund Nynorsksenteret PBL PIA (Private barnehager i Asker) Private barnehager REFORM- ressurssenter for menn Regelrådet Riksrevisjonen Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Sametinget Samisk Høgskole Senter for IKT i Utdanningen Senter for samisk i opplæringa Sentralledelsen for fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Skolelederforbundet Skrivesenteret Språkrådet SSB Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens institutt for forbruksforskning statped Steinerbarnehagene Norge Stiftelsen barnas rettigheter Sysselmannen på Svalbard Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening (TRM) Trygge barnehager Tvillingforeldreforeningen Side 4 9

Adresseliste Unge funksjonshemmede UNICEF Norge Unio Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet (UDI Velferdsforskningsinstituttet - NOVA Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning Virke YS Side 5 10

Fra: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no[postmottak@midtre-gauldal.kommune.no] Sendt: 11.05.2017 14:27:20 Til: arkivet[arkiv@midtre-gauldal.kommune.no] Tittel: Fwd: Høring tilskudd til pedagogisk bemanning i private ordinære barnehager Fra: "Utdanningsdirektoratet" <mailer@utdanningsdirektoratet.no> Til: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no Sendt: 11. mai 2017 14:22:04 Emne: Høring tilskudd til pedagogisk bemanning i private ordinære barnehager I forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager foreslår vi ny 5 a om at kommunen skal gi tilskudd til pedagogisk bemanning til private ordinære barnehager. Forslaget må sees i sammenheng med Kunnskapsdepartementets forslag til styrket pedagognorm. Svar på høringen her: https://www.udir.no/om-udir/hoyringar/#132 Vær oppmerksom på kort høringsfrist. Høringsfrist er 1. juni. Denne e-posten er sendt fra en adresse som ikke er bemannet. Bruk post@udir.no for henvendelser til oss. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet www.udir.no www.facebook.com/utdanningsdirektoratet www.twitter.com/udir Denne meldingen er sendt til: Høringsinstanser i sentrale organisasjoner Kommuner Barnehager Departementene Universiteter og høgskoler Kopi til: Fylkesmenn via FM-nett Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem. 11

3.5.2017 Zimbra Zimbra annand@midtre gauldal.kommune.no Høring regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Fra : Utdanningsdirektoratet <mailer@utdanningsdirektoratet.no> Emne : Høring regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Til : postmottak@midtre gauldal.kommune.no on, mai 03, 2017 07:55 AM Ferdighetsprøven i svømming for elever på 1. 4. årstrinn blir obligatorisk fra skoleåret 2017 18. Vi foreslår å endre forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven, hvor vi foreslår at ferdighetsprøven i svømming hjemles i 2 4 Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Høringsfrist 8.6.2017. Les høringsdokumentene og svar på høringen: https://hoering.udir.no/hoering/127 Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet www.utdanningsdirektoratet.no www.facebook.com/utdanningsdirektoratet www.twitter.com/udir Denne meldingen er sendt til: Høringsinstanser Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Fylkesmennene via FM nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no https://zimbra.mgk.no/h/printmessage?id=19271&tz=europe/berlin 1/1 12

Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/2338-21 Møtedato lt råd 4/17 29.05.2017 Utvalg for oppvekst og kultur 13/17 07.06.2017 Utvalg for helse og omsorg 12.06.2017 Kommunestyret 15.06.2017 Saksbehandler: Astrid Bjørnli Prioriteringer i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger Vedlegg 1 Tjenesteanalyse bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune Ingress Det er gjennomført en tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Tjenesteanalysen peker på noen hovedområder som vil få et særlig fokus i tiden fremover; grunnskole for voksne og økonomiske utfordringer. Rådmannen inviterer kommunestyret og andre til å sette seg inn i utfordringer og muligheter knyttet til bosetting av flyktninger. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Det er gjennomført en tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Tjenesteanalysen er utarbeidet som et ledd i deltakelsen i KS Effektiviserings Nettverk for introduksjonsprogrammet i perioden september 2015 januar 2017. Bakgrunnen for deltakelsen var et ønske om å forbedre arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Tjenesteanalysen er utarbeidet av flyktningtjenesten ved NAV Midtre Gauldal i samarbeid med voksenopplæringen ved Kultur, fritid og voksenopplæring, og gir innsikt i deler av arbeidet som utføres av disse rettet mot kvalifisering av flyktninger. Målsettinger med deltakelsen: - Et introduksjonsprogram med gode tiltak som kvalifiserer til arbeidsliv og/eller utdanning. - Et introduksjonsprogram som er tilpasset deltakernes forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. 13

- Egenevaluering, herunder å vurdere den helhetlige ressursbruken og kvaliteten på tjenestene som leveres. - Bedre forankring administrativt og politisk Faktiske opplysninger Fokusområder Det vises til kapittel 7 i tjenesteanalysen som oppsummerer viktige funn og peker på fokusområder i det videre arbeidet. Det kan her vises til to områder som utgjør en særlig utfordring i det videre arbeidet. - Grunnskole. Det bør samarbeides om grunnskole for voksne med nabokommuner. Fra august 2017 har kommunen 10 aktuelle deltakere til grunnskole for voksne. Grunnskole er både i samsvar med deltakernes behov og behovene i arbeidsmarkedet. Voksenopplæringen har vært i dialog med Melhus kommune og Rennebu kommune angående slikt samarbeid. Melhus kommune skal etablere grunnskole, men har ikke mulighet til å ta imot elever fra andre kommuner denne høsten. Rennebu kommune tilbyr ettårig eksamensrettet grunnskole. - Økonomi. Den økonomiske situasjonen tilsier at det må gjøres innsparinger i tiden fremover. Flyktningtjenesten har i mange år hatt en solid økonomi. I 2016 hadde imidlertid flyktningområdet 393.000 i underskudd. Selv om det kan pekes på klare årsaker til dette, er det nå grunn til å utvise økonomisk forsiktighet. En av årsakene til dette er at flyktningfondet med i underkant av kr 5.000.000,- ble brukt til å dekke deler av merforbruket i kommunen ved avslutning av regnskapet for 2016. Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene, men det er ikke budsjettert med dette i 2017. Flyktningfondet har i lengre tid blitt bygd opp med utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for bosetting og integrering av flyktninger er svært varierende; utgiftene kommer ikke nødvendigvis det samme året som inntektene. I årene som kommer vil trolig utgiftene på området være større enn inntektene, gitt at drift og bemanning opprettholdes. Dette skyldes blant annet at det kommer færre flyktninger til Norge enn tidligere antatt. Forbedringsarbeid Kapittel 8 i tjenesteanalysen viser til gjennomførte og planlagte forbedringstiltak. Arbeidet med tjenesteanalysen har pågått parallelt med forbedringsarbeidet i tjenesten. Det kan fremheves følgende gjennomførte forbedringstiltak i perioden: - Økt brukerfokus og brukermedvirkning (innført årlige brukerundersøkelser). - Dialog med politiske råd og utvalg - Større grad av arbeidsrettete tiltak i introduksjonsprogrammet - Større grad av tiltak rettet mot samfunnsdeltakelse i introduksjonsprogrammet - Styrking av arbeidet rettet mot barn og familier - Styrking av miljøarbeiderressursen og dermed integrerings- og inkluderingsarbeid - Opprettet ressurs rettet mot psykisk helsearbeid - Dagens organisering av flyktningtjenesten er evaluert og det er konstatert at denne fungerer godt. Det vises til tjenesteanalysen for nærmere opplysninger og vurderinger knyttet til arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan 14

kommuneplanens samfunnsdel er en av de overordnede målene at «Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en fremtid full av muligheter». Å satse på kvalifisering av flyktninger er å gi dem de mulighetene de trenger for å bli selvstendige innbyggere i våre lokalsamfunn. Samtidig må dette gjøres innenfor de økonomiske rammene som er satt. Kommunen skal forvalte ressursene på en god måte, jfr. kommuneplanens økonomidel. Kommunen har en strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere som utgikk i 2015. Den er ikke prioritert for rullering i vedtatte planstrategi. Arbeidet med tjenesteanalysen har vært en langvarig prosess som har omfattet både forbedringsarbeid og kartlegging av status og fremtidige utfordringer. Det er gjort flere grep for å kunne tilby et bedre introduksjonsprogram som er tilpasset deltakernes forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. Det har også bidratt til større innsikt i ressursbruk, og satt fokus på arbeidet med forankring i kommunen. For å lykkes med bosetting av flyktninger er det viktig med en felles forståelse av at dette er et arbeid hvor hele kommunen må bidra. Arbeidsgivere må stille med praksisplasser, kommunen må tilpasse sine tjenester til en annerledes brukergruppe, og frivilligheten må bidra med hverdagsintegrering. Det representerer også en demokratisk utfordring at denne gruppen må bli sett og hørt politisk. Grunnskole: Både av hensyn til økonomi og kvalitet bør det satses på interkommunalt samarbeid. Rennebu kommune tilbyr ettårig eksamensrettet grunnskole. Voksenopplæringen vurderer at 6 av de 10 aktuelle deltakerne har forutsetninger for å gjennomføre et slikt løp. De resterende 4 bør få forberedende grunnskole ved siden av fortsatt norskopplæring i Midtre Gauldal kommune. Økonomi: Det er uheldig at flyktningfondet ble oppbrukt samtidig som behovet for oppsparte midler gjør seg sterkt gjeldende. Med mange flyktninger med behov for grunnskole, samt store utgifter til tiltak i barneskolen, tvinger nødvendigheten av innsparinger seg frem. NAV vil se på muligheter for innsparing i tiden fremover. I den grad det blir nødvendig å redusere bemanning vil dette gjøres i samarbeid med personalkontoret. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering. Saksprotokoll i Internasjonalt råd - 29.05.2017 Forslag fra nestleder Randi Rognes: 1. Internasjonalt råd beklager at Flyktningefondet på ca. 5 millioner er gått med til å dekke inn et kommunalt merforbruk. Rådet vil på det sterkeste oppfordre til at beløpet helt eller delvis tilbakeføres til fond i løpet av økonomiplanperioden. 2. Internasjonalt råd ber kommunen om å prioritere følgende i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering. Etablere grunnskoletilbud i samarbeid med Rennebu kommune. Styrke samarbeidet med Gauldal videregående skole. 15

og intensivere den individuelle veiledningen om utdanning og arbeid overfor ne. 3. Frivilligheten er alle i Midtre Gauldal, og alle må ta ansvar for å inkludere nye innbyggere. Rådet viser ellers til de planlagte tiltakene i tjenesteanalysen. Enstemmig. Vedtak 1. Internasjonalt råd beklager at Flyktningefondet på ca. 5 millioner er gått med til å dekke inn et kommunalt merforbruk. Rådet vil på det sterkeste oppfordre til at beløpet helt eller delvis tilbakeføres til fond i løpet av økonomiplanperioden. 2. Internasjonalt råd ber kommunen om å prioritere følgende i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering. Etablere grunnskoletilbud i samarbeid med Rennebu kommune. Styrke samarbeidet med Gauldal videregående skole. Styrke og intensivere den individuelle veiledningen om utdanning og arbeid overfor flyktningene. 3. Frivilligheten er alle innbyggerne i Midtre Gauldal, og alle må ta ansvar for å inkludere nye innbyggere. Rådet viser ellers til de planlagte tiltakene i tjenesteanalysen. 16

Tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune 17

Innhold tjenesteanalyse 1. Innledning...3 1.1. Bakgrunn og hensikt...3 1.2. Om tjenestetilbudet...4 1.3. Utfordringer og muligheter i tjenestetilbudet...5 2. Flyktninger bosatt i Midtre Gauldal kommune...6 2.1. Bosetting og behov...6 2.2. Utfordringer og muligheter...7 2.3. Konklusjon...10 3. Ressursinnsats...11 3.1. Integreringstilskuddet og norsktilskuddet...11 3.2. Prioritering og ressursinnsats...13 3.3. Konklusjon...14 4. Resultater...15 4.1. Resultater - andel i arbeid og utdanning...15 4.2. Konklusjon...16 5. Brukermedvirkning...17 5.1. Brukerundersøkelse...17 5.2. Konklusjon...18 6. Kompetansekartlegging...19 6.1. Kompetansekapital...19 6.2. Kompetansebehov...20 6.3. Konklusjon...20 7. Helhetsvurdering...21 7.1. Målsettinger...21 7.2. Vurdering...21 8. Oppfølging og forbedringstiltak...23 8.1. Planlagte tiltak...23 8.2. Gjennomførte tiltak i nettverksperioden...24 Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 2 av 27 18

1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hensikt Midtre Gauldal kommune har deltatt i KS EffektiviseringsNettverk for introduksjonsprogrammet i perioden september 2015 januar 2017. Bakgrunnen for deltakelsen var et ønske om å forbedre arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Effektiviseringsnettverkene til KS skal bidra til at kommunene får Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer Bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Økt brukerfokus og brukermedvirkning Målsettinger med deltakelse for Midtre Gauldal kommune Et introduksjonsprogram med gode tiltak som kvalifiserer til arbeidsliv og/eller utdanning Et introduksjonsprogram som er tilpasset deltakerens forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. Egenevaluering, herunder vurdere den helhetlige ressursbruken og kvaliteten på tjenestene som leveres. Bedre forankring administrativt og politisk. Hensikten med å gjennomføre en tjenesteanalyse var å kartlegge status, klargjøre utfordringer og danne et grunnlag for beslutninger og videre veivalg. Målgruppen for analysen er politisk og administrativ ledelse med et ønske om å oppnå bedre forankring i kommunen. Dette omfatter at ledelsen skal få mer kunnskap og innsikt i arbeidet som gjennomføres, og på denne måten i større grad kan involvere seg. Tjenesteanalysen sammenfatter de viktigste funn og konklusjoner om arbeidet med bosetting av integrering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Analysen peker på prioriterte forbedringsområder. IMDi, SSB og KS har støttet kommunene i arbeidet med analysen. De kommunene som deltar i nettverket er: Midtre Gauldal, Eid, Gloppen, Nærøy, Tjøme, Sauda, Sauherad, Drangedal, Suldal, Overhalla, Aure, Lom, Lødingen, Hamarøy og de tre numedalskommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. De som har deltatt på samlingene i nettverket er NAV og voksenopplæringen, representert ved NAV leder, flyktningkonsulenter og rektor på voksenopplæringen. I tillegg har arbeidet blitt fulgt opp i en styringsgruppe i Midtre Gauldal, bestående av assisterende rådmann, leder for oppvekst og kultur, leder for NAV og flyktningkonsulenter. Tjenesteanalysen har blitt utarbeidet av NAV i samarbeid med voksenopplæringen. Tjenesteanalysen fokuserer primært på voksne flyktninger og familiegjenforente og oppfølging av disse i inntil 5 år (tilskuddsperioden). Arbeidet med kvalifisering av flyktninger har endret seg mye de siste årene på bakgrunn av blant annet økt bosetting. Analysen fokuserer hovedsakelig på tall fra 2015 2016, da tidligere tallmateriale ikke lenger er relevant for å belyse nåværende situasjon. Tjenesteanalysen vil heller ikke omfatte arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 3 av 27 19

1.2. Om tjenestetilbudet Kommunens strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere for perioden 2012-2015 har definert to hovedmål med arbeidet i Midtre Gauldal: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet for alle innbyggere i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. Organisering av tjenestetilbudet for bosatte flyktninger - Bosetting og introduksjonsprogram: NAV (herunder flyktningtjenesten). - Opplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne: Kultur, fritid og voksenopplæring (herunder voksenopplæringen). - Miljøarbeidere arbeider pr i dag under andre enheter hvor de har tilhørighet. NAV og flyktningtjenesten Ansatte i flyktningtjenesten følger opp flyktningene ift. bosetting, introduksjonsprogrammet, sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak. Flyktningtjenesten administrerer også integreringstilskuddet og koordinerer tverrfaglig samarbeid rundt arbeidet med bosatte flyktninger. Flyktningtjenesten følger opp flyktningene i hele tilskuddsperioden (inntil 5 år), også etter de er ferdig på introduksjonsprogrammet og mottar oppfølging fra NAV. I tjenesteanalysen kan «NAV» og «flyktningtjenesten» brukes om hverandre, men flyktningtjenesten sitt kjerneområde er bosetting og introduksjonsprogrammet. Voksenopplæringen Voksenopplæringen er ansvarlig for opplæring i norsk- og samfunnsfag. Det tilrettelegges for undervisning i skoleåret ihht. skoleruta. Voksenopplæringen er også ansvarlig for å tilby grunnskole for voksne. Pr i dag løses dette ved å kjøpe tjenesten fra Orkdal kommune. Helse, familie og samfunnsdeltakelse Det satses særlig på god oppfølging og veiledning av barnefamilier. Det tverrfaglige samarbeidet koordineres av NAV, hvor helsestasjonen, helse og familie, barneskolen, barnehagen og PPT involveres etter behov. Det settes inn ekstra tiltak i skole og barnehage ved behov, som dekkes av integreringstilskuddet. Det gjennomføres også foreldreveiledningskurs (International Child Development Program ICDP). Det har i liten grad blitt brukt ressurser til integrerings- og inkluderingsarbeid som angår fritiden til flyktningene (15 % stilling). Det ble opprettet ytterligere 45 % stilling som miljøarbeider i 2016. Det har i liten grad blitt brukt ressurser til psykisk helsearbeid. Fra våren 2016 ble det ansatt en 20 % psykiatrisk sykepleier som arbeider mot flyktninggruppen. Ressursen jobber mye forebyggende med informasjonsarbeid, og følger opp i enkeltsaker ved behov. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 4 av 27 20

1.3. Utfordringer og muligheter i tjenestetilbudet Et viktig prinsipp ved bosetting av flyktninger er at dette er en oppgave hvor hele kommunen er involvert, og at flyktningene mottar tjenester der disse er organisert for befolkningen for øvrig. Flyktningene er innbyggere i kommunen på lik linje med alle andre, og det er uheldig å etablere særordninger for gruppen med mindre det er hensiktsmessig for å kunne yte gode tjenester. Organisering og samarbeid Midtre Gauldal kommune valgte i 2006 å organisere flyktningtjenesten i NAV. Det er svært forskjellig hvor kommuner velger å organisere flyktningtjenesten, men det vanlige i mindre kommuner er enten i NAV eller sammen med voksenopplæringen. Det er fordeler og ulemper med ulike organiseringer. Det kan pekes på følgende fordeler med å være organisert i NAV - Det kan være lettere å få flyktningene over i statlige arbeidsrettede tiltak (FAFO) - Arbeidsmarkedskompetanse og kontakt med arbeidsmarkedet - Sosialfaglig kompetanse Det kan pekes på følgende utfordringer med å være organisert i NAV - Ansatte får flere oppgaver og introduksjonsprogrammet får dermed mindre oppmerksomhet. Dette kan virke inn på resultatene (FAFO). - Introduksjonsordningen kan få svekket oppmerksomhet og prioritet hos ledere og medarbeidere i kommunen som følge av dårligere forankring (FAFO). - Samarbeidet med voksenopplæringen kan være dårligere forankret (FAFO). Uavhengig av hvor flyktningtjenesten er organisert er det tydelig at et godt samarbeid med både NAV og voksenopplæringen er avgjørende for at flyktningene skal lykkes med å komme over i arbeid eller utdanning. Veiledere i flyktningtjenesten får «mange hatter» i NAV. Flyktningtjenesten er involvert i bosetting, boligsituasjonen, beslutninger om sosialhjelp, er programrådgiver i introduksjonsprogrammet og administrerer statlige arbeidsrettede tiltak. Rollen som «lider» mest i en slik situasjon er gjerne rollen som programrådgiver i introduksjonsprogrammet. Samtidig vet vi at tett oppfølging er en av nøkkelfaktorene for å lykkes med å få flyktningene over i arbeid eller utdanning. Det blir derfor ofte anbefalt å verne rollen som programrådgiver slik at denne veilederen kan konsentrere seg om å følge opp brukere i introduksjonsprogrammet. Ved NAV Midtre Gauldal er programrådgiveransvaret fordelt på flere ansatte. Dette handler om at de ansatte i flyktningtjenesten har ulik kompetanse og skal ivareta mange ulike oppgaver. Voksenopplæringen i Midtre Gauldal kommune er underlagt enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. Enheten har en enhetsleder som også er rektor for kulturskolen. Fordelen med dette er at man kan ha et nært samarbeid omkring integrering. Man kunne muligens sett for seg en organisering hvor voksenopplæringen har tettere kontakt med skoleledernettverket. Alt i alt vurderes dagens organisering å fungere godt. Det er et ønske om å hente det beste utav dagens organisering, samtidig som man forsøker å minimere noen av utfordringene dette kan medføre. Samarbeidet med voksenopplæringen kan også betegnes som godt. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 5 av 27 21

2. Flyktninger bosatt i Midtre Gauldal kommune 2.1. Bosetting og behov Ved bosetting av flyktninger utløser dette ulike behov for kommunale tjenester. Behovet varierer ut fra hvem som blir bosatt. Tabell 1: Bosettinger og familiegjenforente 2012 2016 (inkludert barn født innen 6 mnd etter bosetting) Totalt Menn Kvinner Barn 0-5 Barn 6-17 2012 17 7 5 2 3 2013 11 2 3 3 3 2014 12 6 2 4 0 2015 15 11 2 0 2 2016 19 10 4 2 3 SUM 74 36 16 11 11 Pr desember 2016 har 4 av de bosatte i perioden 2012-2016 flyttet fra kommunen. I tillegg ble det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger under 15 år i 2016. Bosetting av voksne flyktninger utløser behov for - Oppfølging før og under etableringsfasen fra flyktningtjenesten og NAV. Videre oppfølging i forhold til introduksjonsprogrammet, sosiale tjenester og arbeidsrettede tiltak. - Opplæring i norsk og samfunnsfag og grunnskoleopplæring fra voksenopplæringen - Oppfølging fra helsesøster - Oppfølging fra psykiatrisk sykepleier - Oppfølging fra miljøarbeider Bosetting av barn utløser behov for - Barnehageplasser - Plasser i grunnskole - To-språklige assistenter i skole og særskilte tiltak ved behov - Oppfølging fra helsesøster - Oppfølging fra helse og familie Tabell 2: Planlagte bosettinger 2017 2019 Ordinær bosetting Prognose for familiegjenforente Enslige mindreårige over 15 år Enslige mindreårige under 15 år 2017 13 3 (?)? 3 2018 15 (?) 3 (?)?? 2019 15 (?) 3 (?)?? SUM 62 15,5 22 16 Det er knyttet stor usikkerhet til videre ankomst av asylsøkere til Norge og dermed også til hvor mange kommunen skal bosette. Kommunen har et gjeldende vedtak om 25 bosettinger årlig inntil 2019, men IMDi vil trolig redusere anmodningen. I 2017 er antallet redusert til 13 bosettinger. Norge henter i 2017 ut 3000 syriske flyktninger fra flyktningleir. Blant disse er mange familier og flere med psykiske og fysiske helseutfordringer. IMDi har anmodet alle kommuner om å være forberedt på å ta imot overføringsflyktninger i 2017. Midtre Gauldal kommune har i liten grad bosatt overføringsflyktninger tidligere. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 6 av 27 22

Trekk ved deltakere i introduksjonsprogrammet Den faktoren som har størst innvirkning på om kommunene lykkes med å få flyktningene over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram er egenskaper ved individet (SSB). Det er derfor interessant å se nærmere på trekk ved de nåværende deltakerne i program. Tabell 3: Trekk ved programdeltakere bosatt 2015-2016 2015 2016 Kjønn Menn 10 10 Kvinner 2 4 Alder 20-24 6 4 25-29 1 4 30-39 3 6 40-49 2 0 50-66 0 0 Landbakgrunn Eritrea 2 6 Sudan 6 1 Somalia 2 0 Syria 2 7 Spor Spor 1* 9 4 Spor 2** 19 23 Spor 3*** 2 3 *Spor 1 **Spor 2 ***Spor 3 Undervisningen er tilpasset deltakere med liten eller ingen skolegang. Noen av deltakerne kan ikke lese og skrive sitt eget morsmål Undervisningen er tilpasset deltakere med litt skolegang Undervisningen er tilpasset deltakere med mye skolegang. Mange har høyere utdanning. Når Midtre Gauldal kommune sammenligner seg med andre kommuner i nettverket skiller ikke trekk ved våre deltakere seg markant fra fordelingen i andre kommuner. Det bosettes langt flere menn enn kvinner. Dette er sammenfallende med at flest menn søker asyl. De aller fleste som bosettes er under 40 år, og over halvparten av de som bosettes er under 30 år. Mens det tidligere har blitt bosatt mange fra Eritrea og Sudan, blir det nå bosatt stadig flere fra Syria Den store overvekten av bosatte plasseres på spor 2, det vil si at de har noe skolegang fra hjemlandet. 2.2. Utfordringer og muligheter Trekk ved deltakerne Det bosettes langt flere menn enn kvinner. Statistisk sett er flere innvandrermenn i arbeid enn innvandrerkvinner. Dette kan skyldes omsorgsoppgaver og tradisjonelle rollemønster i hjemmet. Når det gjelder landbakgrunn er flyktninger fra Eritrea særlig den gruppen som på landsbasis lykkes med å komme over i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Midtre Gauldal kommune har også erfart at mange fra Sudan lykkes med overgang til arbeid eller utdanning. Kommunen har foreløpig begrenset erfaring med flyktninger fra Syria, men gruppen synes ikke å skille seg nevneverdig fra andre grupper som har blitt bosatt med tanke på utdanningsbakgrunn og alderssammensetning. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 7 av 27 23

Unge flyktninger (da særlig under 30) som bosettes lærer vanligvis språket raskere og har bedre forutsetninger for å gjennomføre grunnskole og fullføre videregående utdanning. Ved å legge til rette for dette sikres den enkelte en mer stabil arbeidssituasjon og bedre lønn, samt at samfunnet får bedre tilgang på faglært arbeidskraft. På sikt bidrar dette til å skape bedre integrering og færre sosiale skiller i samfunnet. Grunnskole for voksne er et kostbart tiltak på kort sikt, men samtidig en rettighet den enkelte har ved behov. Bosetting av overføringsflyktninger synes generelt å være mer ressurskrevende enn å bosetting flyktninger fra asylmottak. Dette kan blant annet henge sammen med kortere botid i Norge. Individuelle egenskaper er den ene faktoren som har størst betydning for resultatene i introduksjonsprogrammet. Kjønn, alder, landbakgrunn og utdanningsbakgrunn er alle faktorer som er av betydning. Det er flere menn enn kvinner som kommer over i arbeid, og de yngre lykkes bedre enn de eldre. Høyere utdanning er også noe som taler for større sannsynlighet for overgang til arbeid eller utdanning. Når det gjelder landbakgrunn er det generelt mer positive resultater for personer fra Eritrea og Sudan, enn for eksempel Somalia. Det kan være nyttig å ha kjennskap til slike trender av hensyn til planlegging og evaluering, men det forteller oss lite i møte med den enkelte flyktning. Det viktigste kan noen ganger synes å være personlige egenskaper i form av sosial kompetanse samt evnen til å lære. Uavhengig av utgangspunktet til den enkelte skal introduksjonsprogrammet tilrettelegges individuelt. Det medfører at tiltakene og oppfølgingen må tilpasses deltakerens forutsetninger og behov. Noen har behov for tettere oppfølging enn andre for å mestre overgangen til arbeid eller utdanning. Midtre Gauldal kommune har i betydelig grad praktisert å innvilge et tredje år i program dersom dette kan bidra til å kvalifisere flyktningene og få dem nærmere ordinær utdanning eller arbeidslivet. Trekk ved introduksjonsprogrammet i Midtre Gauldal kommune Introduksjonsprogrammet skal være på full tid. Det vil si at den enkelte flyktning skal ha 37,5 timers arbeidsuke med kvalifisering, og 5 uker ferie i året. I Midtre Gauldal kommune tilbyr voksenopplæringen undervisning innenfor skoleruta, mens flyktningtjenesten har ansvaret for programmet når skolen har ferie. I tillegg brukes helsesøster, psykiatrisk sykepleier og miljøarbeidere i informasjonsarbeidet som også er en del av programmet. I Midtre Gauldal kommune består introduksjonsprogrammet ofte av «ren norskopplæring» de første 6-12 mnd av programmet. De som har tilegnet seg et grunnleggende norsknivå har en kombinasjon av norskopplæring og praksis på ulike arbeidsplasser. Det anbefales at flyktningene kommer ut i arbeidsrettede tiltak så snart som mulig. Noen kommuner har valgt å løse dette ved å stille kommunale praksisplasser til rådighet, men dette medfører ikke nødvendigvis kvalitet på tiltaket. Noe av utfordringen ligger i at det er vanskelig å tilby en kvalifiserende praksisplass, særlig hvis norsknivået er lavt. For å lykkes med en praksisplass må det sikres tilstrekkelig veiledning og bedriften må også ha noe kapasitet til oppfølging. Hvis ikke opplæringsaspektet ivaretas kan praksisplasser utvikle seg til å bli «oppbevaring» og «gratis arbeidskraft», fremfor et kvalifiserende tiltak i programmet. For å få til dette er det viktig med et godt samarbeid med arbeidsgivere, da praksisplasser i siste instans skjer på arbeidsgivers premisser. I 2016 har det blitt jobbet målrettet for å få tidligere praksis og mer praksis inn i programmet. Deltakerne har nå 2 dager praksis pr uke når de er på moderat nivå i norskkunnskaper (A2-B1). Deltakere som har lave norskkunnskaper (A1-A2) har 1 dag praksis pr uke. Deltakere som nettopp har startet med opplæringen har fremdeles 5 dager norskundervisning. Introduksjonsprogrammet inneholder også en «infotime» med relevant informasjon fra ulike samfunnsaktører og offentlige tjenester. Fra våren 2017 er det også etablert en «NAV-time» som fokuserer på digitale tjenester og arbeid. I tillegg til dette er det månedlige aktivitetsdager som bygger opp under deltakelse i lokalsamfunnet. Det brukes i liten grad interkommunalt samarbeid i introduksjonsprogrammet. Både Rennebu kommune og Melhus kommune bosetter flyktninger, og kollektivtilbudet muliggjør mer samarbeid. Interkommunalt samarbeid kan potensielt både være besparende og heve kvaliteten på tiltakene i programmet. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse med grunnskole. Deltakere som går på grunnskole pr i dag reiser til Orkdal, Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 8 av 27 24

og bruker inntil 4 timer hver dag på kollektiv reise. Før høsten 2017 har Midtre Gauldal kommune 10 aktuelle deltakere for grunnskole. Det er ønskelig å få til et samarbeid med Melhus eller Rennebu om grunnskole, og det arbeides for å utrede dette nærmere. Grunnskolen må holde undervisningsmessig høy kvalitet slik at deltakerne faktisk blir kvalifisert for å gjennomføre videregående utdanning. I de tilfellene hvor deltakerne har kompetanse tilsvarende grunnskole fra hjemlandet bør det etableres ordninger for å foreta en realkompetansevurdering og dermed spare ressurser både for kommunen og den enkelte. Det er en tendens at kvinner i introduksjonsprogram i mindre grad enn menn får arbeidsrettede tiltak i programmet. Det bør arbeides målrettet for å bidra til at innvandrerkvinner kommer i arbeid og slik blir integrert i samfunnet på lik linje med menn. For å sikre at kvinner og menn har like vilkår for å gjennomføre utdanning og komme i arbeid kan det derfor være behov for større innsats rettet mot kvinner i introduksjonsprogrammet. Dette kan være i form av ulike hjelpetiltak som leksehjelp og bistand i hjemmet. Andre tiltak i programmet som korrelerer med gode resultater er fag på videregående skole og godkjenning av medbrakt utdanning. Det samarbeides med Gauldal videregående skole om at deltakerne får hospitere i enkelte fag når det er hensiktsmessig for den enkelte. Programrådgiverne veileder deltakerne i forhold til å få godkjent høyere utdanning og realkompetansevurdert arbeidserfaring fra hjemlandet. Økt bosetting av flyktninger i Midtre Gauldal kommune har ført til en styrking av tjenesten. Tilbudet deltakerne mottar nå er mer differensiert, og kommunen har en bredere tiltaksvifte (det vil si flere ulike tiltak). Kompetansen i tjenesteapparatet har også økt. Alt dette medfører at kvaliteten på arbeidet kontinuerlig forbedres. Trekk ved Midtre Gauldal kommune SSB viste i analysen «Introduksjonsordningen en resultatstudie» ved Svein Blom og Anette Walstad Enes (2015), at trekk ved kommunen kan være signifikante for resultatoppnåelse. For eksempel er det ved lavere arbeidsledighet i kommunen større sjanse for at deltakeren lykkes med introduksjonsprogrammet. Midtre Gauldal er en liten kommune og har således et begrenset arbeidsmarked. Kommunen har imidlertid den fordel at kommunen ligger i pendleavstand til Trondheim og er slik en del av Trondheimsregionen og arbeidsmarkedet der. Kommuner på størrelsen 2000-10.000 innbyggere får i større grad flyktninger over i arbeid enn større eller mindre kommuner. I forhold til utdanning mangler kommunen grunnskole for voksne, men har videregående skole med et bredt utdanningstilbud. I Trondheim er også høyere utdanningsinstitusjoner og andre tilbud. Norge er inne i en nedgangskonjunktur, men det er forventet at den økonomiske veksten vil ta seg opp igjen i 2017 (rapport fra NAV, «Utviklingen på arbeidsmarkedet»). Arbeidsledigheten i Midtre Gauldal kommune er pr januar 2017 nede i 2 %, mot 2,6 % i fylket og 3,2 % i Norge. Arbeidsledigheten har i 2016 vært synkende i Midtre Gauldal og Sør-Trøndelag. Følgende næringer er store i Midtre Gauldal, og er samtidig betydelige i fylket og på nasjonalt nivå: - Helse- og sosialtjenester - Industri - Bygge og anleggsvirksomhet - Varehandel, reparasjon av motorvogner - Jordbruk, skogbruk og fiske - Undervisning Det etterspørres først og fremst faglært arbeidskraft. Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft er synkende. Frivilligheten I hvilken grad det frivillige tar ansvar for inkludering av flyktninger har også stor betydning for arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Pr i dag samarbeider flyktningtjenesten med frivilligsentralen om Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 9 av 27 25

blant annet «veivisere» for flyktninger i kommunen. Det gjøres mye viktig arbeid av enkeltpersoner. Samtidig er det tydelig at potensialet for frivilligheten er større. Flyktningene har i lengre tid gitt uttrykk for ønske om å komme i kontakt med andre innbyggere, noe de selv opplever som vanskelig. Dette behovet kommer frem både i brukerundersøkelser og i dialog med den enkelte og gruppen. Flyktningtjenesten har en rolle i forhold til å legge til rette for integrering av flyktninger, men det er frivilligheten som må ta ansvaret for inkludering. Det er ønske om et utvidet samarbeid med frivillige aktører for å styrke dette arbeidet. 2.3. Konklusjon Det fremgår av oversiktene at flyktningene som blir bosatt i Midtre Gauldal kommune generelt har lite eller evt. noe skolegang, som i de fleste tilfeller ikke kan benyttes direkte i det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer at de enten må finne seg jobber innen ufaglærte yrker, eller at de må kvalifisere seg gjennom grunnskole og videregående utdanning. Det er et velkjent faktum at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft blir stadig lavere. Det er derfor hensiktsmessig at de som har forutsetninger og er motivert for skolegang får dette tilrettelagt slik at de kan utdanne seg til å bli faglært arbeidskraft innen næringer med høy etterspørsel. Dette taler for at Midtre Gauldal kommune bør satse på å gjøre grunnskole for voksne lett tilgjengelig for flyktningene. Det at Midtre Gauldal kommune har lavere arbeidsledighet enn fylket og resten av landet er en indikator på at vi kan forvente gode resultater med tanke på å få flyktninger over i arbeid i tiden som kommer. Videre er størrelsen på kommunen gunstig. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylker og mellom kommuner på hvem som lykkes best med å få flyktninger over i arbeid eller utdanning etter endt program, også når andre faktorer er kontrollert for. Det betyr at kvaliteten på arbeidet som gjennomføres i den enkelte kommune også er av avgjørende betydning for om flyktninger kommer over i arbeid eller utdanning. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 10 av 27 26

3. Ressursinnsats 3.1. Integreringstilskuddet og norsktilskuddet Bosetting av flyktninger finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Resultatet avhenger blant annet av i hvilken grad flyktningene kommer i arbeid og utdanning i kommunen. Det blir også sterkt påvirket av svingninger i antall bosettinger fordi tilskuddssatsene er forholdsvis høye i år 1 og 2, og lave i år 4 og 5. «Rundskriv 01/2016 Integreringstilskudd» gir retningslinjer for forvaltning av tilskuddet: «Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. ( ) Integreringstilskuddet er blant annet ment å finansiere kommunens gjennomsnittlige merutgifter til: sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, integreringstiltak i grunnskolen, utgifter til den kommunale helsetjenesten, kultur og ungdomstiltak.». I tillegg til integreringstilskudd mottar kommunen persontilskudd, som brukes til å finansiere opplæring i norsk og samfunnsfag til de som har rett og plikt. Dette gjelder både flyktninger og familiegjenforente. Inntekter og utgifter Kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til å drive norskopplæring for bosatte flyktninger. Dette er adskilte regnskap, men integreringstilskuddet har også blitt brukt til å «sponse» norskopplæringen. Dette er fordi norsktilskuddet ikke har vært tilstrekkelig til å kunne tilby det antall timer pr uke som er ønskelig i introduksjonsprogrammet. Norskopplæringen gir opplæring både til flyktninger og til familiegjenforente med nordmenn, men stordelen av elevgruppen er flyktninger. Begge grupper har rett og plikt til gratis norskopplæring fra kommunen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over inntekter samt de mest sentrale utgiftspostene som dekkes av integreringstilskuddet. Tabell 4: Inntekter og utgifter 2015-2016 2015 2016 Inntekter Integreringstilskudd 9.854.000 11.362.000 Norsktilskudd 1.338.000 1.686.000 Utgifter dekket av integreringstilskuddet Lønnsutgifter Dekket av integreringstilskuddet 1.584.000 1.908.000 Introduksjonsstønad 3.611.000 4.570.000 Sosialhjelp, etablering ved bosetting, andre tilskudd 1.742.000 1.806.000 Kvalifiseringstiltak Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 11 av 27 27

(herunder grunnskole samt kurs og arbeidsrettet oppfølging) 974.000 600.000 Overføring til voksenopplæringen 378.000 350.000 Tolk 90.000 101.000 Avsetning til flyktningfond 1.200.000 190.000 Årsverk og lønnsutgifter Tabell 5: Årsverk og lønnsutgifter dekket av integreringstilskudd og norsktilskudd - Alle oppgitte tall er inkludert sosiale utgifter og feriepenger. 2015 2016 Flyktningtjenesten NAV - Flyktningtjenesten Årsverk Kr Årsverk Kr 1. halvår: 200 % 1.291.000 280 % 2. halvår: 280 % 1.357.000 Leder NAV Andel av 200.000 kommunal lønn Helsesøster 30 % 194.000 50 % 370.000 Psykiatrisk sykepleier 20 % fra 1.9.16 50.000 Miljøarbeider 15 % 81.000 192.000 60 % fra 1.7.16 Barneskole/barnehage Etter behov 192.000 Etter behov 1.234.000* (obs: hvor mye i ekstratilskudd?!) Ekstrahjelp Lærere/assistente r Dagmamma Andre Etter behov 105.000 Lærere/assistente r Dagmamma Andre Etter behov 163.000 Norskopplæringen Voksenopplæring, lærere inkludert 40 % administrasjon 1.halvår 260 % 2.halvår 250 % 1.750.643 1. halvår 250 % 2. halvår 265 % I tillegg ekstra ressurs i perioder. 1.939.375 * Mye av dette forventes refundert fra IMDi i 2017 på bakgrunn av søknader om ekstratilskudd for personer med behov for særskilte tiltak. Det søkes refusjon for utgifter året etter tiltakene er gjennomført på bakgrunn av regnskap. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 12 av 27 28

Økonomisk resultat Tabell 6: Økonomisk resultat 2013-2016 År Resultat Avsatt på flyktningfondet 2012 2.070.000 2.000.000 2013 1.372.000 200.000 2014 992.000 734.000 2015 1.200.000 1.200.000 2016-393.000* 190.000** * Regnskapsmessig gikk flyktningområdet kr 393.000 i underskudd i 2016, selv om det var forventet kr 500.000 i mindreforbruk. Dette skyldes flere forhold, men i hovedsak to faktorer. For det første ble det ført introduksjonsstønad for 13 måneder i 2016, på grunn av endringer i regelverket. For det andre har ikke kommunen fått svar på søknad om ekstratilskudd på bakgrunn av ekstra ressursinnsats i barneskole. ** Av merforbruket ble 190.000 satt på flyktningfondet, og fondet utgjorde så ved årets slutt kr 5.070.000. Flyktningfondet ble imidlertid brukt til å dekke inn deler av det totale merforbruket i kommune, slik at det pr i dag står kr 150.000 på fondet. Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene som ble tatt fra flyktningfondet, men det er ikke budsjettert med noen overføring. 3.2. Prioritering og ressursinnsats En stor del av integreringstilskuddet brukes til å utbetale introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet. De fleste flyktningene som deltar i introduksjonsprogrammet deltar i 2 år, og flere får utvidet med inntil tre år. Av deltakerne som avsluttet programmet i løpet av 2016 var det 7 av 12 som hadde fått innvilget utvidet deltakelse. Det er mulig å spare inn noe på dette, men det vil medføre at utgiftene til sosialhjelp øker. En annen betydelig utgift er sosialhjelp, noe det er til dels vanskelig å gjøre noe med. Når flyktningene ikke har andre inntektsmuligheter må de ha noe å leve av. Utgiftene skyldes i stor grad utbetalinger etter bosetting (før flyktningene starter i introduksjonsprogram), utbetalinger i løpet av deltakernes omsorgspermisjoner fra programmet og utbetalinger til barnefamilier (introduksjonsstønaden er ikke tilstrekkelig til å sørge for et forsvarlig livsopphold). Utenfor skoleruta må det tilrettelegges for andre kvalifiserende tiltak. NAV praktiserer å kjøpe inn norskopplæring (for de med svært lave norskkunnskaper) og arbeidsrettede kurs. Det kan også tilrettelegges for dager med fysisk aktivitet eller kortere kurs som førstehjelpskurs, brannkurs og kurs for førerkort. Foruten dette har flyktningene ofte praksis ute i kommunale og private bedrifter, og det har den siste tiden blitt satset mer på praksis i programmet. Dette virker besparende for kommunen da bedriftene ikke mottar noen godtgjøring for å ha deltakere i praksis, men det stiller krav til oppfølging. Grunnskole er et kvalifiseringstiltak som medfører betydelige utgifter, men som til gjengjeld ofte fører til overgang til videregående utdanning og på sikt faglært arbeidskraft. Kommunen betaler pr i dag 95.000,- for hver elev som sendes på grunnskole i Orkdal, i tillegg til reiseutgifter. De siste 3 årene har det vært 3 elever årlig. Fra august 2017 er det 10 elever som er aktuelle for grunnskole. De siste to årene har det blitt overført mellom 350.000-400.000 til voksenopplæringen for å finansiere norskopplæring. Dette da norsktilskuddet ikke dekker alle utgiftene. Integreringstilskuddet brukes for å sikre at norskopplæringen går i balanse, fordi norskopplæring utgjør hoveddelen av programmet. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 13 av 27 29

I forhold til stillinger erfarer tjenestene i dag at bemanningen står i forhold til behovet, noe som er en forutsetning for å drive et godt arbeid. Ved nedgang i bosetting av flyktninger vil det vurderes å redusere tjenestetilbudet igjen fra 2018. Det brukes forholdsvis mye på å finansiere ekstra tiltak i barneskolen (assistenter, spesialundervisning og særskilt norskopplæring). Mye av dette refunderes gjennom særskilte tilskudd fra IMDi (tilskudd 1 og 2), men det er et usikkerhetsmoment omkring hvor mye som blir innvilget. 3.3. Konklusjon I forvaltningen av integreringstilskuddet vektlegges det at flyktninger som blir bosatt i Midtre Gauldal kommune skal bli kvalifisert til deltakelse i samfunnet, både i arbeidslivet og på andre arenaer. Introduksjonsprogrammet og tjenestetilbudet skal ha god kvalitet, noe som vil være besparende for samfunnet på sikt. Dette forutsetter et kontinuerlig forbedringsarbeid. Ved gode resultater har det også vist seg at dette har kommet den øvrige kommuneøkonomien til gode. I arbeidet med tjenesteanalysen og i nettverket har det blitt gjort forsøk på å finne tall som kan danne et sammenligningsgrunnlag med andre kommuner. Dette har vist seg svært vanskelig da kommunene organiserer tjenestene og oppgavefordelingen svært ulikt. I tillegg er tjenestene små, og det statistiske grunnlaget er magert. Midtre Gauldal kommune synes ikke å skille seg betraktelig fra andre kommuner. NAV har imidlertid inntrykk av følgende, ved sammenligning med andre kommuner: - Ressursinnsats til flyktningtjenesten/nav er «normal» - Utgiftene til ekstra tiltak i barneskole er høy - Ressursinnsatsen til helsesøster er høy - Ressursinnsatsen til miljøarbeidere (og inkluderingsarbeid) har vært svært lav, men er nå bedret Utgiftene til helsesøster og barneskole vurderes som høye i sammenligning med andre kommuner. Dette er en bevisst prioritering rettet mot barnefamilier, og det er ønskelig å videreføre satsningen på området forutsatt at kommunen fortsetter å få refundert utgifter fra IMDi i ekstratilskudd. Det vurderes som riktig å sette inn ekstra ressursinnsats tidlig, da dette er nødvendig for det enkelte barn men også trolig vil være besparende for kommunen på sikt. Likevel kan det nå bli nødvendig å skjære ned på tiltak rettet mot barnefamilier, da fondet er oppbrukt og ikke lenger står som sikkerhet for «trangere tider». Økonomien i arbeidet med flyktninger har over lengre tid vært solid. Det er flere faktorer som har medvirket til dette. For det første har det vært en gradvis økning i bosetting av flyktninger, noe som medfører at det alltid er flere flyktninger med høye tilskudd enn lave. Ved redusert bosetting kan dette snu. For det andre har Midtre Gauldal kommune gode resultater når det gjelder å få flyktningene over i arbeid eller utdanning. Dette sparer kommunen for introduksjonsstønad og sosialhjelp, og frigjør ressurser til å følge opp de flyktningene som enda ikke er i mål. Videre kan det virke som bemanningen og ressursinnsatsen tidligere har vært lav. De siste årene har kvaliteten på oppfølgingen og kvalifiseringstiltakene økt, og med dette også utgiftene. Flyktningtjenesten fikk derfor et negativt resultat isolert sett i 2016, men det kan pekes på klare årsaker til dette. Over tid har det blitt bygd opp et betydelig «flyktningfond» som følge av godt økonomisk resultat. Flyktningfondet utgjorde ved utgangen av 2016 kr 5.070.000,-. På grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen ble mesteparten av flyktningfondet brukt til å dekke inn et merforbruk fra 2016 slik at fondet pr mars 2017 utgjør kr 150.000. Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene til fondet i løpet av 2017, men det er ikke budsjettert med dette. Flyktningfondet er bygd opp med utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for bosetting og integrering av flyktninger er svært varierende. Utgiftene kommer ikke nødvendigvis det samme året som inntektene. I årene fremover vil trolig utgiftene være forholdsvis høye sammenlignet med tidligere. Det største behovet pr i dag er grunnskole for voksne flyktninger, da det pr i dag er omkring 10 flyktninger i introduksjonsprogrammet som ønsker å gjennomføre grunnskole og deretter starte på videregående Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 14 av 27 30

utdanning. Tilbud om grunnskoleopplæring er en rettighet for alle voksne som har behov for det og ønsker det. Å etablere grunnskole er imidlertid et kostbart tiltak, og har tidligere vært tenkt dekket inn av flyktningfondet. Dersom bosettingen av flyktninger reduseres i tiden fremover vil antallet flyktninger med ønske om grunnskole reduseres. Det bør derfor samarbeides med nabokommuner om grunnskole. Det er flere forhold som medfører behov for økonomisk forsiktighet på flyktningområdet pr i dag. For det første er utgiftene til barneskole høye. Selv om dette forhåpentligvis refunderes gjennom ekstra tilskudd har kommunen ingen garanti for dette. Videre er det et stort behov for grunnskole for voksne flyktninger, noe som er kostbart på kort sikt. Til sist er flyktningfondet oppbrukt, og det er ikke budsjettert med tilbakeføring av midler selv om det er en uttalt intensjon om dette. Til sammen medfører dette at det må vurderes å redusere i tjenestetilbudet i tiden fremover. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 15 av 27 31

4. Resultater 4.1. Resultater - andel i arbeid og utdanning Fra sentralt hold opereres det med to resultatbegreper for introduksjonsprogrammet; «andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program» og «andel i arbeid og utdanning ved avsluttet introprogram». Dette gir ikke et fullstendig bilde av resultatene, og Midtre Gauldal kommune bruker derfor også lokalemålsettinger i arbeidet. Resultater for Midtre Gauldal kommune 2013 2016 Tabell 7: Status ved avslutning av introduksjonsprogrammet Arbeid Utdanning Kvalifisering Ledige 2013 0 0 2 0 2014 5 0 0 0 2015 2 2 1 3 2016 2 5 3 (2 lønnstilskudd) 1 SUM 9 7 6 4 I sum har 26 deltakere avsluttet introduksjonsprogrammet i Midtre Gauldal kommune de siste fire årene. Av disse har 62 % hatt overgang til arbeid eller utdanning på avslutningstidspunktet. Den nasjonale målsettingen er 55 %. Nylig rapporterte IMDi at 6 av 10 som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2009-2013 var i arbeid eller utdanning i 2014. Måloppnåelse i introduksjonsprogrammer er status for den enkelte deltaker i det han/hun avslutter introduksjonsprogrammet. Det medfører at situasjonen kan ha endret seg 3 måneder etter programmet ble avsluttet, slik at bildet bør nyanseres. NAV Midtre Gauldal rapporterer månedlig status for flyktninggruppen, og har blant annet ført oversikt over gruppen som er ferdige i introduksjonsprogrammet (innenfor tilskuddsperioden). De som er innenfor tilskuddsperioden og har fullført introduksjonsprogrammet utgjør i perioden 2015-2016 en gruppe på mellom 6-19 personer. Tallene som er oppgitt er årlig gjennomsnitt. Tabell 8: Målsettinger for NAV Midtre Gauldal Kommunale målsettinger Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Andel i arbeid eller videregående utdanning ved avslutning av 60 % 50 % 55 % 67 % introduksjonsprogrammet Andel i arbeid, utdanning eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram (tilskuddsperioden) 80 % 92 % 85 % 83 % Andel i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram 65 % 57 % 70 % 63 % (74 % ved utgangen av 2016) Resultater fra norskopplæringen Etter deltakerne i introduksjonsprogrammet er ferdige på norskopplæringen avlegger de avsluttende norskprøve. De fleste når et grunnleggende norsknivå på A2. Enkelte kommer opp på B1 nivå, da vanligvis de som har høy utdanning fra hjemlandet og kompetanse i flere språk. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 16 av 27 32

A1 og A2 er elementære nivåer. B1 er selvstendig nivå. For utfyllende beskrivelse se vox.no Tabell 9: Resultater fra norskprøver 2015-2016 HØSTEN 2016 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig 1 1 Lytteforståelse 1 1 Leseforståelse 1 1 Skriftlig framstilling 1 1 VÅREN 2016 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig 10 2 7 1 Lytteforståelse 10 2 5 3 Leseforståelse 10 4 5 1 Skriftlig framstilling 10 2 7 1 HØSTEN 2015 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig 6* 3 1 Lytteforståelse 6 0 4 1 1 Leseforståelse 6 1 4 1 Skriftlig framstilling 6 2 3 1 *2 av kandidatene hadde tatt muntlig prøve tidligere Våren 2017 er det 16 elever som skal ta norskprøven, og disse elevene sendes til Rennebu. Fra høsten 2017 er alle kommuner pålagt å arrangere prøven selv. 4.2. Konklusjon Innledningsvis må det presiseres at Midtre Gauldal kommune har forholdsvis få deltakere i program, og dermed et tynt statistisk grunnlag. Det er likevel tilstrekkelig til å peke på noen hovedtrekk. Generelt sett ligger Midtre Gauldal litt over landsgjennomsnittet i resultater ved endt introduksjonsprogram, og synes å være omtrent likt med landsgjennomsnittet for de som har fullført programmet. Det er en klar målsetting at andelen i arbeid eller utdanning skal øke etter programmet er fullført. I utgangspunktet kan man anta at antall flyktninger i arbeid eller utdanning øker når de får lengre tid til å kvalifisere seg. Andel i arbeid eller utdanning synes imidlertid ikke å øke betraktelig etter introduksjonsprogrammet er fullført, men holder seg stort sett mellom 50 70 %. Dette viser seg også på nasjonalt nivå. Av de som går over i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogrammet er det stadig flere som går over i utdanning. Dette handler blant annet om at kommunen i større grad har tatt i bruk grunnskole for voksne som tiltak i programmet. Det handler også om at videregående utdanning i større grad åpner opp for og tilrettelegges for voksne innvandrere som elever. På kort sikt er det mer kostbart for kommunen at deltakerne tar utdanning fremfor å gå over i arbeid, men samfunnsøkonomisk er det lønnsomt på lengre sikt. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 17 av 27 33

Det er svært mange faktorer som spiller inn på resultatene, og disse er i stor grad nevnt i kapittel 2. Det er både individuelle faktorer som land- og utdanningsbakgrunn, og faktorer ved kommunen som størrelse og arbeidsledighet. I tillegg vil kvaliteten på kvalifiseringsarbeidet ha betydning. NAV Midtre Gauldal vil satse på å forbedre resultatene gjennom å forbedre oppfølgingen og kvalifiseringstiltakene i introduksjonsprogrammet. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 18 av 27 34

5. Brukermedvirkning 5.1. Brukerundersøkelse I januar 2016 gjennomførte flyktningtjenesten en brukerundersøkelse av deltakerne i introduksjonsprogrammet. 21 av daværende 23 deltakere i programmet var med på undersøkelsen. Deltakerne i introduksjonsprogrammet snakker arabisk, somalisk og tigrinja, og det ble leid inn tolk til alle de tre språkgruppene. Målet med brukerundersøkelsen var å kartlegge tilfredsheten blant deltakerne i introduksjonsprogrammet, finne ut hvordan de opplever kvaliteten i programmet og få en tilbakemelding på hva som kan forbedres. I Effektiviserings-nettverkene brukes en kvalitetsmodell som består av følgende tre kvalitetsområder: Strukturkvalitet Rammebetingelser for tjenesten Prosesskvalitet Samhandling med bruker Resultatkvalitet Innholdet i tjenesten, resultatet for brukere Tabell 10: Resultat av brukerundersøkelsen På en skala fra 1 til 5 fikk Midtre Gauldal et snitt på 4,3 poeng. Dette er det samme som gjennomsnittet for alle kommunene som deltok i undersøkelsen. Som vist på tabellen var den dimensjonen vi fikk best resultat på individuell plan med 4,7 poeng, mens den med dårligst resultat var brukermedvirkning med 4,2 poeng. På spørsmålene om «Jeg får være med å påvirke innholdet i eget introduksjonsprogram» (brukermedvirkning) og «Jeg opplever at de som jobber i flyktningtjenesten tar meg på alvor» (respektfull behandling) fikk vi 3,9 poeng. Dette var det laveste resultatet i undersøkelsen. Spørsmålet som fikk best resultat med 4,9 poeng var «Jeg blir møtt med respekt av de som jobber i flyktningtjenesten» (Respektfull behandling). De områdene som fikk dårligst resultat ble satsningsområder i videre forbedringsarbeid. Et av målene med brukerundersøkelsen var brukermedvirkning. Deltakerne fikk anonymt uttale seg om tjenestetilbudet og gi en tilbakemelding på hvordan de opplever introduksjonsprogrammet og den oppfølgingen de får. I forlengelsen av brukerundersøkelsen ble resultatet av undersøkelsen gjennomgått sammen med deltakerne. Dette gav en god dialog rundt spørsmålene og deltakerne fikk mulighet til å uttale seg muntlig om tilbudet til flyktningtjenesten og lærerne. Brukermedvirkning er også tatt med som en Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 19 av 27 35

dimensjon i brukerundersøkelsen. Denne dimensjonen fikk 4,2 poeng. Dette var noe over landsgjennomsnittet. Resultatet ble også gjennomgått av flyktningtjenesten og voksenopplæringen samt lagt frem hos internasjonalt råd. 5.2. Konklusjon Midtre Gauldal kommune gjorde det bra på brukerundersøkelsen og fikk et resultat som var det samme som gjennomsnittet av kommunene som deltok. Med et kritisk blikk på undersøkelsen ser vi at muligheten for feilkilder er relativt stor. Språket, hvordan tolken oversatte spørsmålene, formulering av spørsmål, forventninger og så videre kan være kilder til misforståelse. Selv om påliteligheten av resultatet er usikker gir det likevel en pekepinn på hva som er bra med tjenesten og hva som bør forbedres ut fra et brukerperspektiv. Flyktningtjenesten har innført årlig brukerundersøkelse i programmet da erfaringene var at dette gav bedre dialog med brukergruppen. Kvaliteten måles i brukerundersøkelsen langs tre dimensjoner; struktur, prosess og ressurs. Det er relativt få spørsmål per dimensjon, og resultatet er på ingen måte dekkende for arbeidet som utføres av flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Dette vil kreve en mer omfattende og inngående analyse hvor også tjenestene selv belyser de ulike områdene. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 20 av 27 36

6. Kompetansekartlegging Det er kontinuerlige krav om økt kompetanse i norsk arbeidsliv, noe som også gjelder i arbeidet med å utvikle en tjeneste for integrering og kvalifisering av flyktninger. Kommunen har nå bosatt flyktninger sammenhengende siden 2009, og har i denne perioden bygd opp en betydelig kompetanse. Samtidig medfører endringer i brukergruppen og i samfunnet stadig nye utfordringer som krever fortsatt utvikling og kompetanseheving dersom vi skal lykkes i det videre arbeidet. Når Midtre Gauldal kommune vedtar å bosette flyktninger er dette en avgjørelse som påvirker hele kommunen, herunder det offentlige tjenestetilbudet, arbeidslivet og frivillighet og organisasjonsliv. Følgelig bygges det også kompetanse på alle disse arenaene. Her gis en kort oversikt over noe av kompetansen som er bygd opp i tjenesteapparatet. Kartleggingen er ikke uttømmende men peker på noen hovedområder. 6.1. Kompetansekapital NAV/flyktningtjenesten (3-årig høyere utdanning kreves) o Bosetting av flyktninger o Tilrettelegging av introduksjonsprogram for flyktninger o Forvaltning av introduksjonsloven o Kvalifisering mot utdanning og arbeidsliv o Sosialfaglig kompetanse o Arbeidsrettet oppfølging o Flerkulturell kompetanse* o Veiledningskompetanse * Flerkulturell kompetanse kan forstås som evnen til å reflektere over og forstå hvordan kultur kan virke inn på tanker, følelser og atferd. Voksenopplæringen (lærerutdanning kreves) o Undervisning i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere (norsk som andrespråk) o Oppfølging av språkpraksis Helse (helsefaglig utdanning kreves) o Minoritetshelse o Foreldreveiledningskurs (ICDP) o Traumer Skole (lærerutdanning kreves) o Språkinnlæring o Morsmålskompetanse på flere språk o Flerkulturell kompetanse (satsningsområde) o Traumer Miljøarbeidere og assistenter o Inkluderings- og integreringsarbeid o Ansatte/assistenter/tilkalling med språkkompetanse i arabisk og tigrinja (minimum B1) Arbeidsgivere (private og kommunale) - Inkluderingskompetanse - Opplæring av fremmedspråklige Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 21 av 27 37

Frivillighet og organisasjonsliv - Inkluderings- og integreringskompetanse 6.2. Kompetansebehov I tillegg til at det er behov for å jobbe kontinuerlig med kompetanseutvikling, kan det pekes på noen områder hvor det pr i dag mangler kompetanse (eller snarere utnyttelse av den). o o Realkompetansevurdering av grunnskole for voksne flyktninger Grunnskole for voksne flyktninger 6.3. Konklusjon Kommunen har mye god og nødvendig kompetanse for å utføre et godt integreringsarbeid og tilby brukerne et godt tjenestetilbud. Det er behov for en kontinuerlig kompetanseheving innenfor de ulike områdene. Det som må ligge i bunnen er flerkulturell kompetanse og forståelse. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 22 av 27 38

7. Helhetsvurdering 7.1. Målsettinger Målsettingene med deltakelse Før det gjennomføres en helhetsvurdering er det grunn til å returnere til målsettingene med deltakelse i KS EffektiviseringsNettverk, som også ble nevnt innledningsvis. Effektiviseringsnettverkene til KS skal bidra til at kommunene får Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer Bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Økt brukerfokus og brukermedvirkning Målsettinger med deltakelse for Midtre Gauldal kommune Et introduksjonsprogram med gode tiltak som kvalifiserer til arbeidsliv og/eller utdanning Et introduksjonsprogram som er tilpasset deltakerens forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. Egenevaluering, herunder vurdere den helhetlige ressursbruken og kvaliteten på tjenestene som leveres. Bedre forankring administrativt og politisk. Det kan pekes på noen hovedpunkter som er behandlet i tjenesteanalysen som det er behov for å fokusere på videre. 7.2. Vurdering Kvalitet i introduksjonsprogrammet Kvalitet på de enkelte tiltakene i introduksjonsprogrammet er noe som bygges opp over tid og som stadig må styrkes og tilpasses endringer i brukergruppen og den enkelte deltaker. Her har det blitt gjort flere viktige grep samtidig som nettverket har pågått. Det kan pekes på at det har blitt innført mer praksis, og tidligere praksis i programmet. Tiltakene har også blitt mer varierte, med større innslag av arbeidsrettede tiltak. Utviklingen for å effektivisere og forbedre introduksjonsprogrammet vil fortsette som en del av det ordinære arbeidet. Det kan blant annet pekes på behovet for å styrke kvinners mulighet til å komme i arbeid på lik linje med menn. Behovet for grunnskole Det er et tydelig behov for grunnskole blant deltakerne. På bakgrunn av en kartlegging av deltakernes forutsetninger er det tydelig at de fleste er spor 2 elever, og dermed har litt skolegang fra før. Det er nødvendig å bygge på kompetansen de har med seg og dermed danne grunnlaget for å gjennomføre videregående skole. Behovet for grunnskole som et ledd i introduksjonsprogrammet er også i samsvar med de nåværende og fremtidige behovene i arbeidsmarkedet. Behovet for faglært arbeidskraft øker, mens behovet for ufaglært arbeidskraft minker. Den enkelte deltaker i programmet må få veiledning slik at han/hun kan foreta et informert valg i forhold til hvilken fagretning han/hun bør velge. Som en forlengelse av dette er det også nødvendig å se på muligheten for å utvikle et samarbeid med videregående skole. Dette for å bidra til at overgang til videregående også resulterer i fullført utdanning. Brukermedvirkning Gjennomføring av brukerundersøkelse har medvirket til et økt fokus på deltakernes perspektiver. Dette har vært verdifull informasjon i utvikling av kompetanse og tjenestetilbud. Det er derfor innført årlige brukerundersøkelser med flyktninggruppen. Samtidig peker resultatene av undersøkelsen på at brukergruppen jevnt over er fornøyde, noe som er gledelig. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 23 av 27 39

Forankring Det er et ønske fra flyktningtjenesten om bedre forankring politisk og administrativt. Flyktningtjenesten ønsker derfor å satse på synliggjøring av egen tjeneste og brukergruppe. Egenevaluering og ressursbruk Alt i alt vurderes arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger som tilfredsstillende. Resultatene fra introduksjonsprogrammet er gode og dagens organisering fungerer godt. Det fremkommen ingen klare årsaker til å gjøre betydelige endringer i dagens arbeid, utover det kontinuerlige forbedringsarbeidet og tilpasning av tjenestene som pågår som en del av den ordinære driften. Økonomien har i en lengre periode vært solid. Det var et merforbruk i 2016, men det var klare årsaker til dette. Likevel må det nå utvises økonomisk forsiktighet, da fondet ikke lenger står som en sikkerhet for eventuelle negative resultat. Det er uheldig at flyktningfondet ble brukt samtidig som behovet for midlene gjør seg mer gjeldende enn på lenge. Flyktninggruppen er relativt stor sammenlignet med tidligere. Det er mange deltakere i introduksjonsprogram med behov for grunnskole, og det er store behov for ekstra tiltak i barneskolen. Samtidig skal det nå trolig bosettes færre flyktninger enn tidligere, noe som medfører at inntektene går ned. Sannsynligvis må tjenestetilbudet reduseres, både i forhold til drift og bemanning i tiden fremover. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 24 av 27 40

8. Oppfølging og forbedringstiltak 8.1. Planlagte tiltak Nr Hva vil vi oppnå (mål) Hvordan gjør vi det /tiltak Frist Ansvar GRUNNSKOLE Kvalifisere flyktninger til å dekke behovet for etterspurt arbeidskraft. Dialog med nabokommuner om interkommunalt samarbeid om grunnskole for voksne. Juni 2017 Rektor voksenopplæringen Hvem må involveres NAV Evaluering ØKONOMI Kvalifisere flyktninggruppen til arbeidslivet samt dekke behovene for ekstra tiltak i barneskolen. Individuell veiledning Løpende NAV og voksenopplæringen Styrke samarbeidet med videregående skole Se på muligheter for innsparing i drift og redusering av bemanning. Interkommunalt samarbeid om innholdet i programmet kan være innsparende uten å gå på bekostning av kvalitet. Løpende Fra sommeren 2017. Fra sommeren 2017. NAV og voksenopplæringen NAV NAV og voksenopplæringen Videregående skole. Personalkontoret Nabokommuner. 41

8.2. Gjennomførte tiltak i nettverksperioden Nr Målsetting Hva har blitt gjort Tidsrom/dato Ansvar Hvem var involvert Evaluering Evaluere organisering av flyktningtjenesten i NAV. Tett dialog med brukergruppen for å utforme et tjenestetilbud som er tilpasset behovet. Politisk og administrativ forankring av arbeidet. Styrking av arbeidet med barn og familier Organiseringen har blitt evaluert internt. Innført årlige brukerundersøkelser med dialog i forkant og etterkant av resultater Presentasjon av flyktning/vo i utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst og kultur Presentasjon av flyktningtjenesten på enhetsledermøte Resultater fra brukerundersøkelse er presentert i MG nytt og internasjonalt råd Økning i ressurs til helsesøster fra 30 % til 50 % Opprettet 20 % stilling psykiatrisk sykepleier Sertifisering av ICDPveiledere, også med språkkompetanse i arabisk og 2016 NAV NAV Konkludert med at organiseringen er god og hensiktsmessig Innen 31. mars hvert år 2015-2016 NAV og voksenopplæringen NAV Voksenopplæringen Skal videreføres da det gir verdifull informasjon fra brukergruppen. NAV og voksenopplæringen 2016 NAV NAV, helse, rådmann, kommunestyret Det er viktig å arbeide med synliggjøring av tjenestetilbudet. På denne måten øker kunnskapen og dermed forutsetningene for involvering. Et viktig satsningsområde, men kostbart og må derfor evalueres. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 26 av 27 42

Nr Målsetting Hva har blitt gjort Tidsrom/dato Ansvar Hvem var involvert Evaluering Større satsning på inkluderings- og integreringsarbeid Differensiere og styrke kvaliteten på innholdet i introduksjonsprogrammet tigrinja. Økning i ressurs til miljøarbeider fra 15 % til 60 %. Norskopplæringen har blitt delt inn i 3 grupper Deltakerne i intro er tidligere ut i praksis og har mer praksis enn tidligere. Mer av innholdet i programmet er rettet mot arbeid og samfunnsdeltakelse. 2016 NAV NAV, kommunestyret Et viktig satsningsområde, men må evalueres i lys av økonomisk situasjon. Høsten 2016 Voksenopplæringen Voksenopplæringen Undervisningen er bedre tilpasset den enkelte elev. Høsten 2016 Høsten 2016 Våren 2017 NAV og voksenopplæringen NAV og voksenopplæringen. Et steg i riktig retning. NAV NAV Et steg i riktig retning Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 27 av 27 43

Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2016/2805-4 Møtedato for oppvekst og kultur 07.06.2017 for næring, plan og miljø 29.05.2017 for helse og omsorg Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 12/17 18.05.2017 Internasjonalt råd 3/17 29.05.2017 Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsrapport 2016 Dokumenter i saken: 1 S 2016 2 Særutskrift - 2016 4 S 2016 Vedlegg 1 2016 - hefte Ingress 2016 for Midtre Gauldal kommune legges nå fram til politisk behandling. gir en oversikt over oppnådde resultater i den kommunale virksomheten driftsåret 2016. 44

Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: skal være framlagt av fagsjef innen 15. januar året etter regnskapsåret. Regnskapet legges fram som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget 27.04.17. Årsrapporten inneholder: Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2016 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer i planperioden 2018-2021 presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utvikling av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatt målsettinger. Vurdering Årsrapporten viser at 2016 ble et år med stor aktivitet og spennende utfordringer. Den oppgaven som har krevd ekstraordinær stor innsats fra kommunens side har vært knyttet til Norsk Kylling og deres ønske om å flytte bedriften fra Engan. Bedriftens uttrykte behov for større areal har resultert i at det er iverksatt et omfattende arbeid med å avklare nytt næringsareal i kommunen. Denne prosessen har vært svært utfordrende og ressurskrevende særlig på grunn av knappe tidsfrister. Til tross for dette kom man langt i dette arbeidet i 2016. Et annet område som det ble jobbet intenst med og som det var knyttet spenning til i 2016 var spørsmålet om en eventuell kommunesammenslåing. Kommunestyret vedtok at Midtre Gauldal skulle gå i dialog med Skaun og Melhus kommuner for å utarbeide en mulig intensjonsavtale om sammenslåing, men Melhus kommune så ikke dette hensiktsmessig. Resultatet er at kommunen ikke blir sammenslått med noen andre kommuner de første årene. Dette kan resultere i mer interkommunalt samarbeid for å klare å utføre de oppgaver og levere de tjenester som er forventet. Det ble innført eiendomsskatt på boliger i 2015 for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette var og en omfattende prosess fordi alle boliger skulle takseres. Sivilombudsmannen vedtok at kommunen hadde gått ut over angitte tidsfrister for innkreving, noe som førte til at innkrevd eiendomsskatt måtte tilbakebetales. Kommunen har deltatt i et utviklingsnettverk i regi av KS i 2016. Formålet er å videreutvikle styringssystemene og arbeidet med med økonomiplan. har kommet langt i 45

å implementere styringssystemet ig og i forbindelse med behandlingen av med økonomiplan 2017-2020 vedtok t økonomiske handlingsregler: a. stilles krav om at drifta skal ha overskudd og et resultat på 2 av netto driftsramme innen 2022 b. skal settes av midler til et driftsfond på 5 av netto driftsramme innen 2022 og avdrag skal ikke belaste driftsregnskapet med mer enn av netto driftsramme innen 2022 handlingsreglene vil føre til bedre ng i kommunen, men vil og kunne oppleves utfordrende å forholde seg til. Regnskapsmessig kom kommunen ut med et O- resultat for 2016. Det var forventet et underskudd siden innkrevd eiendomsskatt kr 13,6 mill. måtte tilbakebetales, men økte skatteinntekter, tilbakeført overskudd fra KLP, god budsjettdisiplin, lave renter og strykning av noen fond gjorde at kommunen gikk i balanse. Etter- og videreopplæring av ledere har hatt stort fokus i 2016, og dette er både nødvendig og riktig gitt dagens og fremtidens utfordringer. Årsberetningen synliggjør at kommunen på flere områder oppnår vedtatte målsettinger og har gode resultater. Forbedringspunkter vil imidlertid alltid finnes, og det er viktig å ha målsettinger som gir oss noe «å strekke» oss etter. Rådmannens innstilling Årsrapport 2016 tas til orientering. 46

ÅRSRAPPORT 2016 47

Årsrapport 2016 Innhold Rådmannens kommentarer... 3 1 Innledning... 4 2 Årsberetning... 5 2.1 Innledning... 5 2.2 Statlige styringssignaler... 6 2.3 Behovsendringer (demografi)... 6 2.4 Sentral økonomisk informasjon... 7 2.5 Hovedtall finansforvaltning... 10 2.6 Kommunale nøkkeltall... 11 2.7 Investeringsregnskapet 2016... 11 2.8 Likestilling i kommunen... 13 2.9 Etisk standard... 13 2.10 Diskrimineringsloven... 14 2.11 Interkommunalt samarbeid... 14 3 Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel... 15 3.1 Visjoner og mål i kommuneplanen... 15 3.2 Fokusområde samfunn... 15 3.4 Fokusområde medarbeidere... 18 3.5 Fokusområde økonomi... 19 3.6 Fokusområde: Brukere og medarbeidere... 20 3.6.1 Rammeområde 1 Folkevalgte og stab... 20 3.6.2 Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage... 21 3.6.3 Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring... 23 3.6.4 Rammeområde 4 - Pleie og omsorg... 24 3.6.5 Rammeområde 5 helse og familie... 25 3.6.6 Rammeområde 5 NAV... 26 3.6.7 Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning... 27 3.6.8 Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk... 28 2 48

Årsrapport 2016 Rådmannens kommentarer Årsrapporten synliggjør at 2016 var både hektisk og spennende. Dette skyldes blant annet at Norsk kylling sa at bedriften ville flytte fra Engan området. Det ble angitt byggestart allerede medio 2017, og at behovet for areal var større enn hva kommunen hadde avsatt til næringsformål. Norsk kylling er viktig for kommunen, og kommunestyret nedsatte raskt en styringsgruppe ledet av ordfører med utvidede fullmakter, og NPF enheten iverksatte reguleringsplanarbeidet umiddelbart. En viktig premiss for planarbeidet var at kommunen ønsker å verne dyrket mark, og at næringsareal bør ut fra Støren «sentrum» slik at tilgjengelige arealer kan brukes til fremtidige behov for skoler, barnehager, sykehjem og boliger. Prosessen med å avklare nytt næringsareal har vært meget utfordrende og ressurskrevende særlig grunnet de knappe tidsfristene, men kommunen kom meget langt i arbeidet i 2016. Mange av kommunens innbyggere var spent på om Midtre Gauldal ville bestå som egen kommune, eller om kommunestyret ville gå inn for en sammenslåing. Kommunestyret behandlet saken i april, og det var knyttet omfattende og grundige utredninger til saksområdet. Kommunestyret vedtok at Midtre Gauldal kommune skulle gå i dialog med Skaun og Melhus kommuner for å utarbeide en mulig intensjonsavtale om sammenslåing, men Melhus kommune så ikke dette hensiktsmessig og resultatet er at kommunen ikke blir sammenslått med noen andre kommuner de første årene. Dette kan resultere i at kommunen må innlede mer interkommunalt samarbeid. Det ble innført eiendomsskatt på boliger i 2015 for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette var og en omfattende prosess fordi alle boliger skulle takseres, og i 2016 vedtok Sivilombudsmannen at kommunen hadde gått ut over angitte tidsfrister for innkreving i eiendomsskatteloven slik at innkrevd eiendomsskatt måtte tilbakebetales. Kommunen har deltatt i et utviklingsnettverk i regi av KS i 2016. Formålet er å bedre styringssystemene og utvikle arbeidet med budsjett og økonomiplaner. Kommunen har kommet langt i å implementere vårt styringssystem,- «Helhetlig styring», og i sammenheng med behandling av handlingsprogram med økonomiplan så vedtok kommunestyret følgende økonomiske handlingsregler: a. Det stilles krav om at drifta skal ha overskudd og et resultat på 2 % av netto driftsramme innen 2022 b. Det skal settes av midler til et driftsfond på 5 % av netto driftsramme innen 2022 c. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsregnskapet med mer enn 8 % av netto driftsramme innen 2022 Disse handlingsreglene vil føre til bedre økonomistyring i kommunen, men vil og kunne oppleves utfordrende å forholde seg til. Regnskapsmessig kom kommunen ut med et O- resultat for 2016. Vi antok at kommunen kunne få et underskudd siden innkrevd eiendomsskatt kr 13,6 mill måtte tilbakebetales, men økte skatteinntekter, tilbakeført overskudd fra KLP, god budsjettdisiplin, lave renter og noe strykning av fond gjorde at vi kom i balanse. Etter og videreopplæring av ledere har hatt stort fokus i 2016, og dette er både nødvendig og rett gitt dagens og fremtidens utfordringer. Etterfølgende årsberetning synliggjør at kommunen på flere områder oppnår angitte målsettinger og får bra resultater. Forbedringspunkter vil alltid finnes, og vi må ha målsettinger som gir oss noe å «strekke» oss etter. Rådmannens kommentarer synliggjør kun en liten del av aktiviteter og hendelser i 2015, og for å få et mer komplett bilde må etterfølgende årsberetning og rapporter fra enheter gjennomgås. Rådmannen takker ansatte for innsatsen og resultater i 2016 og folkevalgte for et godt og konstruktivt samarbeid. 3 49

Årsrapport 2016 1 Innledning Årsrapporten for 2016 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2016 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder. I 2016 har arbeidet med å videreutvikle styrings- og rapporteringssystemet fortsatt vært en prioritert oppgave. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. En tilpasning av politisk og administrativ styringsstruktur er nå under vurdering. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og halvårsrapporten er nå bygd opp over samme mal som årsrapporten Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan 2016-2019. All økonomisk rapportering er samlet i kapitel 2 Regnskaps- og prognoserapporten. I kapitel 3 rapporteres det på vedtatte tiltak/handlinger i kommuneplanens samfunnsdel. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i rapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som viser prioriteringer og oppdatert styringsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene. 4 50

Årsrapport 2016 2 Årsberetning 2.1 Innledning Årets regnskap er fremlagt med resultat i 0. Det er foretatt strykninger med kr. 4,588 mill. for å dekke et merforbruk i driftsregnskapet. Dette er betydelig bedre enn hva vi forventet i høst ved behandlingen av økonomiplanen. Det ble da antatt at vi kom til å få et resultat i merforbruk på kr. 7 mill.. Det er derfor svært gledelig at vi nå slipper å dekke inn et merforbruk ved neste budsjettår. Det er bestandig knyttet en viss usikkerhet i forhold til skatteinngangen. Skatteinntektene økte med kr. 4,6 mill. mer enn hva vi hadde budsjettert med. Mens ordinært rammetilskudd, dvs. inntektsutjevningen ble redusert med kr. 2 mill.. Totalt fikk vi en skatteøkning på 2,6mill. I oktober fikk vi pålegg fra Sivilombudsmannen om å tilbakebetale eiendomsskatt innkrevd i 2015. Kommunestyret vedtok å etterkomme pålegget og tilbakebetaling ble foretatt i desember. Inklusive renter ble det tilbakebetalt kr. 13,6 mill.. Dette ble den største utfordringen i 2016. Renteutvikling var med på å gi en positiv virkning for kommunen, samt at vi mottok mer i renter på utlån enn budsjettert. Avdrag på lån betales i henhold til minimumsavdrag. Avkastningen på finansporteføljen ble kr. 1,69 mill. lavere enn budsjettert. De fleste tjenesteytende sektorene hadde et positivt resultat. Dette ser vi på som et resultat av en betydelig bedre budsjettdisiplin, selv om det fortsatt er utfordringer å ta tak i. Ekstra inntekter for 2016 var blant annet med og ga det positive resultatet. Tilbakeført overskudd i KLP var med og påvirket arbeidsgivers andel av pensjonen, slik at ved årets slutt ble det tilbakeført beløp til de ulike rammene. Det er i regnskapet for 2016 periodisert lønnsutgifter, dette er utgifter som er påløpt i 2016, men utbetalt i 2017. Dette medfører en ekstra belastning i 2016, men vi vil nå for ettertiden ha alle tilhørende utgifter ført på riktig år. Kommunenes likvide situasjon hadde fokus også i 2016. Likviditetslånet som ble tatt opp i 2014 på kr 65 mill., ble også videreført i 2016. Og det synes klart at en må ha fokus på likviditet framover. Sykefraværet er fortsatt høyt og ved utgangen av 2016 var det en liten oppgang fra 2015. Fra 8,0 % til 8,5 %.Fraværet varierte gjennom året, som tidligere år. Men fortsatt er det behov for å ha ekstra fokus på sykefraværet. Et høyt sykefravær virker på økonomien og kan også påvirke tjenesteytingen. På investeringssiden har de største prosjektene vært ferdigstillelse av ny brannstasjon Støren med kr. 3,99 mill. og ferdigstillelse av ombygging idrettsanlegg/svømmehall kr. 3,6mill.. Kommunale veier og sikkerhet ble tilført kr. 4,2 mill. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Knut Dukane Rådmann Brit Dragåshaug Økonomisjef 5 51

Årsrapport 2016 2.2 Statlige styringssignaler I forbindelse med fremleggingen av Statsbudsjettet for 2016 ble det innført ny inntektsmodell. Dette skal medføre vekst i frie inntekter og skatteanslaget er oppjustert. Skjønnstilskuddet videreføres, men trappes ned for så å fases helt ut. Husbankens kompensasjonsordning for investeringer i skoler og omsorgsboliger videreføres også. Av andre forhold nevnes: Tilskudd til kommuner som slår seg sammen Satsning på helse- og omsorg Dagtilbud demens - Psykolog Digitalisering Skole tidlig innsats kompetanse og videreutdanning Øremerkede midler Kunnskap Rus - Rehab Helsestasjoner Fylkesveier Integrering 2.3 Behovsendringer (demografi) Ihht. tall fra SSB, har kommunens vekst i antall innbyggere stagnert.. Fra 2016 til 2017 er det en liten tilgang på 21 personer. Dette tilsier en økning på 0,3 %. Innvandringen i kommunen er fortsatt stor, og andelen med innvandrerbakgrunn er 14 %. Pr 01.01.17 var den på 872 personer. Når det gjelder kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, er andel menn og kvinner tilnærmet likt. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både når det gjelder barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen. For at en skal beholde livskraftige lokalsamfunn og skape fortsatt vekst, er en avhengig av en videreutvikling av næringslivet, og tilrettelegging for bosetting. Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en fortsatt økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen 67-79 øker og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tall fra SSB viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59 % bor i spredtbygde strøk. Siden kommunen har en stor geografisk spredning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting og organisering. Pr.01.01 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0-5 381 395 428 436 440 445 471 6-15 750 748 744 732 706 694 673 16-18 251 246 240 259 266 273 251 19-24 536 544 540 519 496 477 491 25-66 3 130 3 234 3 303 3 376 3 387 3 357 3 358 67-79 606 625 643 685 683 715 737 >80 361 361 368 354 358 337 338 Totalt 6 015 6 153 6 266 6 361 6 336 6 298 6 319 Herav innvandring 407 553 684 766 825 851 872 Innvandr. % av total 7 % 9 % 11 % 12 % 13 % 14 % 14 % Vekst i befolkningen 0 2,3 % 1,8 % 1,5 % -0,4 % -0,6 % 0,3 % 6 52

Årsrapport 2016 Befolkningsutviklingen over tid er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Den viser også at innbyggerantallet i kommunen har en netto tilgang på 21 fra 2016 til 2017. Siden 2011 har befolkningen med innvandrerbakgrunn økt år for år og fordoblet seg. 2.4 Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Årets resultatregnskap er gjort opp med et resultat i 0. Dette må sies å være et positivt resultat. Rammeområdene R1 R4 kom ut med et mindreforbruk. R5-R7 har merforbruk, nevner spesielt R6 som skyldes utvikling av næringsområde og R7 der det har vært svikt i husleieinntekter. Vi mottok større inntekter enn budsjettert når det gjelder R4, noe som medførte at enheten fikk mindreforbruk. Brutto driftsresultat ble negativt kr. 14,4 mill. og netto driftsresultat ble negativt kr. 11 mill. Skatteinntektene hadde en økning i forhold til budsjettet på kr. 4,6 mill. Inntektsutjevningen hadde et avvik på kr. 2 mill., slik at den totale økningen ble på kr. 2,6 mill. Netto rentekostnader ble kr. 3,7 mill. mindre enn budsjettet, noe som også bidro positivt i forhold til regnskapsresultatet. I tillegg ble pensjonskostnaden redusert i forhold til budsjett grunnet tilbakeføring av overskudd fra KLP. Den største utgiftsposten i 2016 ble tilbakebetaling av eiendomsskatt for 2015. Avkastningen på finansporteføljen fikk en svikt på kr. 3,8 mill. i forhold til budsjett. Hovedtallene er slik: 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter -349 712-360 288 10 576 Netto finanskostnader 24 212 23 107 1 105 Netto avsetninger -10 894-6 701-4 193 Til fordeling drift -336 394-343 882 7 488 Fordelt på rammeormrådene 345 042 359 622-14 580 Frie inntekter ført R9-8 648-15 740 7 092 Totalt fordelt 336 394 343 882-7 488 Merforbruk/Mindreforbruk - - - 7 53

Årsrapport 2016 Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2016 Regulert Budsjett 2016 Oppr. Budsjett 2016 1000 kr Regnskap 2015 Brukerbetalinger -21 363-20 963-20 819-20 831 Andre salgs- og leieinntekter -52 125-49 594-49 418-51 178 Overføringer med krav til motytelser -75 981-64 105-59 550-74 541 Rammetilskudd fra staten -213 473-215 100-215 100-208 987 Andre statlige overføringer -14 858-14 265-13 823-13 237 Andre overføringer -1 874-70 -70-3 974 Skatt på inntekt og formue -134 263-129 641-129 641-122 762 Eiendomsskatt 648-11 747-11 747-11 924 Andre direkte og indirekte skatter -1 129-1 127-1 127-1 128 Sum driftsinntekter -514 418-506 612-501 295-508 563 Lønnsutgifter 280 625 270 563 266 253 263 724 Sosiale utgifter 74 883 75 176 74 208 71 691 Kjøp som inngår i kommunal prod. 89 518 85 120 69 490 71 507 Kjøp som erstatter egen prod. 44 158 44 682 43 578 43 632 Overføringer 28 694 36 160 36 878 29 600 Avskrivninger 27 489 9 218 9 218 26 915 Fordelte utgifter -16 549-14 998-1 448-1 909 Sum driftsutgifter 528 818 505 920 498 177 505 159 Brutto driftsresultat 14 400-692 -3 118-3 404 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -5 824-4 295-4 295-6 293 Gevinst på finansielle instrumenter -2 338-5 504-5 504-3 635 Mottatte avdrag på lån 3-15 0-10 Sum eksterne finansinntekter -8 159-9 814-9 799-9 938 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 15 093 16 322 16 322 14 596 Tap på finansielle instrumenter 647 0 0 1 361 Avdragsutgifter 16 509 16 459 16 459 14 770 Utlån 63 12 12 51 Sum eksterne finansutgifter 32 312 32 793 32 793 30 777 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 24 153 22 979 22 994 20 839 Motpost avskrivninger -27 489-10 637-10 637-26 915 Nettodriftsresultat 11 065 11 650 9 239-9 480 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk -4 278-4 278 0 0 Bruk av disposisjonsfond -7 828-11 114-8 203 0 Bruk av bundne fond -5 661-2 821-2 821-4 030 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -17 768-18 214-11 024-4 030 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger disposisjonsfond 190 4 778 0 1 200 Avsetninger til budne ford 6 513 1 785 1 785 8 032 Sum avsetninger 6 703 6 563 1 785 9 232 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0-4 278 8 54

Årsrapport 2016 1000 kr DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue -134 263-129 641 4 622 Ordinært rammetilskudd -212 977-214 975-1 998 Skatt på eiendom 648-11 747-12 395 Andre direkte eller indirekte skatter -1 129-1 127 2 Andre generelle statstilskudd -1 991-2 798-807 Sum frie disponible inntekter -349 712-360 288-10 576 Renteinntekter og utbytte -5 637-4 170 1 467 Gevinst finansielle instrumenter -2 338-5 504-3 166 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 15 030 16 322 1 292 Tap finansielle instrumenter 647 0-647 Avdrag lån 16 509 16 459-50 Netto finansinntekter/-utgifter 24 212 23 107-1 105 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 4 278 4 278 Til bundne avsetninger 1 212 1 127-85 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -4 278-4 278 0 Bruk av ubundne avsetninger -7 828-7 828 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 Netto avsetninger -10 894-6 701 4 193 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 Til fordeling drift -336 394-343 882-7 488 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 336 394 343 882 7 488 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 I og med at skatteinngangen for 2016 har vært god, ble de frie disponible inntektene er på kr. 2,6 mill. mer enn budsjettert. Eiendomsskatt fikk en total svikt på kr. 12,3 mill. grunnet tilbakebetalingen. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,8 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre. 9 55

Årsrapport 2016 1000 kr Fordeles på rammeområdene Regnskap Budsjett Avvik R1 Folkevalgte /stab 29 207 30 421-1 214 R2 Oppvekst 111 087 112 979-1 892 R3 Kultur, fritid og voksenopplæring 10 989 11 352-363 R4 Pleie og omsorg 108 098 109 167-1 069 R5 NAV / Helse og Familie 38 339 38 291 48 R6 Næring, plan og forvaltning 9 475 8 752 723 R7 Eiendom og kommunalteknikk 34 858 34 753 105 R8 Spesielle tilitak og tjenester 2 990 13 907-10 917 Sum 345 043 359 622-14 579 Frie inntekter ført R9: 910 Renter 1 0 1 910 Kalk renter og avdrag -7 073-8 865 1792 910 Momskompensasjon fra inv 0 0 0 910 Konsesjonskraft -1 496-1 400-96 910 Rentekomp - overført 250 425-175 910 Pensjoner -331-5 900 5569 Sum -8 649-15 740 7 091 Sum fordelt på rammeområdene 336 394 343 882-7 488 Som det fremgår av tabellen ovenfor, har de fleste rammeområder mindreforbruk.. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1-R3 er vakante stillinger og sykepengerefusjoner. For R4 er det blitt overført mer midler i form av tilskudd til bestemt formål enn budsjett. Vi har merforbruk for R5-R7 og dette skyldes utgifter i forbindelse med utvikling av nytt næringsområde for R6 og svikt i husleieinntekter for R7. Det store avviket i R8 skyldes pensjonsutgiften, eller premieavviket og budsjettert post for reserverte tilleggsbevilgninger som ikke er brukt. For alle rammeområdene er det økte inntekter i form av diverse tilskudd og sykepengerefusjoner. Det ble også tilbakeført midler i forbindelse med pensjon, arbeidsgivers andel til alle rammeområdene. Tilbakeført overskudd i KLP var en av hovedgrunnene til dette. 2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansreglementet. Finansreglementet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Ved årets utløp var den samlede gjelden kr. 463 mill., hvorav kr. 168,8 mill., var sertifikatlån, kr. 150 mill. var obligasjonslån, mens det resterende var ordinære lån. Langsiktig gjeld med fast rente: kr. 7,6 mill. Langsiktig gjeld med flytende rente kr. 455,6 mill. Låneopptaket i 2016 var på kr 29,8 mill. Nedbetaling av gjelden i 2016 utgjorde kr. 16,5 mill. Kommunen har en finansportefølje som består av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne. Beholdningen pr. 01.01.16 var på kr 36,5 mill.. Avkastning for 2016 ble kr 1,6 mill., beholdning pr 31.12.16 er nå på kr. 38,1 mill.. Kommunen har en driftskreditt i Nordea på kr. 30 mill. Den likvide situasjonen er fortsatt krevende og må følges med i løpet av neste år. Blant annet blir det viktig at alle investeringer som blir vedtatt er fullfinansiert. 10 56

Årsrapport 2016 2.6 Kommunale nøkkeltall Noen viktige nøkkeltall: 2012 2013 2014 2015 2016 1 Netto driftsresultat 17,4 14,3-3,4 9,5-11 2 Netto driftsresultat/driftsinntekter 3,80 % 3,10 % -0,70 % 1,90 % -2,20 % 3 Likviditetsgrad 2 0,4 0,2-0,1 0,4 0,5 4 Gjeldsgrad 4,0 3,3 3,3 3,2 3,7 5 Gjeld pr. innbygger (kr 1000) 83 56,9 60,5 70,8 73,3 6 Egenkapitalprosent 20 % 23 % 23 % 24 % 21 % 7 Egenfinansiering av investeringene 11 % 24 % 24 % 27 % 22 % 8 Resultatgrad 3,83 % 3,08 % -0,70 % 1,86 % -2,15 % 9 Renter og avdrag i % av netto driftsramme 13,61 % 9,57 % 8,77 % 9,06 % 9,14 % 10 Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 7,41 % 4,46 % 4,94 % 4,58 % 5,05 % Kommentarer/anmerkninger 1 Beløpet viser disponibelt før avsetninger og før renter og avdrag er betalt 2 I.h.t anbefaling av Teknisk beregningsutvalg >3 % 3 Viser kommunens evne til å dekke sine forpliktelser. Anbefaling >1 4 Viser forholdet mellom gjeld inkl. pensjonsforpliktelser/egenkapital. Anbefaling=1,5 5 Total lånegjeld/antall innbyggere pr. 31.12 6 Egenkapitalprosent viser Gjeld i forhold til EK, jo høyere tall jo bedre solid. 7 Kapitalkontoen/sum anleggsmidler. Kommunestyrets målsetting=33 % 8 Resultatgrad viser netto driftsreultat/driftsinntekter, jo høyere jo bedre 9 Renter og avdrag i % av netto driftsramme, handlingsregel < 8% 10 Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Som det framgår av tabellen har driftsresultatet utviklet seg i negativ retning. Dette skyldes tilbakebetaling av eiendomsskatten for 2015. Kommunen har utfordringer framover, men dersom handlingsprogrammet framover følges vil vi sikre en stabil økonomi framover. Likviditeten en fortsatt stram, men vi må ha fokus og fortsette jobben med å bedre likviditeten. Gjeldsgraden har økt, fra 3,2 i 2015 til 3,7 i 2016. Egenkapitalprosenten er i 2016 på 22%, denne bør bedres, jo høyere jo bedre. Egenfinansiering av investeringer, her har vi oppnådd 22%, mens målet er 33%. Renter og avdrag skal ikke overstige 8% innen utgangen av 2022 sier handlingsregel. Pr 2016 lå vi på 9,14%. Dersom vi beregner i % av driftsinntekter ligger vi på 5,05% i renter og avdrag, denne metoden er det mange kommuner som benytter. Ellers er det mange som benytter netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, for Midtre Gauldal i 2016 er det tallet på 4,7%, bruker vi Kostra-sammenligning og landet uten Oslo er tallet til sammenligning 3,6%. 2.7 Investeringsregnskapet 2016 I 2016 er det foretatt investeringer for kr. 41,0 mill. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på kr. 18,128 mill. Dette beløpet gjelder dekket finansiering av kjøpet av aksjer i Gauldal Energi. Dette kan kun finansieres ved salg av eiendommer. Oversikten over de enkelte investeringsprosjekter fremkommer i tabellen nedenfor: 11 57

Årsrapport 2016 1000 kr Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Oppr. budsj 2016 Regnskap 2015 1101401 IKT-Felles 2014 0 0 0 1 368 1101501 IKT-Felles 2015 2 390 2 697 0 1 056 1101602 IKT-Felles 2016 1 911 1 912 3 200 0 2542900 Kunstgressbane Støren Idrettspark 0 0 0 120 7101012 Kloakkrenseanlegg Forsetmoen og Budal 1 172 1 173 0 67 7101014 Vannverk Rognes, Bonesplassen 73 73 0 2 7101114 Kloakkledning 128 128 0 50 7101115 Utskiftning hovedvannledning 0 0 0 364 7101206 Soknedal barnehage 0 0 0 27 256 7101209 Boliger ihht innvandrerplan 0 0 0 69 7101210 Kloakkledning Moøya.Renseanlegg 95 96 0 45 7101215 Støren vannverk. Frøset h.basseng 5 5 2 000 199 7101305 Soknedal vannverk - ny vannkilde 528 549 0 3 7101306 Singsås boligfelt - Avløp 0 0 0 1 7101307 Vannmålere 43 33 0 16 7101313 Helsesenteret -Blå avdeling. Ombygging 0 0 0 2 126 7101411 Ny barnehage Støren 498 269 0 0 7101412 Ny brannstasjon Støren 3 985 5 265 1 000 46 7101418 Boliger funksjonshemmede 50 50 4 000 0 7101419 Boligtomter Nyhus, Soknedal 7 7 0 1 505 7101421 Idrettsanlegg/svømmehall - ventilasjonsanlegg 2014 3 650 2 694 0 4 282 7101426 Sykehjemmet - ombygging avdeling Rød 0 0 0 21 620 7101501 Kjøp areal gnr 44, bnr 36 - gnr 44 bnr 28 3 281 3 281 0 2 500 7101503 Kjøp og salg av kommunal eiendom/grunn 627 0 0 462 7101505 Kjøretøyer 2015 250 250 0 1 018 7101506 Omsorgsboliger Budal 0 0 0 5 773 7101508 Kommunale veier og sikkerhet - 2015 4 210 4 168 2 500 5 006 7101509 Beredskap strømbrudd - aggregater 883 750 0 330 7101510 Flyktningeboliger 3 002 2 513 12 000 0 7101512 Støren Vannverk drikkeledninger 165 165 0 0 7101514 Traktor m/klippeaggregat 0 0 0 1 100 7101515 Omsorgsboliger Grindhaugen 0 0 0 517 7101516 Helsesenteret - nytt storkjøkken 2 280 2 194 10 000 200 7101602 Høydebasseng Bakkgjerdet-vann og avløpsanlegg 0 0 2 000 0 7101603 Biler Hjemmesykepleien 2016 1 488 1 201 1 385 0 7101604 Støren barnehage - Vognskjul 1 531 1 532 1 000 0 7101605 Støren bo-og dagsenter - Oppgradering 458 415 15 000 0 7101606 Plan og prosjektarbeider for utgiftsføring 138 138 3 000 0 7101607 Lysgården - nybygg 286 250 10 000 0 7101608 MG Helsesenter - Nytt inngangsparti 636 637 500 0 7101609 Lydisolering av leiligheter Midtre Gauldal Helsesenter 0 0 1 500 0 7101611 Støren ungdomsskole - verksted 0 0 2 250 0 7101612 Støren barneskole - utvidelse 41 50 1 000 0 7101613 Kalvtrøa omsorgsboliger - vaktrom 0 0 250 0 7101614 Park og parkeringsplasser sykehjemmet 0 0 500 0 7101615 Budal skole - inngjerding 40 60 100 0 7101616 Kjøp av veigrunn 0 0 750 0 7101617 Rådhuset - søppel/avfallsrom 322 450 500 0 7101618 Ladestasjon el-biler 187 210 300 0 7101619 Rognes bru - forsk.finansiering 0 0 6 000 0 7101620 Betjeningsbolig Singsås 0 0 6 000 0 7101621 Omsorgb.Psykiatri 6 stk Spjeldet 74 125 14 000 0 12 58

Årsrapport 2016 7101622 Utbedring kommunale bygg 0 0 5 000 0 7101623 Vaktbil teknisk vakt 0 0 200 0 7101624 Ny ventilasjon 3.etg Rådhuset 955 1 138 0 0 7101625 Ny heis Soknedal bo-og dagsenter 316 316 0 0 8101601 Støren kirkelig fellesr. Tilskudd 5 340 5 340 5 340 2 990 41 044 40 133 111 275 80 089 2.8 Likestilling i kommunen Midtre Gauldal Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. I de senere år har kvinneandelen vært økende. Også i ledende stillinger er kvinneandelen økende, andelen er nå 65/35. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å utjevne kjønnsbalansen mellom kommunens medarbeidere. Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Antall årsverk 423 455 428 447 473 Antall ansatte 637 620 539 550 578 Antall kvinner 547 538 461 474 496 % andel kvinner 85 87 85 86 86 Antall menn 90 82 78 76 82 % andel menn 15 13 15 14 14 Antall kvinner ledende stillinger 8 8 8 8 9 % andel kvinner i ledende stillinger 47 53 57 50 65 Antall menn i ledende stillinger 9 7 6 8 7 % andel menn i ledende stillinger 53 47 43 50 35 Fordeling heltid/deltid 2012 2013 2014 2015 2016 Antall deltidsstillinger årsverk 245 467 319 200 215 Antall ansatte i deltidsstillinger 459 363 318 300 319 Antall kvinner i deltidsstillinger 427 350 306 288 304 % andel kvinner i deltidsstillinger 93 96 96 96 96 Antall menn i deltidsstillinger 32 13 12 12 15 % andel menn i deltidsstillinger 7 4 4 4 4 2.9 Etisk standard Kommunen har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard i alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet hverken blant folkevalgte, ansatte eller de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. For å holde en nødvendig avstand til kommunens samarbeidspartnere, praktiseres deltakelse på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffelser og kommunale innkjøp, er dette i hovedsak regulert av innkjøpsavtaler som er fremforhandlet av Fylkeskommunen. Ved større anskaffelser benyttes offentlige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid til annen forvaltningsrevisjon for å forsikre at anskaffelsene foretas forskriftsmessig. 13 59

Årsrapport 2016 2.10 Diskrimineringsloven Kommunen er en IA-bedrift. Ved ansettelser legges det vekt på søkernes helhetlige kompetanse. Tilrettelegging gjennomføres så langt som mulig i forhold til målene i IA-avtalen og lov-verket. 2.11 Interkommunalt samarbeid Kommunen har interkommunalt samarbeid på en rekke ulike områder. Hovedkontorene for alle de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i, er i andre kommuner. Interkommunalt samarbeid er gjennomført på følgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontrollen - Revisjon - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Samarbeidsorgan (Trondheimsregionen) 14 60

Årsrapport 2016 3 Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 3.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Handling/hvordan Status Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Utsettes til 2017 og beredskapsplaner revideres i 2017 Revidere krise og beredskapsplanen Revideringen pågår Gjennomføre møte i beredskapsrådet Ble gjennomført høsten 2016 Gjennomføre dialogmøter med NVE om Ikke utført flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Toptable-øvelse knyttet til bruken av CIM ble gjennomført i november Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Prioritert i behandlingen av planstrategien ikke påbegynt Utarbeide ny planstrategi Utført; vedtatt i Kommunestyret våren 2016 Revidere og følge opp energi- og Ikke prioritert i behandlingen av planstrategien klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Kartlegging foretatt i 2015, tiltak iverksettes fortløpende. Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Handling/hvordan Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Følge opp strategiplan for boligpolitikken Revidere strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og klimaplan Status Prioritert i behandlingen av planstrategien ikke påbegynt Vedtatt revidert gjennom behandlingen av ny planstrategi, arbeid ikke igangsatt Ikke prioritert gjennom behandlingen av ny planstrategi, men temaet fanges opp gjennom arbeidet med å forebygge fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier et arbeid som er vedtatt prioritert gjennom ny planstrategi. Ikke oppstartet Ikke prioritert i behandlingen av planstrategien Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Revidering av planen igangsettes våren 2017. Oppdatert plan nødvendig for å få tilgang til spillemidler. 15 61

Årsrapport 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gauldal Handling/hvordan Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Status Tilrettelegging av næringsarealer på Haukdalsmyra ble prioritert i 2016, samt arbeid knyttet til bygging av ny E6 gjennom kommunen. Reguleringsplan for Støren Næringsområde forventes vedtatt våren 2017. Reguleringsplaner for E6 forventes vedtatt vår og høst 2017 Næringsrådgiver har deltatt i arbeidsgruppa for strategisk næringsplan (SNP) og ny SNP for 2017-18 ble vedtatt i desember 2016 av Trondheimsregionen. Arbeidet med utforming av MGK sine tiltak pågår. Næringsrådgiver har jobbet tett med næringslivskontakten og prosjektet er videreført ut juni 2017. Sluttrapport for prosjektet vil gi status, og en videreføring av resultatene vil vurderes etter denne (høst 2017). Videreutvikle entreprenørskap i skolene Næringsrådgiver har deltatt på flere samlinger på Støren Ungdomskole i 2016 i regi av næringslivskontakt i skolen, og sluttrapporten fra ungdomskolen i juni 2017 vil gi status på dette tre-årsprosjektet. Foreløpig resultater medfører utvidet samarbeid med NiT i Midtre Gauldal i 2017. 3.3 Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Handling/hvordan Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Skolebasert utviklingsarbeid på barneskolene lokalt arbeid med læreplaner. For ungdomstrinnet, UiU ungdomstrinn i utvikling (nasjonal satsning) Barnehagene skal arbeide systematisk med progresjon og pedagogisk utvikling for det enkelte barn i barnehagen. Fortsette arbeidet med «Kompetanse for mangfold» og spre kunnskapen til alle barnehagene i kommune. Tidlig iverksetting av tiltak for barn med spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Status Innarbeidede rutiner. Det arbeides med forbedring og bevisstgjøring av elevmedvirkning. Foreldreinvolvering er tema i alle hjem-skolemøter. (Skoleinterne og kommunale.) Arbeidet med barns medvirkning er nedfelt i årsplanen til alle barnehagene Lokalt arbeid med læreplaner pågår. Utarbeidelse av undervisningsmoduler (faglige og tverrfaglige) er under arbeid i både barnetrinn og ungdomstrinn. Prosjektet Ungdomstrinn i utvikling avsluttes ved årsslutt, men det skolebaserte utviklingsarbeidet fortsetter. Pågår kontinuerlig i alle barnehagene Prosjektet gjennomført og avsluttet i 2 barnehager og 2 skoler Det er fortsatt en lav terskel for å tilby hjelpetiltak fra barneverntjenesten og PP-tjenesten. Sirkelsamtaler og ressursteam i skoler og barnehager er gjennomført. Stor økning spesialundervisning i barnehagene på Støren. Lesing som grunnleggende ferdighet er satsningsområde. I tillegg har Soknedal regning som satsningsområde og Støren barneskole har engelsk som satsningsområde Pågår kontinuerlig. Tett samarbeid bl.a. gjennom tverrfaglig team. PP-leder deltar i skole- og barnehagenettverk. Ikke igangsatt arbeid med miljøsertifisering, men skoler og barnehager er miljøbevisste, bl.a gjennom kildesortering Satsingsfelt. Gjennomført av skoleledere og lærere 16 62

Årsrapport 2016 Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Ungdomsskolen har hatt næringslivskontakten og prosjektet er avsluttet. Barneskolene har etablert samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Revisjon av planen er igangsatt. Etablert samarbeid mellom oppvekst og folkehelsekoordinator på områdene kosthold og rus både i forhold til barn/elever og foresatte. Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Handling/hvordan Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Status Arbeidet med utarbeidelse til nye tildelingskriterier i tråd med K- styrets vedtak startet når ny enhetsleder var på plass. Saken legges frem i april 2017 for politisk behandling. Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Utvikling av system for samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre Videreføre eksisterende prosjekt og læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Ikke prioritert i 2016. Er foreslått iverksetting av innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform fra 2018. Samarbeid med frivilligsentralen og enkeltaktører pågår men ikke satt i godt nok system. Videreføres som prioritet for perioden 2017-2020. Det arbeides mot sertifisering av sykehjemmet som livsgledesykehjem/livsgledehjem. Kickoff gjennomført i 2016. Kommunen deltar fortsatt i et interkommunalt nettverk/prosjekt. Ikke spesielt prioritert, men det gjennomføres enkelte tiltak som f.eks. rullatorløpet på sykehjemmet Følge opp prosjekt heltid/deltid Sikre rekruttering gjennom egne studentstillinger Rekruttering gjennom tett samarbeid med Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Flere ledere og tillitsvalgte deltok i august på seminaret «Det store heltidsvalget» i regi av KS. Tidligere prosjektet er avsluttet og ny start påbegynt planlagt vinter 2016 for videre arbeid for 2017-2020 Ordningen er etablert og videreføres Det tas årlig inn lærlinger i helsearbeiderfaget, og det samarbeides med skolen i forhold til livsgledeaktiviteter. Gjennomført i beskjeden grad. Avdelingslederne har deltar i et kompetansegivende videreutdanningsopplegg i samarbeid med Høgskolen på Hamar og fagakademiet. Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Handling/hvordan Følge opp vanndirektivet Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er dimensjonert for ekstrem nedbør Status Det er initiert en prosjektlederstilling for vannområdet Gaula gjennom STFK, kommunal medfinansiering må påregnes. Søknad om utbygging av bredbånd i Budalen sendt. Gjort gjennom kriseøvelse i 2015 Gjøres fortløpende 17 63

Årsrapport 2016 Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Ikke prioritert 3.4 Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Handling/hvordan Videreutvikle «Medarbeiderskap» Arrangere «Vi-seminar» Gjennomføre velferdstiltak «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Oppstart systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser Status Gjennomført lederutviklingsprogram for ledertalenter og enhetsledere i samarbeid med PwC. Nytt medarbeiderskapsprogram er utviklet og iverksettes høsten 2017. Ble avlyst grunnet lav påmelding. Tilbud om tid til ukentlig trening i arbeidstiden for alle ansatte, kommunetrim i samarbeid med Bjørgen treningssenter, ulike tiltak/aktiviteter ved den enkelte enhet/avdeling Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv Vil bli implementert som en del av nytt prosjekt for utvikling og implementering av et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Kommunens medarbeidere trives på jobb Handling/hvordan Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Følge opp vedtatt arbeidsgiverstrategi Revidere kommunens handlingsplan for IA-arbeidet og HMS-system Implementere plan for oppfølging av nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk Status Gjøres årlig som en del av systemet Helhetlig styring, resultatene synliggjøres i styringskortet til den enkelte enhet, og utviklingstiltak skal framkomme blant annet i lederavtalen. Nytt lederutviklingsprogram for kommunens ledertalenter er gjennomført. Nærværsarbeidet følges opp kontinuerlig gjennom ulike tiltak. Strategi-/handlingsplan for kommunens livsfasepolitikk er vedtatt i administrasjonsutvalget. Ikke gjennomført Kontinuerlig oppfølging Inngår i vedtatt plan for livsfasepolitikken Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Handling/hvordan Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Gjennomføre utviklingsprogram for potensielle leder/lederemner i kommunen Videreutvikle enhetsledermøtet som en arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for hele kommunen Lønnspolitisk plan videreutvikles Innføre Lean eller annet system som redskap for kvalitetsutvikling Status Systemet er i kontinuerlig bruk og er videreutviklet blant annet gjennom deltakelsen i KS sitt utviklingsnettverk. Moduloppbygd videreutdanning for ledere i helse og omsorg er gjennomført. Samarbeid med Høgskolen på Hamar og Fagakademiet. Gjennomført i samarbeid med PwC Utviklet i sammenheng med gjennomføring av lederutviklingsprogram og cafédialog som verktøy på hvert enhetsledermøte Første utgave ble lagt fram for administrasjonsutvalget i juni. Skolenes kompetanseplan følges opp blant annet ved at lærere får delta i statlige videreutdanningsordningen. Gjøres kontinuerlig i sammenheng med de årlige lokale lønnsforhandlingene Ikke gjort 18 64

Årsrapport 2016 «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv 3.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Handling/hvordan «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt ramme for pleie og omsorg «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Organisere virksomheten på en mer effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Fokus på økonomi i hele organisasjonen Status Ikke gjennomført/fulgt opp Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv Ikke gjort, men søknad om deltakelse i nasjonalt program er sendt i samarbeid med Melhus og Skaun kommuner. Som følge av kommunens deltakelse i KS utviklingsnettverk er både politisk og administrativ styringsstruktur under vurdering Gjøres kontinuerlig Gjøres kontinuerlig 19 65

Årsrapport 2016 3.6 Fokusområde: Brukere og medarbeidere 3.6.1 Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Styringskort for Folkevalgte og stab Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet interne tjenester Interne tjenester, IKT 5,0 x 5,0 4,9 Interne tjenester, økonomi 4,9 x 4,9 5,3 Interne tjenester, regnskap 5,2 x 5,2 5,4 Interne tjenester, lønn 5,0 x 5,0 5,3 Interne tjenester, personal 4,5 x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv 5,4 x 5,5 5,2 Interne tjenester, servicetorg 5,1 x 5,3 4,8 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk 7 2 7 2 Antall feilmeldinger helpdesk 1365 1377 1365 1215 Kostnad pr. bruker 7734 7045 7734 7602 «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 0,0 % 6,03 % 0,0 % 4,05 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 8,1 % 11,3 % 8,1 % 9,6% Nærvær hele kommunen 91,8 % 92 % 95 % 91,6% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter 95 % 100 % 95 % 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,2 5,3 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,2 5,2 5,3 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,6 4,8 4,9 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 5,0 4,9 5,0 Nærvær Nærvær 94,2 % 95 % 95 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 94 % 94,3 % 94 % 89 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98 % 100,7 % 100 % 99,5 % Inntekt i forhold til budsjett 118 % 113,3 % 100 % 119,1 % Årsresultat i forhold til budsjett 95 % 98,3 % 100 % 96,0 % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Med unntak av stabsavdelingene IT og informasjon har den opplevde kvaliteten blitt bedre. En hovedårsak til bedring av resultatene er at det å gi god støtte, veiledning og være tilgjengelig har fått større oppmerksomhet. Nærværet samlet sett i kommunen har vært stabilt de siste tre årene, men ligger under målet om 95% nærvær. Kun 2 stk kritiske feil i løpet av 2016, samme nivå som i 2015, indikerer svært stabile datasystemer i kommunen. Kostnad pr. brukere er høyere enn i 2015 men ligger under målet for 2016. Årsaken er færre brukere og noe høyere lisenskostnader. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har gått noe ned. Dette skyldes flere folkevalgte med frikjøp. Nærværet for R1 ligger på målet om 95% nærvær. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: 20 66

Årsrapport 2016 3.6.2 Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområdet 2 omfatter kommunens 4 barnehager og 5 grunnskoler. Barnehagen og skolene presenteres samlet sett på kommunenivå. Styringskort for barnehagene i Midtre Gauldal Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker 5,0 x 5,1 5,0 Respektfull behandling 5,2 x 5,2 5,2 Informasjon 4,7 x 4,8 4,8 helhetsvurdering 5,0 x 5,0 5,1 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn 100 % 100 % 100 % 100% Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 38,8 40,5% 38,8 40 % Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 78 82% 78 80% pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,3 5,1 5,3 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,8 4,6 4,6 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,7 4,9 4,9 Nærvær Nærvær 89% 92,2% 90% 89,1% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81 % 80 % 81 % 87 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,9 % 100,3 % 100 % 96,4 % Inntekt i forhold til budsjett 118,0 % 113,5 % 100 % 100,8 % Årsresultat i forhold til budsjett 101,3 % 98,0 % 100 % 95,4% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Resultater fra brukerundersøkelsen blant foreldre viser at resultatene stort sett er sammenfallende med målene for 2016. Resultatene som vises her er samlet sett for de kommunale barnehagene. Det er til dels store variasjoner i resultatet mellom de ulike barnehagene. Barnehagene har opprettholdt andelen pedagoger og fagarbeidere i barnehagene. Alle barnehagene innfrir pedagognormen i barnehageloven. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Nærværet har gått noe ned i 2016. Barnehagene har lange åpningstider og bemanningen er forholdsvis lav som gir høyt arbeidspress. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt. Med tanke på kontinuitet i arbeidet med barna er det en stor fordel med høye stillingsandeler. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruket skyldes endring i regelverket knyttet til private barnehager som har ført til mindre tilskudd. 21 67

Årsrapport 2016 Styringskort for skolene i Midtre Gauldal Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,3 4,3 4,4 4,2 Mestring 4,0 4,0 4,2 4,0 Motivasjon 3,9 3,9 4,3 3,7 Mobbing på skolen 1,3 1,3 Indekstall 0 1,4 Indekstall Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 4,0 4,0 4,2 Mestring 3,8 3,9 4,0 4,1 Motivasjon 3,6 3,6 4,0 3.9 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Indekstall 0 1,3 Indekstall Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,7 Endret 3,8 Lav deltagelse* Utviklingssamtalen 4,0 4,0 4,0 * Dialog og medvirkning 4,5 4,0 4,0 * Trivsel, læring og utvikling 4,3 4,4 * Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 13,2 % 29,8 % 12 % 12,2 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 29,9 % 24,6 % 12 % 18,9 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 49* x 50 50 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 46* x 50 47 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 45* x 45 49 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 49* x 49 46 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 49* x 49 47 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 48* x 48 43 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 52* 52* 52 52 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 52* 52* 52 52 Grunnskolepoeng, gutter 34,4 35,6** 36 39,4 Grunnskolepoeng, jenter 41,0 45,3** 44 43,8 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,0 5,1 5,1 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,6 4,8 4,8 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 95,1 % 92,5 % 95,1 % 93,5% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 84 % 79 % 84 % 88,5 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,2 % 104,6% 100 % 103 % Inntekt i forhold til budsjett 114,2 % 136,9% 100 % 111,6 % Årsresultat i forhold til budsjett 98,3 % 97,1% 100 % 100 % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Noe dårligere resultater på Elevundersøkelsen for 7.trinn, men bedre for 10.trinn. Indeksen for mobbing er bedre enn forrige år for begge trinn. Indekstallene betyr at 4,2 % (2015: 7%) av elevene i 10. kl. er blitt mobbet, og 6 % (2015:9,6 %) av elevene i 7.trinn. Det er vanskelig å få mobilisert foreldre til å besvare brukerundersøkelsen i en slik grad at svarene blir valide. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: 22 68

Årsrapport 2016 Noe høyere nærværsprosent i skolene dette året. Lederne har fokus på å begrense antallet deltidsstillinger. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Skolene har fått 4 mill. i statstilskudd i 2016. 5 mill. av inntektene er refusjoner fra andre kommuner. 3.6.3 Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service x 5,2 5,2 Brukermedvirkning x 5,0 5,0 Informasjon x 4,6 4,6 Helhetsvurdering x 5,0 5,0 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,5 5,5 Respektfull behandling x 5,6 5,6 Informasjon x 4,9 4,9 Helhetsvurdering x 5,5 5,5 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? 4,2 4,5 4,7 4,3 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? 4,0 4,8 4,8 Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste Gjennomføres 2018 Gjennomføres 2017 Ny undersøkelse i 2016 76 % 75 % 76 % 82 % Kinobesøk pr. år 7225 7 884 7500 11658 Andel bestått i den obligatoriske Norskprøven (for flyktninger) 100 % 92,3 % 100 % 100 % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,1 5,1 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,5 4,7 4,7 søkelse, ikke Faglig og personlig utvikling 4,6 4,9 4,9 sammenlignbart Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,6 Nærvær Nærvær 87,2 % 90,2 % 89 % 91,9 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 63 % 75 % 70 % 68 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 111 % 105,5 % 100 % 99,1% Inntekt i forhold til budsjett 125 % 118,0 % 100 % 102,5% Årsresultat i forhold til budsjett 100,8 % 97,4 % 100 % 95,9% % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Det er tatt i bruk ny digital brukerundersøkelse for voksenopplæringen i 2016 og er årsak til lavere resultat enn mål. Andel elever som forsetter i kulturskolen er høyere enn målet skyldes fokus på talentutvikling, stabil lærerstab med høy kompetanse. Kinobesøket satte rekord i 2016, skyldes gode filmer, stort fokus på markedsføring. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Ny undersøkelse i 2016 Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruk skyldes fødselspermisjoner, sykmeldinger hvor vikarer er rimeligere. 23 69

Årsrapport 2016 3.6.4 Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Styringskort for Pleie og omsorg Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,6 x gjennomføres Respektfull behandling x 5,3 x Informasjon x 4,4 x 2017 helhetsvurdering x 5,2 x Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x 2,0 x gjennomføres De ansatte behandler meg med respekt x 2,0 x De ansatte snakker klart og tydelig slik at 2017 x 2,0 x jeg forstår dem Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor x 2,0 x Faglig kvalitet Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra videregående skole 95,29 95,09 93 93 Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra høyskole/universitet 52,36 52,28 53,54 53 Antall dager betalt for utskrivningsklare pasienter fra 2.linjetjenesten 208 227 180 80 Antall mottatte klager på tildelte tjenester 0 0 0 0 Antall avvik på matprøver MGS, avd. kjøkken 0 0 0 0 Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 4,7 4,6 4,6 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 4,9 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 3,0 3,2 3,4 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 3,6 4,2 4,2 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 4,8 4,8 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,3 4,9 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 3,0 3,3 3,5 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 3,6 4,4 4,4 Nærvær Nærvær 88,5 % 87,6% 89,0 % 87,1% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 58 % 61% 58 % 61% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 107,8 % 103,6% 100,0 % 106% Inntekt i forhold til budsjett 112,5 % 127,5% 100,0 % 129% Årsresultat i forhold til budsjett 106,4 % 95,9% 100,0 % 99,0% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Brukerundersøkelsene for institusjon gjennomføres hvert andre år, gjennomføres i 2017. I 2016 er det gjennomført brukerundersøkelse for hjemmetjenesten med gode resultater. Antall dager betalt for utskrivningsklare pasienter er gått kraftig ned hittil i 2016. Det er ikke mottatt klager på vedtak om tjenester. Ingen avvik på matprøver. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Medarbeiderundersøkelsen 10 faktor gjennomført siste halvår 2016. Nærværet er ikke økt i 2016 og målet er ikke nådd. 24 70

Årsrapport 2016 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er stabil og ligger over mål for perioden. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Enheten gikk i balanse med bakgrunn i feilrapportering på refusjon knyttet til ressurskrevende brukere. 3.6.5 Rammeområde 5 helse og familie Styringskort for Helse og familie Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet helsestasjonen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,1 5,2 Gjennom Respektfull behandling x 5,8 5,5 føres Informasjon x 5,1 5,2 2018 helhetsvurdering x 5,7 5,7 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 98 100 100 100 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb. 112(136) 112(131) 110 112(130) Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst 0 0 100 80 Gj.ført målretta helseundersøkelser skole i hht.behov Skolestart 100 % 100 100 % 100 3.trinn 0 0 100 % 100 8.trinn 100 % 33 100 % 100 1.trinn videregående 0 0 0 0 Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) 32,7 17,2 16 % Andel av elever som får vedtak om spesialundervisning 6 6,7 7 7,6 Antall henviste til PPT 51 50 50 55 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 100 % 100 100 % 100% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 5,0 5,2 søkelse, Faglig og personlig utvikling 5,1 5,1 5,2 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,8 4,7 5,0 Nærvær Nærvær 97,4 95,4 97 % 95,3% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81,4 % 80 % 82 % 83 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 106 % 102,1% 100 % 106% Inntekt i forhold til budsjett 129 % 110,3% 100 % 116,5% Årsresultat i forhold til budsjett 100 % 99,9% 100 % 100% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Vi økte jordmorressursen med 40% stilling i 2016, noe som bla.gjorde at vi langt på vei maktet å innfri kravet om tidlig hjemmebesøk Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: 25 71

Årsrapport 2016 3.6.6 Rammeområde 5 NAV Fokusområder Brukere Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Faglig kvalitet Samlet antall mottakere av øk. sosialhjelp x x 42 34,1 Ant langtidsmottakere øk sosialhjelp som h.innt x x 7 5,8 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp u/ 25 år x x 8 10,3 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år x x 15 8,5 i husholdningen Andel deltakere i introduksjonsprogram med overgang til arbeid eller utdanning x x 55% 76% Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram x x 85% 83% Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i kommunestyrevedtak x x 100% 100% Antall flyktninger med sosialstønad som h innt x x 10 6,5 Andel av flykningene som til enhver tid er i ordinært arbeid etter x x 70% 63,6% introduksjonsperioden på 2 år Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett x x 100% 91,2% Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler x x 95 97,7 Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Resultatene viser god måloppnåelse på de fleste indikatorene for 2016. Tallene viser gjennomsnitt pr. mnd. Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp har medført lavere utbetaling enn budsjettert. Dette kan skyldes lav arbeidsledighet og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. 26 72

Årsrapport 2016 3.6.7 Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Styringskort for Næring, plan, forvaltning Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,4 4,4 Respektfull behandling x Gjennom 4,1 4,1 føres Informasjon x 4,0 4,0 2017 helhetsvurdering x 3,9 3,9 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett 3 uker <3 uker 3 uker <3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring 12 uker <12 uker 12 uker <12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon 12-16 12-16 <12 uker uker uker <12 uker Saksbehandlingstid private 6 6 <12 uker reguleringsplaner måneder måneder <4 mnd Saksbehandlingstid oppmåling 16 uker <12 uker 16 uker <16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk 10 uker <4 uker 10 uker 8 uker Leveranse geodata/kart 1 uke <3 dgr 1 uke 3 dgr Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og 3 0 2 områdereguleringer Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,2 5,2 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,4 5,0 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,8 4,9 4,9 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 98,1 % 97,2% 98 % 96,8 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 100 % 100 % x 100 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 117,4% 96,4% 100 % 131% Inntekt i forhold til budsjett 155,2% 106,7% 100 % 176% Årsresultat i forhold til budsjett 86,6% 84,3% 100 % 108% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: God måloppnåelse på alle indikatorer. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Målene i forhold til landsgjennomsnittet var bra. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Enheten har hatt et godt og sunt økonomisk grunnlag isolert sett. Likevel ble det avvik som skyldes flere forhold. Det største er at utgifter til prosjekt Støren Næringsområde (Haukdalsmyra) ble ført på et ansvar under 610. Her var det ikke budsjettert noe på drift. Kostnad totalt 2.304.000. Nettounderskudd til slutt ble da ca. 723.000. Når underskuddet ikke ble større skyldes det mindre forbruk under NPF - administrasjon og utviklingsprosjekt plan, som har sammenheng med omprioritering av oppgaver til Støren næringsområde. Dessuten kom det inn litt mer på gebyr enn budsjettert, spesielt funksjon 302 byggesak. Endelig er budsjettering på fond (konsesjonsavgiftsfondet og næringsfond) ikke regulert etter bruk internt. 27 73

Årsrapport 2016 3.6.8 Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Styringskort for EKT Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet interne undersøkelser (skala 1-6) Interne tjenester, renhold 4,9 x 5,0 5,0 Interne tjenester, vaktmester 4,7 x 4,9 4,5 Brukertilfredshet vann og avløp (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,9 5,0 Gjennom Tillit og respekt x 5,2 5,2 Informasjon x 4,7 5,0 helhetsvurdering x 5,1 5,2 føres 2018 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav 1 0 0 0 Antall avløpsprøver med avvik fra krav 7 3 0 2 Antall hovedledningsbrudd vann 0 1 0 1 Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger 0 1 0 1 Antall stenginger kommunal veg 3 0 3 1 Antall utgående fakturaer CA 7 500 17000 7500 17000 Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) CA 4 500 Ca 5000 7500 7500 Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) 54 48 60 64 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 4,9 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 5,0 5,1 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,0 4,4 5,0 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,7 4,6 5,0 Nærvær Nærvær 90,4 95,1% 95 % 96,6 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 84,9% 95,9% 82,23% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 105 % 94,3% 100 % 97% Inntekt i forhold til budsjett 105 % 96,7% 100 % 95% Årsresultat i forhold til budsjett 105 % 90,5% 100 % 100,25% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Interne tjenester gir samme resultat som forrige år når det gjelder renhold. Kvalitetsstandard for måling av renholdsutførelse er innført, ennå gjenstår noe når det gjelder brukeravtaler og avklaringer av forventninger. Resultatet for vaktmestertjenesten viser nedgang. Innsparinger, små budsjetter og lav bemanning begynner å tære på tålmodigheten til andre driftsenheter. Mangler fortsatt tilstrekkelig beredskap for å håndtere driftshendelser utenom arbeidstid og på helg. God stabilitet i drikkevannsforsyningen fra kommunale vannverk. Saneringsplan for ledningsnett på Støren vannverk er utarbeidet. Tiltak, utskifting av ledninger, satt noe på vent for å få avklaring på ny plan for E-6 og Norsk Kylling AS. Kommunal veg Kjelden Svardal stengt i en lengre periode på grunn av utrasing av vegbanen. Avløp, kommunen har avløpsrenseanlegg på Støren, Soknedal, Enodd og Singsås boligfelt. Drift av avløpsrenseanleggene er tilfredsstillende. Noen luktproblemer i Singsås boligfelt, tiltak iverksatt. Overvannshåndtering dekkes ikke av avgifter. Tiltak må finansieres over kommunebudsjettet. Det er utført et betydelig arbeid med å skille kloakk og overvann. Arbeid med å finne innlekkingspunkt pågår kontinuerlig. Likevel er dette et område som må gis betydelig fokus i nær framtid. 28 74

Årsrapport 2016 Flere bekkelukkinger og kulverter må analyseres med hensyn til dimensjon og tilstand. Plan for flomveier for sidevassdrag bør inn i kommuneplanleggingen. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Har fokus på nærværsarbeid og tilrettelegging. Sykefraværet er lavt (3,4 %), må påregne noe sykefravær som ikke har årsak i arbeidsplassforhold. Arbeidet fortsetter for å holde lavt sykefravær. Har gjennomført ny medarbeiderundersøkelse, etter ny mal, i 2016. Direkte sammenligning med tidligere undersøkelse er derfor ikke mulig. Resultatene vil bli gjennomgått og tiltak iverksatt i løpet av 2017. Ingen alarmerende resultater i ny undersøkelse, men likevel noen utfordringer å ta tak i. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Liten overskridelse av netto driftsramme (0,25 %, tilsvarende ca. 100 000 kroner). Netto driftsresultat er svakere, enheten fikk i 2016 en ekstra driftsinntekt, refusjon fra fylkeskommunen for veglys på ca. 1,1 millioner kroner. Driftsrammene er for små, både når det gjelder bygningsvedlikehold og kommunale veger. Vedlikeholdsplanlegging er strengt tatt ikke mulig, midlene rekker knapt til utbedringer av driftshendelser og serviceavtaler /lisenser. Utgiftene til vintervedlikehold av kommunale veger har økt betraktelig, ca. 1 millioner kroner, dette er stort sett dekket inn ved å redusere sommervedlikeholdsposten tilsvarende. Lavt sommervedlikehold medfører at vedlikeholdsetterslepet øker. Problemer med å holde driftsrammen skyldes hendelser som må tas, selv om vedlikeholdsbudsjettet ikke har dekning. Leietakerskifter tar tid (utflytting, oppussing, renhold etc.) medfører at leiligheter kan bli stående uten leieinntekt i kortere og lengre perioder. Krav om oppjustering av standard har medført flere større oppgraderinger av bla. kjøkken og bad, kostnader ut over vedlikeholdsbudsjett. Trenden er at det kreves bedre og moderne standard i våre boliger som ble bygget på 1970 1980 tallet. Det er begrenset (husleieloven) hvor mye husleiereguleringer kan dekke slike kostnader. Bør deler av flyktningetilskuddet/flyktningefondet tilfalle eiendomsforvaltningen? Husleiebortfall i noen grad også på utleie til næringsformål. Husleierestansene (ikke betalt husleie) er store, ca. kroner 350 000 pr. årsskiftet. Prosjektgjennomføring. Eiendom og kommunalteknikk har flere prosjekt som er ferdigstilt og flere prosjekt under utførelse. Dette gjelder store byggprosjekt, men også prosjekt på veg, vann- og avløp. Stort sett gjennomføres prosjektene innenfor gitte økonomiske rammer og i henhold til tidsplaner. 29 75

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2017/991-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 15/17 07.06.2017 May Britt Aas om tilskudd til kulturformål 2017 - museer/kulturminner i 1 om tilskudd til kulturformål 2017 - Støren museum og historielag 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - museer/kulturminner - Soknedal Historie- og museumslag 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - museer/kulturminner - Singsås Museum og historielag 4 I Ettersendelse av revisjonsrapport og medlemsliste - Singsås Museum og Historielag 5 S Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - museer/kulturminner Støren museum og historielag Soknedal Historie og museumslag Singsås Museum og historielag Singsås Museum og Historielag Ingress Kulturmidler til museum- og historielag kulturminnevern. 15.000 til fordeling. Saksopplysninger Kulturmidler, med søknadsfrist 1. april, har vært kunngjort i lokalavisene og på kommunens hjemmeside. Budsjett til fordeling innen denne kategori ble økt i 2016 fra kr 10.000 til kr 15.000. Tre søknader er mottatt innen fristens utløp. Vurdering Museum- og historielaga i kommunen gjør en svært verdifull innsats innen kulturminnevern gjennom å ivareta kulturarven vår. Store gjenstandssamlinger og omfattende bygningsmasse krever vedlikehold og utbedring. Drifta opprettholdes ved hjelp av stor dugnadsinnsats fra medlemmene. 76

En foreslår å dele beløpet, kr 15.000, likt på årets tre søkere. Rådmannens innstilling Budsjetterte midler til museum- og historielag: Dekningskonto: 147000.331063.375 Navn på lag: Beløp: Kto.nr. Singsås museum- og historielag 5000,- 4355.05.13596 Soknedal historie- og museumslag 5000,- 4333.35.31888 Støren historie- og museumslag 5000,- 4342.06.05383 77

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2017/974-11 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 16/17 07.06.2017 May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett Dokumenter i 1 I om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Støren sportsklubb 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Singsås Idrettslag 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Rognes IL 4 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Budal idrettslag 5 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Sokna IL 6 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett - Støren sportsskytterklubb 7 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - Kotsøy Pistolklubb 8 U Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - idrett 9 I Regnskap - Budal idrettslag 10 I Fordeling av kulturmidler 2017 Støren sportsklubb Singsås Idrettslag Rognes IL Budal idrettslag Sokna IL Støren sportskytterklubb Kotsøy Pistolklubb Idrettsrådet i Midtre Gauldal v/leder Ingebrigt Bones Budal idrettslag Idrettsrådet i Midtre Gauldal 78

11 om tilskudd til kulturformål 2017 idrett Vedlegg 1 Fordeling av kulturmidler 2017 Ingress Kulturmidler til idrett kr 180.000 7 søknader. Saksop Budsjett kulturmidler idrett 2017 er på kr 180.000 (det samme som i 2016. I 2015 var beløpet kr 150.000). Søknadsfrist: 1. april. Tilskuddsordningen ble annonsert i lokalavisene og på kommunens hjemmeside. I år er det mottatt 7 søknader, slik som i fjor. Søknadene ble behandlet i møte i idrettsrådet den 10. mai. Rådet har sendt oss innstilling til fordeling av midlene. Vanlig fordelingsnøkkel er benyttet: 40% likt mellom klubbene 60 % etter antall medlemmer. Vurdering Kulturavdelinga har anmodet idrettsrådet om å ta en gjennomgang av fordelingsnøkkelen, for å se om det kan finnes en mer hensiktsmessig og rettferdig måte å fordele midlene på. Dette gjøres på ulike måter rundt om i kommunene. En legger idrettsrådets prioritering fram for OK-utvalget til vedtak. Rådmannens innstilling Kulturmidler til idrett, kr 180.000, fordeles slik: Dekningskonto: 147010.331064.380 Lag/antall medlemmer totalt Beløp Kto.nr. Singsås IL (457) 28.757,- 4355.05.13553 Sokna IL (700) 38.579,- 4333.20.09673 Budal IL (216) 19.016,- 4333.51.12254 Rognes IL (97) 14.206,- 4333.50.10869 Støren sportsklubb (1060) 53.130,- 4342.06.09362 Kotsøy pistolklubb (30) 11.498,- 4361.07.02644 Støren sportsskytterklubb (112) 14.813,- 4342.06.05316 Sum 180.000,- 79

80

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2017/1032-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 17/17 07.06.2017 May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - og unge generelt Dokumenter i 1 I om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge Soknedal Skytterlag generelt - Soknedal Skytterlag 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge Budal jakt- og fiskarlag generelt - Budal jakt- og fiskarlag 3 I Ettersendelse av årsmelding - Soknedal skytterlag Soknedal skytterlag 4 S Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge generelt 5 X Oversikt over søknader om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge generelt Vedlegg 1 Oversikt over søknader om tilskudd til kulturformål 2017 - barn og unge generelt Ingress Kulturmidler til barn og unge generelt kr 15.000. Antall søkere: 2 Saksopplysninger Kulturmidler til barn og unge generelt er budsjettert til kr 15.000 (ble økt i 2016, fra kr 10.000). Det er i år kun to søkere innen denne kategori, - Soknedal skytterlag og Budal jakt- og fiskerlag. Søknadsfristen 1. april, ble kunngjort i lokalavisene og på kommunens hjemmeside. Tilskuddet fordeles hovedsakelig etter medlemstall (aktive) under 19 år, slik det gjøres innen «kategori sang og musikk». Totalt har søkerne 34 medlemmer i den aldersgruppen. Det utgjør kr 441,20 pr medlem. 81

Vurdering det i år er få søkere innen denne kategori, blir det en forholdsvis stor «pott» kulturmidler på hvert av laga. Av aktiviteter som utøves av disse er bl.a. banestevner, innendørsstevner, treningskvelder, oppussing av baner, Villmarkskvelder, gaupesporing, leirdueskyting, jaktfeltstevne og mange ulike aktiviteter spesielt beregnet på barn og unge. Saken legges fram for OK-utvalget til vedtak. Rådmannens innstilling Budsjetterte kulturmidler til barn og unge generelt kr 15.000, fordeles slik: Dekningskonto: 147000.331063.231 Lag/ant. medl. (kr 441,20 - pr medl) Beløp Kontonummer Budal jakt- og fiskerlag (25) 11.030,- 4215.07.41224 Soknedal skytterlag (9) 3.971,- 4333.20.04299 82

83

84

Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. - Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 07.06.2017 May Britt Aas Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - sang og musikk Dokumenter i 1 I om tilskudd til kulturformål 2017 - Budal skolekorps Budal skolekorps 2 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - Støren musikkorps Støren musikkorps 3 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - Soknedal skolekorps Soknedal skolekorps 4 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - Støren skolekorps Støren skolekorps 6 S Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - sang og musikk 7 I Søknad om tilskudd til kulturformål 2017 - Singsås Skolekorps Singsås Skolekorps 8 X Fordeling - kulturmidler Sang og Musikk 2017 Vedlegg 1 Fordeling - kulturmidler Sang og Musikk 2017 Ingress Kulturmidler sang og musikk 2017 kr 60.000 til fordeling. Antall søkere: 5 Saksop Budsjett til kulturmidler sang og musikk 2017 er kr 60.000 (beløpet økte fra kr 50.000 til 60.000 i 2016). Søknadsfrist var 1. april. Støtteordningen ble annonsert i lokalavisene og på kommunens hjemmeside. I år er det mottatt 5 søknader. Siden musikkrådet ikke er i virksomhet pr d.d. har kulturavdelinga fordelt midlene etter samme mal som tidligere år. Barn og unge opp til 19 år er prioritert. Korpsene har totalt 95 medlemmer innenfor denne alder. Det utgjør kr 631.57 pr medlem. 85

Vurdering En legger forslag til fordeling fram for OK-utvalg til vedtak. Rådmannens innstilling Kulturmidler til sang og musikk, kr 60.000, fordeles slik: Dekningskonto: 147000.331063.231 ant. medl. Beløp Kontonummer Budal skolekorps (26 medl) 16.420,82 4333.51.00116 Singsås skolekorps (10 medl) 6.315,70 4355.14.47562 Soknedal skolekorps (34 medl) 21.473,38 4333.20.12623 Støren skolekorps (23 medl) 14.526,11 4342.06.05847 Støren musikkorps (2 medl) 1.263,14 4333.50.11571 86

87

Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. - Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 18.05.2017 Utvalg for plan og miljø 29.05.2017 Formannskapet 01.06.2017 Utvalg for oppvekst og kultur 07.06.2017 Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik fra sk styringsstruktur i kommune - rapport og innstilling Dokumenter i saken: 1 S Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune, nedsetting av arbeidsgruppe 2 X Særutskrift - Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune, nedsetting av arbeidsgruppe 3 S Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune - rapport og innstilling fra arbeidsgruppe 4 X Rapport fra arbeidsgruppe - politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Rapport fra arbeidsgruppe - politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune 88

Ingress Rapport fra nedsatt av legger fram sin rapport med forslag til endringer i den politiske ren i kommune Saksop Bakgrunn for saken vedtok i sak å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med oppgave å evaluere og eventuelt fremme forslag om endringer i den politiske styringsstrukturen i kommunen. Arbeidsgruppen har nå sluttført sitt arbeid og legger med dette fram sin rapport for kommunestyret. Faktiske opplysninger Kommunestyret ga arbeidsgruppen følgende mandat: Arbeidsgruppen skal foreta en evaluering av nåværende politiske organisering/modell med utgangspunkt i de prinsipper som ligger til grunn for styringssystemet helhetlig styring; helhetlig, overordnet, langsiktig og strategisk arbeid på tvers av alle tjenesteområder, herunder også ivaretakelsen av politikernes ombudsrolle, styringsrolle og lederrolle. Arbeidsgruppen skal også vurdere dagens politiske organisering og politiske arbeidsmåter i forhold til målestokkene pålitelighet, ansvarlighet, innbyggernærhet og effektivitet. Med bakgrunn i evalueringen skal arbeidsgruppen fremme forslag om mål, prinsipper og organisering av framtidig politisk styringsmodell. Et ryddig og avklart samspill med administrasjonen skal være en bærebjelke i det politiske arbeidet. Arbeidsgruppens arbeid skal være sluttført innen 1. mars 2017, og forslag til endringer skal behandles i hovedutvalgene og formannskapet. Det er Kommunestyret som vedtar eventuelle endringer i dagens styringssystem. Det har av praktiske og arbeidsmessige forhold ikke vært mulig å ferdigstille rapporten til 1. mars. Arbeidsgruppens sammensetning: Torstein Rognes, Jan Tore Tangstad, Bjørn Enge, Øystein Digre, Bjørn Hovstad, Harald Rognes og Roger Refseth. Bjørn Enge har vært leder i arbeidsgruppen, og administrasjonen har ivaretatt sekretærfunksjonen. Arbeidsgruppen har til sammen hatt fem møter. På et av møtene deltok KS Konsulent v. seniorrådgiver Håvard Moe med foredrag om politisk organisering. Han synliggjorde flere perspektiver på temaet og innledet til drøftinger av sentrale spørsmål. Det er gjennomført samtaler/intervjuer med sentrale personer/saksbehandlere i administrasjonen og det samme er gjort med utvalgte politikere. Kommunestyret er orientert to ganger underveis i arbeidet. 89

Vurdering En politisk arbeidsgruppe har i arbeid for å komme fram til en anbefaling om eventuelle endringer i den politiske styringsstrukturen, og rådmannens rolle er ikke å kommentere utredningen og de anbefalinger som er gitt. Rådmannen avgrenser vurderingen til noen få punkter som går på å sikre klarhet i det som blir vedtatt og eventuelle praktiske konsekvenser innstillingen kan få om den blir vedtatt. Rapporten og innstillingen gir et klart bilde på hvilke mål og prinsipper som arbeidsgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid. Det framgår tydelig at hensynet til Helhetlig styring har vært utgangspunktet for deres vurderinger. Det framgår også hva som skal være kommunepolitikerne i Midtre Gauldal sin hovedrolle og oppgaver og hvilke strukturer som best vil støtte opp om disse valgene. Arbeidsgruppen har lagt spesielt vekt på å beskrive framtidig politisk fokus og arbeidsmåter, og slik dette er beskrevet vil det kunne danne et godt grunnlag for en videreutvikling av politikerrollen i Midtre Gauldal. Arbeidsgruppen er på noen punkter delt i sine anbefalinger. Dette gjelder først og fremst spørsmålet om antallet kommunestyremedlemmer og antallet hovedutvalg. Kommunestyret må altså ta stilling til dette spørsmålet ut fra det som framkommer i utredningen uten at det foreligger en enstemmig tilrådning fra arbeidsgruppen. Kommunestyret må også ta stilling om en ordning med et felles driftsutvalg for HO- og OK-utvalget skal prøves ut fra 01.09.17 og evalueres etter neste valg. Økonomiske konsekvenser av de foreslåtte endringer er ikke utredet av arbeidsgruppen, men forslagene er ikke av en slik karakter at de vil utløse ekstra kostnader, snarere tvert imot. konkrete forslag til framtidig politisk r: - Antallet kommunestyremedlemmer reduseres (gruppen er delt i synet på hvor stor reduksjonen bør være). - Gjennomgående representasjon. - Strategisk formannskapsmodell videreføres. Hovedvekt på mål og strategier. Delegert ansvar for drift og enkeltsaker til rådmannen. - Formannskapet som overordnet plan- og økonomiutvalg. Dette innebærer at dagens saksportefølje til formannskapet og utvalg for næring, plan og miljø må gjennomgås for omfordeling. - Hovedutvalgsmodellen videreføres. Gruppen er delt i synet på antallet hovedutvalg, men det er flertall for å prøve ut en ordning med to driftsutvalg fra 01.09.17; hovedutvalg oppvekst, kultur og omsorg (dagens HO- og OK-utvalg) og hovedutvalg teknisk, landbruk og naturforvaltning (dagens NPM-utvalg). Dagens antall representanter/medlemmer opprettholdes i prøveperioden. Ordningen evalueres i forbindelse med at nytt kommunestyre konstitueres og at utvalgene skal etableres etter valget. - Administrasjonsutvalget videreføres som i dag. - Rådet for eldre og mennesker med redusert funksjonsevne videreføres som i dag.. 90

- Internasjonalt Råd videreføres som i dag. Formannskapet bruker tiden fra 01.09.17 og fram til neste valg på å utvikle rollen som planutvalg. Gjennomføringstidspunkt for reduksjon av antall kommunestyremedlemmer og gjennomgående representasjon: fra valget i 2019. om politisk fokus og Det er ønskelig og nødvendig med en mer prosessorientert arbeidsmåte politisk. Dette innebærer at det vil måtte brukes mer tid på orienteringssaker og temamøter. En slik arbeidsmåte vil også kreve en mer prosessorientert administrativ saksbehandling, slik at politikerne får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saker som er kompliserte og som kan dreie som om mange faglige perspektiver. Helhetlig tilnærming fører til at flere saker blir kompliserte, og for å sikre at politikerne får nødvendig kunnskap i slike saker bør det innføres systemer som ivaretar en mer prosessorientert saksbehandling. Det foreslås at saker med mer omfattende/stor politisk interesse behandles på følgende måte: 1. Hovedutvalgene tar stilling til behandlingsmåte som følge av at saken er satt på dagsorden for eksempel gjennom Handlingsprogram med økonomiplan, etter initiativ fra administrasjonen, eller på annen måte. 2. Saken forberedes av administrasjonen gjennom et arbeidsnotat til utvalget eller ordfører (B-sak = forberedende sak) 3. Utvalget drøfter saken. Denne drøftingen danner utgangspunkt for administrasjonens endelige saksframlegg (= A-sak). Arbeidsgruppen tilrår videre at ideen om «samskapt politikk» følges opp. Dette er en arbeidsmåte som krever at administrasjonen tar en ny rolle i saksforberedelsene/forvaltningen, og at innbyggerne involveres mer og annerledes enn det som har vært gjort fram til i dag. Samskapt politikk vil være en videreutvikling av dagens dialog- og strategikonferanser i Helhetlig styring. Samskapt politikk innebærer følgende arbeidsfordeling: - Administrasjonen forbereder og fasiliterer møter i utvalgene eller arbeidsgrupper - Politikerne utvikler nye politiske løsninger på de problemer og utfordringer som de brenner for/som må løses - Innbyggerne er medskapere av de politiske løsningene - Det er et felles ansvar å implementere samskapte løsninger. En slik arbeidsmåte vil øke samspillet med befolkningen, noe som kan styrke det politiske lederskapet og bidra til at flere ønsker å engasjere seg som folkevalgte. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling fra rådmannen. 91

Saksprotokoll i - 18.05.2017 Saken ble trukket. Vedtak Saken ble trukket. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø - 29.05.2017 Fløttum fremmet følgende alternative forslag: «NPM utvalg tar saken til etterretning og ønsker å føre den videre til parti gruppa før vedtak». Alternative forslag enstemmig vedtatt. Vedtak utvalg tar saken til etterretning og ønsker å føre den videre til parti gruppa før vedtak. Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2017 Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: 1. Saken utsettes inntil hovedutvalgene har behandlet saken. 2. Saken tas opp som temamøte i kommunestyret 15. juni 2017. Sluttbehandling i kommunestyret 28. september 2017. Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Saken utsettes inntil hovedutvalgene har behandlet saken. 2. Saken tas opp som temamøte i kommunestyret 15. juni 2017. Sluttbehandling i kommunestyret 28. september 2017. 92

Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune Rapport/innstilling fra arbeidsgruppe Støren, 10.05.17 93

Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Arbeidsgruppens mandat og medlemmer s. 4 2.1 Arbeidsgruppens mandat s. 4 2.2 Arbeidsgruppens medlemmer s. 4 3. Dagens styringsstruktur s. 5 3.1 Politisk styringsstruktur fra og med valgperioden 2007 s. 5 3.2 Mål og prinsipper for dagens styringsstruktur s. 5 3.3 Forutsetninger for praktiseringen av dagens styringsstruktur s. 6 4. Evaluering av dagens styringsstruktur s. 8 4.1 Tilbakemelding/synspunkter fra utvalgte politikere s. 8 4.2 Tilbakemelding/synspunkter fra administrasjonen s. 7 5. Arbeidsgruppens vurderinger s. 13 5.1 Innledning/generelle og overordnede perspektiver s. 13 5.2 Hva er kommunepolitikernes oppgave og hvilken rolle skal de ha? s. 15 5.3 Hvilke strukturer vil best støtte opp om oppgaver og roller? s. 18 5.4 Framtidig politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune s. 22 5.4.1 Arbeidsgruppens konkrete forslag til framtidig politisk styringsstruktur s. 22 5.4.2 Om framtidige arbeidsmåter s. 23 94

1. Innledning Eksisterende politiske styringsstruktur i Midtre Gauldal ble vedtatt tatt i bruk fra og med valgperioden 2007 2011. Av vedtaket i saken fremgår at det skal legges opp til en løpende vurdering av om mål og prinsipper for organiseringen av det politiske arbeidet er fulgt opp, samt at det er viktig at den politiske organisasjonsmodellen tilpasses dersom det er nødvendig. Det er ikke gjort endringer av betydning i den politiske styringsstrukturen siden 2007. Midtre Gauldal kommune har i perioden 2013 2017 utviklet og tatt i bruk et system for helhetlig planlegging, styring og rapportering; Helhetlig styring. Helhetlig styring er et administrativt og politisk strategisk verktøy som først og fremst skal bidra til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater og sørge for oppdatert og balansert styringsinformasjon. Styringsdialogen er et viktig element i helhetlig styring i tillegg til resultatfokusering og styring på flere dimensjoner (tjenestekvalitet, organisasjonskvalitet, økonomi og samfunnskvalitet). Helhetlig styring stiller andre krav til det politiske arbeidet enn før; helhetlig, overordnet, langsiktig og strategisk arbeid på tvers av alle tjenesteområder. En slik helhetlig og strategisk arbeidsmåte krever også at politikerne er seg bevisst at de skal fylle flere roller; ombudsrollen (kontakt med innbyggerne, oppfølging av enkeltsaker), styringsrollen (strategi og politikkutforming, styring og kontroll) og lederrollen (debatt og dialog, premissleverandør). I 2016 ble det foretatt en grundig analyse av kommunens KOSTRA-tall. Analysen er gjennomgått i styringsgruppen for kommunens deltakelse i KS utviklingsnettverk som grunnlag for arbeidet med å tilpasse omfang og kvalitet på tjenesteytingen til endrede økonomiske rammer. Alle tjenesteområder gjennomgås grundig for å finne mulige tiltak for effektivisering. I denne sammenheng ble også spørsmålet om en evaluering av eksisterende politiske styringsstruktur med tanke på eventuelle justeringer tatt opp. Det ble pekt på at eventuelle endringer da vil kunne være avklart i god tid før neste valg. Det ble også pekt på at en evaluering bør gjennomføres med utgangspunkt i vedtatte mål og prinsipper for styringsstrukturen. Følgende gruppeoppgave dannet grunnlag for drøftinger av spørsmålet på Kommunestyrets strategisamling den 12.09.16: Ut fra prinsippene i helhetlig styring og de prinsippene som ligger til grunn for dagens politiske organisering/styringsstruktur: Pek på konkrete styrker og forbedringsområder Hvordan kan en god prosess for evaluering og forslag til eventuelle endringer gjennomføres? Foreslå konkrete punkter/forhold som bør være med i et mandat for et slikt arbeid. 95

I forhold til spørsmålet om prosess videre kom det fram forslag om at det nedsettes et tverrpolitisk utvalg med ekstern bistand, og med administrasjonen som sekretariat. Som et resultat av dette gruppearbeidet la rådmannen i november 2016 fram en sak, sak 83/16 Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune nedsetting av arbeidsgruppe. 2. Arbeidsgruppens mandat og medlemmer Den 14.11.16 fattet Kommunestyret følgende vedtak i sak 83/16: Det nedsettes en tverrpolitisk arbeidsgruppe for evaluering av dagens politiske styringsstruktur. 2.1 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal foreta en evaluering av nåværende politiske organisering/modell med utgangspunkt i de prinsipper som ligger til grunn for styringssystemet helhetlig styring; helhetlig, overordnet, langsiktig og strategisk arbeid på tvers av alle tjenesteområder, herunder også ivaretakelsen av politikernes ombudsrolle, styringsrolle og lederrolle. Arbeidsgruppen skal også vurdere dagens politiske organisering og politiske arbeidsmåter i forhold til målestokkene pålitelighet, ansvarlighet, innbyggernærhet og effektivitet. Med bakgrunn i evalueringen skal arbeidsgruppen fremme forslag om mål, prinsipper og organisering av framtidig politisk styringsmodell. Et ryddig og avklart samspill med administrasjonen skal være en bærebjelke i det politiske arbeidet. Arbeidsgruppens arbeid skal være sluttført innen 1. mars 2017, og forslag til endringer skal behandles i hovedutvalgene og formannskapet. Det er Kommunestyret som vedtar eventuelle endringer i dagens styringssystem. 2.2 Arbeidsgruppens medlemmer Kommunestyret vedtok i samme sak arbeidsgruppens sammensetning: En representant for hvert av de politiske partiene i kommunestyret. Administrasjonen har sekretariatsfunksjonen. Som medlemmer ble følgende representanter oppnevnt: Torstein Rognes, Jan Tore Tangstad, Bjørn Enge, Øystein Digre, Bjørn Hovstad, Harald Rognes og Roger Refseth. 96

Som leder av arbeidsgruppen oppnevnes: Bjørn Enge. Arbeidsgruppen har til sammen hatt fem møter. På et av møtene deltok KS Konsulent v. seniorrådgiver Håvard Moe med foredrag om politisk organisering. Han synliggjorde flere perspektiver på temaet og innledet til drøftinger av sentrale spørsmål. Det er gjennomført samtaler/intervjuer med sentrale personer/saksbehandlere i administrasjonen og det samme er gjort med utvalgte politikere. Kommunestyret er orientert to ganger underveis i arbeidet. 3. Dagens styringsstruktur Her gjengis kommunestyrets vedtak i sak 30/07 Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune som viser intensjonene om politisk organisering og arbeidsmåter den gangen. 3. 1 Politisk styringsstruktur fra og med valgperioden 2007 Kommunestyre med 33 representanter Formannskap med 9 medlemmer Tre hovedutvalg: i. Utvalg for næring, plan og miljø med 7 medlemmer ii. Utvalg for helse og omsorg med 7 medlemmer iii. Utvalg for oppvekst og kultur med 7 medlemmer (nytt klientutvalg) Kontrollutvalg og klagenemnd på hhv 5 og 3 medlemmer Eksisterende klientutvalg, eldres råd, politisk utvalgsforum som før 3.2 Mål og prinsipper for dagens styringsstruktur a) Sterk politisk helhetsstyring av kommunen Det innebærer: o økt innflytelse for folkevalgte, styrking av samhandlingen med ulike aktører i Midtre Gauldal og godt innsyn i administrative vedtak og tjenesteproduksjon. o å gjøre kommunestyret til en attraktiv arena for politisk arbeid og bedre rekrutteringen til politisk arbeid. Dette kan skje gjennom bl.a. satsing på kompetanseoppbygging av politikere og bruk av nye arbeidsformer. o god kontakt og dialog mellom innbyggerne og kommunen. o at en viktig del av den politiske styringsfunksjonen er å sette langsiktige mål og rammer for kommunens drift og tjenesteyting. o god balanse mellom langsiktig politisk strategi og styring og rollen som ombudspersoner. o gode arbeidsvilkår for politikere. b) Effektive beslutningsprosesser o nærhet til brukere/innbyggere og hensiktsmessig delegering o færrest mulig behandlingsnivå og systematisk kompetanseutvikling 97

c) Klar rolledeling og ryddig samspill mellom politikk, administrasjon og de ansattes organisasjoner. d) Gjennomgående representasjon med at kommunestyrets medlemmer fyller funksjonene i andre kommunale organer Hovedutvalgsmodell med følgende forutsetninger for praktisering o Både formannskap og hovedutvalg skal ha direkte innstillingsrett til kommunestyret og avgjørelsesmyndighet. o Formannskapet blir et finansutvalg. Saker av betydelig økonomisk karakter/vesentlige budsjettreguleringssaker skal gå via formannskapet til kommunestyret. Sektorutvalgene blir bestillere som har budsjettansvar på sitt område, men formannskapet har samordnings- og helhetsansvar. Hovedutvalgene har rett til å komme med innspill i budsjett- og økonomiplanprosessene. o Alle medlemmer av kommunestyret skal i prinsippet også være medlemmer av et underliggende utvalg. o Hovedutvalgslederne skal ikke samtidig sitte i formannskapet. Hovedtrekkene i arbeidsfordelingen mellom kommunestyre, formannskap og utvalg Formannskap i. Tillegges alle overordnede og sektorovergripende planer og langsiktig del av kommuneplanen (overføres fra gamle LNT-utvalget) ii. Tillegges eiendommer/kommunalteknikk/eiendomsutvikling og investering/drift/anskaffelser i den forbindelse Utvalg for næring, plan og miljø i. Tillegges næringssaker (overføres fra formannskapet) ii. Tillegges ansvar for miljøsaker Utvalg for oppvekst og kultur i. Det opprettes et nytt klientutvalg Utvalg for helse og omsorg (ingen endring) Andre utvalg i. Administrasjonsutvalget opphører som eget utvalg. Funksjonen som partssammensatt utvalg overføres til formannskapet. ii. Ansvaret for arbeidsmiljøutvalget overføres til administrasjonen 3.3 Forutsetninger for praktiseringen av dagens styringsstruktur Tiltak for å øke graden av engasjement og politisk styring av kommunen Kommunestyret Kommunestyret tar i større grad tar i bruk nye arbeidsformer (for eksempel gruppearbeid, politisk verksted mv.) i behandlingen av saker. Dette for å øke graden av engasjement, diskusjon, øke kunnskapsnivået og få til større bredde i løsningsmuligheter mv. Dette krever at noe møtetid må foregå uten saksframlegg. 98

Det bør også være anledning til å arrangere høringer og debatter knyttet til sakene det arbeides med, ev. også høringsmøter ovenfor administrasjonen. Ordfører og lederne for hovedutvalgene danner et prosessutvalg, som får ansvar for å planlegge hvordan og hvor sakene skal behandles politisk. Rådmannen deltar i prosessutvalget. i. Formålet er å planlegge den politiske dagsorden; vurdere hva som skal være drøftingssaker/beslutningssaker, tilrettelegge styrings- /rapporteringsdata og lage prosesser mellom og innad i administrasjon og politisk nivå slik at åpenhet, helhet og engasjement styrkes. Det skal tilstrebes at saksgangen ikke skal ta lengre tid enn pr. i dag. ii. Prosessutvalget får også et ansvar for å følge med på tvers av utvalgene for å sammenligne saksmengde og type saker som er til behandling. Satsingen på folkevalgtopplæring og økt opplæring/kunnskapstilfang til politikerne styrkes. Politikerne og administrasjonen gjør tilpasninger i rutinene for hvordan saker skal fremmes for og behandles i kommunestyret. i. Dette gjelder formen på saksframleggene, med sikte på at kommunestyret kan ha flere drøftinger på et generelt politisk grunnlag. ii. Det innføres en prøveordning med saksordførere i større saker. Dvs. at en politiker får ansvar for å presentere innholdet i saken for kommunestyret med vekt på å fram politiske aspekter og handlingsrommet for ulike løsninger. iii. Ordningen med interpellasjoner videreføres. Det er viktig å kunne åpne for å ta opp politiske saker og spørsmål til ordfører, andre politiske partier eller rådmannen. Forholdet til administrasjonen Det legges vekt på aktivt å bygge en god kultur over tid å spille hverandre god, dvs. som bygger på en gjensidig forståelse for hverandres ulike roller samtidig som begge parter må samhandle godt for å skape gode resultater for kommunens innbyggere. Politikerne ønsker en styrket dialog med administrasjonen i dens arbeid med å legge til rette for bedre styrings- og rapporteringsrutiner til kommunestyret. Folkevalgte skal med utgangspunkt i delegasjonsreglementet hele tiden ha god kjennskap til økonomiutviklingen, oppfølgingen av vedtak, forberedelse av nye saker mv. Det er ønskelig at administrasjonen legger frem klar og tydelig styringsinformasjon (både kvantitativt og kvalitativt) til politisk vurdering og behandling. Siden 2007 er følgende forhold endret/opphørt: - Prinsippet om gjennomgående representasjon ble fraveket etter valget i 2015 en politisk avgjørelse. - Prosessutvalg bruken av slikt utvalg opphørte etter kort tid. Årsaken var at aktiviteten i utvalget ble vurdert som utfordrende sett i forhold til spørsmålet om møtene var å betrakte som politiske møter - som i så fall burde være åpne møter. Altså 99

utfordrende i forhold til prinsippet om åpne politiske møter og offentlighetsloven. Videre viste det seg at aktiviteten i utvalget hadde relativt liten verdi i forhold til politikernes evne og vilje til å gi styringssignaler til rådmannen (som regel med forbehold). - Saksordførere ble aldri formelt oppnevnt for å følge en sak gjennom den politiske behandlingen fra start til slutt. Enkelte hovedutvalgsledere har tatt rollen som saksordfører mer sporadisk for enkeltsaker etter utvalgsbehandlingen. - Klientutvalg tilknyttet OK-utvalget vedtaket om å opprette et slikt utvalg ble opphevet av Kommunestyret i sak 43/09. 4. Evaluering av dagens styringsstruktur 4.1 Tilbakemelding/synspunkter fra utvalgte politikere På oppdrag fra arbeidsgruppen er det gjennomført samtaler/intervju med tre sentrale politikere for å kartlegge deres erfaringer med dagens organisering og måten det arbeides på. Det er leder av arbeidsgruppen som har gjennomført disse samtalene. Oppsummering av synspunkter som er framkommet Utvalg for næring, plan og miljø: Svært detaljfokusert i sitt arbeid. Overordnet planfokus mangler (og det fremmes heller ikke denne typen «saker» fra administrasjonen). Dette kan handle om disponibel tid i utvalget, men kanskje speiler det også den politiske interessen til medlemmene i utvalget. Enkeltpolitikere som er opptatt av egen agenda forholder seg verken til politisk plattform eller annen politisk dokumentasjon. Utvalg for oppvekst og kultur: Utfordrende at det ikke er gjennomgående representasjon i det politiske systemet, få saker til behandling og utfordrende «å finne sin plass» i et helhetlig system. Utvalget bør kunne gå inn i en større helhet; slås sammen med annet driftsutvalg. Utvalg for helse og omsorg: Det er ønskelig at utvalget består som i dag, er på riktig vei der nå. Mangler fullmakter spesielt i forhold til økonomistyring og andre driftsrelaterte forhold. 100

4.2 Tilbakemelding/synspunkter fra administrasjonen Det er også gjennomført samtaler/intervju med utvalgte personer i administrasjonen for å kartlegge deres erfaringer med dagens politiske organisering og den måten det arbeides på. Utvalgskriterier Utvalget av personer for intervju er gjort ut fra deres rolle som utvalgssekretærer og/eller sentrale saksbehandlere i rådmannens stab. Sentrale tema i intervjuene Hovedspørsmålet som ble stilt: Hva vurderes som hovedutfordringene med dagens politiske styringsstruktur og eksisterende arbeidsmåter sett i forhold til helhetlig styring? Stikkord: Helhet i det politiske arbeidet? Rolleforståelsen politikk-administrasjon? Arbeidsmåter? Oppsummering av resultatet av intervjuene Formannskapet: Burde fungert bedre og vært mer aktivt som økonomiutvalg. Den økonomiske situasjonen burde oftere vært tema på møtene, og mer formelt enn i dag - som en sak på sakslista. I denne perioden jevnt over godt oppmøte. OK-/HO-utvalgene: Utfordrende å klare å skape forståelse for at felles og bredt nok kunnskapsgrunnlag om aktuelt tjenesteområde er nødvendig og viktig for å unngå at vedtak fattes ut fra «synsing» og på helt fritt grunnlag. Dette oppleves som spesielt utfordrende sett opp mot at enkelte utvalgsmedlemmer ønsker «å ha hendene på rattet» når det gjelder ressursstyring/ressursbruk og forhold/spørsmål av faglig art. Et felles kunnskapsgrunnlag for administrasjonen og politikerne som politikkutøvelsen tuftes på og som tydeliggjøres ville gjort det enklere for administrasjonen å forstå og å følge opp styringssignaler. Utfordrende å klare å finne «riktig» nivå når det gjelder å etablere kunnskapsgrunnlaget i utvalgene; hva er passende nivå/omfang? Hvor mye tid bør avsettes til dette? Flere temamøter der dialog er arbeidsformen anses som hensiktsmessig. Vanskelig å få dette til/komme dit i dag enkeltsakene får dominere. Selv om det er få enkeltsaker som skal 101

avgjøres politisk så oppleves det som vanskelig å få til diskusjoner/drøfting av de store linjene. Ønskelig med felles forberedelser/formøter med utvalgslederne for avklaring av forventninger og arbeidsform. Utvalgene er opptatt av sine respektive tjenesteområder, vanskelig å se/hensynta helheten. Manglende gjennomgående politisk arbeid fordi det ikke er gjennomgående representasjon. Den «røde tråden» mangler, både horisontalt og vertikalt. Vurderingen er at det ville vært bedre med færre politikere med både mer tid og kunnskap. Lite struktur og lett kaos under avviklingen av enkelte møter, fragmentert, glemmer hva som er tatt opp tidligere, mange ad-hoc-spørsmål som tar mye tid. Fenomenet «hører på bygda» - tas som sannheten. En tilbøyelighet til å ville gå langt inn i administrasjonens arbeid/ansvarsområde. Næring, plan og miljø-utvalget: Det oppleves at arbeidet i utvalget ikke fungerer godt nok, spesielt gjelder dette behandlingen av saker i henhold til plan- og bygningsloven. Hovedfokus i utvalget er plan- og bygningsloven. Utvalget behandler få saker ut fra gjeldende sektorlovgivning. Med unntak av helt prinsipielle saker er disse delegert til rådmannen (jordbruk, skogbruk, miljø/forurensning). I tillegg kommer næringssakene. Det er utfordrende at disse er delt mellom NPM og Formannskapet. Er en slik deling nødvendig? Hvilken rolle skal hvert av de to utvalgene ha i framtiden? Plan- og bygningsloven sier at enhver kommune skal ha et planutvalg (arealplaner) som skal være fagutvalg- før sluttbehandlingen i kommunestyret. Her er NPM-utvalget dette fagutvalget. I de fleste andre kommuner er det Formannskapet som har denne funksjonen. Vurderes også til å være det mest logiske. Hvorfor er dette problematisk? 10 1. De mest profilerte politikerne blir valgt inn i Formannskapet. 2. De mindre profilerte til andre utvalg, som blant annet NPM. Flere av disse har heller ikke plass i Kommunestyret. Dette gjør at det er vanskelig å få til helhet og kontinuitet i arbeidet/politikkutøvelsen. Gir rom for benkeforslag/ad-hoc vedtak og omkamper i Kommunestyret. Oppleves som lite forutsigbart for innbyggerne når det stadig blir omkamper. Kan bidra til at innbyggerne mister 102

tillit et demokratisk underskudd. Oppleves også som mistillit til eget fagutvalg. Også et ressursspørsmål; omkamper koster penger. NPM-utvalgets leder har i dag ikke plass i kommunestyret, og kan således ikke informere Kommunestyret om fagutvalgets arbeid og vedtak. Dette legger opp til en arbeidsform som ikke ivaretar intensjonene i plan- og bygningsloven om kontinuerlig prosess/en prosessuell arbeidsform. Konklusjon: NPM- utvalget har «livets rett» - for håndtering av saker som skal behandles etter sektorlovgivningen (jordbruk, skogbruk, naturmangfold, miljøsaker, diverse høringer). Slike saker går ikke videre til Kommunestyret. Her er arbeidsmåten saksbehandling/forvaltning til forskjell fra plan- og bygningslovens intensjoner om en prosessuell arbeidsmåte fra fagutvalget til kommunestyret. En mulighet kan være at plandelen av plan- og bygningsloven ligger til Formannskapet og at byggdelen av loven ligger til NPM-utvalget. Det eksisterende Landbruksutvalget behandler i dag også saker med politisk tilsnitt, men det er ingen politisk representasjon i dette utvalget. Det bør vurderes om dette utvalget fortsatt har «livets rett», eller om NPM-utvalget heller bør behandle disse sakene (bl.a. søknader om tilskuddsmidler). Eldres råd/rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og internasjonalt råd: Godt oppmøte, interesserte/engasjerte medlemmer. Trenger tett oppfølging og ekstra tilrettelegging. Rolleforståelsen politikk administrasjon: Stort sett greit. Samspillet med politikerne oppleves jevnt over å være greit, men kan bli enda bedre. Det forventes at en systematisk gjennomføring av utviklingssamtalen med rådmannen vil bidra til en slik forbedring. Det er et politisk ønske om mer/forbedret rapportering både når det gjelder økonomi og oppfølgingen av politiske vedtak. Nødvendig med en forventningsavklaring en utfordrende balanse i forhold til tidsbruk. Utfordrende at enkelte politikere gjerne vil inn på administrasjonens «banehalvdel». Organisering/struktur: Synes lite fornuftig å ha to utvalg (HO- og OK-utvalgene) som har så få saker. 103

NPM-utvalget har derimot svært mage saker/stor arbeidsbelastning bør vurderes om saker kan overføres til Formannskapet (som har relativt få saker til realitetsbehandling). Dersom aktiviteten i NPM fortsatt skal være like stor som i dag så bør frikjøp vurderes. Dagens modell med flere hovedutvalg bidrar til fragmentert politikk-utøvelse. Et felles driftsutvalg for tjenesteområdene helse- og omsorg og oppvekst bør vurderes. Forholdet mellom Formannskapet og NPM-utvalget synes noe uklart; vurderes som naturlig at formannskapet er kommunens overordnete planutvalg. Dette for i større grad å ivareta helhetsperspektivet. Spesielle utfordringspunkter i forhold til helhetlig styring: 12 Ikke gjennomgående representasjon At utvalgslederne ikke sitter i formannskapet Har ikke et politisk organ som vurderer helheten i kommunen med unntak av Kommunestyret. En konsekvens av dette bør bli at Formannskapet får rollen som overordnet planutvalg. Ut fra lokaldemokratiske hensyn kan det være en fordel med så vidt mange representanter i Kommunestyret og utvalgene som vi har i dag. MEN et velfungerende folkestyre hva er egentlig kjennetegnene? Oppleves ikke å være særlig effektivt, og det er en del av utfordringsbilde at det lett kan bli grendepolitikk og ad-hoc vedtak. Vil neppe tape mye ved en reduksjon av antallet representanter. Kan gjøres ved en sammenslåing av OK- og HO-utvalget. En reduksjon av antall utvalg vil forsterke behovet for mer temabasert arbeid og tema/saker av mer prinsipiell karakter. Og slike tema bør det være nok av. Kan komitemodellen være bedre egnet enn utvalgsmodellen for å styrke/videreutvikle samarbeidet administrasjon/politikk og for å videreutvikle det lokale folkestyret? Dersom Formannskapet skal være det faste planutvalget er da behov for NPMutvalget? Drive med hva? Vurderes som klart fordelaktig at det er ETT utvalg som konsentrerer seg om planer og økonomi (arealdelen av kommuneplanen er samfunnsdelen på kart påkoplet økonomi = helheten). En tema- og dialogbasert arbeidsmåte i utvalgene forsterker behovet for at utvalgslederne er representert i Formannskapet. Oppsummert: Reduksjon i antall representanter i Kommunestyret Gjennomgående representasjon Formannskapet som overordnet planutvalg og en mer aktiv rolle som økonomiutvalg Utvalgsmodell som i større grad enn i dag jobber tema- og dialogbasert Færre utvalg enn i dag Videreutvikling av rapporteringsrutinene Enda klarere skille mellom politikk og administrasjon Videreutvikling av folkevalgtopplæringen 104

5. Arbeidsgruppens vurderinger 5.1 Generelle og overordnede perspektiver Nasjonale perspektiver Kommunene står overfor flere styringsutfordringer som blant annet: 13 Stadig mer komplekse tjenester som forutsetter ansatte med høg kompetanse Ny kunnskap og innsikt krav og forventninger om kunnskaps-/forskningsbasert styring og ledelse Krav til valgfrihet og tjenestetilpasning Synkende valgdeltakelse Manglende tillit til politisk ledelse I Norge har vi fra midten av 1900-tallet og fram til i dag hatt flere paradigme skifter i styring og ledelse av kommunene; «Formynderkommunen» fra 1945 til «Servicekommunen» fra 1970 til «Samskapingskommunen» fra 2005 og fram til i dag (kommune 3.0.) Det kan være grunn til å spørre hvorfor det er nødvendig å ha fokus på organisasjonsstruktur når temaet er folkevalgt styring. Erfaringene viser at en god og effektiv organisasjon skapes gjennom å utvikle en hensiktsmessig struktur. Strukturer har lite å si på kort sikt, men i et mellomlangt og langsiktig perspektiv er det det som former våre (sam-)handlingsmønstre. Det forskningsmessige bakteppet gir oss teoretisk grunnlag for å hevde at folkestyret/kommunestyret er presset fra flere kanter: - Et statlig press, der kommunens rolle som velferdspolitisk verktøy har blitt stadig viktigere. - Et reformpress som har ført til nyorganiseringer og en mer fragmentert styringsstruktur. - Et brukerpress, som har ført til at flere beslutninger tas i spennet mellom brukere og fagpersoner i administrasjon, og neddempet den politiske rollen. Mål og prinsipper for politisk styringsmodell i Midtre Gauldal Arbeidsgruppen har vært enig om å bygge sitt arbeid på en felles forståelse av mål og prinsipper for den framtidige politiske styringsstrukturen. Utgangspunkt for drøftingene har vært de mål og prinsipper som ligger til grunn for dagens organisering, jfr. rapport av 06.06.07 fra arbeidsgruppe for vurdering av politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal. 105

Etter å ha gjennomgått og vurdert vedtatte mål og prinsipper fra 2007 og sammenliknet disse med det mandatet som Kommunestyret nå har gitt, ble arbeidsgruppen enig om en videreføring; det meste er sammenfallende. Dette betyr at arbeidsgruppen har lagt følgende mål og prinsipper til grunn for sitt arbeid med politisk styringsstruktur: a) Sterk politisk helhetsstyring av kommunen. Dette innebærer: Økt innflytelse for folkevalgte, styrking av samhandling med ulike aktører i Midtre Gauldal og godt innsyn i administrative vedtak og tjenesteproduksjon. Gjøre kommunestyret til en attraktiv arena for politisk arbeid og bedre rekrutteringen til politisk arbeid i lokalsamfunnet. Dette kan skje gjennom bl.a. bevisst kompetanse bygging hos politikerne og bruk av nye arbeidsformer. God kontakt og dialog mellom innbyggerne og kommunen. At en viktig del av den politiske styringsfunksjonen skal være å sette langsiktige mål og rammer for kommunens drift og tjenesteyting. God balanse mellom langsiktig politisk strategi og styring og rollen som ombudspersoner. Gode arbeidsvilkår for politikerne. b) Effektive beslutningsprosesser Nærhet til brukere/innbyggere, hensiktsmessig delegering og desentralisering Færrest mulig behandlingsnivå og systematisk kompetanseutvikling. c) Klar rollefordeling og ryddig samspill mellom politikk, administrasjon og de ansattes organisasjoner. d) Gjennomgående representasjon ved at kommunestyrets medlemmer fyller funksjonene i andre organer. En hovedårsak til at Kommunestyret nå ser det nødvendig med en evaluering av den politiske organiseringen er behovet for en tilpasning til styringssystemet Helhetlig styring. Helhetlig styring handler nettopp om å se helheten på tvers av enheter og fag; altså et politisk system som både strukturmessig og i forhold til arbeidsmåter legge til rette for helhetlig politikkutøvelse. De mål og prinsipper som arbeidsgruppen har kommet fram til bygger opp under dette. (19.12.16) 14 106

5.2 Hva er kommunepolitikernes oppgave og hvilken rolle skal de ha? Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i to sentrale spørsmål som grunnlag for diskusjonen om framtidig politisk organisering/styringsstruktur: 15 1. Hva er egentlig kommunepolitikk og hvilken rolle skal vi ha? Arbeidsgruppen ble presentert følgende spørsmålsrekke som utgangspunkt for sine drøftinger om hva kommunepolitikk er/betyr for dem: - Ta stilling til rådmannens forslag? - Holde orden på administrasjonen? - Gjennomføre nasjonale føringer? - Drive sentralt bestemt partipolitikk? - Gjøre det folket vil at jeg skal gjøre? - Drive tjenesteproduksjon/tjenesteyting? - Utvikle lokalsamfunnet? - Forsvare det bestående? - Initiere utviklingsprosesser? - Være pådriver og meningsskaper? Hvilken form for politisk styring vil arbeidsgruppen tilrå? Direkte styring /detaljstyring/ledelse, dvs. styring gjennom hva som skal gjøres når og hvordan, eller indirekte syring med visjoner, verdier, strategier og dialog? Styring av organisasjonens mål og resultat? Hvilken politikerrolle vil arbeidsgruppen anbefale overfor kommunestyret? Styringsrollen (gå i front og sette dagsorden), ombudsrollen eller lederrollen (tiltak og fatte vedtak)? Politikerne kan velge å ta ulike roller i sin politikkutøvelse: - Strategisk tenkende vs engasjement i enkeltsaker - Politiske ledere og beslutningstagere vs rollen som ombud og enkeltpersonenes talsmann - Bestiller av tjenester vs arbeidsgiver for de ansatte - Driftsfokus vs utviklingsfokus Historien viser at folkevalgtrollen har vært i endring over tid: 107

- Fra detaljkunnskap til overordnet kunnskap - Fra detaljstyring til mål og rammestyring - Fra beslutning til prosess - Fra enkeltsak til helhet - Fra tiltak til mål og resultat Vedtak vs prosess? Utviklingen (kompleksitet, medvirkningskrav og optimaliseringen i forvaltningsstrukturen) har gjort at politikk i 2017 er mer prosess enn vedtak. Gjennom diskusjoner har følgende synspunkter kommet fram i arbeidsgruppen: Politikernes styringsrolle og utøvelsen av kommunepolitikk i Midtre Gauldal kommune skal først og fremst handle om det overordnede og langsiktige. De politiske veivalgene/strategivalgene tas med utgangspunkt i konsekvensanalyser utarbeidet av administrasjonen. Det skal legges vekt på gjensidige forventningsavklaringer når det gjelder hvor omfattende slike analyser/utredninger skal være. Kommunepolitikken innebærer at kommunestyrets medlemmer tidvis må inneha både styringsrollen, lederrollen og ombudsrollen, men gruppen er enig om at det er styringsrollen som er den politikerrollen som skal vektlegges mest i Midtre Gauldal. Flertallet i gruppen framholder at for dem er kommunepolitikk først og fremst å bidra til å utvikle lokalsamfunnet, initiere utviklingsprosesser og være pådrivere og meningsskapere. Flere i gruppen tydeliggjorde viktigheten av helhet vertikalt og horisontalt, og at hensynet til samfunnsperspektivet må løftes fram i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. Harald Rognes og Roger Refseth poengterte at innblikk i detaljene er nødvendig for å få kunnskap om konsekvensene av vedtak som gjøres, og Harald Rognes holdt fram at det også er nødvendig at politikerne følger med på hva administrasjonen gjør/»holder administrasjonen i ørene». Arbeidsgruppens leder understreket viktigheten av å finne fram til gode samarbeidsmåter mellom de folkevalgte og administrasjonen. 16 2. Hva er hovedoppgaven? Skillet mellom politikk og administrasjon er ikke knivskarpt i Norge, men det (må) bør følge disse skillelinjene: 108

- Politikkens oppgave er å formulere ut oppdraget som administrasjonen skal gjennomføre. Det vil si Hva skal vi oppnå? Når skal det gjøres? - Administrasjonens/fagets oppgave er å definere Hvordan skal vi gjøre det? Hvem skal gjøre det? Politikkens oppgave er altså å si hva (og når) som skal oppnås, mens administrasjonen sier hvordan (og hvem) det skal gjøres. Sentrale spørsmål for drøfting i denne sammenheng er hvor tydelig skillet mellom politikk og administrasjon bør være? Er det slik at jo tydeligere skille, desto bedre? Hva kan fordelene være ved å ha en flytende grense mellom politikk og administrasjon et skapende spenningsfelt tatt i betraktning? «Det er forskjell på å styre skuta og det å styre inne i skuta.» Kilde: Håvard Moe Flertallet i arbeidsgruppen ga uttrykk for at de har forståelse for og ser nødvendigheten av den arbeidsfordelingen mellom politikerne og administrasjonen som er skissert ovenfor, altså at politikkens oppgave er å si hva (og når) som skal oppnås Flere pekte på ulike utfordringer i oppgaveløsningen. Hvordan kan man klare å se langt nok fram i tid? Det vil kreve kompetanse, tid og lyst til å jobbe i prosess også politisk. Det blir viktig å utvikle et kommunestyre uten A- og B-lag arbeidsmessig, men med komplementære roller. Hvordan få dette til? Utfordringene handler kanskje like mye om arbeidsmåter som organisering? Hvordan vil det være gjennom samspillet politikk og administrasjon å oppnå ønsket samfunnsutvikling? Politikk er å gi de gode/riktige styringssignalene i løpet av året og i henhold til vedtatt årshjul, samt å klare å ha det langsiktige perspektivet. Flere representanter argumenterte for gjennomgående representasjon (helhet, sammenheng og kunnskap), og at man bør finne en løsning som bidrar til at de som er valgt inn i kommunestyret faktisk får oppgaver. 17 109

5.3 Hvilke strukturer vil best støtte opp om oppgaver og roller? Hovedspørsmålet er hvilken struktur som støtter best opp omkring de konklusjonene som arbeidsgruppen har landet på når det gjelder den politiske oppgaven og hva som er den ønskede politikerrollen. Modeller for politisk organisering Det er tre hovedmodeller for den overordnede politiske organiseringen: Tradisjonell formannskapsmodell: Politisk involvering på mange plan, ofte i enkeltsaker. Hovedutvalg etter sektorprinsippet. Strategisk formannskapsmodell: Hovedvekt på mål og strategier. Delegert ansvar for drift og enkeltsaker til rådmannen. Parlamentarisme: Flertallet i kommunestyret tillegges all makt. Formål: mer direkte politisk styring enn formannskapsmodellen. I løpet av drøftingene har arbeidsgruppen kommet fram til at det er den strategiske formannskapsmodellen som best støtter opp om deres syn på hva som er kommunepolitikernes hovedoppgave og hovedrolle i Midtre Gauldal. Det vil også være denne modellen som best støtter opp under Helhetlig styring. Parlamentarisme har ikke vært debattert som et reelt alternativ i gruppen. En strategisk formannskapsmodell må ses i sammenheng med at det på administrativt nivå legges vekt på strategisk ledelse i rådmannsteamet. Modellen innebærer utstrakt delegering og myndiggjøring og enheter med fokus på drift. Gjennomgående representasjon Et tilbakevendende tema i arbeidsgruppas drøftinger har vært spørsmålet om gjennomgående representasjon. Gjennomgående representasjon betyr at alle som sitter i utvalg eller komiteer også har fast plass i kommunestyret. Fordeler: - Mer kunnskap om helhet og sammenheng - Vanskeligere «å stemme mot seg selv» 18 - Kan følge saken hele veien gjennom politisk behandling 110

Ulemper: - Mer tidkrevende for de folkevalgte - «Makten» fordeles på færre representanter - Får kanskje ikke den beste kompetansen Arbeidsgruppen har drøftet spørsmålet og veid fordeler og ulemper opp mot hverandre. Torsten Rognes pekte på at det man gjennom deltakelsen i KS utviklingsnettverk er framkommet flere eksempler på kommuner som har lyktes med helhetlig styring og snuoperasjoner og at gjennomgående representasjon har vært en viktig forutsetning. Dette synspunktet ble støttet av Jan Tore Tangstad. Flertallet i arbeidsgruppen (T. Rognes, Tangstad, Enge og Digre) konkluderer med at gjennomgående representasjon fra kommunestyret til øvrige politiske utvalg og arbeidsgrupper er en forutsetning for at Helhetlig styring skal kunne fungere i henhold til intensjonene. Roger Refseth og Harald Rognes: Gjennomgående representasjon fra kommunestyret til øvrige politiske utvalg og arbeidsgrupper anbefales. Bjørn Hovstad: fraværende. Arbeidsgruppen understreker at det en forutsetning at nominasjonskomiteene gjør et grundig arbeid i forkant av valget. Antallet politikere/kommunestyrets størrelse Spørsmålet om størrelsen på kommunestyret har vært tatt opp flere ganger i kommune-norge, og temaet er også drøftet i Midtre Gauldal. Nasjonalt er det en tydelig trend mot færre representanter. Det synes å være to årsaker til dette: 19 - Økonomi - Politikken er blitt mer kompleks og tidkrevende og det ønskes mer frikjøp (færre med mer tid) - Samtidig er det stadig flere som rapporterer om A (formannskap og utvalgsledere) og B lag i politikken. I arbeidsgruppen er det ulike syn på kommunestyrets størrelse. Representantene for Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet argumenterer for at det vil være framtidsrettet å redusere antallet noe, og heller la flere politikere enn i dag få noe frikjøp en slik løsning er nødvendig når politikerrollen blir stadig mer krevende mht. kravet om tidsbruk og kompetanse. Venstres Jan Tore Tangstad peker på symboleffekten overfor 111

befolkningen ved å redusere antallet kommunestyremedlemmer en tydeliggjøring av at kommunen ikke er overadministrert. Representantene for Kr.f., Bygdelista og Fr.P. går inn for å beholde dagens antall medlemmer i Kommunestyret, og ser dette i sammenheng med gjennomgående representasjon og et ønske om at politikerrollen ikke må bli for profesjonalisert. Dagens antall trengs for å ha mange nok representanter til råd og utvalg. Bygdelistas representant Harald Rognes signaliserte imidlertid at en mindre reduksjon bør kunne vurderes. Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Antallet representanter i kommunestyret foreslås redusert fra 33 til 25. Jan Tore Tangstad fremmet følgende forslag: Antallet representanter i kommunestyret foreslås redusert fra 33 til 25. Ved votering fikk fikk Bjørn Enges forslag 3 stemmer. Bjørn Hovstad: fraværende. Komite eller utvalg? I Midtre Gauldal har i dag en hovedutvalgsmodell. I utvalgsmodellen tas beslutninger basert på skrevne saker fra administrasjonen. Utvalget kan innstille rett til kommunestyret på alle saker som gjelder eget område. En annen mulig modell er komitemodellen. Komiteene er politiske verksteder uten økonomisk myndighet, og administrasjonen er sekretær. Komiteene setter politisk dagsorden og driver frem saker. Innstiller til kommunestyret på saker som ikke gjelder økonomiske spørsmål (går via formannskapet). Denne oppdelingen går altså på at 20 - Hvis beslutningsmyndighet = utvalg - Hvis ikke = komite I mange kommuner har utvalgene svært begrenset beslutningsmyndighet og behandler få saker. Dette er også utviklingen i Midtre Gauldal med unntak av utvalg for næring, plan og miljø. Arbeidsgruppen går samlet inn for at hovedutvalgsmodellen videreføres. Komitemodellen innebærer en langt mer krevende politikerrolle, og man frykter at motivasjonen for å stille som folkevalgt vil reduseres dersom alle politiske beslutninger i tillegg utelukkende skal tas i Kommunestyret. 112

I arbeidsgruppen har diskusjonen i all hovedsak dreid seg om formannskapets rolle og oppgaver og dette spørsmålet sett opp mot NPM-utvalget. Flertallet i arbeidsgruppen har vært opptatt av at kommunens rolle som samfunns- /lokalmiljøutvikler har vært viet alt for liten politisk oppmerksomhet. I denne sammenheng trekkes også fram at overordnet planarbeid (spesielt arealplanleggingen) ikke er sett godt nok i sammenheng med økonomiplanlegging/-styring. Planarbeidet er i dag noe fragmentert både administrativt og politisk, og det oppleves som vanskelig å sikre helhet og langsiktighet. Ut fra dette går en samlet arbeidsgruppe inn for at Formannskapet bør få en langt mer tydelig rolle når det gjelder å ivareta samfunnsperspektivet i Helhetlig styring, og at dette utvalget bør bli kommunens overordnete planutvalg. Formannskapet er fra før kommunens overordnede økonomiutvalg, og slik vil økonomi og overordnet planlegging koples sammen. Noen av de oppgavene som Formannskapet har i dag som for eksempel å være driftsutvalg for EKT bør da legges til et hovedutvalg/driftsutvalg i all hovedsak ligger det til rette for at det kan være dagens NPM-utvalg (som vil få en noe redusert oppgaveportefølje dersom Formannskapet blir planutvalg). Arbeidsgruppen tar til orde for at det vil være mulig å finne gode og praktiske løsninger på en slik omfordeling av oppgaver. For en konkretisering av hva en slik endret rolle- og oppgavefordeling kan innebære vises til uttalelsen fra administrasjon på s. 10 og 11. Hvorfor er det så få saker til politisk behandling (les: til vedtak) i utvalgene helse- og omsorg og oppvekst og kultur? Denne utviklingen må først og fremst ses i lys av: Rettighetslovgivningen; innbyggernes rett til kommunale tjenester er i stadig større grad stadfestet som lovfestede individuelle rettigheter. Delegasjonsreglementet og prinsippene for arbeidsfordeling og rollefordeling. Administrasjonens og politikernes evne og vilje til mer prosess heller enn vedtak; prosessog temabaserte arbeidsmåter. «Politikk er virksomhet som går ut på å få et problemområde opp på den offentlige (kommunale) dagsorden, få det akseptert som et offentlig (felles) ansvar og få organisert kontinuerlig rutinemessig problemløsning rundt det». Kilde: Håvard Moe Som en følge av at politikkutformingen i stadig stigende grad er en langsiktig prosess, brukes stadig mer tid på orienteringssaker og temamøter. Eksempler er: - Kommunereform 21 - Arealdisponering 113

- Samfunnsplan - Folkehelse - Budsjettkonferanser - M.m. Professor Jacob Torfing talte under vårens strategikonferanse i regi av KS om «samskapt politik i kommunerne». Han reiste spørsmålet om vi nå står overfor en ny demokratiforståelse, om det demokratiske mandatet har gått fra å skulle styre og treffe beslutninger på borgernes vegne til å være i løpende dialog med dem. Om innbyggerinvolvering sa han at dette kanskje har gått fra å være et middel til å sikre innbyggernes innflytelse til å styrke de folkevalgtes politiske lederskap. Han introduserte begrepet samskapt politikk som innebærer at innbyggerne deltar i politikkutformingen/er medskapere av politiske løsninger. Antallet hovedutvalg Spørsmålet om antallet utvalg ble i all hovedsak drøftet ut fra to perspektiver; hensynet til helhetlig styring og ut fra spørsmålet om antallet saker til politisk behandling gjør det nødvendig med tre hovedutvalg slik som vi har i dag. Arbeidsgruppen er tydelig på at det er hensynet til helhetlig styring som bør veie tyngst; «den røde tråden» må være tydelig også horisontalt. Utfordringer og konkrete oppgaver er i dag stadig oftere preget av kompleksitet, noe som krever tverr-/flerfaglig tilnærming. Nasjonale satsinger/føringer for kommunale satsinger er også ofte av overordnet og tverrsektoriell karakter og krever helhetlig tilnærming. Et eksempel er folkehelsearbeidet. Det er ulike synspunkter på spørsmålet om antall hovedutvalg i arbeidsgruppen. AP, Høyre, Venstre: To drifts-/hovedutvalg Bygdelista og Fr.P.: Tre hovedutvalg som i dag Kr.f.: usikker/vet ikke SP v. Bjørn Hovstad: fraværende. 5.4 Framtidig politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune 5.4.1 Arbeidsgruppens konkrete forslag til framtidig politisk styringsstruktur - Antallet kommunestyremedlemmer reduseres (gruppen er delt i synet på hvor stor reduksjonen bør være) - Gjennomgående representasjon 114

- Strategisk formannskapsmodell videreføres. Hovedvekt på mål og strategier. Delegert ansvar for drift og enkeltsaker til rådmannen. - Formannskapet overordnet plan- og økonomiutvalg. Dette innebærer at dagens saksportefølje til Formannskapet og utvalg for Næring, plan og miljø må gjennomgås for omfordeling. - Hovedutvalgsmodellen videreføres. Gruppen er delt i synet på antallet hovedutvalg, men det er flertall for å prøve ut en ordning med to driftsutvalg fra 01.09.17; hovedutvalg oppvekst, kultur og omsorg (dagens HO- og OK-utvalg) og hovedutvalg teknisk, landbruk og naturforvaltning (dagens NPM-utvalg). Dagens antall representanter/medlemmer opprettholdes i prøveperioden. Ordningen evalueres i forbindelse med at nytt kommunestyre konstitueres og utvalgene skal etableres etter valget. - Administrasjonsutvalget videreføres som i dag. - Rådet for eldre og mennesker med redusert funksjonsevne videreføres som i dag. - Internasjonalt Råd videreføres som i dag. Formannskapet bruker tiden fra 01.09.17 og fram til neste valg på å utvikle rollen som planutvalg. Gjennomføringstidspunkt: fra valget i 2019. 5.4.2 Om fokus og arbeidsmetoder Det er ønskelig og nødvendig med en mer prosessorientert arbeidsmåte politisk. Dette vil innebære at det vil måtte brukes mer tid på orienteringssaker og temamøter. En slik arbeidsmåte vil også kreve en mer prosessorientert administrativ saksbehandling, slik at politikerne får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saker som er kompliserte og som kan dreie som om mange faglige perspektiver. Helhetlig tilnærming fører til at flere saker blir kompliserte, og for å sikre at politikerne får nødvendig kunnskap i slike saker bør det innføres systemer som ivaretar en mer prosessorientert saksbehandling. Det foreslås at saker med mer omfattende/stor politisk interesse behandles på følgende måte: 1. Hovedutvalgene tar stilling til behandlingsmåte som følge av at saken er satt på dagsorden for eksempel gjennom Handlingsprogram med økonomiplan, etter initiativ fra administrasjonen, eller på annen måte. 2. Saken forberedes av administrasjonen gjennom et arbeidsnotat til utvalget eller ordfører (B-sak = forberedende sak) 23 115

3. Utvalget drøfter saken. Denne drøftingen danner utgangspunkt for administrasjonens endelige saksframlegg (= A-sak). Arbeidsgruppen tilrår videre at ideen om «samskapt politikk» følges opp. Dette er en arbeidsmåte som krever at administrasjonen tar en ny rolle i saksforberedelsene/forvaltningen, og at innbyggerne involveres mer og annerledes enn det som har vært gjort fram til i dag. Samskapt politikk vil være en videreutvikling av dagens dialog- og strategikonferanser i Helhetlig styring. Samskapt politikk innebærer følgende arbeidsfordeling: - Administrasjonen forbereder og fasiliterer møter i utvalgene eller arbeidsgrupper - Politikerne utvikler nye politiske løsninger på de problemer og utfordringer som de brenner for/som må løses - Innbyggerne er medskapere av de politiske løsningene - Det er et felles ansvar å implementere samskapte løsninger. En slik arbeidsmåte vil øke samspillet med befolkningen, noe som kan styrke det politiske lederskapet og bidra til at flere ønsker å engasjere seg som folkevalgte. En samlet arbeidsgruppe understreker at grunnpillaren/»ledestjernen» i arbeidet med å vurdere den politiske styringsstrukturen har vært og må fortsatt være hensynet til Helhetlig styring. Politiske vedtak med økonomiske konsekvenser og/eller vesentlige konsekvenser for enkelte brukergrupper kan ikke komme opp som benkeforslag. 24 116

Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. -1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 21/17 07.06.2017 Saksbehandler: Bergmann - Skolevurdering og tilstandsrapport for Dokumenter i saken: 1 S Midtre n - Skolevurdering og tilstandsrapport for 2015-16 Ingress Skolevurdering og tilstandsrapport for 2015-16 viser at femteklassingene i Midtre oppnår resultater under og på gjennomsnittet for fylket og landet. I 2016 ligger resultatene for 9. og 10.trinn (både fra nasjonale prøver/grunnskolepoeng) over landssnitt, mens de for 8.trinn ligger under. Saksop Bakgrunn for saken Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2015/16 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven 13-10. Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Alle resultatdata gjelder skoleåret 2015/16, og telledato for nøkkeltall er 01.10.16. Dokumentet vil også være utgangspunkt for 117

dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål, og når dem i stadig større grad. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn i rapporten relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring, læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I 2015/16 har skolene hatt hovedfokus på de områdene som fagutvalget og kommunestyret påpekte i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten i november 2014: Tiltak for å utvikle undervisningen slik at gutter får bedre resultat Tiltak for generell forbedring av resultatene på nasjonale prøver Tiltak for å forhindre at mobbing forekommer i skolene Tiltak for å øke foreldres engasjement i elevenes læring Mål knyttet til disse områdene er vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. Tilstandsrapporten for skoleåret 2015/16 er den sjette som legges fram. Flerspråklige elever er omtalt i kapittel 3: Tilpasset opplæring for alle. Under avsnittet Tidlig innsats i samme kapittel finnes resultater fra Nasjonale prøver for femte trinn. De fleste av resultatdataene er kommunale gjennomsnittstall. Fokusområder og resultater med nye mål finnes også i Styringskortet i Årsrapport og Utfordringsdokument (Helhetlig styring.) Rapporten er et grunnlag for politikere og rådmann i deres utøvelse av skoleeierrollen. Dialog om satsingsområder og resultater vil være et utgangspunkt for fastsetting av tiltaksområder og mål for videre utviklingsarbeid i skolene. Fokusområdene som ble satt i kommunestyrets vedtak etter behandlingen av tilstandsrapport for 2015 er sentrale, og favner et vidt spekter av skolenes virksomhet. Midtre Gauldalskolen må ha dette som hovedfokusområder i en lengre periode framover. I slutten av planperioden kan vi ta ut resultater og si noe holdbart om hva som er oppnådd eller ikke oppnådd. I følge forskerne vil systematisk endringsarbeid i kunnskapsorganisasjoner ta opp til fem år før en kan begynne å lete etter resultater. Vurdering Elevenes Nasjonale prøver er avholdt fra og med skoleåret 2007/08 for 5. og 8. trinn i lesing, regning og lesing på engelsk. Det foreligger prøveresultater for 9.trinn fra 2010/11. Prøvetidspunktet er hvert år i september og oktober, og alle landets elever gjennomfører prøven for sitt trinn. Det foreligger nå prøveresultater for tre årskull som har gjennomført prøvene både i 5.og 8.trinn. Dette gir et godt grunnlag for å analysere elevenes læring. Elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater under og på gjennomsnittet for fylket og landet. I 2016 ligger resultatene for 9. og 10.trinn (både fra nasjonale prøver/grunnskolepoeng) over landssnitt, mens de for 8.trinn ligger under. 118

Om vi ser på jenter og gutter for seg, oppnår jentene resultater over fylkes- og landsgjennomsnittet og guttene under. Denne forskjellen finnes i hele landet. Mer spesielt er det at blant elevene i Midtre Gauldal er for mange (særlig gutter) som har fått resultater innenfor laveste mestringsnivå (nivå 1) i lesing og engelsk, sammenlignet med fylket og landet. Også i 2016 ser vi at færre gutter får resultater under kritisk grense i faget matematikk, mens det derimot blir flere jenter i denne gruppen. I tiårsperspektiv er resultatene tydelig bedre enn i begynnelsen av perioden. Tallene for 2015/16 viser at våre elever presterer best i lesing, og at det er færrest elever som kommer under kritisk grense i dette faget. De to siste årene er det satt søkelys på regning som basisferdighet. Utviklingen av nye tiltak fortsetter. Flere av barneskolene har dette faget som satsingsområde. Resultatene for engelsk (5.trinn) er fortsatt betydelig lavere enn landssnittet. Elevenes læringsmiljø Begrepet læringsmiljø omfatter hvordan elevene trives med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at den enkelte eleven skal få best mulig læringsutbytte. Resultatene av Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn gir et bilde av læringsmiljøet i Midtre Gauldalskolen. Elevundersøkelsen dette året viser bedre resultater enn året før (barnetrinn), mens ungdomstrinnet har svært gode resultater. Resultatet av undersøkelsen viser at elevene i 7. og 10. klassene opplever at de har et godt læringsmiljø. Uønskede hendelser handler om mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Elevatferd som svekker kvaliteten av læringsmiljøet generelt, kommer også inn under begrepet. Opplæringsloven (kapittel 9-a) benevner dette som krenkende atferd. Begrepet mobbing vurderes spesielt innenfor alle typer krenkende atferd. Elevene rapporterer at alt for mange elever i Midtre Gauldalskolen har blitt utsatt for slik atferd i 2015/16, selv om prosenten har gått ned sammenlignet med året før. Frekvens og omfang blir belyst gjennom resultatene fra Elevundersøkelsen. Skolene har arbeidet spesielt med å sikre rutiner for avdekking og sanksjonering, og å fornye og forsterke sine forebyggende planer. Rektorene skriver få vedtak om tiltak mot mobbing for enkeltelever. Dette viser et gap mellom det elevene selv rapporterer og det ledere og personale har fanget opp. Skoler med mange vedtak har nødvendigvis ikke mer mobbing enn andre, men de fanger opp mobbingen mer effektivt. Foreldrenes engasjement i elevenes læring Skoleforskningen understreker at foreldres holdninger til skole, opplæring og skolearbeid har stor betydning for elevenes læringsresultater. Også i skoleåret 2015/16 har skolene invitert til foreldremøter med dette som tema. Foreldrene er i større grad enn før blitt informert om forskningsresultater, læringsmiljøutfordringer og utviklingstiltak. Disse møtene har hatt bedre oppmøte enn de tradisjonelle temamøtene foreldrene er blitt invitert til, og mange foresatte har gitt positiv respons. 119

foreldrenes engasjement skal øke, forutsetter det åpnere samarbeid og rom for større medvirkning. Skolene prøver ut nye samarbeidsformer, både innenfor de formelle møteorganene (rådsorganene) og utenfor. Flere skoler har planlagt endringer av opplegget for foreldresamtalen. Foreldre og skole skal samarbeide tettere og på nye måter. Gjennom foreldreundersøkelsen framkommer at foreldre etterlyser bedre innsikt i regelverk og elevrettigheter i opplæringsloven. Særlig gjelder dette på området psykososialt miljø. Skolene i Midtre Gauldal er ikke gode nok til å bruke rådsorganene slik at brukermedvirkning og politisk representasjon fungerer. Utviklings- og tiltaksarbeid Utviklingsarbeid og målrettede forbedringstiltak må virke noen år før konklusjoner kan trekkes. Om tiltak fører til ønsket effekt eller ikke, er avhengig av at alle ledd i organisasjonen går i samme retning. Verken skoleeier eller lærere kan drive «privatpraksis». Alle må være enige om hva som er status og mål, og hvor veien til målet skal gå. Dette er utfordringen for lederne i Midtre Gauldalskolen: Hvordan skal vi få spredd suksessrike tiltak og løsninger slik at vi får stabilt gode resultater? Hvordan får vi hele personalet med på endringer? Forutsetningen for å greie dette er at skolene er lærende organisasjoner, dvs. at hele personalet ved den enkelte skolen blir enige om status og endringer, og at alle følger opp endringstiltak som er kollektivt utvalgt. Det er lederne som må legge til rette for at slike prosesser settes i gang og videreføres. Tid, tålmodighet, utholdenhet og stabile rammevilkår er viktige faktorer. Midtre Gauldalskolen er fortsatt på vei. Rådmannens innstilling Skolevurdering og tilstandsrapport tas til orientering. 120

lskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 1 121

lskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Forord Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre n 2016 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven 13-10. Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Den vil også være utgangspunkt for dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål, og når dem i stadig større grad. Denne rapporten gjelder kalenderåret 2016. Telledato for nøkkeltall er 01.10.16. Resultatdata omfatter brukerundersøkelser og nasjonale prøver fra høsten 2016. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring og læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I årene etter 2010 har kommunen hatt en jevnt stigende tilvekst av flerspråklige elever. Tilflyttingen styrker mangfoldet i skolemiljøene, og holder elevtallet oppe. Skolene kvalifiserer personale for undervisning av flerspråklige, og arbeider aktivt med å gjøre skolemiljøet raust og inkluderende. LP-modellen som verktøy og deltakelse i den nasjonale prosjektet «Mangfold» har hatt positiv virkning i skolene. I perioden 2010 til 2016 har skolenes kjernevirksomhet, opplæringen av elevene, vært tema for kommunale målsettinger og satsinger. Kvalitetsområder knyttet til tidlig innsats og tilpasset opplæring, læringsmiljø og læringsutbytte er uttrykt som mål og tiltak i handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. I 2016 har undervisningsutvikling i basisfagene vært hovedsatsing. Støren, 10.05. 2017 Bodil Brå Alsvik, assisterende rådmann Gunn Bergmann, skolefaglig rådgiver 2 122

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Midtre Gauldalskolens visjon: Med røtter til å vokse og vinger til å fly 1. Organisering av opplæringen (opplæringslovens kap. 8) 1.1 Lærertetthet 3 1.2 Antall elever og lærerårsverk 4 1.3 Organisering av elevene i grupper 5 1.4 Fag- og timefordeling 5 2. Ledelse, funksjoner, skyss, utstyr og læremiddel i skolen (opplæringslovens kap. 7 og 9) 2.1 Ledelse 7 2.2 Fysisk miljø 7 2.3 IKT-satsing 8 3. Tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning. (opplæringslovens kap. 1, 2, 5 og 6) Undervisning av flerspråklige. 3.1 Tilpasset opplæring og undervisning av flerspråklige 10 3.2 Spesialundervisning 11 3.3 Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. 4.trinn 12 3.4 Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn 15 3.5 Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/grunnskole, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole 16 4. Psykososialt miljø og læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9A) 4.1 Uønskede hendelser 17 4.2 Læringsmiljø og psykososialt miljø 19 4.3 Elevfravær 22 5. Hjem/skolesamarbeid (opplæringslovens kap. 11) 5.1 Rådsorganene 23 5.2 Utviklingssamtaler og foreldremøter 24 5.3 Møtet mellom foreldre og skolen 24 6. Skolens personale (opplæringslovens kap. 10) 6.1 Ansatte 25 6.2 Videreutdanning av lærere 6.3 Tilsetting: Intervju og prøvetid 26 6.4 Arbeidsmiljø og sykefravær 27 6.5 Medarbeidersamtaler og medvirkning 27 7. Læringsutbytte og pedagogisk innhold (forskrift til opplæringsloven, kap 3) 7.1 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver 28 7.2 Sluttvurdering: Grunnskolepoeng etter 10.trinn 34 7.3 Nasjonal satsing 34 7.6 Kommunale satsingsområder 34 3 123

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 8. Skolefritidsordningen (opplæringsloven 13-7) 35 1.0 Organisering av opplæringen Ettersom kommunen har rapportert lav lærertetthet og store klasser i enkelte skoler i perioden 2008-2012, har ressursfordelingsmodell, gruppestørrelser og lærertetthet hatt sterkt fokus. Ungdomsskolen fikk i 2012 statstilskudd til tre ekstra lærerstillinger på grunn av lav lærertetthet og svake resultater. Denne ordningen avsluttes etter vårhalvåret 2017. På grunn av elevtallsnedgang i ungdomsskolen vil skolen få tilskudd tilsvarende to stillinger det siste året. En tilsvarende ordning ble etablert i 2016 for barnetrinnet, med en tildeling for vårhalvåret. Med statsbudsjettet kom nye øremerkede midler. Midtre Gauldal kommune fikk statlige midler til nye faste lærertilsettinger i 1. til 4. trinn tilsvarende 1,4 million. Hensikten er økt lærertetthet for tidlig innsats. 1.1 Lærertetthet (Gruppestørrelse 2) Nasjonale krav: Kap.8 i opplæringsloven, merknader nr. 126 til 8-2. Kvalitetsstandarden om lærertetthet: Skolen er organisert på en måte som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til den enkeltes forutsetninger og behov. Elever får utfordringer, støtte og hjelp når de trenger det. Skalaforklaring: Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatorene inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lavere tall innebærer færre elever pr. lærer. Status/tilstand Fra GSI pr 1/10-16: Utvikling og status 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 1.-7 8-10 1.-7 8-10 1.-7 8-10 1.-7. 8-10 1.- 7. 8-10 1.-7. 8.-10. MG 10,9 18,1 11,6 16,9 17,9 15,6 9,7 15,4 10 15,3 10,9 11,0 ST 13,5 14,9 13,5 14,7 14,8 14,4 13,4 14,5 13,7 14,2 13,4 13,4 N 13,0 14,3 12,9 14,4 14,4 14,1 13,2 14,1 13,3 14 13,0 13,1 4 124

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport *Soknedal skole har mange gjesteelever. De fleste har mange timer spesialundervisning som er betalt av kommunen de kommer fra. Dette timetallet påvirker lærertettheten (gir færre elever pr.lærer) og særlig i trinn som har flere gjesteelever med spesialundervisning. Rapport og vurdering Det er fortsatt lav lærertetthet i ungdomstrinnet (Under gjennomsnittet for landet.) Tiltak for oppfølging og nye mål Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens 8, og følge statlige føringer for satsing på tidlig innsats. 1.2 Antall elever og lærerårsverk Nasjonale krav: Som over Kvalitetsstandarden: Som over Indikatoren for elevtall opplyser om skolebarn som er registrert ved skolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne som får grunnskoleopplæring. Indikatoren for antall lærere gjelder årsverk for undervisningspersonalet. Status/tilstand: GSI / Skoleporten, utvikling Indikator og 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 nøkkeltall Elevtall 777 750 750 735 719 708 690 Antall flerspråklige 6 56 56 40 31 elever Antall skoler 5 5 5 5 5 5 5 Antall årsverk (lærere og andre i opplæringen) 94,76 Rapport og vurdering Elevtallsnedgangen er størst i ungdomstrinnet med en klasse mindre høsten 2016. Støren barneskole og Soknedal skole vokser, mens de andre skolene har stabilt elevtall. Antall flerspråklige elever med vedtak om opplæring i særskilt norsk går ned. Elevtallsnedgangen fører ikke til færre klasser i barneskolene. Tiltak for oppfølging og nye mål: To nye lærere startet videreutdanning i flerspråkligopplæring høsten 2016.. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens 8-2, og følge statlige føringer for satsing på tidlig innsats. Skolene skal ha stadig færre elever med resultater på laveste nivå ved kartleggingsprøver i 1.-4.trinn.. 5 125

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 1.3 Organisering av elevene i grupper/klasser Nasjonale krav Opplæringslovens 8-2 Kommunale kvalitetskrav: Hver skole skal ha skriftlige retningslinjer for organiseringen i henhold til kravene i opplæringsloven. Enhver gruppe skal settes sammen i tråd med fastlagte rutiner ift følgende områder: Gruppestørrelse, sosial tilhørighet, faglig nivå, kjønn, etnisitet og enkeltelevens behov for tilpasset opplæring. Status/tilstand: Rapport og vurdering A. Skolene har skriftlige rutiner for sammensetting av klasser (kjønn, etnisitet og læreforutsetninger blandes i klassene). B. Rutinene finnes i skolens styringsdokumenter, som revideres jevnlig. Alle ansatte ved flere skoler har egen perm som gjennomgås i plenum ved skoleårets start. C. Foresatte får informasjonshefte ved skolestart i 1. trinn. Alle rådsmedlemmer (FAU) får heftet. Overgangsplaner, fra barnetrinn til ungdomstrinn, blir informert om i foreldremøter. D. Skolene tilstreber at mest mulig av spesialundervisningen skal gis i klasse. E. Dokumentasjon finnes i: Klasselistene, HMS-perm, møtereferater og informasjonshefte til foresatte. Tiltak for oppfølging og nye mål Skolene skal gjennomføre årlige gjennomganger for foresatte og rådsorganene. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens 8-2. 1.4 Fag- og timefordeling Nasjonale krav Opplæringsloven Læreplanen Kunnskapsløftet, 2006, om fag- og timefordeling Kommunale krav Kvalitetsstandarden: Opplæringen planlegges på grunnlag av elevenes forutsetninger og behov, og etter læreplanens innhold. Midtre Gauldalskolens fag- og timefordeling følger minstekravet (som ordinær fag-og timefordeling). 6 126

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Ordinær* fag- og timefordeling i grunnskolen i Midtre Gauldal Årstimer som 60 min.enheter Fag 1. 7. årstrinn 8. 10. årstrinn Sum grunnskole 1.-4. 5.-7. Sum RLE 427 157 584 Norsk 931 441 1372 398 1770 Matematikk 560 328 888 313 1201 Naturfag 328 256 584 Engelsk 138 228 366 227 593 Fremmedspråk/språklig 0 227 227 fordypning Samfunnsfag 385 256 641 Kunst og håndverk 477 150 627 Musikk 285 85 370 Mat og helse 114 85 199 Kroppsøving 478 228 706 Elevrådsarbeid 0 0 Utdanningsvalg 0 113 113 Valgfag 90 90 Fleksibel time 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 0 152 5234 7800 *Skoleeier har lov til å tilpasse fag- og timefordelingsplanen til lokale forhold, både gjennom tilleggstimer til fag/emner og gjennom endringer i inntil 25 % av timerammen. Status/tilstand: Rapport og vurdering Ledelsen ved skolene har ansvar for at den vedtatte fag og -timefordeling blir fulgt. Planen blir utdelt til lærerne ved skoleårets start. Timeplanene gir rektor oversikt, og i fådeltskolene er det i tillegg planer for rullering mellom trinn i fag. Skolene har fått anledning til å gjøre lokale tilpasninger for et antall timer i småtrinn, mellomtrinn eller ungdomstrinn. Flere skoler har valgt å legge inn styrking av basisfag ved å øke timetallet i faget (f.eks. til engelsk). Flere nye valgfag er tilbudt i ungdomsskolen. Tiltak for oppfølging og nye mål Lokale læreplaner videreutvikles kontinuerlig. Lokale læreplaner/progresjonsplaner i lesing, regning og engelsk prioriteres. Det arbeides i lærernettverk for basisfagene på tvers av skoler. (Det er også lærernettverk for Opplæring av flerspråklige og for styrking av praktisk, variert og levendegjort undervisning.uteskole.) 7 127

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 2.0 Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen 2.1 Ledelse Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-1 Kvalitetsstandarden om ledelse: Lederne er mål - og resultatorienterte, bruker økonomiske ressurser på en målrettet og effektiv måte, har evne til å motivere medarbeiderne, har evne til samarbeid og samspill, har evne til endring og nytenkning, delegerer oppgaver og myndighet. Kommunalt krav: Lederne har møteplikt i rådmannens enhetsledermøte og i skolenettverket. Det gjennomføres dialogmøter mellom rådmannen og enhetene, og ledersamtaler mellom rådmannen og enhetslederne. Status og tilstand Ledergruppen er relativt stabil. To ansatte ved Støren barneskole tar videreutdanning gjennom den statlige videreutdanningsordningen, «Rektorskolen». Rapport og vurdering Skjer gjennom ledersamtalen/utviklingssamtalen med rådmannen og den enkelte enhetsleder, og gjennom det løpende arbeidet i skoleledernettverket, som har møter hver måned. Kompetanseplan for Midtre Gauldalskolen revideres. Kartleggingen viser at mellom 10 og 12 ansatte i Midtre Gauldalskolen kan gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene, og flere av disse er ledere.. Tiltak for oppfølging og nye mål: Rådmannen vil ha økt fokus på pedagogisk ledelse. Nye lederemner motiveres til lederutdanning og lederoppgaver. Fire lærere deltar i kommunens lederutdanningsprogram som ble igangsatt høsten 2016. 2.2 Fysisk miljø Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-5 Kvalitetsstandarden om fysisk miljø: Enheten oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet, renholdet er tilfredsstillende, det arbeides systematisk for at bygg og rom tilpasses varierte pedagogiske aktiviteter, elever og ansatte har tilgang på det utstyret som planverket forutsetter, elevene har trygg skolevei, ute-og innearealer er tilpasset alle typer brukere og er innbydende og utfordrende. Kommunale krav: Midtre Gauldal kommune skal ha godkjente skolebygg. Status og tilstand Alle skoler har nybygg og/eller nyrehabiliterte bygg som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern vinteren 2014. Etter at AtB har tatt over administrasjonsansvaret for skoleskyssen har omlegging av ruter 8 128

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport ført til at flere søker kommunen om sikkerhetsskyss. Noen av rektorene uttrykker bekymring for det fysiske skolemiljøet på grunn av reduserte vaktmester og renholdsressurser. 2.3 IKT-satsing Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-3: Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene. (Læreplanen Kunnskapsløftet 06.) Kvalitetsstandarden om utstyr: Elever og ansatte har tilgang på det utstyret som læreplanverket forutsetter. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolens handlingsplan for IKT: Tiltakene i handlingsplan for IKT i skolene gjennomføres. Det er nå den enkelte enhet som må sette av midler i sine budsjetter til utskifting av pcèr (driftsmidler). Det første steget i planen ble finansiert med investeringsmidler. Status/tilstand: Tiltak fra IKT-planen for Midtre Gauldal som er gjennomført: Skoler Budal Singsås Soknedal Støren barneskole Støren ungdomsskole Trådløst nettverk Alle har Infrastruktur Lærerpcer Kablet Alle nettverk har Trådløst Alle nettverk har Trådløst Alle nettverk har Trådløst Alle (lærerne) og har kablet nettverk (elever) Elevpcer Redusert antall i alle skoler. Its`learning (læringsplattform) Innført. Innført. Innført. Innført. Innført. Kompetanseutvikling Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. Rapport og vurdering: IKT-planen er fulgt, om enn med en noe lavere oppgraderingstakt for maskinvare enn planlagt. Utskiftingsplanen for pc`er følges ikke. (Økonomiske prioriteringer.) En arbeidsgruppe vurderer overgang til annen maskinvare (brukte maskiner eller I-pad.) Gruppen vurderer også overgang til en annen læringsplattform enn den skolene har. (Its Learning.) Skolene har fått nytt administrasjonsprogram som er integrert med kommunens lønns og 9 129

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport personalprogramvare, og barnehagenes programvare. Prosjektgruppe har fullført implementeringen. Denne gruppen har administrert innlegging av grunnlagsmateriale og opplæring av personale fra enhetene. (Gruppen har representanter fra IKT-avdeling, skoler og barnehager.) IKT-området er svært kostnadskrevende. Tiltak for oppfølging og nye mål Alle lederne har som mål at kommunens IKT-plan følges opp. IKTplan.no, som er direktoratets læreplan for digitale ferdigheter (nettbasert), innføres som Midtre Gauldalskolens lokale læreplan for digital ferdighet. Arbeidsgruppe er nedsatt med ansvar for implementering. Mål for Midtre Gauldalskolen: IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet, og det skal synes i elevenes ukeplaner at IKTplan.no sin progresjon følges. 3.0 Tilpasset opplæring: Ordinær opplæring, spesialundervisning og undervisning av flerspråklige. Nasjonale krav: Opplæringsloven kap. 1.1 og 1.3 om ordinær tilpasset undervisning. 5-1 om retten til spesialundervisning, 5-3 om sakkyndig vurdering, 5-4 om saksbehandling, 5-5 om unntak, 5-6 om PPT. Kvalitetsstandarden om tilpasset opplæring og spesialundervisning: Personalet kjenner elevenes forutsetninger og behov. Elevene får utfordringer som er tilpasset deres nivå. Elevene tilbys varierte arbeidsmåter som tar hensyn til at de har ulike læringsstiler. Personalet, elevene og de foresatte evaluerer opplæringen. Skolen har konkrete mål for læringsutbytte. Midtre Gauldalskolens forståelse av begrepet tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring, der eleven utfra evner og forutsetninger søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i et område mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne. (Lindbâck og Strandkleiv, 2010.) Alle elever skal få tilpasset undervisning i form av ordinær undervisning (Læreplan 06 og sentrale kompetansemål), og/eller spesialundervisning (innenfor sentrale kompetansemål, med bare individuelle kompetansemål, eller en kombinasjon av sentrale kompetansemål og individuelle mål.) Kommunale krav: Håndbok for spesialundervisning i Midtre Gauldal, årshjul og Rutinebeskrivelser skal følges. (Håndbok revideres i 2017.) Utredningshefte fra arbeidsgruppe for Midtre Gauldalskolen i 2011 om tilpasset opplæring og revidert årshjul for kartlegging er retningsgivende for skolenes arbeid. 10 130

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 3.1 Tilpasset opplæring og undervisning av flerspråklige Status/tilstand: Det er satset spesielt på utvikling av tilpasset opplæring og tidlig innsats i perioden fra 2010. Kommunens mål er å ha 5%-nivå for spesialundervisning. For å nå og holde dette nivået må skolene fortsette arbeidet med å forbedre den tilpassede opplæringen for alle elever. Ny Givmodellen i ungdomsskolen, Vurdering for læring, skolebasert forbedringsarbeid med basisopplæring i lesing, skriving, regning og engelsk i hele grunnskolen, og ikke minst læringsmiljøsatsing (LP-modellen) er innholdet i det kontinuerlige utviklingsarbeidet for bedre tilpasset opplæring. Ungdomstrinnet har fullført «Ungdomstrinn i utvikling», som er nasjonal satsing for bedre tilpasset opplæring i undervisning og undervisningsorganisering, særlig med tanke på bedre basisferdigheter og praktisk og variert undervisning i ungdomstrinnet. Skolen har valgt Lesing i alle fag som hovedtema. NTNU, ved Henning Fjørtoft, har veiledet personalet i det skolebaserte utviklingsarbeidet. PPTs gode tiltak i barnehagen («Stein på stein»), og veiledning av 1.klasselærernes «Bo i skole», styrker tidlig innsats. Tett oppfølging av den enkelte elev er satt i system gjennom faste samtaler mellom rektor, ppt og kontaktlærer. Samtalene foregår med en bestemt tankemodell/systematikk. («Sirkelsamtaler».) For elevene med særskilt behov for tilpasning (og spesialundervisning) fungerer «Regnbuen» godt. De fleste skoler har svært få i denne elevgruppen, så samkjøringen i Midtre Gauldalskolen og samarbeidet med videregående skole (lokalisering på GSK) skaper et utviklingsmiljø både for elever og personale. Utfordrende overganger mellom skoleslagene reduseres også. Det er 31 flerspråklige elever i grunnskolen i Midtre Gauldal. Nesten alle tilhører Størenskolene. Skolene har gått bort fra egne grupper med innføringsnorsk (aldersblandet), og alle nyankomne blir knyttet til en klasse med en gang. Etter hvert som elevene behersker norsk stadig bedre, får de mer av opplæringen i klassen uten egen lærer. De fleste vil få vedtak om særskilt norsk i et antall timer i uka i noen år. Det er imidlertid et mål at flerspråklige elever skal kunne motta det meste av opplæringen i klassen uten ekstra personale etter et år. Støren barneskole har to flerspråklige assistenter som arbeider med elevene i den første fasen etter ankomst. Flere skolestartere er flerspråklige og har gått i barnehage flere år. Det er en viss økning i antall flyktningefamilier fra Syria og Somalia. Et lærernettverk for alle som underviser flerspråklige elever i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring er i arbeid. To lærere videreutdanner seg i fagområdet, med særskilt vekt på nyankomne analfabeter. Rapport og vurdering Det ser ut til at Midtre Gauldalskolen lykkes med å stabilisere spesialundervisningen. Mer gledelig er det at dette skjer uten at andelen elever som skårer under kritisk grense på nasjonale prøver har økt vesentlig i tidsrommet. Vi ser at vi noen år får dårligere resultat, men over år er utviklingen positiv. 2016 er et år da resultatene er bedre enn de foregående år. Mål: I Midtre Gauldalskolen skal vi se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet på elever med behov for spesialundervisning går ned, og resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver forbedres. (Særlig andelen elever under kritisk grense.) 11 131

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 3.2 Spesialundervisning Kommunale mål: Det skal systematisk avholdes møter i Ressursteam (fagpersoner fra Helse/familie og skolene) med fokus på forebyggende tiltak for enkeltelever. Plan for sosial ferdighetslæring er utarbeidet for barnetrinnet for å systematisere og effektivisere forebygging av atferdsvansker hos elever. Stadig bedre ordinær undervisning som er praktisk, variert, levendegjort og tilpasset til eleven, skal medvirke til at færrest mulig elever vil trenge spesialundervisning. Status/tilstand: Elever med spesialundervisning i skolene i Midtre Gauldal i prosent av totalt elevtall, (uten gjesteelever og barnehagebarn). Utvikling 2007-2016. Midtre Gauldal Nasjonen 1. 7. 8. 10. 1. - 7. 8. 10. 2007-08 9,37 13,15 5,61 9,15 2008-09 11,67 14,57 6,15 9,65 2009-10 11,57 8,68 6,99 10,35 2010-11 13,77 12,45 7,23 11,02 2011-12 10,72 5,28 7,43 11,26 2012-13 9,74 6,30 8,6 2013-14 5,17 7,45 8,3 2014-15 6,9 8,0 8,0 2015-16 6,99 8, 56 7,8 12 132

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Rapport og vurdering Prosent elever med spesialundervisning vil forhåpentligvis stabilisere seg mellom 5 og 7 %, uten at læringsutbyttet går ned. (Vises ved at andel elever som skårer under bekymringsgrense ved nasjonale prøver ikke øker.) Det må tas høyde for årskullsvariasjoner. Kommunens store antall gjesteelever har oftest mye spesialundervisning, og påvirker prosentandelen elever med spesialundervisning i Kostra. (Kommunen de kommer fra betaler denne spesialundervisningen.) Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, som også regnes med i skolens prosent i Kostra, øker også kommunens prosentandel elever med spesialundervisning. Skolene bekoster spesialpedagogisk hjelp i barnehagene t.o.m. 2016. Fra 2017 er dette tatt ut av opplæringsloven og lagt inn i barnehageloven. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene har økt betydelige de siste årene. Midtre Gauldalskolen har ikke høy andel elever med spesialundervisning, men de som får slik undervisning får flere timer enn i andre kommuner. PPT og skolelederne tilrår ikke en og to uketimer. Forskning viser at et slikt omfang har liten eller ingen effekt. (Jfr. forskning bl.a. v. Thomas Nordahl.) Mål for Midtre Gauldalskolen: Vi skal se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet på elever med behov for spesialundervisning går ned/holder seg stabilt mellom 5 og 7 %, og at resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver ikke blir dårligere. 3.3 Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. til 4. trinn Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-3, andre ledd. Stortingsmelding 16/2006/07: --og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kommunale mål: Den ordinære opplæringen i de første skoleårene skal styrkes for å forebygge behov for spesialundervisning senere i skoleløpet, og for å sikre at alle elever tilegner seg basisferdighetene som kreves for å lære i det videre skoleløpet. Status/tilstand: Resultatet fra nasjonale prøver i 2016 viser at det er færre elever som ligger på nivå 1 (laveste nivå) i dette årskullet enn foregående. Årskullsvariasjoner er normalt, men vi håper at den positive tendensen fortsetter neste år. Nye tiltak for forbedring av undervisningen i fag er en pågående prosess. Personalet har satt kritisk søkelys på lærebøkene. En sterkere bevissthet om læreplanen istedenfor læreboka er på innmarsj i personalet. Lærerne er blitt presentert for «Omvendt planlegging». Dette vil si at læreren planlegger undervisningstimen med utgangspunkt i læreplanens mål, og en vurdering av hva den enkelte elev kan om temaet allerede. Begrepsinnlæring er i fokus, og det er en forutsetning for at eleven skal kunne tilegne seg nytt lærestoff. Læringen gjøres mer «kollektivt» i klassen gjennom samtale, elevmedvirkning, elevsamarbeid og varierte 13 133

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport læremidler, i motsetning til tidligere da strukturen var lærerforklaring først, øving med lærebokoppgaver etterpå, før lekse og leksegjennomgåing neste time i faget. Læreren skal også vurdere den enkeltes læring underveis prosessen, gi råd som bidrar til økt læring og fortelle eleven hvordan han skal nå læreplanmålet. Lærere med ny lærerutdanning er kjent med metoden. Den fagdidaktiske videreutdanningen av personale med «gammel» lærerutdanning er viktig. Den foregår kollegabasert (deling og læring av hverandre), og for noen gjennom den statlige videreutdanningsordningen.. Barneskolene arbeider på tvers av skolene i fagnettverksgrupper. Etter en ny modell for begynneropplæring i lesing og regning (jf. Rogalandsskolen) prøver Soknedal skole (regning), og Støren barneskole (engelsk og regning) ut nye metoder og didaktiske grep. Gutter blir lettere avledet av mange bilder, tegninger, farger og figurer. De må ha et sterkere oppgavefokus enn det som finnes i de fleste lærebøker. Kjønnsskillet mellom gutters og jenters prestasjoner starter allerede i barnehagen, og kommer til uttrykk i de første kartleggingsresultatene i kommunens skoler. Skolene arbeider med å vri undervisningsorganisering og metode mot det som forskerne sier virker bedre for guttene. Undervisningen skal gjøres mer praktisk og variert. Konkretiseringsmidler som er godt kjent for eleven kan være veien inn til forståelse av det abstrakte. Det er en økende tendens til at vi får et omvendt bilde i regning sammenlignet med lesing og engelsk. Det er flere jenter enn gutter på laveste nivå i regning også dette året. Skolene har best resultat i lesing, og dårligere i regning og engelsk. Det er relativt store forskjeller mellom skolene hvert år. I tillegg varierer resultatene fra år til år innad på den enkelte skole. Resultater fra Nasjonale prøver 2015 (høsten) Skalaforklaring: Grafene baserer seg på tall fra resultatene av Nasjonal prøve for 5. trinn i skolene. Indeksene for mestringsnivå 1 viser andel elever som ligger under kritisk grense i lesing og regning. Ønskelig resultat er høye tall på mestringsnivå 2 og 3, og lavest mulig på nivå 1. 14 134

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Lesing Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Regning 15 135

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Alle 5.trinnselevene i Midtre Gauldal Lesing på engelsk Alle 5.trinnselever, fordelt på kjønn Svart firkant(ruter) indikerer gjennomsnittet. Usikkerhet og spredning uttrykkes i søylen. 16 136

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Elever med vedtak om særskilt norskopplæring 2016 Støren 21 barneskole Støren 5 ungdomsskole Soknedal 5 skole Singsås skole 0 Budal skole 0 Tiltak for oppfølging og nye mål: Lærerne skal drive kontinuerlig arbeid med læreplaner og forbedring av undervisningsorganisering og undervisningsmetoder for å gi elevene bedre basisferdigheter. Derigjennom kan skolenes prøveresultater variere mindre fra år til år. Lederne skal rekruttere flere lærere med spesialutdanning i matematikk, engelsk og norsk. Statlige øremerkede midler til økt lærertetthet brukes på småtrinnet 1.-4. Mål for Midtre Gauldalskolen: Hver enkelt skole skal ha stadig færre elever som får resultat under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver, og færre elever på nivå 1 på nasjonale prøver for 5.trinn. Resultatet for guttene skal bli bedre, uten at jentenes resultater blir dårligere. Status/tilstand: 3.4 Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Skole Antall elever Trinn (2t/u) 2016 påmeldt Budal 8 (14) 4.- 6. Singsås 4 (1) 4.- 5. Soknedal 8 (4) 4.- 7. Støren b. 30 (39) 4.- 7. Rapport og vurdering Skolene bruker assistenter som leksehjelpere, og hjelpen organiseres i tilknytning til SFO-tid og SFOs lokaler. Få elever som ikke har SFO-tilbud, har leksehjelpstilbud. Fjorårstallene er angitt i parentes. Pedagogisk vurdering tilsier at leksehjelp gir best effekt for elever i mellomtrinn og ungdomstrinn. Her erfarer foreldre at det krever både mye tid og kompetanse å hjelpe 17 137

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport barna selv. Noen skoler har flyttet leksehjelpstilbudet opp i mellomtrinnet etter at lovendring er innført (skolene kan selv bestemme i hvilke trinn det skal tilbys leksehjelp). Som følge av dette har antall elever med leksehjelp sunket noe. Årsaken er at leksehjelpstilbudet ligger rett etter skoletid, og elever som ikke er i SFO får skyssutfordringer. Rektorene vil gjerne bruke lærere som leksehjelpere. Dette er imidlertid et spørsmål om prioritering av pengebruk. Tiltak for oppfølging og nye mål Fortsette dialogen med foreldre for å øke deres bevissthet om betydningen holdninger til skole og lekse har for elevens læring. Prøve ut nye organiseringsmuligheter slik at elever i mellomtrinnet og ungdomstrinn kan få leksehjelp. (Digitale løsninger,-video, «omvendt undervisning».) 3.5 Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/barnetrinn, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Kommunale mål: 6-åringene i Midtre Gauldal skal oppleve overgangen til skole som enkel og positiv. Elevene skal oppleve en så enhetlig skole som mulig, og ungdomsskoleelevene skal være fortrolige med ulikheter og likheter mellom grunnskole og videregående opplæring. Status/tilstand: Tiltak er videreført: «Bo i skole», Samtalegrupper for gutter i 7.trinn, rådgiver - og lærersamarbeid ungdomsskole og videregående skole, hospitering i videregående skole. Overgangsplan mellom barnehage og skole. Revideres 2017. Overgangsrutinene mellom barnetrinn og ungdomstrinn endres årlig på bakgrunn av erfaringer med rutinene. Overgangssamtaler om elevene i den enkelte 7. klasse fra de fire barneskolene til planfestet tidspunkt. Her deltar rektor, kontaktlærer fra barnetrinn, PP-tjenesten, rektor/inspektør og sosiallærer fra ungdomsskolen. Det samme gjelder ved overgangen fra barnehage til skole. Alle samtalene foregår etter en fast systematikk/tankemodell. («Sirkelsamtaler».) Det er etablert lærersamarbeidsgrupper fra ungdomsskole og videregående skole for fagene matematikk, særskilt norsk for flerspråklige elever og kroppsøving. Tiltak for oppfølging og nye mål Overgangssamtalene videreutvikles ved begge overganger i grunnskolen. Metoden i «Sirkelsamtaler» benyttes. Lærere samarbeider i fagnettverk. Møtene er planfestet i lærernes arbeidsavtaler. Mål for Midtre Gauldalskolen: Lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn, og lærere i ungdomstrinn og videregående skole skal bli kjent med hverandres læreplaner, lærestoff, vurderingskultur og metoder. 18 138

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 4.0 Psykososialt miljø/læringsmiljø Nasjonale krav: Opplæringsloven 9a-1 om retten, 9a-2 om rutiner og 9a-3 om handlingsplikt. Forskrift til opplæringsloven 2-3. Forvaltningslovens kap.iv. Rundskriv Udir-2-2010 og 4-2014. Barnekonvensjonen. Kvalitetsstandarden om læringsmiljø: Den enkelte elev blir sett og tatt på alvor. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å forebygge og få slutt på mobbing blant elever. Hverdagen preges av godt humør og glede. Elever får støtte og hjelp når de trenger det. I skolen gjelder tydelige normer og regler som alle respekterer. Kommunale krav: Skolene følger kommunens Retningslinjer for praktisering av opplæringslovens 9A om elevenes psykososiale miljø: Handlingsplan for skolene i Midtre Gauldal. Skolene skal i tillegg ha egne lokale planer for kontinuerlig kartlegging og forebyggingsarbeid. Kommunale mål: Uønskede hendelser skal registreres og dokumenteres i henhold til kravene i 9a-3 for at skolen skal kunne arbeide systematisk mot tilfeller av vold, mobbing og andre krenkelser. Skoleeier, eleven og de foresatte skal sikres forsvarlig saksbehandling og dokumentasjon ved enkeltvedtak. Det skal ikke forkomme mobbing eller andre krenkelser i Midtre Gauldalskolen. Kommunestyret har i vedtak i april 2014 bedt skolene intensivere arbeidet mot mobbing. 4.1 Uønskede hendelser Opplæringslovens 9a-3: Det psykososiale miljøet Uønskede hendelser defineres som tilfeller der elever blir utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. I tallene ligger også forekomst av klager på uro og forstyrrelser i læringsmiljøet. Status/tilstand: Registrering av uønskede hendelser (Fellesskjema, Zeroskjema). Tall for antall saker som er meldt til rektor og som har ført til enkeltvedtak om at skolen forplikter seg til å gjennomføre tiltak. 19 139

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014/15 2015/16 Skole Elever som blir utsatt for uønskede hendelser Budal skole 1 0 0 0 Singsås skole 1 1 0 2 Soknedal skole 3 2 0 1 1 0 Støren 6 2 12 4 barneskole Støren ungdomsskole 3 4 6 4 0 Rapport og vurdering Sammenlignes rektorenes rapportering med resultatene fra den obligatoriske, nasjonale elevundersøkelsen for 2016, framkommer tydelige forskjeller for alle skoler uten en. Skolene/rektorene har ikke oversikt over alle elever som opplever mobbing. Skolene følger «Handlingsplan for elevenes psykososiale miljø» når mobbing avdekkes. Denne inneholder rutinebeskrivelser som fyller lovkravene i opplæringslovens kap. 9-a. Rektorene gjør enkeltvedtak om tiltak i saker om krenkelser og mobbing når saker avdekkes og rapporteres. Tallene over er uttrykk for antall enkeltvedtak og/eller meldinger til rektor. Skolene har styrket og utvidet sine planer for forebyggende arbeid det siste årene. Elevene, bl.a.gjennom elevråd ved skolen, deltar i planarbeidet i økende grad med økt alder. I ungdomsskolen medvirker elevene selv i gjennomføring av deler av skolens forebyggende plan. Når nye rutiner blir implementert, vil det ofte avdekkes flere uønskede hendelser. Skoler som har gode system og rutiner, og bruker rutinene, vil ha flere vedtak enn andre, men ikke nødvendigvis mer mobbing enn andre. Personalet har større bevissthet og fokus på det psykososiale miljøet. Arbeidet med LPmodellen har også forsterket denne bevisstheten. Den nasjonale Elevundersøkelsen fra 2016 (som er obligatorisk for 7. og 10. trinn) viser at færre elever sier de er blitt mobbet dette året, sammenlignet med året før. Tiltak for oppfølging og nye mål Midtre Gauldalskolen skal følge handlingsplanens prosedyrer og rutiner når mobbing avdekkes. De lokale planene for forebygging skal revideres og forbedres årlig. Elevene skal ta del i planlegging av forebyggingstiltak. Hele personalet i skolen forpliktes til å kartlegge elevenes psykososiale miljø flere ganger pr.år, og ved forekomst av uønskede hendelser rapportere til rektor som skal påse at det raskt settes i gang tiltak. Elevundersøkelsen skal gjennomføres hver høst for alle elever i mellomtrinn og ungdomstrinn. Mål: Det skal ikke forekomme uønskede hendelser i Midtre Gauldalskolen. 20 140

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 4.2. Læringsmiljø og psykososialt miljø Status/tilstand: Fra Elevundersøkelsen 2016 (høst): Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er for mobbing der lav verdi er mest positivt. *betyr at tallet er så lavt at det er mulig å identifisere elever. Antallet offentliggjøres derfor ikke. 7.trinn 21 141

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 22 142

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 10.trinn 23 143

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Rapport om og vurdering av indikatorene Skolene har behandlet resultatene i personalmøter og trinnmøter. Ikke alle skolene har behandlet dette i rådsorganene. Resultatene fra Elevundersøkelsen høsten 2016 viser: Prosent elever som mobbes 2-3 ganger pr. måned eller oftere i 7.trinn i Midtre Gauldal er: 6,0 Fylket: 6,9 Landet: 5,5 (Tilsvarende tall for 2015: 9,6 4,9 4,5).. Prosent elever som mobbes 2-3 ganger pr. måned eller oftere i 10. trinn i Midtre Gauldal: 4,2 Fylket: 5,2 Landet: 5,1 (Tilsvarende tall for 2015: 7,0-4,5-4,2) Det arbeides systematisk med forbedring av læringsmiljøet og lærer-elevrelasjon gjennom forebyggende tiltak og hyppige kartlegginger. Alle skoler har sin lokale plan/årshjul for kontinuerlige forebyggende tiltak. Tiltak for oppfølging og nye mål Skolene skal behandle resultatene fra Elevundersøkelsen i alle rådsorganene. Bruken av LPmodellen fortsetter. Om planer og arbeid mot mobbing, se foran: p. 4.1, s. 18 osv. Mål: Midtre Gauldalskolen skal oppnå samme eller bedre resultat i 2017 med hensyn til læringsmiljø generelt. 4.3 Elevfravær Status/tilstand; Skoler Antall elever med bekymringsfullt fravær fra undervisningen 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 Budal 1 1 0 0 0 Singsås 0 0 0 0 3 Soknedal 2 2 0 0 3 Støren barneskole 0 0 0 0 0 Støren ungdomsskole 5 4 2 1 4 24 144

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Rapport og vurdering Fravær og skolevegring har blitt et nytt problemområde i skolene, særlig på ungdomstrinnet. Midtre Gauldalskolen har derfor i samarbeid med PPT utarbeidet retningslinjer for håndtering av elevfravær. Utfordringen har ikke vært manglende registrering og dokumentasjon av fravær, men sen reaksjon for bekymring og tiltak. Retningslinjene beskriver kritisk grense, og tiltak. Retningslinjene er tatt i bruk av lærerne. Tiltak for oppfølging og nye mål Retningslinjene skal følges. Høyt fravær i mellomtrinnet skal følges opp av skolens ressursteam, PPT og eventuelt av andrelinjetjenestene. Mål for Midtre Gauldalskolen: Graden av fravær skal bli lavere, og antallet skolevegrere skal gå ned. 5.0 Hjem/skolesamarbeid Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-1, 13-3d og 11-1, 11-1a, 11-4, 11-7 og 11-9 Forskrift til opplæringsloven 20-1, 20-2, 20-3 Kvalitetsstandarden: Skolene samarbeider med foreldre/foresatte om elevenes utvikling, og trekkes med i skolens utviklingsarbeid. Foreldre evaluerer opplæringen Den enkelte forelder blir sett og tatt på alvor. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og å gi og motta tilbakemeldinger. Kommunale mål: 60 % av foreldre/foresatte skal delta i foreldreundersøkelsen. Kommunestyret har i november 2012 vedtatt at skolene skal intensivere arbeidet med å involvere foreldre i oppfølgingen av elevens læring. 5.1 Rådsorganene 5.1.1 Foreldreråd og arbeidsutvalg (FAU) 5.1.2 Skolemiljøutvalg 5.1.3 Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg 5.1.4 Kommunalt foreldrerådsutvalg (KFAU) Status/tilstand: Rapport og vurdering I Midtre Gauldalskolen viderefører «informasjon om hva forskning viser om foreldres betydning for elevers læring og trivsel på skolen» som tema på foreldremøter. Skolens forventninger til foreldrene blir uttrykt. Mange kreative forsøk på å få økt deltakelsen i Foreldreundersøkelsen, har gitt et litt bedre resultat, 42,3 % har svart. Tiltak for oppfølging og nye mål Alle skolene/rektorene skal prioritere skole/hjem-samarbeidet. Også i 2016 har lederne forholdt seg mest til samarbeidet med FAU. Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg er lovpålagte fora for medvirkning fra alle parter i skolen, men dessverre ikke i god nok aktivitet i Midtre Gauldal. 25 145

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Det skal legges vekt på foreldrenes rolle i arbeidet mot mobbing og krenkelser. Rådsorganene, særlig samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, skal revitaliseres i 2017. Midtre Gauldal kommune satser på å aktivisere skoleeierskapet. I denne sammenhengen har de valgte politikerne en sentral rolle, ved at de får direkte kjennskap til hverdagen i skolene gjennom representasjon i samarbeidsutvalg ved en skole. Derfor innskjerpes det at konstituering av samarbeidsutvalg skal foregå i september, og det skal være aktivitet gjennom møter i samarbeidsutvalg flere ganger pr. år.. Kommunalt FAU skal også sette tilsvarende tema på dagsorden. 5.2 Utviklingssamtaler og foreldremøter Kommunale mål: I de to årlige samtalene skal foresatte informeres om elevenes nivå og utvikling, og få veiledning om hvordan eleven selv og foreldrene kan oppnå bedre læring. Lærerne skal også legge fram elevens resultater fra Nasjonale prøver og kartlegginger, og fra ev. andre kartlegginger. Vurderingsark brukes som grunnlag for vurdering og dokumentasjon av elevenes faglige og sosiale kompetanse. 5.3 Møtet mellom foreldre og skolen Status/tilstand: Fra foreldreundersøkelsen (høst 2015): Skala for svar er 1-5, der 5 er best. I matrisen er hovedtemaet gjengitt i grønn rute. Hvert tall er et gjennomsnittstall for fra to til åtte spørsmål som omhandler det enkelte hovedtema. Undersøkelsen er endret (og utvidet) med en del nye spørsmål og gjør sammenligningene med tidligere år lite relevante. Undersøkelsen er nå bygd opp etter mønsteret fra Elevundersøkelsen, slik at foreldre uttrykker seg om hvordan deres barn opplever skolen. Gjennomsnittlig skåre for kommunen totalt (uten ungdomsskolen): Høst 2006 Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 Høst 2013 Høst 2015 Høst 2016 Medvirkning (elevenes) 3,4 3.7 Motivasjon (elevenes 4,3 4,3 Informasjon fra skolen 2,6 4,3 3,7 4,18 4,3 3,9 3,8 Dialog og medvirkning 2,6 4,0 3,5 3,86 4,04 4,0 4,6 Regler på skolen 4,5 4,1 Trygt miljø 3,8 4,4 26 146

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Mobbing på skolen «Skolen håndterer mobbing på en god måte» 3,6 3,7 Kjennskap og forventning 3,5 3,6 3,3 3,6 3,7 4,3 Støtte fra foresatte/hjem-skole 3,4 4,5 4,1 4,26 4,3 4,3 4,6 Støtte fra lærerne 4,2 4,6 Utviklingssamtalen 3,6 4,2 3,7 4,04 4 4 4,3 Trivsel (sammenlignbar) 3,2 4,1 3,7 3,99 4,3 4,3 4,8 Arbeidsforhold og læring (sammenlignbar) 3,3 3,9 3,6 3,95 4,3 4,3 4,1 Veiledningsressurser 3,8 Svarprosent 25,17 25,72 22,79 31,42 38,5 42,3 Rapport og vurdering Svarprosenten er høyere i 2016 enn tidligere år. Ungdomstrinnet har heller ikke dette året valgt å tilby undersøkelsen. Det må fortsatt arbeides for å motivere foreldrene for undersøkelsen. Gjennomsnittstallene som uttrykker foreldrenes vurdering over år, er relativt ustabile på en del sammenlignbare områder. Tiltak for oppfølging og nye mål Skolene må fortsette anstrengelsene for å øke svarprosenten. Ungdomsskolen må også gjennomføre undersøkelsen. Foreldrene uttrykker at de ønsker flere foreldresamtaler i skoleåret. Rektorene må påse at alle foreldre kalles inn til samtaler ved behov og minst to ganger i skoleåret. 6.0 Skolens personale 6.1 Ansatte Nasjonale mål: Forskrift til opplæringsloven kap. 14 om krav til kompetanse for tilsetting i Undervisningsstilling Kvalitetsstandarden: Den ansatte er faglig dyktig, kommuniserer godt, er en tydelig voksen, løsningsorientert og engasjert i jobben. Hun har klare forventninger til elevene, gode samarbeidsevner og evne til nytenking og utvikling, foruten at hun er lojal mot beslutninger. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolen skal ha personale med høy sosial og faglig kompetanse, med forskriften som et minstekrav. Nyutdannede skal få veiledning, men bare to av skolene har mentorer med veiledningskompetanse. 27 147

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Status/tilstand: Rapport og vurdering Alle fast ansatte lærere er faglærte. Tidvis kan det forekomme ufaglærte korttidsvikarer eller årsvikarer. Ny medarbeiderundersøkelse er innført i 2016. (10-faktor. Se Utfordringsdokumentet.) Det ble tilsatt nye lærere også foran dette skoleåret, og nyutdannede fikk en kontaktperson (mentor) i personalet. Denne kontaktpersonen skal sammen med rektor hjelpe den nye læreren på arbeidsplassen. To lærere har veilederutdanning for en slik oppgave. Det er ikke etablert veilederkorps i kommunen. Ungdomsskolen ble styrket med tre lærere i skoleårene 2014-16, finansiert med statlige øremerkede midler til ungdomstrinn med lav lærertetthet og resultater under landssnitt. Ressursene beholdes ut 2017. (Om resultater, se kap. 7.) I tidsrommet 2013 2016 har 22 lærere har fullført videredanning på høyskole/universitetsnivå gjennom den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet». Finansiering deles mellom lærer, kommune og stat. Høsten 2016 er det fem lærere som starter videreutdanning, - alle med bare statlige stipend på grunn av innsparinger i budsjett 2017. Videreutdanning i norsk for innflyttere, regning, lesing og engelsk er prioritert. Ungdomsskolen deltok i utviklingsprosjeketet Ungdomstrinn i utvikling i forbindelse med den nasjonale Ungdomstrinnsatsingen, fra nyttår 2014 og ut 2016. Det er utarbeidet Kompetanseplan for Midtre Gauldalskolen som viser behovet for kvalifiserte lærere i ulike fag i årene framover. Mange lærere og ledere kommer til å gå av med pensjon de nærmeste årene.. Tiltak for oppfølging og nye mål Midtre Gauldalskolen skal fremme økt kompetanse blant lærerne gjennom skolebasert kompetanseutvikling, og ved å benytte den statlige ordningen for videreutdanning. Barnetrinnet må rekruttere nye lærere med matematikk og engelsk i sin fordypning/videreutdanning. 6.2 Tilsetting: Intervju, prøvetid m.v. Kommunale mål: Rektorene søker til enhver tid å ansette de mest kompetente lærerne ved at alle gjennomfører intervju med utvalgte søkere før tilsetting. Alle nytilsatte får kontraktfestet prøvetid. Nyutdannede får veiledning og en fast kontaktperson det første arbeidsåret. Status/tilstand: Rapport og vurdering Det ble brukt intervju ved alle ansettelser våren 2016, og prøvetidssamtaler er avholdt. Det er laget rutiner for ansettelsesprosessen i Midtre Gauldalskolen. 28 148

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Rutinene beskriver hele prosessen fra bemanningsplan, via stillingsbehov og kravsspesifikasjoner til intervju, utlysingstekst, ansettelsessak og prøvetidssamtaler. Tiltak for oppfølging og nye mål Rutine for ansettelser skal følges. Enhetslederne skal følge rutinen for å sikre skolene kvalifiserte medarbeidere som er best mulig personlig egnet for arbeidet med elevene. 6.3 Arbeidsmiljø og sykefravær Kvalitetsstandarden: Den enkelte ansatte blir sett og tatt på alvor og får støtte og hjelp når han trenger det. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og det å gi og motta tilbakemeldinger. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å få slutt på mobbing, og hverdagen preges av humør og glede. Kommunale mål: Sykefraværsprosenten skal ligge på 5 % (95 % nærvær). Kommunen skal nå de oppsatte IA-målene. Status/tilstand: Rapport og vurdering Nærværsprosenten for 2016 er 93,5. (For 2015: 92,5.) Tiltak for oppfølging og nye mål Enhetslederne skal kjenne IA-systemet og følge kommunens handlingsplan for IA-arbeidet. De skal bruke lokalt NAV aktivt i arbeidet med å påvirke holdninger, forebygge og gripe inn tidlig, gjennom god dialog med den enkelte ansatte og personalet som helhet. Lederne tilstreber at det brukes egenmeldinger som forebygging av sjukemeldinger. Likeså skal det være mulig å ta egenmelding for del av en arbeidsdag. Mål: Nærværsprosenten i skal være 95 %. 6.4 Medarbeidersamtaler og medvirkning Kommunale mål: Enhetslederne skal gjennomføre systematiserte utviklingssamtaler med alle i sitt personale en gang pr. år. Lov og avtaleverk skal følges. Status/tilstand: Rapport og vurdering Alle enhetslederne rapporterer at de har hatt utviklingssamtaler med alle ansatte, og at nesten alle de har faste møter med arbeidsplasstillitsvalgte. Flere ledere bruker innfallsvinkelen «24 29 149

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport timers-mennesket» til utviklingssamtalen.(jf.lederskolering.) På en skole deltar to ledere i samtalene. Lederne har i gjennomsnitt 8 møter med tillitsvalgte pr.år på enheten. Ved noen skoler er det avtalt faste månedlige møter. En skole har ikke faste møter. Tiltak for oppfølging og nye mål Det er igangsatt et systematisk partssamarbeid på alle enheter, der ATV, verneombud og enhetsleder danner arbeidsmiljøgruppe. Denne gruppen skal arbeide forebyggende og problemløsende ved hver enhet. 7.0 Læringsutbytte Nasjonale krav: Opplæringsloven 14.1 fjerde ledd. Forskrift til opplæringsloven 2.4 og 2-8. Kvalitetsstandarden: Skolen har konkrete mål om læringsutbytte. Skolen dokumenterer systematisk elevenes læringsutbytte. Personalet analyserer og tolker resultatene som dokumenterer læringsutbytte, og bruker dokumentasjonen av læringsutbytte som grunnlag for utviklings- og forbedringsarbeid.. Kommunale krav: Skolene skal i tillegg til de nasjonale prøvene og kartleggingene, gjennomføre kommunale kartleggingsprøver som er beskrevet i Årshjul for kartlegging. Kommunestyret vedtok i november 2012:Skolene forventes å kunne vise bedre resultat på nasjonale prøver etter at ressursnivået er økt de siste budsjettårene. Det må settes inn tiltak for at gutter skal oppnå bedre læringsutbytte. 7.1 Nasjonale prøver og kartlegginger 7.1.1 Nasjonal prøve Resultater 8.trinn Skalaforklaring: Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet vises på en skala med fem mestringsnivåer hvor nivå 1 er lavest og 5 er høyest. Elever med resultater på nivå en og to betraktes som under kritisk grense. 30 150

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Status/tilstand: Engelsk Lesing 31 151

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport Regning Gjennomsnittskåre 8. trinn 32 152

Midtre Gauldalskolen Skolevurdering - tilstandsrapport 7.1.2 Nasjonal prøve Resultater 9.trinn Status/tilstand: Lesing Regning 33 153