Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer Ida Skaar, veterinærinstituttet
Innhold 1. Hvorfor skal vi bry oss om muggsopp? 2. Klimaendringer og muggsopp 3. Kompetanse på Campus Ås 4. Konklusjoner
Hvorfor fokusere spesielt på vekst av muggsopp? 1
Sammen med bakterier er sopp de viktigste nedbrytere av biologisk materiale
Hvorfor fokusere spesielt på vekst av muggsopp? Redusert kvalitet av fôr/mat Redusert holdbarhet i forhold til videre lagring Produksjon av sekundære metabolitter antibiotika mykotoksiner Mulige helseplager allergier mykoser (infeksjoner) mykotoksikoser (forgiftninger)
Generelt er mykotoksiner varmestabile uten lukt eller smak toksiske i små mengder
Antibiotika er sekundære soppmetabolitter men ikke mykotoksiner
VIKTIGE MILJØPARAMETRE SPREDNING vannaktivitet (aw) Surhetsgrad (ph) redokspotensiale tilgjengelige næringsstoffer naturlige antimikrobielle substanser fysisk eller kjemisk behandling av matvaren fører ofte til endring av matvarens karakter og dermed også dens mikroflora INDRE FAKTORER (matvaren) PROSES SERING & PRESER VERING BIOLOGISK AKTIVITET YTRE FAKTORER (lagring) MIKRO- BIELL KONKUR- RANSE temperatur fuktighet sammensetningen av atmosfæren gjensidig påvirkning mellom organismene i matvaren
aw 0 a w 1 a w Minimumsvannaktivitet for vekst av noen mikroorganismer Vannaktiviteten i noen produkter a w Minimum a w Ferskt kjøtt og fersk fisk Egg Melk Ost Friske grønnsaker/frukt Marinert sild Parmesan Syltetøy Spekepølse 0,96-0,99 De fleste bakterier trives best ved 0,995 f.eks. Salmonella og E.coli 0,90 De fleste gjærsopper 0,80 De fleste muggsopper og f.eks. gule stafylokokker Honning 0,70 Aspergillus glaucus-gruppen, Wallemia sebi Tørkede produkter Fikener og dadler og halofile (salttolerante) bakterier 0,60 Noen spesielle mugg- og gjærsopper (Saccharomyces rouxii, A. echinulatus, Xeromyces bisporous)
Fysiske faktorer som påvirker veksten av sopp De fleste sopp defineres som Mesofile 25 C < Tmax < 50 C
Klimaendinger og muggsopp Hva har vi og hva får vi? 2
Aktuelle muggsopp under våre klimatiske forhold Feltmuggsopp vokser på planten på åkeren. Eksempler: Fusarium* Alternaria* Cladosporium Acremonium Epicoccum Lagringsmuggsopp vokser på råvarer og bearbeidede produkter under lagring. Eksempler: Penicillium* Aspergillus* Mucorales * Kjente mykotoksinprodusenter
Risikovurdering av mykotoksiner i korn 9. april 2013 Barn og gris risikerer å få i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom henholdsvis brød og grøt og fôr. Plantehelse Leif Sundheim, leder av VKMs faggruppe for plantehelse Fôr og dyrehelse Aksel Bernhoft, leder av VKMs faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Humanhelse og mat Gunnar Sundstøl Eriksen, medlem av VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester
Våtere og varmere klima fører til endringer i soppdiversitet og toksinproduksjon feltmuggsopp, lagringsmuggsopp, patogener
Lagringsmuggsopp Økte problemer med lagringsmuggskader og deres toksiner? Mer lagringsopp? Endring i diversiteten? Endret mykotoksinbilde?
Endring i diversiteten? Større problem med Aspergillusarter? Endret mykotoksinbilde? Aflatoksiner ikke bare et importproblem?
Feltmugginfeksjoner i korn Økte problemer med soppangrep på avlinger (våtere og varmere - mer soppskader) Økte problemer med feltmuggtoksiner i fôr og mat Fusarium Claviceps mer av kjente toksiner? Alternaria Mer toksiske? Andre Nye toksiner?
Fusarium er den viktigste gruppen feltmuggsopp på norsk korn Produserer mykotoksiner Skadelig for mennesker og dyr Plantepatogen Fusarium infeksjoner er et stort problem for norsk landbruk Store økonomiske tap pga reduserte avlinger og nedsatt kvalitet på avlingene
Klimatiske endringer har stort potensial for å forandre hvilke arter som til enhver tid er dominerende Dokumentert en gradvis endring av Fusarium arter som infiserer europeisk korn Økt forekomst av de aggressive Fusarium graminearum artene i Norge Inndelt i over 13 nye arter Problem med norsk såkorn fra 2008
Økende mengde sopp og mykotoksiner 80000 2500 Gjennomsnitt Fusarium 70000 60000 50000 40000 30000 20000 Gjennomsnitt Fusarium i kde/g DON konsentrasjon i µg/kg 2000 1500 1000 500 DON konsentrasjon 10000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 År I 2009 oversteg 76 % av fôrhavreprøvene grenseverdiene for akseptabel forekomst av muggsopp.
Mjøldrøye Claviceps purpurea Produserer ergot-alkaloider Toksiske i små konsentrasjoner adstringerende på blodkar Nervetoksisk (Økologisk) dyrket korn St. Antonius ild
Kompetanse på Campus Ås 3
4 + 2 + NMBU Fusarium Bakekvalitet Prosessering Dyrehelse Kantvekst og jordsmonn Økonomi analyser Plantehelse Samfunn & bosetting
Hva kan vi gjøre? Holde øye med utviklingen Biodiversitet og toksinproduksjon Økt forståelse av soppens biologi Tidlig deteksjon Modellering Hindre oppvekst Økt jordbearbeiding Vekselbruk Avl på resistente kornsorter Utvikle effektive sprøytemidler Biologisk bekjemping Leve med problemet best mulig Redusere biotilgjengeligheten Toksikologiske undersøkelser for best mulig vurdering av hvor farlige toksinene er Utvikle prosesseringsmetoder som reduserer nivå og/eller effekt av mykotoksiner Gi råd til forbrukere, næring og forvaltning Formidle kunnskap!
Mycotoxins in cereal based food products of wheat and oats Effect of processing on free and masked mycotoxins and human risk assessment (MycoProcess, 2014-2016) Objectives Safe quality cereal products in Norway Understand effect of cereal processing on mycotoxin structure and composition Risk assessment and optimization of processing conditions for mycotoxin reduction. Processing technology Commo dity A B C Sampling and chemical analysis Prod uct Evaluation of risk and intervention
Helhetlig forskning på sopp og mykotoksiner One health SIS 2014-2018
Programområdet Fusarium og mykotoksiner Målet med Bioforsk s engasjement og aktiviteter innenfor Fusarium/mykotoksiner er å utvikle og formidle kunnskap om tiltak som kan redusere risiko for utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn. Leder av programområdet Fusarium og mykotoksiner i Bioforsk, Ingerd Skow Hofgaard, ingerd.hofgaard@bioforsk.no
Havet stiger2 Foto: Geir Fløde, www.foto.no Konklusjoner 4
Varmere vær, mer ekstremvær, våtere vær? Hva kan vi forvente? introduksjon av patogene/toksigene arter som tidligere ikke ville overlevd det kalde klimaet i Norge andre/økte problemer med muggskader og deres toksiner mer soppinfeksjoner større problemer med sopp i inneklima (produksjonsenheter)
Takk for oppmerksomheten ida.skaar@vetinst.no www.vetinst.no FB Mykoklanen