Multikriterie-analyse av habitatforbedringstiltak. eksempel fra Mandalselva Muligheter og utfordringer som kompensasjonstiltak

Like dokumenter
Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

EcoManage. Forbedret metodikk for utvikling og forvaltning av energi- og vannressurser. Brukermøte november 2015

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Beslutningsstøtte for samlet vurdering av flerbruksinteresser i vilkårsrevisjoner

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Erfaringer fra gjennomførte vilkårsrevisjoner & behov for bedre beslutningsstøtte

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Effektkjøring og miljøvirkninger

Mer vann og mer uvær?

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Håndbok forslag til innhold

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Determining GEP in HMWB - The example of the Aura water course

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

SLIK HAR VI BRUKT KUNNSKAP TIL VILKÅRSREVISJON OG NYE PROSJEKTER. Trondheim 25. oktober 2016 Adm. direktør - Gaute Tjørhom

FoU-programmet Miljøbasert vannføring

The Political Game of European Fisheries Management

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Centre for environmental design of renewable energy - CEDREN. Nytt fra CEDREN, innovasjoner og veien videre Atle Harby, SINTEF Energi

Det biologiske prinsipp

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø

Rapport. Miljødesign Mandalselva Fysiske biotoptiltak på strekningen fra Kavfossen til utløpet av Bjelland kraftverk. Forfattere

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Frankrike Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Information search for the research protocol in IIC/IID

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Revision of hydropower licenses - prioritisation of rivers for environmental improvement Nordic WFD Conference Reykjavik 27.

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai Hans-Petter Fjeldstad X199 55

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker

Fjerning av terskler ved Laudal i Mandalselva. Hydrauliske forhold og fysiske tiltak for laks

Monitoring water sources.

Sediment og samfunn involvering av interessenter

Understanding Social and Environmental Conflicts in Mining Exploration Simexmin May 18, 2016 Alan Dabbs Social Capital Group. Tia Maria Conflict

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Vanndirektivet hjemme og ute

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

CEDREN-seminar hos NVE

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Generalization of age-structured models in theory and practice

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

SVM and Complementary Slackness

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Livshistorie. Elv Hav.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Vannforskriften 12. Hvordan håndtere nye inngrep og ny aktivitet i henhold til vannforskriften 12

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

vassføring Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Perspektiver fra forvaltninga

Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

Transkript:

Multikriterie-analyse av habitatforbedringstiltak i regulerte elver eksempel fra Mandalselva Muligheter og utfordringer som kompensasjonstiltak 12.11.2015 David N. Barton, Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjellstad, Berit Köhler, Richard Hedger, Knut Alfredsen, Peggy Zinke, Øystein Ås, Torbjørn Forseth, Håkon Sundt

Outline / Oversikt 1. Definisjoner & spørsmål 2. Kostnadseffektivitets-analyse av ulike vannføringsregimer med fjerning av terskler som kompensasjonstiltak 3. Multi-kriterie-analyse av fjerning av terskler som kompensasjonstiltak 4. Konklusjoner: muligheter og utfordringer

Miljødesign 1. «Habitat offsetting» en del av «kompenserende tiltak» en del av miljødesign Avbøtende Hvor, når? Under etablering og drift Eksempler vannkraft Minstevannføring smoltutvandringsperiode. Fjerning vandrings-hindre ved inntak til k.v. - Kompenserende + Samme strekning; samme habitat Samme strekning; ulikt habitat Annen strekning; samme habitat Annen lokalitet; ulikt habitat Annet vassdrag samme habitat Fjerning av terskler; grusutlegging gyteplasser Restaurering for andre akvatiske arter Tilrettelegging for brukere Fjerning av terskler; grusutlegging gyteplasser Tiltak for andre arter ved regulering av magasin; areal-restaurering Restaurering av annen laksestamme

Main research questions Bjelland bypass section OFF-SETS Can Laudal off-site weir removals off-set flow regulation in Bjelland bypass? Downstream Bjellad outlet Laudal bypass section CEA&MCDA optimisation of habitat restoration vs. streamflow regulation alternatives

Kostnads- og effektanalyse med modellerings-kjede Source: adapted from Bustos et al. (submitted)

Scenarier simulert i EcoManage første resultater

Sammenligning av årlige kostnader og smolt per m2 i Laudal Source: adapted from Bustos et al. (submitted) Past W:1.5 S: 3 Past+ Hab. mod Intermediate B W: 4 Spring: (1)- (2) 25%, (3) 50% S:6-14 Intermediate B + Habitat Modification Intermediate C W: 6 Spring: (1)- (2) 25%, (3) 50% S:8-14 Intermediate C + Habitat Modification NVE proposed W: 6 Spring: (1)- (2) 25%, (3) 50% S:8-25 NVE proposed + Habitat Modification Historical 1,2. W: winter discharge (m 3 /s), Spring: extra spill released depending on the inflow during smolt migration period, S: summer discharge (m 3 /s).

Sammenligning av scenarier med og uten terskler ved ulike vannføringer I 0 1 A A+ H -6-5 -4-3 -2-1 B1 B2 C 1 B 3 5000 10000 15000 20000 25000 30000 Smolt/year B D C 3 D 3 C A (reference scenario) 95% CI Scenarios WITH weirs (predicted) B+H D+H B 1 C 2 D 3 WITH Weirs C+H A+H B1+H B3+H D1+H D2+H C2+ H D3+H 95% CI Scenarios weirs REMOVED (predicted) Weirs REMOVED Hva er kostnadseffektiv vannføring med og uten terskler?

Sammenligning av scenarier med og uten terskler ved ulike vannføringer II -6-5 -4-3 -2-1 0 1 Predicted compensation gains 5000 10000 15000 20000 25000 30000 Smolt/year B D C A (reference scenario) 95% CI Scenarios WITH weirs (predicted) B+H D+H WITH Weirs C+H A+H 95% CI Scenarios weirs REMOVED (predicted) Weirs REMOVED Kostnadseffektiv vannføring uten terskler ligger mellom regime A og B

Uncertainties in IBSalmon Hydropower infrastructure effect on smolt migration downstream? Habitat remediation effect on adult spawners? Source: Hedger et al. 2015(in progress) Are salmon populations in Bjelland and Laudal independent? Instantaneous spawning grounds with wetted area? Eggs= f (spawning sites) Spawning sites = f(wetted area) no direct relationship? No density dependence of somatic growth?

Metode-utvikling: Kostnadseffektivitetsanalyse med en nettverksmodell

Ytterligere scenarier simulert i EcoManage Benevnelse i modellen:

DEMO HUGIN: Kan vi finne ut noe mer om kostnadseffektive tiltak med en nettverks-modellen?

RESULTATER I: Kostnadseffektivitet av ulike vannføringsregimer sommer, Laudal (gitt habitattiltak) Konklusjon: sommer 6-12m3/s kan være mer kostnadseffektivt enn både 3 m3/s og 8-25 m3/s B+H: 6-12m3/s D+H: 8-25m3/s differanse -55 NOK/smolt differanse -15 NOK/smolt A+H: 3 m3/s (før prøveregime med fjerning av terskler)

RESULTATER II: Kostnadseffektivitet av ulike vannføringsregimer sommer, Laudal (gitt habitat-tiltak) Konklusjon: sommer 6-12m3/s kan være like kostnadseffektivt som 4-6m3/s, hva som er best avhenger av minstekrav til smoltproduksjon og maks. aksept av kostnader, og muligens andre bruker-interesser. B+H: 6-12m3/s ingen synlig differanse P2-Wa+G: 4-6m3/s differanse 55 NOK/smolt A+H: 3 m3/s (før Prøveregime Med fjerning)

RESULTATER III: Kostnadseffektivitet av fjerning av terskler, Laudal (på tvers av ulike vannførings-scenarier) MED terskler #1-8: UTEN terskler # 3,4,5,8 : Differanse 210 NOK/smolt Differanse 70 NOK/smolt UTEN terskler # 1-8 : Konklusjon: Fjerning av terskler 3,4,5,8 kan være mer kostnadseffektivt enn fjerning av terksler 1,2,6,7

Utvide fra kostnadseffektivitet til multi-kriterie analyse Aesthetics Fishing experience Multi-criteria analysis Source: adapted from Bustos et al. (in prep)

Multi-criteria decision analysis concept Main aim Partial Aims Criteria Impacts Power Maximise profit Restoration costs Good ecological potential without disproportionate cost Maximise salmon production Smolt product -ivity Aesth etics Maximise other user interests Fishability Utility Weighting Weighting Scaling Alternatives 1. Stream flow 2. Weir removals 3. Spawning habitat

MKA av beslutning om å fjerne terskler 3,4,5,8 i Laudal

MKA av beslutning om å fjerne terskler 3,4,5,8 i Laudal MESOHABITAT EGNETHET FOR LAKSEFISKE

GIS vurdering av endring i mesohabitat fordeling ved fjerning av terskler #1,3,4,5,6,7,8 Hydraulisk modellering Klassifisering etter Forseth og Harby Håndbok 053 GIS arealberegninger mesohabitat Summering av endringer i mesohabitat Kilde: Fjellstad et al. 2014 Kilde: Hans-Petter Fjellstad og Håkon Sundt

Mesohabitat betydning for fiske-opplevelse Samlet ekspertvurdering av verdi av hvert meso habitat B1 0.9-1.0 B2 0.5-0.6 C 0.5-0.6 D 0-0.1 G1 0.3-0.4 G2 0.3-0.7 X Laudal foto-strekninger (strekninger 3,4,5,8) Konklusjon Laudal: Mer av attraktive habitat B1 og middels attraktiv B2, men også mindre middels attraktiv habitat C, og mer av lite attraktivt habitat D. Neto-effekten på arealer er noe uklar, men det blir noe mer av de beste mesohabitatene (B1). Spørsmål om beste habitat skal vektes enda sterkere i forhold til andre.

Sub-modell: Mesohabitat endringer og egnethet for laksefiske I

Sub-modell: Mesohabitat endringer og egnethet for laksefiske II Se spesielt på ulike mesohabitat Hver ekspert vurderer mesohabitattyper på en skala 0-1 Ekspertvurderingene legges sammen til en skala 0-1 Ekspertene nevner andre hensyn som kan vurderes

MKA av beslutning om å fjerne terskler 3,4,5,8 i Laudal ELVE- LANDSKAPS-ESTETIKK

Sub-modell - Konsekvensvurdering av estetikk i fotoscenarier

Alle fotoscenariene Fossekilen weir weir 3 weir 4 weir 5 Klevland bru weir 8 original 6 m 3 /s* w/o weir 6 m 3 /s w/o weir 3 m 3 /s w/o weir 15 m 3 /s * The original discharge was 2 m 3 /s;

SPØRREUNDERSØKELSE OM FOTOSCENARIER Q: Place an [X] in the alternative that corresponds to your preference for each scenario relative to the «original» situation (first picture). You can inspect pictures in more detail in the 3 following slides and answer the questions there if your prefer. Weir 5 original 6 m 3 /s* w/o weir 6 m 3 /s Is the river appearance without the weir in your opinion. [X]better, [ ] equivalent or [ ] worse than «original» situation? w/o weir 3 m 3 /s [ ]better, [X] equivalent or [ ] worse than «original» situation? w/o weir 15 m 3 /s [X]better, [ ] equivalent or [ ] worse than «original» situation? Kilde: Berit Köhler, Hans-Petter Fjelstad, Bjørn Dervo

Vurdering - fotoscenarier original 6 m 3 /s* w/o weir 6 m 3 /s [x]better, [ ] equivalent or [ ] worse than «original» situation? På tvers av mange subjekter får vi sannsynlighetsfordelinger om hva som er «estetisk» w/o weir 3 m 3 /s [ ]better, [X] equivalent or [ ] worse than «original» situation? w/o weir 15 m 3 /s [x]better, [ ] equivalent or [ ] worse than «original» situation?

Konsekvensvurdering av estetikk i fotoscenarier OBS! I MKA-modellen er 4 terskler vurdert hver teller 1/4-del i totalutfallet for estetiske effekter av terskler. Konsekvens - selv når en grunneier i Laudal vekter én terskel høyt vil endringen i hver

MKA av beslutning om å fjerne 4 terskler i Laudal INTERESSER (ØKOSYSTEMTJENESTER)

Bruker-interesser - vekting «Eksempeltall» fra Svein Haugland Alle vekter blir regnet om til relative vekter (summerer til 1 for hver interesse dvs. alle interessenter er like viktige).

DEMO HUGIN: MKA

Oppsummering konklusjoner fra MKAekstreme kriterier Kriterie-vekt Fjerne terskler Sommer vannføring Gytegrus Kostnader Anbefaling: ikke fjern terskler; sommervannføring 3-6 m3/s, ikke legg ut gytegrus Smolt Anbefaling: fjern terskler; sommervannføring 15 m3/s, legg ut gytegrus Mesohabitat for laksefiske Anbefaling: fjerning terskler likegyldig; sommervannføring 15 m3/s, legg ut gytegrus likegyldig Estetikk elv Anbefaling: fjerning terskler; sommervannføring 6-15 m3/s, legg ut gytegrus er nesten likegyldig

Oppsummering konklusjoner fra MKA - interesser Kriterie-vekt Fjerne terskler Smolt har størst påvirkning på totalnytte sett på tvers av alle løsninger og interesser Sommer vannføring Gytegrus Fritidsfiske, NVE og Kommune interesser har noe større påvirkning på totalnytte enn kraftselskap og grunneiere sett på tvers av alle vurderte løsninger og interesser Anbefaling på tvers av alle interesser: fjern terskler; sommervannføring 6-15 m3/s, legg ut gytegrus (men nesten likegyldig)

Oppsummering Ecomanage WP4 Kostnadseffektivitets- og multikriterie-analyser MKA forskjell fra KEA: med fiske-interesser og elve-estetikk fører til anbefaling om noe høyere sommer-vannføring enn KEA; begge anbefaler fjerning av terskler MKA som faktisk beslutnings-støtte: vanskelig å konsultere flere brukerinteresser i faktisk konsesjonsrevisjon. Demonstrasjon av beslutningsstøtte-metode: MKA kan gjennomføres i en Bayesiansk nettverksmodell et strukturerende og fleksibelt diagnose-verktøy som kan avdekke informasjonsmangler ift. behov for beslutningsstøtte Simulering i naturfaglige modeller: sette IBSalmon istand til Monte Carlo Markov Chain simulering for å «finregne» på optimale vannføringer og usikkerhet Kobling av modeller komplekst!!! viktig med kvalitetssikring på tvers av fagfelt BBN er et «røntgen apparat»

TAKK FOR TÅLMODIGHETEN OG FOR SAMARBEIDET!

Ytterligere Konklusjoner 1. Metoder på ulike nivåer for vurdering av miljøkonsekvenser, kompensasjonsbehov og -kostnader: - Samlet konsekvens av inngrep - livssyklusanalyse (LCA) - Optimalisering av kompensasjonsalternativer ift miljømål - multi-kriterie-analyse (MKA) 2. Kompensasjonstiltak på tvers av lokaliteter endrer tolkingen av uforholdsmessige kostnader og godt økologisk potensiale under Vannforskriften

Fjerning terksel #7 (april 2015) FØR UNDER ETTER ETTER Kilde: Fjellstad et al. 2014 Foto: Agder Energi Foto: Facebook Upper Mandal River

Vurdering av endring i mesohabitat eksempel terskel 7 Kilde: Hans Petter Fjellstad og Håkon Sundt Ekspertvurdering Kilde: Fjellstad et al. 2014 B1 0.9-1.0 B2 0.5-0.6 C 0.5-0.6 D 0-0.1 G1 0.3-0.4 G2 0.3-0.7