Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)"

Transkript

1 Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz (BoKu, Østerrike) 1

2 Aktiviteter Kunnskapsoppsummering Workshop med internasjonal deltakelse Inndeling i kategorier: Små - middels store miljøvirkninger Metoder for kvantifisering av miljøvirkninger Miljøkonsekvenser i eksempelvassdrag (Tonstad, Mauranger) Miljøkonsekvenser i vassdrag med eksisterende effektkjøring (Barduelva) Avbøtende tiltak Driftsmessige og fysiske tiltak Rapportering, koordinering, presentasjoner 2

3 Strandingsfare - tørrlegging av elvebreddene 3

4 Strandingsfare: - små pytter i elveløpet og langs bredden 4

5 Dramatisk endring av miljø kan også gi langtids effekter på fisk Hurtig endring av vannføring gir hurtig endring av habitat 5

6 Tonstad Utløp til Sirdalsvann Søkt om 960 MW i nytt pumpekraftverk Hva om kapasiteten økes til 3000 MW? 6

7 Produksjon og vannstand i Sirdalsvann Dagens prod (940 MW) = 250 m3/s Scenario (3000 MW) = 810 m3/s 18 cm/t 3,5 cm/t 7

8 Barduelva nedstrøms Straumsmo kr.verk 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 Barduelva Produksjon og tilsig Slutt på effektkjøring i november 13

14 Barduelva Endringer i vannstand 1 Nedtappingshastighet = 45 cm/time (2 km ned) Nedtappingshastighet = 90 cm/time (ved utløp) 14

15 Barduelva Endringer i vannstand 2 Nedtappingshastighet = 48 cm/time (2 km ned) Nedtappingshastighet = 94 cm/time (ved utløp) 15

16 Barduelva Vanndekket areal 1 35 % reduksjon i areal 16

17 Barduelva Vanndekket areal 2 Variasjon i substrat på ulike strekninger 2 m 3 /s i resttilsig oppstrøms kraftverksutløp 97 % reduksjon i vannføring = 35 % reduksjon i areal 17

18 Barduelva Mesohabitatfordeling på 2 km strekning nedstrøms kraftverksutløp før samløp med Sørdalselva Høye hastigheter og dype områder Lave hastigheter og dype områder 18

19 Virkninger på fisk og bunndyr Erosion and sediment transport Fish Birds Bruk av eksisterende data Ekspertvurderinger Grundigere undersøkelser i CEDREN 19

20 Avbøtende tiltak Dempingsmagasin Biotoptiltak Endret laveste driftsvannføring Leding av effektvannføring Begrensninger i drift Micro-turbines Kompenserende tiltak? Biotoptiltak på andre strekninger Rognutlegging, fisketrapper, etc Forbedret vannføringsregime i andre deler av vassdraget Andre former for kompensasjon? 20

21 Hydropeaking in Austrian rivers Legend Hydropeaking Risk to fail the good status risk unknown risk ± 78 water bodies on a length of 802 km (2,6% of km total) are affected by hydropeaking. Source: Characterisation of river basins, BMLFUW 2005, (Article 5, WFD). 21

22 Case-study Bregenzerach Hydropeaking Residual flow II Residual flow I unaffected FACTS: River in Western Austria - affected by heavy hydropeaking discharges (up to 60m³/sec). Mitigation measures developed for reduction of adverse effects of hydropeaking. In conjunction with construction of a new power plant. 22

23 Case-study Bregenzerach Flow velocity change Q [m 3 /s] [cm/s] 23

24 Compensation reservoir VKW Seitenspeicher Bozenau m 3 24

25 Case-study Bregenzerach Fish biomass at the study site Hydrologically unimpacted Residual flow Hydropeaking Prior to mitigation, fish and invertebrate fauna were heavily affected by the peaking. 25

26 Sediment depth SINTEF Energiforskning AS Case-study Bregenzerach Estimated benthic biomass at the study site Benthic biomass Benthic biomass was less than 15%, after mitigation it recovered to about 60% of reference value. No post-mitigation improvement was found for fish biomass. 26

27 Future scenarios Bregenzerach Enlarging compensation reservoir capacity Low flow to peak ratio Reservoir volume Costs 1 : m 3 10 mio. 1 : m 3 16 mio. 1 : m 3 too high 27

28 Future scenarios Bregenzerach 28

29 Hydropeaking in Europe Source: EFI+ project ( 29

30 Videreføring: EnviPEAK i CEDREN Erosion and sediment transport Temperature and ice Freshwater mussel Benthos Fish Mammals Birds 30

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken - SINTEF Energi / CEDREN med innspill fra mange kollegaer Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Biologiske

Detaljer

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver?

Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver? Grønt, gult eller rødt lys for effektkjøring i elver???? Torbjørn Forseth, Atle Harby, Julian Sauterleute, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken CEDREN-seminar hos Miljødirektoratet 15. april 2015 Bakgrunn EnviPEAK

Detaljer

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN

Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk. Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN 1 Scenarier for økt effektkjøring av vannkraftverk Hvordan håndtere miljøvirkningene? Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi & CEDREN 2 Hva skal jeg snakke om? 1. Effektkjøring i dag og i framtiden 2. Forskning

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy - CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for

Detaljer

Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver?

Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver? Grønt, rødt eller gult lys for effektkjøring i elver???? Torbjørn Forseth, Atle Harby, Julian Sauterleute, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken Seminar hos NVE Oslo, 21/1/2015 Bakgrunn EnviPEAK prosjektet Virkinger

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Energi 21 trakk opp perspektivene Vannkraft får en viktig rolle 2 Energi21 og Klimaavtalen peker på energieffektivisering miljøvennlig kraft (inkl.

Detaljer

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår

Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår Samspillet vannkraft og miljø: Hva vet vi og hvilken kunnskapsutvikling foregår 1 1. Hvilken kunnskap og metoder har vi? 2. Forskning i CEDREN og EnviPEAK Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Hvordan forutsi

Detaljer

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge - Åpen Rapport Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge Forfatter(e) Eivind Solvang Atle Harby Ånund Killingtveit SINTEF Energi AS Energisystemer

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge - Åpen Rapport Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge Forfatter(e) Eivind Solvang Atle Harby Ånund Killingtveit SINTEF Energi AS Energisystemer

Detaljer

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer Atle Harby, SINTEF Energi AS (red.) Jim Bogen, Norges vassdrags- og energidirektorat (red.) 1 2012 RAPPORT MILJØBASERT VANNFØRING FoU-programmet Miljøbasert

Detaljer

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Balansekraft, kabler og effektkjøring Seminar 13. mars 2018: Balansekraft, kabler og effektkjøring Atle Harby og Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Torbjørn Forseth, NINA Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Balansekraft,

Detaljer

Hvordan gjøre effektkjøring mulig?

Hvordan gjøre effektkjøring mulig? Hvordan gjøre effektkjøring mulig? Atle Harby, Torbjørn Forseth, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken, Julian Sauterleute, Julie Charmasson Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Samfunnsnytte

Detaljer

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring?

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring? Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring? Atle Harby, Torbjørn Forseth, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken, Julian Sauterleute, Julie Charmasson Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)

Detaljer

Effektkjøring og miljøvirkninger

Effektkjøring og miljøvirkninger Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold

Detaljer

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring av kraftverk. 1. EnviPEAKs overordnede mål og forholdet til CEDREN

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring av kraftverk. 1. EnviPEAKs overordnede mål og forholdet til CEDREN EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring av kraftverk 1 1. EnviPEAKs overordnede mål og forholdet til CEDREN 2. Hva er effektkjøring/variabel drift? 3. Eksempler fra pågående forskning / planer 4. Resultatformidling

Detaljer

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi Sentersatsing FME og nye KMB Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Professor Ånund Killingtveit NTNU Institutt for vann og miljøteknikk

Detaljer

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Julian Sauterleute, Ove Wolfgang, Ingeborg Graabak SINTEF Energi

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Hydromorfologiske endringer i elver - forslag til klassifiseringssystem

Hydromorfologiske endringer i elver - forslag til klassifiseringssystem Hydromorfologiske endringer i elver - forslag til klassifiseringssystem Atle Harby, Håkon Sundt og Bendik Hansen SINTEF Energi Børre Dervo og Jon Museth (NINA) Markus Lindholm og Maia Røst Kile (NIVA)

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

NVE-CEDREN møte 19 Jan Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak. Ånund Killingtveit

NVE-CEDREN møte 19 Jan Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak. Ånund Killingtveit NVE-CEDREN møte 19 Jan 2016 Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak Ånund Killingtveit Work-packages in HYDROPEAK WP1 Scenarios and Dissemination

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Regionale muligheter og... utfordringer står i kø! Teknologiske og miljømessige utfordringer og muligheter ved balansekraft Michael M. Belsnes

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider [email protected] bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Vannkraft Ren energi som verdens batteri Vannkraft Ren energi som verdens batteri EFIKS 2015 Prof. Magnus Korpås Inst. for elkraftteknikk NTNU Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology 2 Statnett.no

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of

Detaljer

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi

EnviPEAK. Miljøvirkninger av effektkjøring. Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Hvor står vi etter EnviPEAK Vi vet hvordan livet i elva responderer på effektkjøring Vi har effektive og presise metoder til å

Detaljer

Samarbeid med Kina innen bærekraftig vannkraft

Samarbeid med Kina innen bærekraftig vannkraft Samarbeid med Kina innen bærekraftig vannkraft Peggy Zinke 1, Atle Harby 1, Linmei Nie 1, Ånund Killingtveit 2, Ingeborg Palm-Helland 3 mfl. 1 SINTEF Energi/Byggforsk, 2 NTNU, 3 NINA FutureHydro Bærekraftig

Detaljer

Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva

Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva Rapport nr. 55 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-74-6 216 Konsekvenser av vannføringsendringer og lave vannføringer på biologiske forhold i Akerselva Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Denne rapportserien

Detaljer

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner

Uttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Behov for (elektrisk) energilagring

Behov for (elektrisk) energilagring Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar

Detaljer

Romeriksporten. Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet.

Romeriksporten. Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet. Romeriksporten Lutvannsbekken. En foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet. 2 NIVA 3892-98 Sammendrag NIVA har gjort en foreløpig vurdering av vannføring og vannkvalitet i Lutvannsbekken. Dersom

Detaljer

Feltrapport Aura august 2008

Feltrapport Aura august 2008 GJELDER SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Feltrapport Aura 18.-20. august 2008 GÅR TIL

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 [email protected]

Detaljer

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller TRANSES avslutningskonferanse Statkraft 27. mars 2008 2008-03-28 Innhold Trade-off

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 1 Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 2 The main objective of CEDREN is to develop and communicate design solutions for renewable energy production that t address environmental and

Detaljer

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Erfaring med kobber-reduserende tiltak

Erfaring med kobber-reduserende tiltak Miljøseminar i Florø, febr. 2019 Arne Kvalvik Mowi AS Miljø- og Myndighetskoordinator Kobber og miljø Antatt: 80-90 % av kobber lekker ut i miljøet. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/s0269749118317536

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Norge som Europas grønne batteri visjoner og realiteter 16. november 2016, kl 10:00-15:00 Holberg Terrasse kurs-

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS,

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Beregning av 200-års flom ved Kårdal-broen

Beregning av 200-års flom ved Kårdal-broen 05.2014 KAARDAL AS Beregning av 200-års flom ved Kårdal-broen TEKNISK NOTAT Beregning av 200-års flom ved Kårdal-broen 5 INNOLD 1 Innledning 6 2 Informasjon om vassdrag 7 3 Beregning av vannføring 8 4

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,

Detaljer

Hva kan være flaskehalsen og hva

Hva kan være flaskehalsen og hva Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen [email protected] Innhold:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Sarepta Energi AS Projects and Ambitions

Sarepta Energi AS Projects and Ambitions Sarepta Energi AS Projects and Ambitions A major windpower region under developement Potential:1885MW installed capasity - 5205 TWh production Sarepta s vision The vision Is to generate values from Mid

Detaljer

Kartlegging av stikkrenner hos Jernbaneverket

Kartlegging av stikkrenner hos Jernbaneverket Kartlegging av stikkrenner hos Jernbaneverket Meråkerbanen og Raumabanen Steinar Myrabø Hydrolog Informasjonsdag Klima og transport 31. mars 2008 1 Forarbeid for konsulent Studie/gjennomgang av bakgrunnslitteratur

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,

Detaljer

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD Jesper Møller Pedersen 1, Larry Baxter 2, Søren Knudsen Kær 3, Peter Glarborg 4, Søren Lovmand Hvid 1 1 DONG Energy, Denmark 2 BYU, USA 3 AAU, Denmark 4 DTU,

Detaljer

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL? HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL? Lars Midttun Seniorrådgiver miljøtilsyn vassdragsanlegg Foto: Sweco AS Innledning Hvorfor omløpsventiler er viktige i kraftverk Resultater fra FoU-prosjekt og NVEs arbeid

Detaljer

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE Effektmuligheter i norske vannkraftverk 1 Kjell Erik Stensby NVE Norsk vannkraft noen tall Effekt i norske vannkraftverk: 29 000 MW Midlere produksjonskapasitet: 121 TWh/år Gjennomsnittlig brukstid: 4

Detaljer

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent

Detaljer

Et litt annerledes prosjekt

Et litt annerledes prosjekt Et litt annerledes prosjekt BORREGAARD POWER STATION Reestablishing G10 and G11 Updated: 09/11/2010 - Page2 Vannføring Økt slukeevne med G10 og G11, basert på årene 1997-2006 Vannføring ref Solbergfoss,

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer

Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer Maskinteknisk Forum 20 Juni 2008 Pumpeturbiner og Tekniske Utfordringer Presentasjon ved Bjørn Åril Norsk teknologi for ren energi Hovedinnhold: Dinorwig og systemkrav Noen tekniske utfordringer ved pumpeturbiner

Detaljer