SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 00
Organisering av SINTEF Energiforskning AS Styre http://www.sintef.no/energi Dette er SINTEF Energiforskning AS Elkraftteknikk Avdelingen arbeider med opp gaver knyttet til elkrafttekniske formål og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Administrerende direktør Elkraftteknikk Energiprosesser Energisystemer Energiprosesser Vi utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO til energi-/ varme forsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, nærings - middelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Stab Energisystemer Avdelingen har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene. SINTEF Energiforskning utvikler løsninger knyttet til kraftproduksjon og omforming, overføring og distribusjon og sluttbruk av energi onshore og offshore/subsea. Vi arbeider med alt fra innemiljø og energibruk i bygninger til gassteknologi, forbrenning, bioenergi, kuldeteknikk samt termisk prosessering av næringsmidler. Ved årsskiftet hadde SINTEF Energiforskning 1 ansatte. Resultatet i 00 var på millioner kroner, og budsjettert omsetning for 00 er millioner kroner. Instituttet har tre forskningsavdelinger: Elkraftteknikk, Energiprosesser og Energisystemer. Elkraftteknikk arbeider med oppgaver knyttet til elkrafttekniske formål, og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Godt utstyrte elektro- og materialtekniske laboratorier og måleutstyr er viktige verktøy i vår forskning. Trykktanker av ulike størrelser er nødvendige for offshorenæringen når vi skal simulere driftsforholdene i Nordsjøen. Energiprosesser utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO til energi-/varmeforsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, næringsmiddelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Viktige verktøy for oss er forsøksrigger og avansert måleutstyr samt datakraft og datakompetanse. Energisystemer har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene. Kompetansen spenner fra strategiske energianalyser på europeisk nivå til samspill mellom flere energibærere lokalt. Prosessen med deregu leringen av energimarkedet fortsetter både i Norge, Norden, i Europa og andre deler av verden. Sammen med NTNU disponerer vi 000 m² laboratorier med avansert utstyr for forskning, undervisning og utvikling. Avvanningslaboratoriet er et laboratorium for tørking av næringsmidler og andre råstoffer. Vannkraftlaboratoriet egner seg godt til oppbygging av små forsøksrigger. Det er utrustet med tre sirkulasjonssystemer. Energi- og klimateknisk laboratorium har rigger og testfasiliteter for undersøkelser knyttet til kjøling, oppvarming og ventilasjon av bygninger og andre klimatiserte eller ventilerte miljøer. Sammen med Institutt for elkraftteknikk på NTNU, disponerer vi Elektrotekniske laboratorier for høyspennings-, høystrøm- og klima - prøving samt en rekke mindre laboratorier for blant annet materialundersøkelser og termisk prøving av elektrisk utstyr. Aero- og gassdynamisk laboratorium (vind - tunnellaboratorium) har seks vind- og vanntunneler. Modeller for utprøving utvikles og bygges i samarbeid med SINTEF Produksjonsteknologi. Varmeteknisk laboratorium er landets største varmetekniske laboratorium. Innsatsen er spesielt rettet mot uttesting og undersøking av varmeteknisk og forbrenningsteknisk utstyr og prosesser. SINTEF Energiforskning er medlem av Scandi - navian Association for Testing of Electric Power Equipment (SATS), som er et sam arbeidsorgan for nordiske prøvelaboratorier for høyspenning og høyeffekt. Vi er også registrert i Achillesdatabasen over tilbydere av varer og tjenester til olje- og gassindustrien.
http://www.sintef.no/energi Sverre Aam Adm. direktør EU blir SINTEFs hjemmemarked SINTEF Energiforskning AS 1 1 1 0 1 Oppdragsforskningen blir stadig mer internasjonal. SINTEF-konsernet har ambisjoner om å doble omsetningen i det kommende rammeprogrammet for forskning i EU, sammenliknet med det foregående. Det er viktig for SINTEF å være best i Europa på utvalgte områder. Kundene som kjøper forskning, er avhengig av å få hjelp fra de beste i verden dersom deres produkter og tjenester skal bli konkurransedyktige på en internasjonal arena. SINTEF Energiforskning har opparbeidet en sterk posisjon i EUs. rammeprogram innenfor bioenergi og CO -håndtering. Vi er koordinator for et program på ca. 0 millioner kroner hvor målet er å øke den elektriske virkningsgraden og utnytte asken fra forbrenning av bioenergi og avfall til industrielle produkter. SINTEF og NTNU deltar i en portefølje på ti prosjekter med et omfang på ca. 0 millioner kroner innenfor CO -håndtering. Vår andel utgjør millioner kroner, og SINTEF er koordinator for forprosjektet til det prestisjetunge prosjektet som går ut på å bygge et kraftverk for kraft- og hydrogenproduksjon med CO - håndtering. Vi er også en viktig deltaker i et prosjekt for samarbeid mellom EU og Kina for å bidra til reduserte utslipp fra kullkraftverk i Kina. I EUs. rammeprogram var satsingen konsentrert om nye fornybare energikilder, hydrogen, CO -håndtering og energieffektivisering. I det. rammeprogrammet, som starter i 00, er det også gitt rom for smarte energinett og vedlikehold av elektriske nett. Dermed blir det mer plass for den tradisjonelle elektrisitetsforsyningen. SINTEF Energiforskning deltar aktivt i planleggingen av et prosjekt hvor hensikten er å få til en sikrere drift og regulering av det europeiske overføringsnettet samtidig som en faser inn mer lokale og fornybare energikilder og gjør markedene mer åpne på tvers av landegrensene. I denne sammenhengen vil det bli viktig å øke verdien av den norske vannkraften gjen - nom å utnytte den raske reguleringsevnen som vårt kraftsystem har. Vi deltar også i planlegging av andre prosjekter innenfor vedlikehold av kraftnett, systemplanlegging og sluttbrukermarkeder. Vi ser det som svært viktig at norske kraftselskap og leverandørindustri engasjerer seg sammen med oss og europeiske partnere i den videre planleggingen av disse prosjektene. Vi må smi mens jernet er varmt. De viktige prosessene mellom partene vil foregå i løpet av de første månedene i 00. Vi vil være proaktive overfor aktuelle partnere. Min oppfordring er: Bli med og gjør norske selskap til de beste i Europa. 0 1
www.sintef.no/lng Petter Nekså Seniorforsker Brenner for minigass Energiprosesser Først kom Snøhvit-anlegget. Nå kommer dvergene! Fra Europas nordspiss vil Norge sende store mengder naturgass til markedet som flytende, nedkjølt gass (LNG). Nå vil SINTEFs Petter Nekså () og fagmiljøet hans gjøre små gassforekomster utnyttbare på samme vis. Hva er poenget med å kjøle ned gass? Ta gassen fra Snøhvitfeltet. Den ligger så avsides at gassrør blir for dyre. Når naturgass kjøles ned, blir den flytende. Fra 00 skal Snøhvitgassen nedkjøles i verdens mest effektive anlegg for flytendegjøring av naturgass og fraktes videre i skip. Snøhvitanlegget bygger på teknologi fra NTNU og SINTEF. Nå har vi utviklet små, flyttbare anlegg, som gjør at for eksempel metanutslipp fra søppelfyllinger kan fraktes flytende til markedet i tankbil. Hvordan ble ideen om disse småanleggene til? Det er en artig historie. Professor emeritus Einar Brendeng, far til teknologien i LNG- anlegget på Snøhvit, ville lage et billig og enkelt demonstrasjonsanlegg for studenter. Han brukte billige varmevekslere og andre standardkomponenter og oppdaget plutselig at han hadde en løsning som kan utnytte små gassforekomster billig og effektivt. Noen busser går allerede på metan fra søppel. Hva er det nye med deres løsning? Andre steder komprimerer man gassen før den fylles for eksempel på busser. Nedkjølt, flytende gass trenger bare halvparten så mye plass som komprimert gass. Med LNG på tanken kan gassbusser derfor kjøre mye lenger mellom hver fylling. Det er også enklere å frakte større mengder gass i flytende enn i komprimert form. Og flyttes søppelfyllinga, kan våre mobile LNG-anlegg flyttes etter. Er søppelgass den eneste gasskilden småanleggene kan utnytte? Langt ifra. På TV kan du se oljefelt i Midt- Østen som også inneholder litt gass. I fravær av gassrørledninger, blir gassen brent av i fakler. Nå sløses den bort. I stedet kan våre anlegg utnytte gassen. Flytt blikket til Kina og du finner mange små gassfelt som ikke er bygget ut, fordi de ligger så langt fra folk at det er uaktuelt å legge rør dit. Med våre anlegg kan vi forsyne et energihungrig folk med denne gassen. Vi kan også utnytte metanutslipp fra kullgruver. Slik kan vi fjerne gassutslipp som har mye høyere drivhuseffekt per molekyl enn CO. Hva gjenstår før noen kan bestille små anleggene? Vi har allerede lisensiert teknologien til et multinasjonalt selskap, og flere lisensavtaler er på gang. I dag har vi et velfungerende demonstrasjonsanlegg i skala 1:. I tillegg til oppskalering, må vi inn med litt renseteknologi. Jo større energibehov og jo høyere energipris, jo større vil også markedet for minianleggene være. Sånn sett ser jo framtida lys ut. 1 1 1 0 1 0 1
www.sintef.no/superkjøling Anne Karin Torstveit Hemmingsen Forsker Energiprosesser Iskaldt framskritt 1 1 1 0 1 0 Anne Karin Torstveit Hemmingsen () vil superkjøle fersk fisk og kjøtt så du og jeg får bedre varer med dobbel så lang holdbarhet. Det handler om en kjøleteknologi der kjøtt og fisk hurtig blir kjølt ned til minus en til to grader Celsius. Produktene smaker likevel som fersk vare, sier Anne Karin T. Hemmingsen, som er faglagsleder for næringsmiddelteknikk ved SINTEF Energiforskning. Superkjøling av mat vil nok komme til å prege arbeidsdagen til gruppen på næringmiddelteknikk i lang tid framover, siden kjøleteknologien har resultert i en millionsatsing fra Norges forskningsråd og industrien. Faglaget har sammen med kolleger fra andre SINTEF-avdelinger, NTNU og Matforsk, fått 1 millioner kroner til disposisjon i fem år, og SINTEF Energiforskning får åtte millioner kroner av potten for blant annet å koordinere prosjektet og ha prosjektlederansvaret for underprosjektet superkjøling. Kontakten mellom havbruk og landbruk i samme prosjekt er spesiell. Næringene har tidligere i for liten grad dratt nytte av hverandres fortrinn på veien mot en lønnsom foredlings - industri i Norge. Prosjektet gir oss virkelig en mulighet til å vise at vi jobber flerfaglig mot samme mål. Vi kaller oss SINTEF teknologi og mat når vi er på utstillinger for å vise frem mangfoldet, sier Hemmingsen. Bare en liten del av vannet i fiskefileten fryser ved minus en til to grader Celsius, derfor beholder fileten egenskapene som kjennetegner fersk filet. Det blir mindre svinn på fiskefiletene når superkjøling brukes i kombinasjon med en fileteringsmaskin. Dette er viktig for industrien. For kjøttprodusentene vil superkjøling gi større fleksibilitet i produksjonen, sier matforskeren. Det har vært vanlig å lagre kjøttet som ferskvare ned mot frysepunktet eller på fryselager under 1 grader Celsius. Med superkjøling holder kjøttet seg ferskt i minst to måneder. På grunn av den lange veien til markedene i Europa, vil lengre holdbarhet forenkle eksporten av fersk fisk for norsk fiskeindustri. Superkjøling gjør det i tillegg mulig å redusere transportkostnadene betydelig siden det ikke trengs is i kassene. Bilene kan dermed frakte mer fisk. Det gir økonomiske gevinster og er samtidig bra for miljøet. Superkjølingsprosessene er vanskelige å styre, og fortsatt er det mange utfordringer å ta tak i. En temperatursvingning på en halv grad kan for eksempel gi en enorm forskjell i isinnhold. Her trenger industrien hjelp. Forskjellige typer produkter gir også ulike drypptap eller væskeavrenning, og arbeidsgruppen på SINTEF må finne ut om innfrysingshastighet, metode og isinnhold kan ha betydning for produktkvaliteten. Superkjøling er en måte å gjøre en kontrollert nedkjøling på. Vi skal nok ikke bli arbeidsledige med det første, smiler Hemmingsen. 1
bioenergi hydrogenforskning miljøteknologi energisparing CO -fangst vindkraft solcelleteknologi CO -deponering Vi jobber for å gi deg nye alternativ. Ditt valg er å bruke dem. Dette er noe av det du allerede kan gjøre for å begrense klimautslippene: Bruk sparepærer Senk innetemperaturen et par grader Bruk termostat Kjøp energimerkede produkter Bruk sparedusj Bruk klessnor, ikke tørketrommel Slå av lyset i rom du ikke bruker, og slå av elektriske apparater som ikke er i bruk Etterisolér huset ditt Resirkuler søpla di Plant et tre. Eller flere Kjøp grønn energi Kjøp lokalprodusert mat Velg sykkel eller kollektivtransport når du kan Start et bilkollektiv eller meld deg inn i et Sjekk dekktrykket på bilen din. Med riktig dekktrykk brukes mindre drivstoff Skal du kjøpe bil velg en som er miljøvennlig. Små bidrag kan gi store endringer, om mange nok er med. Sammen skaper vi teknologi for et bedre samfunn
1 www.sintef.no/mabfot Ove S. Grande Seniorforsker Kilowatt på høyrentekonto Energisystemer 1 1 0 1 0 Hvis Ove S. Grande () får det som han vil, skal flest mulig av oss frivillig bruke mindre strøm når det er knapphet og høye priser. I de siste årene har seniorforskeren jobbet for å finne ut hvordan man kan få små og store strømkunder i innog utland til å bli mer bevisste brukere av strøm. Du ser på private strømkunder som en viktig ressurs. Hvorfor er de det? Vi bruker fortsatt mer strøm enn vi produ - serer, men det har blitt vanskeligere å øke produksjons- og overføringskapasiteten. Derfor er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger på forbrukssiden. De fleste av oss har forbruk vi kan unnvære i kortere perioder. Og det er spesielt viktig å spare når det er knapphet. Hvis vi kan tilby kundene kraftavtaler og nettariffer der de blir økonomisk motivert til å redusere forbruket, kan samfunnet spares for store kostnader. Hva har dere prøvd ut som kan monne? Fastprisavtaler med muligheter for tilbakesalg til markedspris kan for eksempel være et godt alternativ. Det er en strømavtale der den faste prisen er knyttet til et avtalt antall kwh og der kundene vil tjene på å spare strøm når prisen er høy. Med ny måleteknologi kan de da lese av forbruket, gjerne hver time, og selv avgjøre når de vil spare eller flytte forbruket til en periode når prisen er lav. Kilowattene de ikke bruker, selger energiselskapet tilbake til kraftmarkedet. Og dette lønner seg i perioder? Ja, spesielt i fjor sommer og høst. Da var det omtrent dobbelt så høy kraftpris som det var i januar samme år. Kunder med denne avtalen, kunne da selge kraften tilbake til høyere pris med stor gevinst. Slikt gir jo motivasjon. Finnes det også andre muligheter til å spare? Ja. I et av pilotprosjektene våre kobler nettselskapet ut varmtvannsberederen i to perioder hvor det brukes mye strøm. Noen timer om morgenen og noen timer på ettermiddagen på hverdager. Undersøkelser har vist at om vi kobler ut varmtvannstanken mellom kl og om morgenen, når forbruket er på det høyeste i Norge, så vil hver husstand gjennomsnittlig spare ca. 00 watt per time. Hva tilsvarer det? Multiplisert med en million kunder, som er halvparten av husstandene i Norge, blir det drøye 00 MW. Dette er mer enn hva den største generatoren i Norge kan produsere. Blir folk mer bevisste når de selv er med og styrer forbruket sitt? Ja. Vi har tro på at ny teknologi og nye typer prising vil motivere kundene til å redusere bruken av strøm når det er mest gunstig. Det hele handler om å endre forbruksmønsteret til folk, og det er i seg selv en utfordring, konkluderer Ove S. Grande. 1
www.sintef.no/vakle Atle Harby Seniorforsker Gjør laksen til lags Energisystemer 1 Skru av lyset når du går ut av rommet, så sparer du livet til en fisk, pleier forsker Atle Harby å si. Litt på tull, men litt på alvor også. Harby er nemlig ekspert på hvordan fysiske forhold som vannføring, vanntemperatur, bunnforhold og strømningsforhold virker inn på laksen. Fisken reagerer når disse forholdene endrer seg gjennom inngrep som vannkraftproduksjon eller klimaendringer. Og de dør bare én gang. Det er nok å gjøre én tabbe, å skru av kraftverket brått, for eksempel, sier han. Atle Harby er bygningsingeniør fra NTH i Trondheim, men han fant seg ikke helt til rette med de tradisjonelle byggfagene. Mot slutten av studiet, og senere gjennom jobben i SINTEF, fant han fag og arbeidsoppgaver som dreiet mer i retning av interessen for natur, miljø og klima. Nå preges arbeidsdagen av klimaendringer, vannkraftproduksjon og laks. Atle er seniorforsker og faglagsleder for gruppa vannressurser ved SINTEF Energiforskning. I femten år har han jobbet med miljøvirkninger i regulerte vassdrag sammen med biologiske fagmiljø i flerfaglige prosjekter. Han vet at laksen får det tøffere. Økt gjennomsnittlig lufttemperatur og høyere vintervannsføring fører til mindre is i vassdragene. Isen gir godt skjul og trygge omgivelser for fisk. Uten dette taket tærer fisken på fettreservene, og den blir sårbar som et lettere bytte for mink, ender og større fisk. Vi har et verdensansvar for å forvalte laksen. Norge har tatt på seg det ansvaret, sier fors - keren rolig. Det samme mener internasjonale forskere, fordi Norge er et av få land med en betydelig villaksstamme. I 001 startet det femårige Vakle-prosjektet. Dette er en av de første gangene det er forsket på hvordan klimaendringer påvirker livet i norske vassdrag. Forskerne har studert hvordan det er mulig å bruke vannressursene på en miljøvennlig måte når klimaet endrer seg. Øko hydrologer kaller de seg, forskerne som er opptatt av koblingen mellom fysiske forhold og virkningen på økosystemet i vassdrag. Det er et lite, tett og internasjonalt nettverk. Resultatene viser at det er mulig å få mer kraft og større laks, sier Harby. Det handler om å gi kraftbransjen et verktøy slik at den kan forutse klima, kraftproduksjon og økosystem i sine prognoser. Da ser medarbeiderne hvordan driften av kraftverkene virker inn på fisken og kan kanskje justere den samtidig som et godt inntektsgrunnlag blir opprettholdt. Sammen med faglagskollegene er Harby mye ute i felten. Regntøy, vadere og turklær er en like naturlig del av forskningen for denne gruppa, som pc-en. Og vaderne kan Atle trekke på seg i Orkla eller Rhônen. Jeg ønsker at det skal være en mening med det jeg jobber med, for å bruke litt store ord. Og hvis det kan gjøre miljøet litt bedre, så er det bra, sier Atle Harby. 1 1 0 1 0 1
www.sintef.no/røroppvarming Harald Kulbotten Forsker Elkraftteknikk Rørdoktoren 1 1 1 0 1 0 Harald Kulbotten () har ikke varme hender, men kan likevel tine opp gjenfrosne olje- og gassrør. Det skal millioner av briter være glade for. Den erfarne SINTEF-forskeren og avdelingen hans har sin andel i ingeniør-norges nye stolthet: ilandføringssystemet på gassfeltet Ormen Lange. Her starter produksjonen i oktober 00, og naturgassen skal dekke behovet for varme hus og tekjeler i hver femte britiske husstand i 0 år. Men på havoverflata over feltet er det ingen plattform. Brønnstrømmen fra Ormen Lange skal føres i rør langs havbunnen til den nybygde gassterminalen på Aukra i Møre og Romsdal. Dette skjer i hustrige omgivelser. På utsida av rørveggene kan sjøvannet holde to minusgrader. Den lave sjøtemperaturen har fått ubyggeren Hydro til å ta sine forholdsregler. Som petroleumsfelter flest, avgir Ormen Lange en blanding av gass, olje og vann. I rør for ubehandlet brønnstrøm, kan vannet skape en isliknende, gassholdig sørpe (hydrat) eller ren is. Sjansen øker jo kaldere sjøvannet er. Marerittet er at sørpa skal blokkere rørledningene inn til Aukra, og at millioner av briter dermed vil stå uten gass. For å unngå dette vil operatøren sende frostvæske i rørene. Men på en 0 kilometers utsatt strekning har Hydro et reservesystem i beredskap. Det er her Kulbotten og co kommer inn i bildet. På 0-tallet utviklet SINTEF-forskeren og kollegene hans verdens første og eneste system for direkte elektrisk oppvarming av undersjøiske rørledninger. En kabel føres langs utsida av røret. Strømmen ledes tilbake gjen - nom stålet, som blir varmt på grunn av motstanden i metallet. Da vil eventuelle is- og hydratplugger tine. Det kan høres banalt ut å kjøre strøm i et stålrør. Men det er ikke så enkelt å lage et system som garantert avgir nok varme og er driftssikkert på store dyp, forklarer Kulbotten. Miljøet hans måtte blant annet utvikle en egen metode for å kartlegge de elektromagnetiske egenskapene til hvert enkelt rørstykke. I tillegg har de utviklet et eget opplegg for å hindre at strømmen skal få røret til å ruste. Statoil har brukt teknologien til å gjøre seg uavhengig av frostvæske på flere rørledninger mellom satellittfelt og deres moderplattformer. Løsningen er i bruk på feltene Huldra, Åsgard B, Kristin, Norne og fra 00 på Tyrihans. Nå har Hydro altså innlemmet den i Ormen Langeutbyggingen. Men Harald Kulbotten går ikke rundt til daglig og tenker på at han dermed sikrer britene varm te. Min hovedmotivasjon er samfunnsnytten som ligger i å spare oppdragsgiveren for problemer og store kostnader. Men det er jo ikke akkurat noe minus at vi samtidig bidrar til å gjøre energiforsyningen pålitelig, sier Kulbotten. 1
CO -landslaget For tjue år siden ble ideen om kull- og gasskraftverk med CO -håndtering møtt med skuldertrekk og overbærende smil. Kvintetten på bildet har sin del av æren for at stemningen nå har snudd, både i Norge og i EU-landene. «Interessant, men urealistisk og altfor dyrt», lød dommen da tanken første gang ble lansert. Siden den gang har Statoil bevist at CO fra Sleipner-feltet i Nordsjøen lar seg lagre dypt under havbunnen. Samtidig har SINTEF og NTNU vært med på å plassere Norge langt framme i forskning på fangst og lagring av CO fra fossilbasert kraftproduksjon. I dag deltar norske fagmiljøer i et bredt spekter av EU-prosjekter på området. Hjemme leder SINTEF et tiårig, nasjonalt prosjekt til drøye 00 millioner kroner, det største CO -prosjektet i Europa. Målet er å halvere kostnadene for CO - håndtering i kull- og gasskraftverk. Intet mindre! http://www.sintef.no/co http://www.dynamis-hypogen.com/ Fra venstre: CO -koordinator Olav Kårstad, Statoil, seniorforsker Thor Mejdell, SINTEF Materialer og kjemi, Nils A. Røkke direktør for gassteknologi i SINTEF, professor May-Britt Hägg, NTNU og sjefsforsker Erik Lindeberg, SINTEF Petroleumsforskning.
Styrets beretning 00 1 1 1 0 1 0 SINTEF Energiforskning oppnådde både betydelig vekst og et godt økonomisk resultat i 00. Instituttet er aktivt på mange områder innenfor Forskningsrådets store energiprogram Renergi og Petromaks. SINTEF Energiforskning har en sterk posisjon innenfor EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet renseteknologi for gass- og kullkraft, og bioenergi. Det er satset betydelige egne midler i kompetanseutvikling, og instituttet står derfor godt rustet når det gjelder å utføre nyttige oppdrag for kundene i årene som kommer. Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et allmennyttig forskningsinstitutt som samarbeider med NTNU til støtte for den forskning og undervisning som naturlig har tilknytning til selskapets virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt med bransjeorganisasjoner i næringslivet innenfor sitt virkeområde. Selskapet deler ikke ut utbytte. De ressurser som genereres gjennom virksomheten, anvendes kun til realisering av selskapets og SIN- TEF-konsernets formål. Selskapet er lokalisert på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim, med forretningsadresse Sem Sælands vei, Trondheim. Glimt fra faglige aktiviteter Instituttet har i flere år arbeidet med superledning for industrielle anvendelser og har utviklet og er koordinator for et EU-prosjekt med målsetting å fremstille og demonstrere et superledende system for oppvarming av aluminium i forbindelse med produksjon av aluminiumsprofiler. Instituttet har to patenter knyttet til området, hvorav det ene patentet er grunnlaget for det aktuelle EU-prosjektet. I forbindelse med oljeproduksjon er det nødvendig å separere olje og vann. Spesielt ved separasjon av tungolje, er det nødvendig å benytte elektriske felt i separasjonsprosessen. Elektriske felt får små vanndråper i en vannolje-blanding til å slå seg sammen til stadig større dråper som til slutt kan separeres fra oljen. I et prosjekt som ble startet opp i 00, har to avdelinger ved instituttet arbeidet sammen om å frembringe fundamental forståelse på dette området. Prosjektet har fokus på tungolje og er en direkte fortsettelse av et tidligere femårig arbeid der hovedfokus var på enklere oljer. For å kunne forvalte det elektriske nettet på en god måte, må man ha bedre oversikt over kvaliteten på nettet, noe som i sin tur er nødvendig for å sikre effektivitet i nettselskapene. Metoder for risikobasert vedlikehold trenger bedre datagrunnlag enn det som er tilgjengelig i dag, og bedre levetidsestimat for komponenter i nettet er nøkkelen som kobler komponentkunnskap med vedlikeholdsplanleggingen. Det jobbes med metodikk som kombinerer kvalitativ ekspertkunnskap, stati stikk og tilstandskontroll for at beslutningene skal bli gode og ha mindre usikkerhet. Forsyningssikkerhet er satt på dagsorden i kraftbransjen med bakgrunn i manglende investeringer i ny produksjonskapasitet de siste årene og et aldrende elektrisk nett. Når kraftsystemet skal utnyttes til sine yttergrenser, kreves analyser som tar utgangspunkt i og gir et riktig samspill mellom marked-, nett- og pålitelighetsanalyser. Konkrete analyser av utsatte områder i Norge har vist at det er behov for en metode- og tilnærmingsmessig opprydding for at disse tradisjonelt separate analysene skal gi konvergerende svar. I 00 avsluttet instituttet et femårig kompetansebyggende prosjekt innen CO som kuldemedium. Prosjektet har videreutviklet det forskningsmessige fundamentet for kostnadsog energieffektive varmepumpende prosesser uten miljøskadelige HFK-forbindelser. Instituttet utfører forskningsprosjekter på dette området for blant annet europeiske, amerikanske og koreanske utstyrsleverandører. Instituttet jobber sammen med verdensledende leverandører av kjøleaggregater for transportsektoren. Instituttets kompetanse på dette området er anerkjent som verdensledende og har blant annet blitt tildelt IEAs Ritter von Rittinger-utmerkelse for utvikling av CO som kjøle - medium. Anvendelse av CO som arbeids - medium er fortsatt under utvikling, og det oppdages stadig nye områder hvor kunnskapen kan anvendes. Et eksempel på dette er elektrisitetsproduksjon basert på lavtemperatur varme. Mer enn 0 % av den globale energiforsyningen er basert på forbrenning. I over 0 år har instituttet hatt høy internasjonal anerkjennelse innen matematisk modellering og numerisk simulering av forbrenningsprosesser. Instituttet har et omfattende samarbeid og forsker - utveksling med ledende akademiske miljøer i USA, Europa og Japan. I løpet av de siste tre årene har instituttet etablert et nært forskningssamarbeid med europeiske leverandører av gassturbiner for kraftproduksjon. En av driverne for denne forskningen er behovet for økt effektivitet og reduserte kostnader ved CO - fangst fra kull- og gasskraftverk. Et sentralt tema her er hydrogenforbrenning. En annen anvendelse av instituttets forbrenningskompetanse er kraftproduksjon fra biomasse og avfall. Deler av instituttets forbrenningsforskning er av grunnleggende karakter og har som siktemål å legge grunnlaget for framtidas forbrenningsmodeller. En stor del av vår grunnbevilgning på, mill. kr og interne strategiske midler på mill. kr, til sammen 0, mill. kr, ble anvendt innenfor tverrfaglige prosjekt. I tillegg hadde instituttet, mill. kr i strategiske instituttprogram (SIP) som var finansiert av Norges forskningsråd og, mill. kr fra EU. Den samlede strategiske satsingen utgjorde dermed, mill. kr. Sentrale faglige tema var undervanns elkraftteknikk og prosessering, flytendegjøring av hydrogen, renseteknologi for gasskraft, levetidsmodellering av komponenter i elkraftsystemet, samspill mellom markeder for elektrisitet, grønne sertifikater og CO, atmosfærisk frysetørking og energieffektiv innfrysing i næringsmiddel - industrien. Markedsarbeid Instituttet har gjennom flere år hatt en økende aktivitet innenfor området undervanns kraftforsyning. Aktiviteten har hatt preg av mer kortsiktige prosjekter for enkeltklienter. I 00 fikk instituttet imidlertid støtte fra Norges forskningsråd til tre femårige prosjekter innenfor undervanns kraftforsyning. Samlet økonomisk ramme for dette programmet er ca. millioner kroner over fem år. Dette gir instituttet mulighet til å drive langsiktig og grunnleggende forskning på området. En samlet bransje støtter opp om disse prosjektene. Gjennom et flerårig prosjekt om brytere i elektriske fordelingsnett, som er støttet av Norges forskningsråd, har instituttet utviklet et godt samarbeid med ABB i Skien. Instituttet har i 00 bidratt til at dette prosjektet følges opp med et nytt prosjekt der samarbeidet kan utvikles videre. Posisjoneringen mot EUs. rammeprogram innen Smart Energy Networks, fortsetter med full styrke. Vi samarbeider godt med andre norske aktører og er med på fire løp hvor vi er med i kjernegrupper som står bak initiativ innen Balancing Control, Planning for Sustainability, MicroGrids og Asset Management. Et prosjekt innen risikobasert nettforvaltning ble startet opp dette året med støtte fra bransjen og Forskningsrådet. I tillegg lyktes vi med å finansiere en satsing som bygger videre på disse initiativene fokusert på levetidsestimering, hvor komponent- og systemsiden skal jobbe tett sammen for å effektivisere nettforvaltningen ytterligere. Vi er også etablert i et konsortium som tar initiativ mot EUs. rammeprogram sammen med tunge europeiske aktører innen dette området. Gjennom en målrettet satsing de siste seks årene, har instituttet oppnådd status som et av de fremste forskningsmiljøene i verden innen CO -renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttet koordinerer og leder denne virksomheten i SINTEF. I 00 fikk instituttet innvilget kompetansebyggende prosjekter på 0 mill. kr for perioden 00 0 med finansiering fra Forskningsrådet, Gassnova og industri. I løpet av 00 har instituttet etablert en aktivitet knyttet til CO -verdikjeder. I tillegg er instituttet en av de største forskningsaktørene innen CO -renseteknologi i EUs rammeprogram 1
gjennom ledelse og deltakelse i de fleste EUprosjektene på området. EU er i en fase med økt offentlig satsing innen CO -renseteknologi, og instituttet har flere prosjektinitiativ som gir grunnlag for fortsatt økning i aktivitetsnivået. I 00 arrangerte instituttet verdens største konferanse knyttet til klimagasser, GHGT-. Konferansen ble holdt i Trondheim og hadde 00 deltakere, noe som er rekord. I nært samarbeid med NTNU har instituttet hatt en stor forskningsaktivitet på energi - effektivisering og avansert temperaturstyring av prosesser i næringsmiddelindustrien og tilhørende distribusjonskjeder. Instituttet fikk i 00 tilslag på fire prosjektsøknader for perioden 00 0 med finansiering fra Forskningsrådet, industri og bransjens forskningsfond. Totalrammen for disse prosjektene er mill. kr. Denne suksessen er et resultat av langsiktig, strategisk kompetansebygging, god bransjekontakt, samarbeid med andre forskningsaktører og godt inngrep med offentlige virkemiddelapparat. Parallelt med dette har instituttet jobbet med å posisjonere seg for prosjekt innen næringsmiddelteknologi i EUs rammeprogram. Her utnyttes den betydelige erfaringen som er opparbeidet i slikt arbeid innen bioenergi og CO -renseteknologi. Bransjekontakt SINTEF Energiforskning har et formalisert faglig samarbeid med flere bransjeorganisasjoner, som EBL, Norsk Industri, Norsk kjøleteknisk forening, Kulde- og varmepumpeentreprenørenes forening, Norsk VVS teknisk forening og Norsk bioenergiforening. Avvanningslaboratoriet gir en omfattende bransjekontakt mot næringsmiddelindustrien, farmasøytisk industri og prosessindustri. Norsk Industri driver «Teknologisk Møteplass», hvor EBL, Forskningsrådet og noen utvalgte store industriselskaper deltar i tillegg til SINTEF Energiforskning. Dette er en arena der leverandørindustri, brukere og forskningsmiljø møtes og kan bearbeide idéer og strategier innenfor FoU. Instituttet gir ut bladet Xergi fire ganger i året med et opplag på 000 eksemplar. Internasjonal virksomhet Instituttet har flere prosjekter med internasjonale aktører, blant andre EDF, Alstom, GE, Siemens, Vattenfall, ABB og Total. Instituttet er aktivt i internasjonale organisasjoner som SATS, CENELEC, CIGRE, CIRED, IEA, IEC, IEEE, IGU, IIR, UNEP og EURELECTRIC. Videre er instituttet aktivt i flere av EUs teknologiplattformer som staker ut kursen for EUs forskningsprogrammer. Instituttet har fast ansatte forskere av utenlandsk opprinnelse fra henholdsvis Tyskland (), Italia (1), Frankrike (), Spania (1), Russland (1), Romania (1), Sverige (1), Tsjekkia (1) og USA (1). Disse har spesielle forutsetninger for å knytte forbindelser til sine hjemland. Fem forskere gjestet USA i til sammen måneder, og én forsker gjestet Japan i seks måneder. Én forsker fra Italia gjestet vårt miljø i seks måneder. Instituttet hadde besøk av åtte utenlandske doktorstudenter og hovedfagstudenter. Samarbeidet med NTNU Samarbeidet og samlokaliseringen med NTNU er et av våre største komparative fortrinn. Partene utnytter i stor grad felles ressurser som laboratorier, verksteder og instrumentservice og er involvert i hverandres forskningsvirksomhet. Det legges stor vekt på samarbeidet knyttet til PhD-studium og laboratorieressurser. Det er etablert tre Geminisentra for samarbeid med NTNU innenfor instituttets virksomhetsområde. Videre samarbeider vi gjennom Gassteknisk senter og Senter for fornybar energi. Instituttet har fortsatt et nært samarbeid med Energi- og miljøstudentene og er hovedsponsor for linjeforeningen EMIL. Planarbeid og organisering Instituttet har siden 1 jobbet målrettet sammen med professor Per Morten Schiefloe med innføring og realisering av verdibasert ledelse. Arbeidet med organisasjonsutvikling pågår kontinuerlig på alle nivå i organisasjonen. Dette arbeidet bygger på en forståelse av bedriftens humane kapital hvor evnen til å bygge nettverk og drive kontinuerlig innovasjon og effektive kunnskapsprosesser står i sentrum. På individnivå bygger instituttet opp kunnskap gjennom kurs i regi av SINTEF-skolen, fag ved NTNU og lederutviklingskurs i regi av ErgoGroup i tillegg til kompetansebygging i prosjektene. I 00 utarbeidet instituttet et fremtidsbilde som beskriver hvordan instituttet i et tiårs - perspektiv skal utvikles i retning av et fremragende forskningsinstitutt i internasjonal målestokk. Dette fremtidsbildet har ligget til grunn for instituttets handlingsplaner i 00. SINTEF-konsernet har vurdert overdragelse av faglaget Energi- og klimateknikk med ansatte, til stiftelsen SINTEF. Konklusjonen ble at virksomheten fortsetter i SINTEF Energiforskning. Kvalitetssikring SINTEF-konsernet har gjennomført en omfattende revisjon av sitt system for kvalitetsstyring som implementeres primo 00. Instituttet har deltatt aktivt i dette arbeidet. Målet for revisjonen er å etablere et styringssystem som er sertifiserbart etter ISO 001:000. Instituttet er registrert i Achilles, som er en felles kvalifikasjonsordning for leverandører til oljeindustrien. Kundetilfredshetsundersøkelser gjennom - føres ved avslutning av utvalgte prosjekter. Resultatene viser jevnt over høy grad av tilfredshet med våre produkter. Bygninger I 00 igangsatte NTNU omfattende arbeider i forbindelse med utskifting av ventilasjons - anlegg i Kolbjørn Hejes vei, og første byggetrinn er gjennomført. Dette har medført svært store forbedringer i den delen av bygget som er rehabilitert. Den delen av bygget som gjenstår, er fortsatt preget av dårlig innemiljøklima. Brannvarslingsanlegget i Sem Sælands vei er rehabilitert med ny brannsentral og adresserbare røykdetektorer. Arbeidsmiljøet, ytre miljø og de ansatte Sykefraværet var på, %, som var en nedgang på 1,1 prosentpoeng i forhold til 00. Bedriften har et aktivt idrettslag som støttes økonomisk. «Kom i Form»-prosjektet er en suksess som gir fokus på kunnskapsbygging om helse, felles «måling» av form og individuell veiledning. Det er gjennomført flere kurs med fokus på å ivareta sikkerhet i laboratoriene. Oppmerksomheten på rapportering av nestenulykker er økt. Det er rapportert om to ulykker. I tillegg er det meldt inn observasjoner/nestenulykker. I forbindelse med den ene ulykken, som skjedde i desember 00, nedsatte instituttet en granskingsgruppe som vil gjennomgå ulykken og komme med forslag til forbedringstiltak med henblikk på læring i instituttet, hele SINTEFkonsernet og samarbeidspartneren NTNU. Arbeidsulykken førte til to pålegg fra Arbeidstilsynet. Instituttet har aktive rutiner for å sikre at vår virksomhet ivaretar hensynet til ytre miljø, gjennom blant annet håndtering av ulike typer avfall og spesialavfall. Instituttet gjennomfører systematisk risikokartlegging og -vurderinger hvor ytre miljø hensyntas. Vår virksomhet medfører ikke forurensning av det ytre miljø som er i strid med lovens bestemmelser. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 00 er fulgt opp gjennom tiltak i avdelingene. I samarbeid med NTNU, NVE, BKK Nett, Lyse Nett, Statnett og EBL videreføres en traineeordning hvor det hvert år ansettes to nye personer for to år. Dette har blitt en meget populær ordning med høy kvinneandel som har vakt oppmerksomhet eksternt. Pr 1. desember 00 var det 1 ansatte, hvorav var universitetsutdannet, ingeniører og resten teknisk og administrativt støttepersonale. Det er foretatt 1 nyansettelser. ansatte ved NTNU hadde avtalefestet samarbeid med instituttet. Kvinneandelen i selskapets ledelse er 0 %. 1 1 1 0 1 0 1
1 1 1 0 1 0 Totalt på instituttet er kvinneandelen %, og andelen blant det vitenskapelige personalet er på 1 %. Det legges vekt på å øke kvinneandelen ved nyrekruttering. Videre er man bevisst på å legge planer for utvikling av kvinnelige seniorer. % av de eksterne styrerepresentantene og 0 % av de ansattes representanter er kvinner. Det vil bli lagt vekt på å øke kvinneandelen i styret ved neste valg. Årsresultat Årets regnskap ble gjort opp med et overskudd på,1 mill. kroner, som var,1 mill. kr høyere enn foregående år. Netto finansresultatet ble,1 mill. kr, som var ekstra stort pga. fortjeneste på,0 mill. kr ved salg av aksjer i spinoff-bedriften Powel ASA. Driftsresultatet ble mill. kr, som er, mill. kr høyere enn foregående år. Netto driftsinntekter økte med, % sammenliknet med fjoråret. Styret har ikke kjennskap til forhold inntrådt etter balansedagen som har betydning for bedømmelsen av selskapets økonomiske stilling. Overskuddet på, mill. kr overføres til annen egenkapital. Egenkapitalen vil etter dette være,1 mill. kr og utgjør 0, % av total kapital, hvorav selskapets aksjekapital er, mill. kr. Dette er et meget godt grunnlag for fortsatt drift, hvilket er lagt til grunn for regnskapet. Likviditetssituasjonen er tilfredsstillende. For øvrig henvises det til kontantstrømana - lysen. SINTEF Energiforskning er i noen grad eksponert for valutasvingninger ved at, % av prosjektinntektene er i valuta, mens hele eller deler av prosjektkostnadene er i norske kroner. Eksponeringen er i hovedsak mot EUR og USD. For å avlaste denne risikoen, benyttes terminkontrakter i den aktuelle valuta. Videre opererer instituttet i et internasjonalt, konkurranseutsatt marked hvor flere av konkurrentene er lokalisert innenfor Euro-området. Sammen med SINTEF-konsernets medlemmer har SINTEF Energiforskning etablert en felles ordning for plassering av gruppens likviditetsreserver. Porteføljen plasseres i henhold til «Regler for finansforvaltning» av mai 00. Forøvrig viser vi til årsregnskapet og note. Styret mener at det fremlagte årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over selskapets faktiske økonomiske utvikling. Risiko- og usikkerhetsfaktorer Alle enhetene i SINTEF-gruppen har innført et system med kvartalsvis risikorapportering. Rapporteringen for instituttet drøftes i selskapets styre og risikoreduserende tiltak settes inn. Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for selskapet er knyttet til markedet og de største kundene, samarbeidet med NTNU, omdømme, ansvarsforhold i store kontrakter, tap av kjernekompetanse, rekruttering og sikkerhet i laboratorie- og feltarbeid. Forskningsrådet vil ha en betydelig satsing på energiområdet, og forskningsinstituttene vil spille en viktig rolle. Oljevirksomheten i Norge vil medføre satsing på FoU og innovasjon de kommende årene. SINTEF-gruppen har en god dialog med NTNU og UiO om forskningssamarbeid, og det er utarbeidet nye etiske retningslinjer som vil være et viktig instrument for å ivareta vårt omdømme. Det jobbes også systematisk med risikoreduserende tiltak på de andre nevnte områdene. Framtidsutsikter Energi og miljø er viktige tema nasjonalt og internasjonalt, og det må forventes at betydelige FoU-ressurser vil bli kanalisert mot disse områdene i hele kjeden fra kilde til sluttbruker i årene som kommer. Den nye klimarapporten fra IPPC, Stern-rapporten fra England og det sterke fokuset på klimadebatten i media vil sannsynligvis forsterke en slik utvikling. Det forventes at oljebransjen vil øke sin FoUvirksomhet innen flere områder som er sentrale for instituttets virksomhet. Eksempler på dette er undervanns kraftforsyning og prosessering og LNG. Regjeringens satsing i nordområdene kan få stor betydning for instituttets virksomhet innenfor gassteknologi. Kraftbransjen fortsetter sin ordning med satsing på fellesfinansiert FoU gjennom EBL, selv om denne har blitt trappet noe ned de siste årene. Det arbeides med å etablere en sterkere satsing på forskning i kraftbransjen gjennom etablering av Energi1, et forum som skal ha samme funksjon som OG1 i oljebransjen. Instituttet har forventninger til denne ordningen. Leverandørindustrien til kraftsektoren driver en «Teknologisk møteplass» for å fremme samarbeid mellom leverandørindustri, kraftbransjen, forskningsinstitutt og Forskningsrådet. Instituttet deltar aktivt for å utnytte dette som en mulighet. Instituttet har solid faglig fundament for å bidra innenfor framtidsrettede områder som effektiv energibruk, nye fornybare energiteknologier, CO -håndtering og andre miljøspørsmål knyttet til energisektoren, beslutningsstøtte i energimarkedene og hydrogenteknologi. Vi har mulighet for vekst innenfor kuldeteknikk ved en økt norsk satsing på fiskeri og havbruk. EUs offensive satsing på energiforskning gir et Einar Westre Nestleder Grethe Høiland Trondheim 00-0-0 Reidar Bye Styreleder godt grunnlag for internasjonalt samarbeid. Det er gledelig at det nye rammeprogrammet omfatter hele energisektorens virksomhetsområde på en balansert måte. Norge har inngått avtaler med både USA og Japan som også danner grunnlag for økt internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet. I fremtiden blir det viktig med omstilling og konsentrasjon om områder hvor instituttet er eller kan bli fremragende i internasjonal målestokk. Det blir også viktig å inngå riktige allianser nasjonalt og internasjonalt. Våre kunder vil i stadig sterkere grad orientere seg mot de beste miljøene på den internasjonale forskningsarenaen. Dette er både en utfordring og en stor mulighet for instituttet. Takk Styret retter en takk til ledelsen og ansatte for et vel gjennomført år som har gitt gode resultater så vel faglig som økonomisk. Arne Sveen Eileen A. Buan Gerd Hovin Kjølle Erling Ildstad Gunnar Berg Sverre Aam Adm. direktør 1
Regnskap Finansielle hovedtall SINTEF Energiforskning AS MNOK 00 00 00 00 00 Resultat Brutto driftsinntekter 1 1 0 Netto driftsinntekter 1 1 Driftsresultat Årsresultat Balanse Anleggsmidler 0 Omløpsmidler 1 1 Sum eiendeler 1 1 Egenkapital 1 Gjeld Sum egenkapital og gjeld 1 1 Lønnsomhet Driftsmargin %,,,,,0 Totalrentabilitet %,,0,,,0 Egenkapitalrentabilitet %,1,,,, Likviditet Kontantstrøm fra driften, 1,,0 -,, Likviditetsgrad,,,,, Soliditet Egenkapital i %,,,,0 0, Arbeidskapital,,,,0, Investering i kunnskap og vitenskapelig utstyr samt resultat i prosent av netto driftsinntekt Resultat Vitenskapelig utstyr Kunnskap 00 00 0 % % % % 0 % % Publisering i SINTEF Energiforskning AS i 00 Populærvitenskapelige artikler og foredrag (1) Egne rapporter () Fagartikler () Publikasjoner m/referee (1) 1 1 1 0 1 Utvikling i netto driftsinntekter (mnok) og netto driftsmargin (%) for SINTEF Energiforskning AS 00 0 % 0 % Ansatte ved SINTEF Energiforskning AS 1..00 0 % 0 % 0 0 % Administrasjon og ledelse (1) Ingeniører () 0 00 00 00 00 00 - % Teknisk personell () Av det vitenskapelige personellet har doktorgrad. Vitenskapelig personell () 0 1
avanserte materialer energisystemer støy- og luftberegninger trafikkpsykologi sensorteknologi veiplanlegging metallurgi elkraftteknikk I SINTEF jobber 100 mennesker i 0 ulike avdelinger og faggrupper for å gjøre din hverdag bedre. Akustikk Anvendt kybernetikk Anvendt matematikk Anvendt mekanikk og korrosjon Arbeidsfysiologi Arkitektur og byggteknikk Bassengmodellering Berg og geoteknikk Betong Bioenergi Bioteknologi Bolig, bygd miljø og samfunn/byggeprosess Boring og brønnkonstruksjon Brønnstrømsteknologi Elkraftteknikk Energi- og klimateknikk Energikonvertering og materialer Energiprosesser Energisystemer Energisystemer og miljø Epidemiologi Fiskeriteknologi Forbrenning Foredlingsteknologi Formasjonsfysikk Gassteknologi Godkjenning og sertifisering Havbruksteknologi Hydrodynamiske laboratorier og produksjon Høyspenningsanlegg Industriell økonomi Installasjoner, energi og innemiljø Instrumentering og mikroelektronikk Internasjonale prosjekter og rådgivning International Operations Isolasjonsmaterialer Kommunikasjonssystemer Konstruksjonsteknikk Kraftelektronikk Kuldeteknikk KUNNE Kunnskapssystemer Kyst og havnelaboratoriet Levekår og tjenester Logistikk Marin miljøteknologi Marin Ressursteknologi Marine operasjoner og simulering Maritim IKT Markedsanalyser og utvikling Materialer og konstruksjoner Medisinsk teknologi Metallurgi Mikrobiologi Mikrosystemer og nanoteknologi Nettforvaltning Ny praksis Næringsmiddelteknikk Offshore hydrodynamikk Optiske målesystemer og dataanalyse Produksjonsplanlegging Produksjonsteknologi Produkt og produksjon Produktivitet og prosjektledelse Prosesskjemi Prosessteknologi Psykisk helse Samvirkende og tiltrodde systemer Seismikk og reservoarteknologi Sikkerhet og pålitelighet Skip og havlaboratoriet Skipsteknologi Skole- og utdanningsforskning Smartere sammen Spesielle prosjekter Strategi og logistikk Strøm Sykehusplanlegging Syntese og egenskaper Systemdynamikk Systemutvikling og sikkerhet Transportsikkerhet og -informatikk Vann og miljø Vannressurser Vedlikeholdsteknologi Veg- og jernbaneteknikk Veg- og transportplanlegging Økonomi, kvalitet og tilgjengelighet. Sammen skaper vi teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Vår organisasjon SINTEF er Skandinavias største forskningskonsern. Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Vi skal bidra til økt verdiskaping, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling. SINTEF selger forskningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. SINTEFs råd SINTEFs styre Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold. SINTEFs mål er å bli Europas mest anerkjente forskningskonsern. Konsernsjef Visekonsernsjef Konsernstab SINTEF-konsernet består av stiftelsen SINTEF samt fire forskningsaksjeselskaper og SINTEF Holding. Vi er et konkurransedyktig forskningskonsern med betydelige muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklingen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi bidrar til å videreutvikle eksisterende og skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vårt forretningskonsept er å bygge en forretningskultur i nært samspill med en forskningskultur. 1 Noen nøkkeltall Ved årsskiftet hadde SINTEF-konsernet 101 ansatte, som i 00 leverte kunnskapsarbeid for to milliarder kroner. Over 0 prosent av inntektene kommer fra oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning og fra prosjektbevilgninger gitt av Norges forskningsråd. Basisbevilgninger fra Forskningsrådet utgjør omkring sju prosent. Konsernområder SINTEF Helse SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn SINTEF Marin Marintek SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF IKT SINTEF Olje og energi SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF Energiforskning AS SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Holding 1 Samarbeidspartnere 1 0 1 SINTEF har et partnerskap med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og samarbeider med Universitetet i Oslo (UiO). Personell fra NTNU arbeider på SINTEF-prosjekter, og SINTEF-ansatte underviser ved NTNU. En utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr kjennetegner samar beidet mellom SINTEF og NTNU. Over 00 personer er ansatt både ved NTNU og SINTEF. Internasjonal virksomhet I 00 kom prosent av vår omsetning fra oppdrag i utlandet. Rundt en tredel av vår omsetning internasjonalt kommer fra EUs forskningsprogrammer. Disse har høy prioritet hos oss fordi vi ser det som viktig å delta i flernasjonal kunnskapsutvikling og fordi prosjektene gir tilgang til interessante nettverk. SINTEF Helse er et av de største helseforsk - ningsmiljøene i Norge. Vi har bred og solid kunnskap om både fag og metoder, og vi har evne til å analysere og løse problemer på en helhetlig måte. SINTEF Teknologi og samfunn utfører FoU innenfor teknologiledelse, arbeidsliv og samferdsel. I konsernområdet inngår også datterselskapet SINTEF MRB AS. SINTEF IKT tilbyr helhetlige leveranser av forskningsbasert kunnskap gjennom tilgang til en bred kompetanse- og teknologiplattform innenfor IKT. SINTEF Materialer og kjemi har høy kompetanse innenfor feltene materialteknologi, anvendt kjemi og anvendt biologi. Vi jobber tett mot industrien for å utvikle avanserte materialer, produkter, prosesser og verktøy. I konsernområdet inngår også datterselskapene RTIM og Molab AS. 0 Resten av den internasjonale omsetningen kommer fra oppdragsvirksomhet for utenlandske kunder. Vår ambisjon er å vokse i utlandet. Vi satser derfor på områder hvor vi er spesielt sterke: olje og gass, energi og miljø, materialteknologi og marin teknologi. Kommersielle knoppskudd SINTEF fungerer også som en kuvøse for nytt næringsliv. I 00 ble det gjennomført kommer - sialisering av SINTEF-teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer. Vi er aktive eiere i våre knoppskudd og bidrar til å utvikle selskapene videre. Gjennom salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd, realiserer vi gevinster som investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av vårt arbeid er likevel å utvikle eksisterende næringsliv. Hvert år bidrar SINTEF til videreutvikling av 000 norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og utvikling. SINTEF Byggforsk er det tredje største byggforskningsinstituttet i Europa og ble opprettet i 00 etter sammenslåing med stiftelsen Norges byggforskningsinstitutt (NBI). I konsernområdet inngår også datterselskapet SINTEF NBL AS. SINTEF Marin består av Marintek og SINTEF Fiskeri og havbruk AS og arbeider med forskning knyttet til utnyttelse av havrommet. SINTEF Olje og energi består av SINTEF Petroleumsforskning AS og SINTEF Energiforskning AS og arbeider med forskning langs hele verdikjeden for petroleums-produkter og bærekraftige energisystemer. SINTEF Holding er etablert for å skille aktivitet i grenseland mellom kommersiell virksomhet og forskning ut fra kjernevirksomheten. SINTEF Holding er skatte pliktig og består av strategiske eierskap og nyetableringer. 1
SINTEF MEDIA 00 Trykk Grøset. Foto: Geir Mogen, geir@mogen.no SINTEF Energiforskning AS Postadresse: Trondheim Besøksadresse: Sem Sælands vei Telefon: 00 Telefaks: 0 E-post: energy.research@sintef.no Foretaksregistret: NO 0 MVA ISBN: --1-0- WWW.SINTEF.NO/ENERGI