Mamut Academy. Regnskapsteori

Mamut Academy Regnskapsteori

Produsent og distributør: Mamut ASA Boks 5205, Majorstuen 0302 OSLO Tlf.: 23 20 35 00, Faks: 23 20 35 01 Internett: www.mamut.no E-post: mail@mamut.no Kurssenter : Mamut Academy Boks 5205, Majorstuen 0302 OSLO Tlf. 23 20 34 44, Faks: 23 20 35 51 Internett: www.mamut.no/academy E-post: academy@mamut.no Support : Mamut ASA Boks 5205, Majorstuen 0302 OSLO Tlf.: 815 55 470, Faks: 23 20 35 71 Internett: www.mamut.no/support E-post: support@mamut.no Salg: Mamut ASA Boks 5205, Majorstuen 0302 OSLO Tlf.: 23 20 35 50, Faks: 23 20 35 51 Internett: www.mamut.no E-post: sales@mamut.no KTRT_20080516 2008 Mamut ASA. Alle rettigheter. Med forbehold om endringer/feil. Mamut og Mamut-logoen er registrert varemerke av Mamut ASA. Alle andre varemerker er registrerte varemerker av respektive firmaer. Mamut Academy Innhold ii

Innhold Mamut Academy Regnskapsteori Innhold i i iii Innledning 4 Kursets mål... 4 Komme i gang 4 Regnskap 5 Hva er et regnskap?... 5 Generelt om kontoplaner... 6 Hvorfor har vi et regnskap?... 7 Balanseoversikt... 7 Resultatoversikt... 8 Mvahåndtering... 9 RESKONTRO 11 Kunder og leverandører... 11 UTGIFT OG KOSTNAD 12 Varebeholdning... 13 Avskrivning på varige driftsmidler... 14 Egenkapital... 15 Økonomisystemer... 15 Oppgaver 16 Fasit 19 Vedlegg 1 24 Vedlegg 2 25 Mamut Academy Innhold iii

Innledning Kursets mål Kurset mål er å gi deltakerene en generell innføring og forståelse for regnskapsteori uten bruk av et elektronisk regnskapsprogram. Komme i gang Noen hjelpemidler i regnskaps- og lønnsarbeidet. - NS 4102, Norsk Standard Kontoplan http://standard.no - NKI og NKS brevskoler og fjernundervisning, egne kurs i regnskap og lønn. NKI fjernundervisning: http://www.nki.no/ NKS fjernundervisning: http://www.nks.no/ - Bilagsmappe for egenopplæring kan fåes hos Økonomiforlaget, et datterselskap i Universitetsforlaget; Lars Eriksson, regnskapslære 1, eksternregnskap ISBN 82-7802-111-2 - Den norske revisorforening har flere nyttige oppslagsverk og publikasjoner, bl. a. Regnskapsloven 1998, Årsregnskap for små foretak, ISBN 82-7082-108-5, Merverdi- og investeringsavgift i regnskapet ISBN 82-7082-112-8, Utarbeidelse av regnskap teori og metode ISBN 82-7082-133-0, her finnes også oppgavesamling og løsningsforslag. Se deres hjemmeside: http://www.revisornett.no for mer informasjon. Andre nyttige lenker: Skatteetaten: Trygdeetaten: Oppslagsverk: http://www.skatteetaten.no http://www.nav.no http://www.infotjenester.no, www.sticos.no eller http://www.bedin.no/ Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening http://www.narf.no Mamut Academy 4

Regnskap Hva er et regnskap? Et regnskap er et system for registrering, bearbeiding og analyse av økonomiske data for informasjon, styring og kontroll. eller Regnskap gir oversikt over den økonomiske utviklingen til en bedrift i en gitt periode (regnskapsår) og den økonomiske stillingen til bedriften på ett gitt tidspunkt. Loven krever at alle bedrifter skal føre et regnskap. Regnskapet er i tillegg det viktigste grunnlaget for å styre bedriftens økonomi. Hva viser et regnskap? Firmaets balanse viser oss hva vi har (eiendeler) og hva vi har av egenkapital og gjeld. Se vedlagt kontoplan. Alle konti som begynner med 1 og 2 er balanse tall. Disse tallene nullstiller seg ikke ved årets slutt, men fortsetter så lenge bedriften eksisterer. Saldoen på banken blir jo selvfølgelig ikke nullstilt ved en årsavslutning. Alle konti som begynner med 3 til 8 er bedriftens resultat. Summen av dette forteller oss om bedriften går med overskudd eller underskudd. Disse tallene blir nullstilt ved en årsavslutning. Formålet med regnskapsføringen er i hovedtrekk å skaffe oversikt over: Den økonomisk stillingen Det økonomiske resultatet av virksomheten Den informasjon bruker vi til styring og kontroll av bedriftens virksomhet og blir lagt som grunnlag for en rekke avgjørende beslutninger. Derfor må regnskapet vise så riktig regnskap som overhodet mulig. Mamut Academy 5

Generelt om kontoplaner En kontoplan er en systematisk ordnet oppstilling av alle kontoer i regnskapet. Se vedlegget på de siste sidene for et utvidet eksempel. NS 4102, Norsk Standard for regnskap, er inndelt i klasser: 1 Eiendeler 2 Egenkapital og gjeld 3 Salgs- og driftsinntekter 4 Varekostnad (varer som vi har til hensikt å selge videre) 5 Lønnskostnader 6 Andre driftskostnader 7 Andre driftskostnader 8 Finansinntekter og -kostnader, ekstraordinære inntekter og - kostnader, skatter og årsresultat. NS 4102 er i utgangspunktet 3-sifret, men man bruker 4-siffer på nesten alle regnskapssystemer i dag. Koden til en konto er bygget opp slik: Det første sifferet viser kontoklassen De to første sifrene viser kontogruppen De tre første sifrene viser kontoen Kontoen gir oss entydig beskjed om hvordan kontoen skal behandles når vi avslutter regnskapet. Kontoen med første siffer: 1 eller 2 skal avsluttes mot balanse. 3, 4, 5, 6, 7 eller 8 skal avsluttes mot resultat. Når vi fører et regnskap elektronisk bruker vi kun kontonummerene, men vi kan selvfølgelig gjøre oppslag på et navn og finne ut hvilket kontonummer kontoen har. Blir det tid til overs kan vi gjerne vise regnskapsføring i Mamut. Mamut Academy 6

Hvorfor har vi et regnskap? Nå som vi vet mer om hva et regnskap er kan vi spørre oss om hvorfor vi har regnskap. Den ene grunnen til at vi fører regnskap for en bedrift er at loven krever at vi har regnskap som gir påkrevd informasjon om bedriftens økonomiske situasjon. Andre grunner til at vi fører regnskap er knyttet til bedriftens behov for å vite hvordan det går økonomisk med selskapet. Regnskapet dokumenterer jo som sagt bedriftens økonomiske kretsløp, og gir dermed bekreftelsen om dette fungerer (tjener penger) eller ikke. Regnskapet for en bedrift leses av mange, med forskjellig motivasjon og behov for informasjon. Vi tar et eksempel: Et flyttebyrås regnskap ser slik ut: Balanseoversikt Eiendeler Egenkapital Varebil 50.000 Egenkapital 30.000 Bankinnskudd 40.000 Lån i banken 60.000 Sum eiendeler 90.000 Sum egenkap. og gjeld 90.000 Eiendeler (til venstre) viser alt bedriften eier og disponerer. Disse eiendeler kommer ikke av seg selv. Til dette må vi ha egenkapital og disse fremkommer på høyre side. Det kan også være at vi har tatt opp lån (høyre side) for å gjøre diverse innkjøp på eiendeler (venstre side). Hvordan har bedriften anskaffet kapitalen (høyre side)? Hvordan har bedriften anvendt egenkapitalen (venstre side)? Man må alltid sette opp begge sidene og de skal alltid være like. Da ser vi at balansen balanserer. Balansens sammensetning gir et bilde av hvor solid bedriften er, dvs. hvor godt rustet den er, eller ikke er, til å stå i mot vanskeligheter. Eiendeler kan deles i to: anleggsmidler langsiktig karakter, som er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. omløpsmidler kortsiktig karakter, som er eiendeler som ikke er bestemt varig eie eller bruk. EIENDELER = EGENKAPITAL + GJELD Vi skal gå igjennom avskrivninger senere i kurset, men husk at balansen ofte blir sett på av banken som et grunnlag for lån slik at vi ikke bør avskrive så mye som mulig. Det kan være greit å vise hva vi eier (eiendeler) og at dette Mamut Academy 7

er så riktig som mulig. Dersom du avskriver maksimalt vil man redusere verdien tilsvarende og dermed ikke få frem en riktig balanse. Dersom bedriften skal selges er det flott å vise en korrekt balanse som samtidig viser riktig verdi på de anleggsmidlene som finnes i bedriften. Resultatoversikt Resultat består av: Kostnader på venstre side, heretter kalt debet og inntekter på høyre side, heretter kalt kredit. Vi tar et eksempel med 5 bilag: Bilag 1: Du har vært på Binders og kjøpt diverse kontorrekvisita med firmaets bankkort for kroner 500,-. Bilag 2: Du har fått en bankkvittering fra banken som viser innbetaling fra en tur du hadde på Elverum pålydende kroner 8.400,-. Bilag 3: Innom Esso for å tanke diesel for kroner 650,-. Brukt firmaets bankkort. Bilag 4: Ny tur innom Binders til 300,-. Brukt bankkortet her også. Bilag 5: Bilag fra banken. Kunden har betalt kroner 11.000 for en tur til Trondheim. Bilag 1920 Bankinnskudd 3100 Kjøreinntekter 7090 Bilkostnader 6800 Kontorrekvisita 1 500 500 2 8.400 8.400 3 650 650 4 300 300 5 11.000 11.000 Sum 19.400 1.450-19.400 650-800 - Vi oppsummerer føringen og setter opp denne stillingen: RESULTAT Kostnader Inntekter Varebilkostnader 650,00 Kjøreinntekter 19 400,00 Kontorrekvisita 800,00 Overskudd 17 950,00 Sum 19 400,00 Sum 19 400,00 Legg merke til at inntekter står til kredit og kostnadene står til debet. Mamut Academy 8

Legg også merke til at resultatkontoene er summert. For å få likt på begge sider har vi kommet frem til at overskuddet er på kroner 17.950,-. RESULTAT = INNTEKTER KOSTNADER Resultatet måles alltid innenfor en bestemt periode. Som oftest pr. måned, men også pr. kvartal, pr. halvår eller for hele året. Vi ser også at i vårt eksempel står overskuddet på samme side som kostnadene. Dette betyr at kostnadene er mindre enn inntektene og da har vi et overskudd. Dersom resultatet står på inntektssiden har vi et underskudd i firmaet. Beløpet veier opp den siden som er minst og dermed finner vi resultatet i bedriften. Mvahåndtering Utgående mva: Inngående mva: Avgift å betale: Pris fra produsent: 100,00 + mva 25% 25,00 25,00 0,00 25,00 Grossist betaler: 125,00 Grosistens inntakskost: 100,00 + 50% avanse: 50,00 Pris fra grossist: 150,00 + 25% mva: 37,50 37,50 25,00 12,50 Detaljisten betaler 187,50 Detaljistens inntakskost: 150,00 + 80% avanse: 120,00 Pris fra detaljist: 270,00 + 25% mva: 67,50 67,50 37,50 30,00 Forbruker betaler: 337,50 Sum mva: 67,50 Mamut Academy 9

I elektroniske regnskapssystemer vil mvabehandlingen bli ført ut i fra en mvakode i bilagsregisteringsbildet. 1920 Mvakode 6800 Bilag Bankinnskudd Kontorrek. 1 625 1: Inng. mva 25% 625 Legg merke til at vi har forskjellige mvakoder på de forskjellige mva satsene både for utgående og inngående mva. Det samme gjelder de ulike mvasatsene innenfor hver gruppe. Det vil si at det kan være forskjellige inngående mva-satser avhengig av hva man kjøper. Ved føring på f.eks. en inngående mva kode vil programmet selv trekke ut mva slik at det blir igjen en nettokostnad på kostnadskontoen. Selv mvabeløpet havner da på inngående mvakontoen (2710) og blir da med videre når man tar ut en avgiftsoppgave. 1920 Mvakode 3010 Bilag Bankinnskudd Avg.pl. varesalg 2 125.000 11: Utg.. mva 25% 125.000 I mange regnskapssystemer vil det komme en automatisk føring når man stenger terminene / periodene. Dette betyr i praksis at alle mvakonto blir tømt og lagt seg til oppgjørskontoen (kontoen 2740). Når man da skal betale mva så debiter man denne oppgjørskontoen. Tilsvarende blir det også gjort når man selger, men da bruker man koden for utgående mva, men oppgjøret skjer på samme måte som nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at man stenger hver mva-termin slik at det ikke blir differanse på det man har levert Fylkesskattesjefen kontra det som man har i regnskapet. Det skal alltid være likt. Mitt råd er derfor å avslutte terminene / periodene så fort man er ferdig med en mva-termin. Ut i fra de to bilagene på denne siden kommer avgiftsoppgaven til å se slik ut: Mamut Academy 10

RESKONTRO Kunder og leverandører Ofte kjøper og selger vi på kreditt. Da må vi opprette egne kontoer for kunder og leverandører i regnskapet. På den måten får vi en grei oversikt over hvor mye vi har til gode fra kunder, og hvor mye vi skylder våre leverandører. Når vi avslutter regnskapet er det ikke vanlig å vise hver enkel kundeog leverandørsaldo i balansen. Den viser bare totalbeløpet. Dersom vi ønsker en slik utskrift, kjører vi ut en reskontrorapport som viser oss alle kundene og leverandørene (som oftest i to forskjellige rapporter en for kundene og en for leverandørene). Eksempel på kunder: Bilag / dato Tekst: 15001 15002 3100 Sebastians sykler Sondres bakervarer Avg.fritt varesalg 4 25.10.08 Solgt varer på kreditt 45.000 45.000 5 27.10.08 Solgt varer på kreditt 75.000 75.000 Eksempel på leverandører: Bilag / dato Tekst: 20001 20002 4100 Delegrossisten Varelageret AS Avg.fritt varekjøp 18-29.10.08 Kjøpt varer på kreditt 30.000 30.000 19-30.10.08 Kjøpt varer på kreditt 25.000 25.000 Saldoliste pr. 30.10.08: 15001 Sebastians sykler 45.000,- 15002 Sondres bakervarer 75.000,- Sum Kunder 120.000,- 20001 Delegrossisten 30.000,- 20002 Varelageret AS 25.000,- Sum Leverandører 55.000,- Utdrag balanse: Mamut Academy 11

1500 kundefordringer 120.000,- 2400 Leverandørgjeld 55.000,- Legg merke til at saldolisten inneholder en spesifikasjon over alle kundene / leverandørene, mens balansen bare viser oss totalbeløpet. Når kunden betaler sin gjeld, blir det debitert banken og kreditert kundens nummer. Når vi betaler vår gjeld til vår leverandør, blir det debitert vårt leverandørnummer og kreditert vår bank. Noen ganger kan det lønne seg å føre kontantkjøp via reskontroen for å få rede på hvor mye vi har handlet varer for fra den bestemte leverandøren. Her praktiseres det forskjellig fra bedrift til bedrift. UTGIFT OG KOSTNAD Noen typer driftsmidler bruker vi fort opp, f.eks. blyanter, binders, papir etc. Andre typer bruker vi opp over lang tid, f.eks. maskiner, biler og bygninger. Vi benytter oss av begrepet utgift og kostnad for å avgjøre forskjellen på kjøpet og forbruket av slike ressurser. Utgift: Kostnad: Kjøp av ressurser Forbruk av ressursen Eksempel: Vi tenker oss at vi kjøper vedsekker billig i juni på en måneds kreditt. Vi får dermed en utgift i juni (bilaget føres på fakturadatoen) og en utbetaling i juli. Kostnaden vil vi ikke ha før vi forbruker veden som vi har kjøpt inn. I dette eksemplet må vi ta hensyn til hvor mange vedsekker vi har ved nyttår slik at vi får kostnadsført riktig kostnad på riktig måned også ved årsskiftet. Ved innkjøp av veden fører vi dette bilaget slik (1.000 sekker ved á kroner 50 pr. stk): 6345 20011 Bilag og dato: Tekst: Varme Vedhandel 418-05.06.08 Innkjøp ved 50.000 50.000 Ved betaling av veden fører vi dette bilaget slik: Mamut Academy 12

1930 20011 Bilag og dato: Tekst: Bankinnskudd Vedhandel 511-05.07.08 Betaling ved 50.000 50.000 Ved årets slutt viser det seg at vi har akkurat 200 vedsekker igjen og vi fører dermed bilaget slik: 6345 1742 Forskuddsbet. Bilag og dato: Tekst: Varme varme 703-31.12.08 Beh. av ved 10.000 10.000 Når vi forbuker resten av vedsekkene i januar blir bilaget ført slik: Bilag og dato: 8-31.01.09 6345 Varme 1742 Forskuddsbet. varme Tekst: Reduksjon. av vedbeh. 10.000 10.000 Eksempel 2: Dersom vi betaler husleie annenhver måned på forskudd vil vi få en utgift og en utbetaling annenhver måned, mens kostnaden er lik for hver måned gjennom hele året. Husk at vi prøver å oppnå et riktig kostnadsbilde til enhver tid. Dersom en trailersjåfør fylte opp sin dieseltank på sin lastebil i romjulen, og ikke bruker lastebilen før neste år, vil vi neppe korrigere det. Dersom han fylte opp en dieseltank på flere tusen liter, vil vi korrigere det slik at kostnaden og forbruket kommer på den måneden som er riktig. Det må derfor være et vesentlighetsprinsipp for at vi skal korrigere det. Veiavgiften til en varebil i en bedrift blir nok ført i mars-måned selv om kostnaden er lik for alle månedene i året. Dette fordi beløpet er for lite til at det gir store utslag i de andre månedene. Varebeholdning Korreksjon av varebeholdning skjer også slik som vist i eksempel 2 ovenfor. Dette betyr at vi ikke får kostnadsført (resultatført) de varer som vi har på lager. Kun de varene som vi har solgt får vi kostnadsført, mens de varer som står på varelageret må telles opp og bokføres under varebeholdningskonti på balansesiden. Vi kan derfor ikke fylle opp et varelager for å bokføre kostnaden det året som varen ble innkjøpt. Mamut Academy 13

Avskrivning på varige driftsmidler Et varig driftsmiddel vil bedriften nytte seg av og forbruke over flere år. Dermed må også kostnaden fordeles over flere år slik som vi har gått igjennom tidligere. På varige driftsmidler kaller vi dette for avskrivning. Der som vi kjøper en varebil for kroner 180.000 eks. mva og vi regner med at denne varebilen har en levetid på 6 år. Bør vi avskrive dette med kroner 30.000 (180.000 / 6). Eksempel på en lineær avskrivning: Verdi pr. 1.1. - årets avskr. Restverdi pr. 31.12. År 1 180 000 30 000 150 000 År 2 150 000 30 000 120 000 År 3 120 000 30 000 90 000 År 4 90 000 30 000 60 000 År 5 60 000 30 000 30 000 År 6 30 000 30 000 - Vi debiterer bilen på 1230 kontoen - varebil for kroner 180.000 slik at bilen står til den verdien som bilen faktisk har. For hvert år krediterer vi 1230 slik at den kontoen reduseres tilsvarende og vi debiterer 6010 avskrivning varebil for kroner 30.000 for å kostnadsføre dette beløpet helt til 1230 kontoen er tømt. I regnskapsloven står det at anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Ofte er verditapet på et varig driftsmiddel størst i begynnelsen og lavere etter hvert. En slik fallende avskrivning kaller vi for en saldoavskrivning. Verdi pr. 1.1. - årets avskr. 30% Restverdi pr. 31.12. År 1 180 000 54 000 126 000 År 2 126 000 37 800 88 200 År 3 88 200 26 460 61 740 År 4 61 740 18 522 43 218 År 5 43 218 12 965 30 253 År 6 30 253 9 076 21 177 År 7 21 177 6 353 14 824 År 8 14 824 14 824 - Med samme verdien ser vi at vi avskriver den samme varebilen for totalt 8 år. Legg også merke til at når verdien er under 15.000 kan vi avskrive hele beløpet. Mamut Academy 14

Husk at hvis vi hadde kjøpt kontormøbler for under 15.000 eks. mva slipper vi å avskrive, da beløpet er for lite. Dersom du kjøper en datamaskin til kroner 20.000 vil vi heller ikke avskrive da levetiden ikke er over 3 år. Dersom beløpet er over 15.000 eks. mva og forventet levetiden er over 3 år må vi aktivere beløpet (føre den inn på en balanse og avskrive den). Egenkapital Egenkapital oppstår på to måter: Det blir innbetalt fra aksjonærer. Det er overskudd i selskapet. Egenkapitalen reduserers på to måter: Det blir utbetalt utbytte. Det er underskudd i selskapet. Ved en årsavslutning posterer man vekk overskuddet / underskuddet til en egenkapitalkonto. Dette er den siste føringen man gjør det året. Det skal derfor ikke føres på dette året i ettertid. På et riktig regnskap er overskuddet / underskuddet ført vekk fra resultatet og inn på balansen. Ved en oppløsning av et selskap må all gjeld i selskapet betales først. Dersom det er penger igjen vil eierne få utbetalt dette. Husk at man er pliktig til å komme med strakstiltak dersom man ser at egenkapitalen nærmer seg lovens minimumskrav. Dersom egenkapitalen er under lovens minimumskrav vil revisor bemerke dette. Økonomisystemer Det er enklere å holde regnskapet á jour til enhver tid, og bedriften kan hele tiden holde seg orientert om den økonomiske stillingen. Et IT-basert regnskapssystem gjør det mulig å avslutte regnskapet når som helst når ledelsen eller andre ønsker informasjon om bedriftens økonomi. De fleste økonomisystemene har videre gode muligheter for å skrive ut oversikter og statistikker av forskjellige slag. Det er også enkelt å skaffe tall til regnskapsanalyse, kalkulasjon og andre formål. Husk at ved å bruke et økonomisystem stilles det store krav til: opplæring nøyaktig arbeid overholdelse av tidsfrister samarbeid Mamut Academy 15

Oppgaver Oppgave 1: Hvem kan ha interesse av ditt regnskap? Oppgave 2: Finn regnskapskontonummeret til følgende konti: Kasse Bank Lønn Husleie Inventar (hvorfor er det to inventarkontoer og fant du begge?) Telefon Leverandørgjeld Innkjøp av varebil Driftskostnader til varebilen Oppgave 3: Sett opp en balanseoversikt som viser at du har en innskutt aksjekapital på kr 100.000 som er satt inn i banken. Samt at du har brukt kr 50.000 av dem til å kjøpe deg en varebil og kr 20.000 til inventar og andre møbler på ditt kontor. Oppgave 4: BALANSEOVERSIKT Eiendeler Egenkapital Varebil 50.000 Egenkapital 30.000 Bankinnskudd 40.000 Lån i banken 60.000 Sum eiendeler 90.000 Sum EK + gjeld 90.000 Flyttebyrået kjøper inn møbler til sitt kontor for kroner 15.000. Kan du sette opp en ny balanseoversikt og finne kontonummeret til disse kontoene også. Finn, som eier bedriften, ser at han må ha en varebil til og bestemmer seg for å kjøpe en brukt Toyota til kr 80.000. Han tar pengene fra sin egen lomme, men vil at det er bedriften som skal eie bilen. Kan du sette opp en ny balanseoversikt til? Oppgave 5: A) Hvorfor bør hver enkelt kunde og leverandør ha sin egen konto i regnskapet? Mamut Academy 16

B) Hvorfor viser vi vanligvis kunder og leverandører som sumposter i balansen? Oppgave 6: Finn hvilke kontonummer og navn på de konti som du skal debiteres og krediteres. Oppg. - nummer Oppgavetekst 1 Vi selger varer kontant 2 Vi setter inn kontanter i banken 3 Vi betaler husleien på vår bankkonto 4 Vi betaler for varer kjøpt på kreditt fra vår leverandør over bank 5 En kunde sender et beløp til vår postgirokonto 6 Vi kjøper et skrivebord for kr 8.000 på kreditt 7 Vi utbetaler mva for 1. termin via bank 8 Vi kjøper varer på kreditt 9 Vi betaler en telefonregning på vår postgiro 10 Vi selger varer på kredit 11 Vi kjøper frimerker kontant 12 Vi kjøper overtidsmat kontant 13 Vi mottar en sjekk fra en kunde 14 Vi betaler et avdrag på et banklån via bankkontoen Navn på konto som skal DEBITERES Navn på konto som skal KREDITERES Mamut Academy 17

15 Vi kjøper bensin til varebilen kontant 16 Vi kjøper en ny datamaskin til kr 19.900,- kontant 17 Vi kjøper en ny varebil på kreditt 18 Vi betaler årsavgiften til varebilen over postgiro 19 Avskriv en bil som allerede står bokført i balansen Oppgave 7: En maskin ble i begynnelsen av et år kjøpt inn for kr 100.000. Maskinen har en levetid på 10 år. A) Hva blir årlig avskrivning dersom vi bruker saldoavskrivning. B) Hva blir maskinens restverdi ved utgangen av de tre første årene? C) Hvordan fører du innkjøpet og avskrivningen for de to første årene? Oppgave 8: Nevn opptil flere eksempler på føringer som ikke har en resultateffekt. Oppgave 9: Kan du selv komme på et eksempel hvor utgift, utbetaling og kostnad ikke skjer på samme måned? Oppgave 10: Kan du begrunne med dine egne ord hvorfor aksjekapitalen fortsatt står til kredit i balansen når hele beløpet er brukt opp på f.eks. en varebil og en lagerbeholdning av varer som du skal selge videre. Oppgave 11: Tenk deg at du driver et bilsalg som opprettes 10.12.08. Du kjøper to biler som til sammen koster kroner 100.000,-. Etter noen dager selger du den ene bilen til kroner 100.000,- (som tidligere du har kjøpt for kroner 50.000,-). Hva er resultatet for de få dagene i år 2008 når du ikke har andre kostnader / inntekter. Mamut Academy 18

Fasit Fasit 1: Hvem kan ha interesse av ditt regnskap? Myndighetene Aksjonærer Banken m.fl. Fasit 2: Finn regnskapskontonummeret til følgende konti: 1900 Kasse 1920 Bank 5000 Lønn 6300 Husleie 1250 + 6450 Inventar (hvorfor er det to inventarkontoer og fant du begge?) 6900 Telefon 2400 Leverandørgjeld 1235 Innkjøp av varebil 7000 Driftskostnader til varebilen Fasit 3: Sett opp en balanseoversikt som viser at du har en innskutt aksjekapital på kr 100.000 som er satt inn i banken. Samt at du har brukt kr 50.000 av dem til å kjøpe deg en varebil og kr 20.000 til inventar og andre møbler på ditt kontor. BALANSE Eiendeler Egenkapital og gjeld 1235 Varebil 30.000 100.000 2000 Aksjekap. 1250 Inventar 20.000 1920 Bank 50.000 Sum eiendeler 100.000 100.000 Sum EK+ Gjeld Mamut Academy 19

Fasit 4: BALANSE Eiendeler Egenkapital og gjeld 1235 Varebil 50.000 30.000 2000 Egenkap. 1920 Bank 40.000 60.000 2240 Lån Sum eiendeler 90.000 90.000 Sum EK+ Gjeld Flyttebyrået kjøper inn møbler til sitt kontor for kroner 15.000 Kan du sette opp en ny balanseoversikt? BALANSE Eiendeler Egenkapital og gjeld 1235 Varebil 50.000 30.000 2000 Egenkap. 1250 Inventar 15.000 60.000 2240 Lån 1920 Bank 25.000 Sum eiendeler 90.000 90.000 Sum EK+ Gjeld Finn, som eier bedriften, ser at han må ha en varebil til og bestemmer seg for å kjøpe en brukt Toyota til kr 80.000. Han tar pengene fra sin egen lomme, men vil at det er bedriften som skal eie bilen. Kan du sette opp en ny balanseoversikt til? BALANSE Eiendeler Egenkapital og gjeld 1235 Varebil 50.000 110.000 2000 Egenkap. 1237 Varebil II 80.000 60.000 2240 Lån 1250 Inventar 15.000 1920 Bank 25.000 Sum eiendeler 170.000 170.000 Sum EK+ Gjeld Fasit 5: A) Hvorfor bør hver enkelt kunde og leverandør ha sin egen konto i regnskapet? For å få frem hvor mye hver enkelt kunde skylder og på den måten bli letter å følge opp med hensyn til purringer etc. B) Hvorfor viser vi vanligvis kunder og leverandører som sumposter i balansen? Hvis ikke vil balansen bli oversiktlig. Det finnes egne rapporter (reskontro kunder og reskontro leverandør) som viser hvor mye hver enkelt kunde og leveranør skylder. Mamut Academy 20

Fasit 6: Finn hvilke kontonummer og navn på de konti som du skal debiteres og krediteres. Oppg. - nummer Oppgavetekst 1 Vi selger varer kontant 2 Vi setter inn kontanter i banken 3 Vi betaler husleien på vår bankkonto 4 Vi betaler for varer kjøpt på kreditt fra vår leverandør over bank 5 En kunde sender et beløp til vår postgirokonto 6 Vi kjøper et skrivebord for kr 8.000 på kreditt 7 Vi utbetaler mva for 1. termin via bank 8 Vi kjøper varer på kreditt 9 Vi betaler en telefonregning på vår postgiro 10 Vi selger varer på kredit 11 Vi kjøper frimerker kontant 12 Vi kjøper overtidsmat kontant 13 Vi mottar en sjekk fra en kunde 14 Vi betaler et avdrag på et banklån via bankkontoen 15 Vi kjøper bensin til varebilen kontant Navn på konto som skal DEBITERES 1900 Kasse 1920 Bank 6300 Leie lokaler 2400 Leverandørgjeld 1970 Postgiro (ny konto) 6540 Inventar 2740 Oppgjørskonto mva 4300 Innkjøp varer for videresalg 6900 Telefon 1500 Kundefordringer 6940 Porto 5915 Overtidsmat 1900 Kontanter 2240 Lån 7000 Driftskostn. varebil Navn på konto som skal KREDITERES 3000 Avg.pl. varesalg 1900 Kasse 1920 Bank 1920 Bank 1500 Kundefordringer 2400 Leverandørgjeld 1920 Bank 2400 Leverandørgjeld 1970 Postgiro 3000 Avg.pl.varesalg 1900 Kasse 1900 Kasse 1500 Kundefordringer 1920 Bank 1900 Kasse Mamut Academy 21

16 Vi kjøper en ny datamaskin til kr 19.900,- kontant 17 Vi kjøper en ny varebil på kreditt 18 Vi betaler årsavgiften til varebilen over postgiro 19 Avskriv en bil som allerede står bokført i balansen 6551 Datautstyr 1235 Varebil 7040 Forsikringer og avgifter 6000 Avskr. varebil 1900 Kasse 2400 Leverandørgjeld 1970 Postgiro 1235 Varebil Fasit 7: En maskin ble i begynnelsen av et år kjøpt inn for kr 100.000. Maskinen har en levetid på 10 år. A) Hva blir årlig avskrivning dersom vi bruker saldoavskrivning. År Verdi pr 1.1. Avskrivning Verdi pr 31.12. 1 100000 10000 90000 2 90000 9000 81000 3 81000 8100 72900 4 72900 7290 65610 5 65610 6561 59049 6 59049 5905 53144 7 53144 5314 47830 8 47830 4783 43047 9 43047 4305 38742 10 38742 3874 34868 11 34868 3487 31381 12 31381 3138 28243 13 28243 2824 25419 14 25419 2542 22877 15 22877 2288 20589 16 20589 2059 18530 17 18530 1853 16677 18 16677 1668 15009 19 15009 1501 13509 20 13509 13509 0 B) Hva blir maskinens restverdi ved utgangen av de tre første årene? År Verdi pr 1.1. Avskrivning Verdi pr 31.12. 1 100000 10000 90000 2 90000 9000 81000 3 81000 8100 72900 Mamut Academy 22

C) Hvordan fører du innkjøpet og avskrivningen for de to første årene? Tekst Konto debet Konto kreditt Beløp Innkjøp maskin 1200 Maskin 1920 Bank 100.000 Avskrivning år 1 6010 Avskr. maskiner 1200 Maskin 9.000 Avskrivning år 2 6010 Avskr. maskiner 1200 Maskin 8.100 Fasit 8: Nevn opptil flere eksempler på føringer som ikke har en resultateffekt. Uttak av penger fra banken til kasse. Vi betaler vår gjeld til vår leverandør. Vi får penger fra vår kunde som tidligere har handlet på kreditt. Fasit 9: Kan du selv komme på et eksempel hvor utgift, utbetaling og kostnad ikke skjer på samme måned? Utgift: Vi kjøper inn diesel til vår nedgravde tank på kredit den 18. februar. Utbetaling: Vi betaler for diesel den 18. mars. Kostnad: Vi begynner å bruke denne tanken fra 1. april. Fasit 10: Kan du begrunne med dine egne ord hvorfor aksjekapitalen fortsatt står til kredit i balansen når hele beløpet er brukt opp på f.eks. en varebil og en lagerbeholdning av varer som du skal selge videre. Aksjekapitalen viser til en hver tid innskutt beløp på opprettelsesdatoen selv om pengene er brukt opp på noe annet. Fasit 11: Tenk deg at du driver et bilsalg som opprettes 10.12.08. Du kjøper to biler som til sammen koster kroner 100.000,-. Etter noen dager selger du den ene bilen til kroner 100.000,- (som tidligere du har kjøpt for kroner 50.000,-). Hva er resultatet for de få dagene i år 2008 når du ikke har andre kostnader / inntekter. Forutsetter her at vi har beløpet på banken allerede. Dato Antall biler Debet konto Kredit konto Beløp 10.12.08 2 4300 Varekjøp 1920 Bank 100.000 12.12.08 1 1920 Bank 3100 Avg.fritt salg 100.000 31.12.08 1 1460 Varebeh. 4300 Varekjøp 50.000 Mamut Academy 23

Vedlegg 1 Hver klasse blir igjen delt inn i kontogrupper (kontokodegrupper) 1 Eiendeler 2 Egenkapital og gjeld 10 Immaterielle eiendeler 20 Egenkapital 3 Salgs- og drifts- inntekter 30 Salgsinntekt, avg.pl. 4 Varekostnad 40 Forbruk av råvarer og halvfabrikater 5 Lønnskostnad 50 Lønn til ansatte 6 Andre drifts. kostnader 60 Av- og nedskrivning 7 Andre drifts. kostnader 70 Kostnad transportmidler 8 Finans, ekstra- ordinære poster skatt og års- avsl.- poster 80 Finansinntekt 11 Tomter, bygninger o.l. 12 Transportmidler, inventar, maskiner o.l. 21 Avsetning for forpliktelser 22 Annen langsiktig gjeld 31 Salgsinntekt, avg. fri 32 Salgsinntekt utenfor avgiftsområdet 41 Forbuk av varer under tilvirkning 42 Forbruk av ferdig tilvirkede varer 51 Lønn til ansatte 52 Fordel i arbeidsforhold 61 Frakt og transportkostn. vedr. salg 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon 71 Kostnad og godtgjørelse for reise, diett bil o.l. 72 Provisjonskostnad 81 Finanskostnad 82 Fri 13 Finansielle eiendeler 14 Varelager og forskudd til leverandører 15 Kortsiktig fordringer 16 Mva, opptjente off. tilskudd o.l. 23 Kortsiktig konvertible lån, sertifikatlån og gjeld til kredittiinstiusjoner 24 Leverandørgjeld 25 Betalbar skatt 26 Skattetrekk og andre trekk 33 Off. avgift vedr. omsetning 34 Offentlig tilskudd / refusjon 35 Uopptjent inntekt 43 Forbruk av varer for videresalg 53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse 44 Fri 54 Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad 45 Fremmedytelser og underentreprise 55 Annen kostnadsgodgjørelse 36 Leieinntekt 46 Fri 56 Arbeidsgodtgjørels e til eierne o.l. 63 Kostnad lokaler 64 Leie maskiner, inventar o.l. 65 Verktøy, inventar og driftsmat. som ikke skal aktiveres 66 Reparasjon og vedlikehold 73 Salgs-, reklame og representasjonskostnad 74 Kontigent og gave 75 Forsikringspremie, garantiog servicekostnad 76 Lisens- og patentkostnad 83 Skattekostnad på ordinært resultat 84 Ekstraodinære inntekt 85 Ekstraordinære kostnader 86 Skattekostnad på ekstra ordinært resultat 17 Forskuddsbet. kostnader, påløpte inntekter o.l. 27 Skyldige off. avgifter 37 Leieinntekt 47 Fri 57 Off. tilskudd vedr. arbeidskraft 67 Fremmed tjeneste 77 Annen kostnad 87 Fri 18 Kortsiktig finansinvester inger 19 Kontanter, bankinnskudd o.l. 28 Utbytte 38 Provisjonsinntekt 29 Annen kortsiktig gjeld 39 Annen driftsrelatert inntekt 48 Fri 58 Offentlig refusjon vedr. arbeidskraft 49 Annen periodisering 59 Annen personalkostnad 68 Kontorkostnad trykksak o.l. 69 Telefon, porto, o.l. 78 Tap o.l. 88 Årsresultat 79 Periodiseringskonto 89 Overføring og disponeringer Mamut Academy 24