Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva en kontoplan er, hvordan den er bygget opp og hvordan den brukes.

Transkript

1 Modul 3- Kontoplan Modulen gir deltakerne forklaring på hva en kontoplan er og hvordan den kan hjelpe foreningen til å ha et ryddigere regnskap. Det vil legges opp til en oppgave slik at kursdeltaker kan lage en kontoplan for sin forening. Sist endret Generelt Nødvendig utstyr Utdelte slides Oppkopierte oppgaver som ble delt ut i modul 1 Oppgaver.doc (her Oppgave 1 Kontoplan-øvelse) Papir og kulepenner Varighet 20 minutter Kunnskapsmål Kunnskap om hva en kontoplan er, hvordan den er bygget opp og hvordan den brukes. Holdningsmål Forstå hensikten med å bruke en kontoplan. Få forståelse for hvordan de selv kan utvikle en hensiktsmessig og funksjonell kontoplan tilpasset sin forening. Sammenheng eller overlapping Modulen er kjernen i budsjett og regnskapsføring. Kontoplanen vil gå igjen i flere moduler og det er viktig å få deltakerne til å forstå betydningen av den. Litteraturtips Norsk Standard Kontoplan NS Kan bestilles hos Norges Standardiseringsforbund, Postboks 353 Skøyen, 0212 Oslo 1

2 Arbeidsformer Forelesning Kursleder bruker Powerpoint-presentasjonen til forelesning og gjennomgang av kontoplanens oppbygging. Viser eksempel på en kontoplan for en typisk småforening i filen kontoplan.xls Deler ut oversikt kontoplan.doc og går gjennom den sammen med deltakerne. Oppgave Det legges opp til en oppgave mot slutten av modulen. Dette blir en individuell oppgave. Tema Kontoplan- forklaring NS 4102 De 8 kontokodeklassene med forklaring Kontoplan oppgave 2

3 Manus 1. Kontoplan Lysbilde 1 Kontoplan Grunnmur i regnskapet Oversikt over hvilke forskjellige poster man benytter seg av i regnskapene Logiske og hensiktsmessige grupper Kontokodeklasser, kontokodegrupper og kontokode Norsk Standardiseringsforbunds NS 4102 SiO-Læringsmijø - Regnskapskurs for små foreninger 1 Kontoplanen er grunnmuren i ethvert regnskap. Den gir en oversikt over hvilke forskjellige poster man benytter seg av i regnskapet og organiserer regnskapet i logiske og hensiktsmessige grupper. Hvert av kontonavnene har et unikt kontonummer. Dette nummeret er delt inn i kontokodeklasser, kontokodegrupper og til slutt kontokode. Norsk Standard Kontoplan NS 4102 brukes i dag av stort sett alle firmaer i Norge og er standard i de fleste regnskapsprogrammer som er på markedet. 3

4 2. Kontokodeklasser Lysbilde 2 Kontokodeklasser 1. Eiendeler 2. Egenkapital og gjeld 3. Driftsinntekter 4. Varekostnader 5. Lønnskostnader Andre driftskostnader 8. Øvrige inntekter og kostnader SiO-Læringsmijø - Regnskapskurs for små foreninger 2 Kontokodeklassene er det første tallet i det firesifrede kontonummeret. Det er 8 forskjellige kontokodeklasser. 1. Eiendeler Kortsiktige fordringer, kontanter, og bankinnskudd. 2. Egenkapital og gjeld Egenkapital, langsiktig gjeld, leverandørgjeld og utbytte. 3. Driftsinntekter salgsinntekt, leieinntekt, billettinntekter og medlemskontingent. 4. Varekostnad alle kostnader ved innkjøp av varer 5. Lønnskostnader Kontokodeklasse 5 trenger foreninger ikke bry seg om da det ikke utbetales lønn Andre driftskostnader Leiekostnader, kontorrekvisita, telefon/porto. 8. Øvrige inntekter og kostnader Renteinntekter, rentekostnader, bankgebyr, ekstraordinær kostnad, ekstraordinær inntekt. 4

5 Husk at frivillige foreninger og organisasjoner kan utbetale inntil kroner 2000 som skattefritt honorar per person per år. Dette skal føres som andre driftskostnader og kan for eksempel føres på konto 6790 honorarer. Et eksempel på hvordan et slikt skjema kan se ut kommer vi tilbake til senere i kurset. Kursleder deler ut skjemaet kontoplan som vist på neste side. Oversikten som nå blir utdelt viser hvordan Norsk Standard Kontoplan er bygget opp. Den tar for seg de 8 forskjellige kontokodeklassene og viser hvordan man videre kan sette opp en detaljert kontoplan. 5

6 1. Eiendeler 10. Immaterielle eiendeler ol. 11. Tomter, bygninger, fast eiendom ol. 12. Transportmidler, inventar, maskiner ol. 13. Finansielle anleggsmidler 14. Varelager og forskudd til leverandører 15. Kortsiktige fordringer 2. Egenkapital og gjeld 20. Egenkapital 21. Avsetning for forpliktelser 22. Annen langsiktig gjeld 23. Kortsiktige konvertible lån, sertifikatlån og gjeld til kredittinstitusjoner 24. Leverandørgjeld 3. Salgs- og driftsinntekt 30. Salgsinntekt, avgiftspliktig 31. Salgsinntekt, avgiftsfri 32. Salgsinntekt, utenfor avgiftsområde 33. Offentlig avgift vedrørende omsetning 34. Offentlig tilskudd/refusjon 25. Betalbar skatt 35. Uopptjent inntekt Oversikt kontoplan 4. Varekostnad 5. Lønnskostnad 40. Forbruk av råvarer og innkjøpte halvfabrikata 41. Forbruk av varer under tilvirkning 42. Forbruk av ferdig tilvirkede varer 43. Forbruk av varer for videresalg 44. Fri 45. Fremmedytelse r og underentreprise 50. Lønn til ansatte 51. Lønn til ansatte 52. Fordel i arbeidsforhold 53. Annen oppgavepliktig godtgjørelse 54. Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad 55. Annen kostnadsgodtgjørelse 6. og 7. Annen driftskostnad, av- og nedskriving 60. Av- og nedskrivning 61. Frakt og transportkostnad vedrørende salg 62. Energi, brensel og vann vedrørende produksjon 63. Kostnad lokaler 64. Leie maskiner, inventar ol. 65. Verktøy, inventar og driftsmaterialer som ikke skal aktiveres 70. Kostnad transportmidler 71. Kostnad og godtgjørelse for reise, diett, bil ol. 72. Provisjonskostnad 73. Salgs-, reklameog representasjonskostn ad 74. Kontingent og gave 75. Forsikringspremie, garanti- og servicekostnad 8. Finansinntekt og kostnad, ekstraord. Inntekt og kostnad 80. Finansinntekt 81. Finanskostnad 82. Fri 83. Skattekostnad på ordinært resultat 84. Ekstraordinær inntekt (spes. etter art) 85. Ekstraordinær kostnad (spes. etter art) 16. Merverdiavgift, opptjente offentlige tilskudd ol. 26. Skattetrekk og andre trekk 36. Leieinntekt 46. Fri 56. Arbeidsgodtgjørelse til eiere ol. 66. Reparasjon og vedlikehold 76. Lisens- og patentkostnad 86. Skattekostnad på ekstraordinært resultat 17. Forskuddsbetalte kostnader, påløpte inntekter ol. 18. Kortsiktige finansinvesteringer 19. Kontanter, bankinnskudd ol. 27. Skyldige offentlige avgifter 28. Utbytte 29. Annen kortsiktig gjeld 37. Provisjonsinntekt 47. Fri 38. Gevinst ved avgang av anleggsmidler 39. Annen driftsrelatert inntekt 48. Fri 49. Annen periodisering 57. Offentlig tilskudd vedrørende arbeidskraft 58. Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft 59. Annen personalkostnad 67. Fremmed tjeneste 68. Kontorkostnad, trykksak ol. 69. Telefon, porto ol. 77. Annen kostnad 87. Fri 78. Tap ol. 88. Årsresultat 79. Periodiseringskonto 89. Overføringer og disponeringer 6

7 3. Eksempel på en kontoplan Lysbilde 3 Kontoplan Norsk Standard NS Kundefordringer 1910 Kontantkasse 1930 Bankkonto 2000 Egenkapital 2400 Gjeld 3000 Salgsinntekter 3100 Medlemskontingent 3200 Billettinntekter 3400 Støtte / sponsor 3900 Annen inntekt 4000 Varekjøp 6500 Leiekostnader 6700 Arrangementskostnader 6780 Vakthold 6790 Honorarer 6800 Kontorrekvisita 6900 Telefon / porto 7100 Reisekostnad 7300 PR-kostnader 7350 Representasjon 8000 Renteinntekter 8100 Rentekostnader 8150 Bankgebyrer 8400 Ekstraordinær inntekt 8500 Ekstraordinær kostnad SiO-Læringsmijø - Regnskapskurs for små foreninger 3 Lysbildet viser hvordan en enkel kontoplan kan utarbeides. Man kan fjerne og legge til så mye man vil og tilpasse kontoplanen til den bestemte foreningen. Det er viktig for foreningen å kartlegge behovet for detaljer i kontoplanen. Ønsker man for eksempel å skille mellom blyanter og kulepenner kan man opprette følgende kontoer Kjøp blyanter Kjøp kulepenner. Det finnes ubegrensede muligheter i detaljverdenen. For små foreninger er det viktigste å foreta et enkelt og oversiktlig utvalg av kontoer slik at regnskapsarbeidet gjøres på en enkel og grei måte. En fullstendig oversikt over kontogrupper finnes bakerst i kursheftet som dere får utdelt på slutten av kurset. 7

8 4. Kontoplanøvelse Oppgave: Sett opp en kontoplan for din forening Fremgangsmåte: Tenk gjennom hvilke inntekter og hvilke utgifter foreningen din har i løpet av regnskapsperioden. Hvilke brukere har foreningen? Styret, medlemmer, Kulturstyret, eksterne aktører o.l. Hvor detaljert ønsker dere å være? (F. eks skille mellom blyanter og kulepenner). Ta utgangspunkt i skjemaet "Oversikt kontoplan" Oppsett: Kontonr: Kontonavn: 1915 Brukskonto 1920 Kasse 1925 Sparekonto osv. 8

9 5. Eksempel på en kontoplan 1500 Fordringer 1900 Bank 1950 Kasse 2000 Egenkapital 2400 Gjeld 3000 Salgsinntekter 3100 Medlemskontingent 3200 Billettinntekter 3400 Støtte / sponsor 3900 Annen inntekt 4000 Varekjøp 6000 Leiekostnader 6700 Arrangementskostnader 6800 Kontorrekvisita 6900 Telefon / porto 7100 Reisekostnad 7300 PR-kostnader 7350 Representasjon 8000 Renteinntekter 8100 Rentekostnader 8150 Bankgebyrer 8400 Ekstraordinær inntekt 8500 Ekstraordinær kostnad 9