Regjeringserklæringen 2013-2017 Forslag til politikk Bakgrunn/plattform Norsk økonomi er liten og svært åpen, og Norge er ikke upåvirket av krisene i verdensøkonomien. Globalisering, digitalisering, IKT og teknologisk utvikling driver frem store endringer i samfunns- og næringsliv i Norge og i resten av verden. Kunnskapsintensiv virksomhet lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap og innovasjon er best. Dette skjer i økende grad i geografisk avgrensede næringsklynger der relevante bedrifter finner det attraktivt å være samlokalisert. Norges internasjonale konkurranseevne handler om å være en attraktiv lokalisering for kunnskapsintensive bedrifter og kloke hoder fra hele verden. Forskning og innovasjon for omstilling og verdiskaping I Norge er lønnsnivået 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD landene. Dersom norsk næringsliv skal klare å konkurrere internasjonalt må kunnskapsinnholdet i norske produkter og tjenester være høyere enn hos våre konkurrentland. Det krever en omstillingstakt og en innovasjonsgrad i verdensklasse. Vi må bygge mer kunnskap inn i alt vi gjør. Norge og andre land står foran store samfunnsutfordringer som vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester, voksende miljøutfordringer og økende knapphet på arbeidskraft. Vi kan bare møte disse utfordringene gjennom en bred og målrettet satsing på forskning, innovasjon og nyskaping. Dette vil bidra til økt omstillingsevne og produktivitetsvekst i eksisterende virksomhet, til ny næringsutvikling og til nye eksportnæringer. Forskning for konkurransekraft Norges internasjonale konkurranseevne er avhengig av at vi klarer å bygge mer kunnskap inn i de produkter og tjenester som norske bedrifter leverer til verdensmarkedet. Vi kan ikke
Side 2 av 6 være billigst, vi må være bedre enn de vi konkurrerer med. Regjeringen vil gjøre det attraktivt for bedrifter å legge de mest kunnskapsintensive aktivitetene av verdiskapingen til Norge. Økt og mer målrettet satsing på forskning er motoren for innovasjon og omstilling til et mer kunnskapsintensivt næringsliv, og til en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Den offentlige forskningsfinansieringen må økes ytterligere utover dagens nivå. Forskningsinstituttenes rolle som omstillingsmotor for næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon må styrkes. Vi må dessuten øke tilgangen til-, og anvendelsen av resultater fra internasjonal forskning for innovasjon og omstilling i Norge. Øke den samlede forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030 Øke næringsrettet forskning gjennom a. å styrke og forbedre SkatteFUNN b. brukerstyrte innovasjonsarena (BIA) c. IFU/OFU d. vurdere nye næringsrettede virkemidler Øke de anvendte forskningsinstituttenes basisfinansiering med NOK 500 mill. Stimulere internasjonaliseringen av norsk forskning gjennom aktiv deltakelse i EUs forskningsprogrammer og tettere samarbeid med ledende forskningsnasjoner Nye vekstbedrifter Vi ser et tydelig bilde av en tosporsøkonomi i Norge. Deler av økonomien, særlig bedrifter som leverer til oljeindustrien eller offentlig sektor går godt, mens resten av økonomien opplever større problemer i markedene. Regjeringen ser alvorlig på dette og vil stimulere utviklingen av flere kunnskapsintensive og internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter på tvers av næringer og kunnskapsområder. En sentral målsetting blir å sikre flere prosjekter tilgang på risikokapital og kompetanse i tidlig fase, før såkorn- og venturefondene investerer. Øke tilgangen på kapital i nye bedrifters tidligste fase gjennom å: a. etablere et investeringsselskap inspirert av svenskenes Almi Invest som er instruert til å ta høy risiko i de tidligste fasene av innovative vekstbedrifters utvikling b. innføre skatteincentiv for private investeringer i nye vekstbedrifter (Kapitalfunn) c. øke de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge til 250 mill. kr/år Øke finansieringen av innovasjonsinfrastrukturen til 250 mill. kr/år gjennom SIVA, Innovasjon Norge og Forskingsrådet, og innføre resultatbaserte finansieringsmodeller
Side 3 av 6 Innovasjon i offentlige anskaffelser Offentlige tjenester og infrastruktur er viktig fundament for velferd og internasjonal konkurranseevne. Offentlige anskaffelser utgjør rundt 400 milliarder årlig. Regjeringen vil legge til rette for mer innovasjon, bedre leveranser og mer effektiv ressursbruk i offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser skal bidra mer til innovative løsninger. Gjennomgå særnorske regler i anskaffelsesregelverket med hensyn på forenkling og fleksibilitet Benytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket slik at det fremmer bruk av forskning og bidrar til innovasjon Gjøre forskning og innovasjon til et tildelingskriterium i offentlige anskaffelser der dette er relevant Innovasjon basert på offentlig informasjon Tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon gir grunnlag for smarte og attraktive tjenester. Store samfunnsutfordringer, som bedre utnyttelse av ressurser og trafikkproblemer i og rundt byer, kan løses på nye og smartere måter dersom offentlig informasjon gjøres enkelt tilgjengelig. Fjerne unntaket for tilgjengeliggjøring av kart- og eiendomsinformasjon i offentlighetsloven Innovasjon i omsorg En større andel eldre i befolkningen legger økt press på helse- og omsorgssektoren. Regjeringens overordnete målsetting er å legge til rette for økt livskvalitet for den enkelte, anvende offentlige ressurser riktigere og frigjøre nødvendig arbeidskraft til andre oppgaver. Regjeringen vil derfor legge til rette for økt innovasjon og bruk av teknologi for å møte voksende nasjonale omsorgsutfordringer. Regjeringen vil også legge til rette for at helse- og velferdsteknologi skal utvikles til en ny kunnskapsintensiv eksportnæring for Norge. Virkemidlene må innrettes slik at de bidrar til å utvikle et velfungerende og utviklingsorientert hjemmemarked for helse- og velferdsteknologi. For å stimulere utviklingen av markedet for velferdsteknologiske løsninger er det nødvendig å profesjonalisere offentlige innkjøpsfunksjoner i alle ledd.
Side 4 av 6 Øke bruken av innovative offentlige anskaffelser i kommunene gjennom en særskilt tilskuddsordning til kommunene på 500 mill. kr/år Etablere klare mål for kompetanseheving for kommunale innkjøpere Å lære raskere og bedre enn andre Med verdens høyeste lønnsnivå er vi avhengig av å bygge mer kunnskap inn i alt vi gjør. Fra grunnskole til doktorgrad og inn i arbeidslivet må læring for innovasjon og omstilling stå i første rekke. Regjeringen vil styrke utdanningssystemet slik at vi blir i stand til løse utfordringer vi ennå ikke vet hvordan vi skal løse. Vi skal sikre at det blir lønnsomt både for arbeidsgivere og for arbeidstakerne å investere i kompetanse. En bedre grunn- og videregående skole Kunnskapskapitalen utgjør Norges viktigste ressurs. En målrettet satsing på utvikling av grunn- og videregående skole er nødvendig for våre barn og unges læringslyst, læringsevne og er et godt fundament for videre studier. Mange går ut av ungdomsskolen med for svake grunnleggende ferdigheter, spesielt innen lesing og regning. Dette fører i alt for stor grad til at disse faller ut av utdanningsløpet på et senere tidspunkt. Regjeringen mener at økt innsats tidlig vil redusere frafallet slik at færre i neste omgang faller utenfor arbeidsliv og høyere utdanning. Læreren må settes i stand til å utløse hver enkelt elevs unike potensial på en enda bedre måte. Utvikling av metodikk som integrerer digitale læremidler og undervisningssystemer i undervisningen vil stå sentralt i dette arbeidet. Kvaliteten ved lærerutdanningen må heves for møte økte kompetansekrav til læreryrket samt øke læreryrkets status. Godkjenning av alternative skoler basert på tydelige kvalitetskrav vil bidra til nytekning og være en stimulans for den offentlige skolen. Foreta en bred gjennomgang av lærerens rolle i skolen a. evaluere innholdet og forbedre kvaliteten på lærerutdanningen b. vurdere strukturen i utdanningstilbudet c. utrede hvilke faktorer som er de viktigste for å øke rekrutteringen Innføre femårig masterutdanning for lærere Sikre lærere og ledere i skolen rett og plikt til å gjennomføre systematisk kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet a. Etterutdanning i klasseledelse, lesing, regning og integrering av digitale læremidler i undervisningen skal prioriteres Fjerne mva. på digitale læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker Revidere privatskoleloven a. Sikre likeverdige rammebetingelser for offentlig og privat utdanning b. Fjerne hindringer i regelverk og praksis som sikrer rettet til å driver alternativ skole
Side 5 av 6 c. Skoler under privatskoleloven må få finansiert kostnader til husleie og vedlikehold på linje med offentlige skoler Økt kvalitet og relevans i høyere utdanning Forskning og høyere utdanning av god kvalitet er en forutsetning for framtidig vekst og vår felles velferd. Universiteter, høyskoler og fagskoler skal ha faglig frihet og organisatorisk selvstendighet. Samtidig må utdanningsinstitusjonene inngå i aktiv og tett samhandling med omverdenen. For å sikre kvalitet, relevans og fleksibilitet i høyere utdanning trengs en målrettet satsing. Vi trenger både mestere og mastere. Stimulerer til høyere kvalitet og relevans i høyere utdanning a. finansieringen må innrettes slik at den stimulerer til bedre arbeidsdeling, internasjonalisering, bedre studieprogresjon og lavere frafall i utdanningene Etablere flere nye bedriftsmasterprogrammer og satse mer på nærings-ph.dordningen Bedre rammebetingelsene for fagskolene a. innføre en felles finansieringsmodell b. videreutvikle og tydeliggjøre fagskolenes rolle som leverandør av praktisk og yrkesrettet utdanning på høyere nivå i utdanningssystemet c. sikre at studenter kan bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter både nasjonalt og internasjonalt Kompetanseutvikling i arbeidslivet Koblingen mellom et utvidet og globalt marked, høy teknologisk utvikling og rask flyt av ideer gjør at evnen til å fange opp og anvende ny kunnskap er særlig viktig. En arbeidsstyrke med høy kompetanse og omstillingsevne som stadig videreutvikles blir en forutsetning for å sikre at vi henger med. Utarbeide en strategi for å sikre at Norge til enhver tid har en arbeidstokk med så relevant og høy kompetanse som mulig Stimulere investeringer i medarbeidernes kompetanse a. etablere en KompetanseFUNN-ordning for å stimulere til kompetanseutvikling i bedriftene b. redusere i personbeskatning ved arbeidstakeres investeringer i egen kompetanse
Side 6 av 6 Et framtidsrettet arbeidsliv med fleksible rammer Arbeidsliv Arbeidslivet er i endring. Stadig flere utfører arbeid uavhengig av tid og sted. Kunnskap, personlig mestring og motivasjon er blitt den viktigste innsatsfaktoren, både i næringslivet og i offentlig tjenesteproduksjon. Et økende behov for fleksibilitet kjennetegner i økende grad både arbeidstakere og arbeidsgivere. Særlig gjelder dette spørsmål om arbeidstid. Vi må sikre at flest mulig gis anledning til arbeid. En utvikling i retning av økt fleksibilitet når det gjelder arbeidstid er god familiepolitikk og gir bl.a. småbarnsfamilier større mulighet til å kombinere jobb og familie. Det er samtidig viktig at en revisjon av arbeidsmiljøloven ivaretar alle grupper i arbeidslivet. Myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, ikke for at folk skal jobbe mer, men for at de skal kunne jobbe mer fleksibelt. a. Årsverksrammen på 1950 timer ivaretas b. Lokale parter skal i større grad enn i dag kunne avtale avvik fra arbeidstidskapittelet, også i bedrifter uten tariffavtale c. Rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid skal utvides slik at daglig arbeidstid kan variere i større grad enn i gjeldende regelverk d. Kveldsarbeid etter kl. 21.00 og arbeid på søndager må være tillatt, ikke bare der arbeidets art gjør det nødvendig e. Bestemmelsen om særlig uavhengig stilling må mykes opp og bli enklere å praktisere Kunnskapsinnvandring Den internasjonale konkurransen handler i økende grad om at norske bedrifter må være attraktive for kloke hoder fra hele verden. Globalisering innebærer at arbeidskraften beveger seg på tvers av landegrenser og at vi må ha en proaktiv politikk for å tiltrekke oss de beste internasjonale talentene. Utarbeide en målrettet strategi for å sikre at vi tiltrekker oss arbeidskraft med høy kompetanse fra utlandet. Gi utenlandsstudenter i Norge tilbud om 3 års oppholds- og arbeidstillatelse etter fullført master- og doktorgradsutdanning (jfr. Canada/Australia)