Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modelle Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi (1) = C + I + G (2) C e C z c1( T) c2( i ), der 0 < c 1 < 1 og c 2 > 0, (3) I ( e I z b ) 1 b2 i der 0 < b 1 < 1 og b 2 > 0, (4) T T z t der 0 < t < 1 e (5) z i e * (6) i z d1 d1z d1 d2 der er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π e er forvetet iflasjo, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private), og er potesielt BNP. z C, z I, z π, z i er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet, ivesterigee, iflasjoe og retesettige. c 1, c 2, b 1, b 2, d 1, d 2 og β er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at 1-c 1 (1-t)-b 1 > 0. De edogee variable er, C, I, T, π og i. Ligig (1) (4) ka løses for, gitt ved 1 1 c (1 t) b C T E I E (7) z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 1 Vi skal aalysere modelle ved å bruke tre ligiger, som hver represeterer e kurve. IS-kurve, ligig (7), og RR-kurve, ligig (6), er kurver i et (,i) diagram. PK-kurve, ligig (5), er e kurve i et (, π)-diagram. 1
(i) (ii) (iii) (iv) (v) Teg opp de tre kurvee i et (,i) diagram og et (,π)-diagram Gi e økoomisk tolkig av de tre kurvee. Vis matematisk helige på de tre kurvee, og gi e økoomisk forklarig på dem Bruk figuree til å fie virkige på BNP, rete og iflasjoe av e økig i G Bruk figuree til å fie virkige på BNP, rete og iflasjoe av e økig i z π. Svar i) Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i 1 1 BNP, Setralbakes reteregel iebærer at rete blir e voksede fuksjo av BNP, som vist ved kurve merket RR. Stigigstallet for RR-kurve er lik βd 1 + d 2, og kurve er brattere, jo større disse parametere er. Likevekte i økoomie blir i skjærigspuktet mellom IS-kurve og RR-kurve. 2
Iflasjo, π Phillipskurve π 1 π E 1 BNP, ii) IS-kurve viser de kombiasjoer av og i som gir likevekt i varemarkedet, dvs. at samlet etterspørsel (høyre side i ligige) er lik samlet tilbud,. RR-kurve viser setralbakes retesettig ved et iflasjosmål, som vi atar følger et fast hadligsmøster. Phillipskurve viser hvorda iflasjoe avheger av størrelse på BNP. iii) Vi fier helige på IS-kurve ved å se på virkige av e økig i rete, i > 0, på BNP. (7) på tilvekstform gir c b 1 c (1 t) b 2 2 i 1 1 0 Side økt rete fører til lavere BNP får vi at IS-kurve er fallede i diagrammet. Økt rete fører til reduksjo i privat kosum og i private ivesteriger, slik at samlet etterspørsel reduseres og BNP faller. 3
Nedgage i BNP blir forsterket ved de valige multiplikatoreffekte, der redusert BNP gir redusert dispoibel itekt for husholdigee og dermed redusert kosum, som igje fører til redusert BNP, samt at redusert BNP fører til reduserte ivesteriger som igje fører til redusert BNP. Nedgage blir dempet ved at redusert BNP fører til redusert skattebetalig, som demper reduksjoe i dispoibel itekt, og dermed demper reduksjoe i kosumet. Vi fier helige på RR-kurve ved å se på virkige av e økig i BNP, > 0, på rete. (6) på tilvekstform gir i d d 1 2 0 Side økt BNP fører til økt rete får vi at retekurve er stigede. Rete heves av to årsaker, dels fordi økt BNP iebærer økt BNP-gap, slik at setralbake må heve rete for å motvirke dette, og dels fordi økt BNP gir økt løsvekst og dermed økt iflasjo fordi ledighete reduseres, og setralbake hever rete for å motvirke økige i iflasjo. Vi fier helige på PK-kurve ved å se på virkige av økt BNP, > 0, på iflasjoe. (5) på tilvekstform gir oss 0 Økt BNP fører til økt iflasjo, så PK-kurve er stigede. Økt BNP iebærer økt sysselsettig og dermed lavere arbeidsledighet, som fører til høyere løsvekst. Høyere løsvekst iebærer økte kostader for bedriftee, slik at prisvekste stiger. iv) Vi fier virkige på IS-kurve av e økig i G, G >0, ved å ta ligig (7) på tilvekstform 1 G 0 1 c (1 t) b 1 1 BNP øker, dvs. vi får et horisotalt skifte mot høyre i IS-kurve, se figur. Vi får at BNP øker, oe som fører til at setralbake hever rete. Reteøkige demper økige i BNP. Økt BNP fører til at iflasjoe øker. 4
Økt G gir høyere BNP og høyere reteivå. Rete, i IS 1 IS 2 RR (Rete-regel) i 2 i 1 A C B 2 3 BNP, Økt G gir et positivt etterspørselssjokk som skifter IS-kurve mot høyre. Ved uedret rete ville økoomie gått fra pukt A til B, og BNP økt fra til 3. Økige i BNP fører til at setralbake hever rete til i 2, i tråd med reteregele. Ny likevekt blir i pukt C, BNP blir lik 2. 5
Økt BNP gir høyere iflasjo Iflasjo, π Phillipskurve π 2 π e 2 BNP, Når BNP stiger fra til 2, stiger iflasjoe fra π E til π 2. v) Vi ser at z π igår i RR-kurve og i PK-kurve, slik at e økig i dee parametere, z π > 0, fører til at begge disse kurvee skifter. Vi fier virkige på RR-kurve ved å ta (6) på tilvekstform i d1 z 0 E økig i z π fører til at rete øker, dvs. at RR-kurve skifter opp. Vi fier virkige på PK-kurve ved å ta (5) på tilvekstform z 0 E økig i z π fører til at iflasjoe øker, slik at PK-kurve skifter opp. Figuree edefor viser at de økte iflasjoe fører til at rete heves, slik at BNP faller. Lavere BNP demper økige i iflasjoe. 6
Figur Kostadssjokk gir lavere BNP og høyere rete. Rete, i IS RR 2 RR 1 i 2 i 1 B A 2 BNP, Kostadssjokk som gir økt iflasjo fører til at RR-kurve skifter opp. Reduksjoe i BNP fører til at setralbake hever rete oe midre e kostadssjokket isolert sett ville iebåret, og y likevekt blir i pukt B. Reteøkige iebærer dermed at BNP faller fra til 2. 7
Kostadssjokk: Økt rete demper økige i iflasjoe Iflasjo, π PK 2 PK 1 π 2 π E B A 2 BNP, Kostadssjokket fører til at Phillipskurve skifter opp fra PK 1 til PK 2. Reteøkige fører til at BNP reduseres til 2, og iflasjoe øker bare til π 2 (pukt B). 8