E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad

M U L T I C O N S U L T Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Temarapport Naturressurser for Statens vegvesen Region midt September 011

Konsekvensutredning naturressurser 0 Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen planlegger ny firefelts E6 fra Hågåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune. Strekningen er på ca. 4 km. Det foreligger tre hovedalternativer der alternativ 1 er lagt på østsiden av Gaula, mens alternativ er lagt på vestsiden mellom Røskaft og Kvål. I tillegg er det flere alternativer som har tunnel, og også koblinger som muliggjør ulike kombinasjoner. Vegtraseen er delt inn i tre delstrekninger. I tillegg er det lansert et alternativ 3 som er lagt i skogsområdene øst for dalen. Denne rapporten dokumenterer verdier knyttet til tema naturressurser, og vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til dette. 0. Registreringer og verdivurderinger Det er store naturressurser i Gauldalen. Den viktigste og dominerende ressursen er dyrket jord. All jord som blir berørt nord for Røskaft er av matjordkvalitet, mao. av de mest verdifulle jordbruksressursene vi har i landet. En sentral beliggenhet i forhold til befolkning (Trondheim) er med på å øke verdien. Laksefiske i Gaula er også en meget viktig del av næringsgrunnlaget for flere grunneiere og rettighetshavere. Andre naturressurser som skog, løsmasser, overflate- og grunnvann finns også, men disse er ikke så viktige som dyrket jord og laksefiske, og er derfor ikke ilagt så stor vekt. 0.3 Omfang og konsekvenser Prosjektet er delt opp i tre delstrekninger. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ, og innebærer at det ikke bygges ny veg. Innenfor analyseperioden vil trafikken øke, noe som kan gi ulemper for utnytting av naturressurser grunnet økt forurensing og dårligere framkommelighet på dagens veg for landbruksmaskiner. 0-alternativet har pr. def. ingen konsekvenser. 0.3.1 Delstrekning 1 Håggåtunnelen Røskaft 1 er lagt i samme korridor som dagens E6. Dette medfører et stort beslag av dyrket jord langs dagens veg, og en noe større belastning på Gaula grunnet hastighetsøkning, støy og økt barriereeffekt. Noe av den dyrkede jorden som beslaglegges er mindre teiger, og dette er ikke matkornareal. Nytt kryss på Foss har små negative konsekvenser for naturressurser. På Håggån blir beslaget så stort at ressursgrunnlaget blir betydelig svekket for to gårder, og nedleggelse av den ene kan bli et resultat av alt. 1. + T1 har tunnel mellom Håggåtunnelen og Gyllteigen. Tunnelen gir et mindre arealbeslag enn alt. 1, samtidig som reduksjon i trafikk på dagens veg på denne strekningen kan gjøre fiskeplasser mer attraktive og gjøre landbruksdrift noe enklere. Fra Gyllteigen og fram til Røskaft har alternativet de samme negative konsekvenser som alt. 1. + T har tunnel mellom Voll og Røskaft. Denne tunnelføringen gir ikke stor arealgevinst sammenlignet med alt. 1 siden det går mye dyrket jord til kryss og lokalveger rett før tunnelpåhugget. Det gir heller ingen vesentlig forbedring for Gaula. Side 5 av 97

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Et fjerde alternativ er å kombinere T1 og T. Dette har de samme positive effektene som T1, mens tunnel T ikke utgjør en vesentlig forbedring. T6 er lang tunnel. Det gir en reduksjon i trafikk på dagens veg på hele denne strekningen, noe som er positivt både for laksefiske og for landbruket. et har ikke kryss. Tabell 0-1: Oppsummering av konsekvenser delstrekning 1 Håggåtunnelen Røskaft Konsekvenser Konsekvens Rangering Alt. 0 0 Per def. ingen konsekvens +T1 +T + T1+ T +T6 + Ny veg gir beslag av 45 dekar fulldyrket jord. Ni eiendommer mister over 10 dekar. Småbruket Rostad innløses. Breiere veg og hastighetsøkning øker belastningen på Gaula. Tunnel mellom Håggå og Gylland medfører et mindre samlet tap dyrket jord (146 dekar) og belastningen til Gaula avtar på denne strekningen. Samlet arealbeslag av dyrket mark er 4 dekar. Det er med andre ord bare marginalt bedre enn alt. 1, noe som kommer av stort beslag ved søndre tunnelpåhugg. et gir de samme positive effektene som T1 innenfor delområde, mens tunnel T ikke utgjør en vesentlig forbedring sammenlignet med alt. 1. Samlet arealbeslag av dyrket mark er 16 dekar. Lang tunnel mellom Håggåtunnelen og Røskaft medfører at belastning fra dagens E6 avtar både for utøvelse av landbruk og fisketurisme. 6 4 5 3 1 For alternativ 1 uten tunnel kan krysset på Foss erstattes med et kryss på Røskaft. Dette kan da også erstatte kryss på Lundamo. Innenfor delstrekning 1 vil et kryss på Røskaft være mer konfliktfylt for landbruket enn kryss på Foss siden det tar mer dyrket jord. Om en ser delstrekning 1 og i sammenheng vil et kryss på Røskaft som erstatter kryss både på Lundamo og Foss gi en liten bedring for dette temaet. 0.3. Delstrekning Røskaft Ler 1 er nesten i sin helhet lagt på dyrket jord. Gårdstunene til Søndre Røskaft og Helgamo innløses. Dette kan føre til innstilling av driften. Gråbakken mister veldig mye dyrket jord, og står i fare for innstilling av driften. I tillegg har alternativet lang nærføring til Gaula, og også to kryssinger av elva. Samlet arealbeslag av dyrket jord er 370 dekar, alt dette er egnet til matkorn. + P er noe bedre for Gaula siden en unngår nærføring forbi Røskaft og Horgøyen, men det har et større beslag av dyrket jord (400 dekar). er lagt vest for Gaula. Dette gir et mindre beslag av dyrket jord (183 dekar), men det har et langt mer negativt omfang for Gaula grunnet lang nærføring med store skjæringer. Det blir store inngrep på Nedre Løberg, og driften står i fare. + AD + alt. følger alt. 1 til Horgøyen og krysser Gaula her. Dette skåner landbruket på Evjen Grinni og en unngår innløsning av Helgamo, men det har den lange og negativ nærføring til Gaula som alt.. Alt. + T3 har en lang tunnel som skåner Gaula, og det har samtidig det minste arealbeslaget av dyrket jord (109 dekar). Men det påvirker landbruket på Evjen Grinni negativt. Alt. + T4 er en kortere tunnel, og er følgelig bedre enn alt., men ikke så god som alt. + T3. Det er også flere koblinger på denne parsellen som gir en rekke ulike kombinasjoner av alternativer. Samtlige alternativer gir en liten bedring for landbruket langs dagens E6 siden den nedklassifiseres til lokalveg og trafikken vil avta. Side 6 av 97

Konsekvensutredning naturressurser Tabell 0-: Oppsummering av konsekvenser delstrekning Røskaft Ler Konse kvens Konsekvenser Range ring Alt. 0 0 Per def. ingen konsekvens. 1 +P Alt. + AD+ alt. Alt. + T3 Alt. + T4 + AC+T3+ alt. + AC+T4+ alt. +I+ alt. +P +I+alt. / / / / +L +alt. Alt. +J+ alt. 1 Alt. + T3+K+ alt. 1 Alt. + T4+J+ alt. 1 + AC+T4+ J+ alt. 1 + AC+T3+ K+alt. 1 + AD+alt. +J+alt. 1 beslaglegger omtrent 370 dekar fulldyrket jord, tolv eiendommer mister over ti dekar jord, tun på to gårder innløses og det har nærføring og kryssing av Gaula. Identisk med alt. 1 bortsett fra at det legges parallelt med jernbanen mellom Røskaft og Horg. Dette medfører at beslaget av dyrket jord blir noe større (400 dekar), men negativ nærføring og kryssing av Gaula unngås. Alt. beslaglegger 183 dekar dyrket jord, seks eiendommer mister over ti dekar. Det medfører innløsning av et steinbrudd, campinglass og bygg på tre gårder/småbruk. et har to kryssinger av, og lang nærføring til, Gaula. Dette alternativet har mye felles med alt., men er noe mer konfliktfylt for Gaula grunnet lengre nærføring. 196 dekar dyrket jord beslaglegges, sju eiendommer mister over ti dekar. Lang tunnel skåner Gaula, Valdøyan camping og steinbruddet. et gir likevel et beslag på 109 dekar dyrket jord på Evjen-Grinni, Løberg og Losen. Kortere tunnel medfører større påvirkning av Gaula enn T3 og større arealbeslag av dyrket mark (154 dekar). Samlet arealbeslag for dette alternativet blir omtrent som T4, 158 dekar. Påvirkningen av elva er noe større negativ enn alt. med T3 siden en i tillegg til bru får nærføring til elva sør for Horgøyen. Dette alternativet er identisk med det forrige fram til tunnelpåhugget. Derifra som alt. T4. Dette betyr at det har noe større beslag av dyrket jord (07 dekar) Det har også lenger nærføring til Gaula enn T3. Koblingen som er noe bedre enn alt. 1 siden det har et mindre beslag av dyrket mark. Innløsning av Helgamo unngås, men det innebærer en ekstra kryssing av Gaula. Noe bedre enn det foregående siden P-føringen er vurdert noe bedre enn alt. 1. Arealbeslaget på 344 dekar dyrket jord, altså noe mindre enn alt. 1. Koblingen gir en ny negativ kryssing av Gaula. På den andre siden unngås den negative nærføringen til elva forbi Ler. Følger alt.. fram til Løberg. Her krysses Gaula og alternativet fortsetter videre som alt. 1. Kobling K gir en mulighet til koble tunnel T3 med alt. 1 på østsida. 3 / / Kort tunnel er positivt for Gaula sammenlignet med alt. men alternativet gir fortsatt inngrep på Megarden/Løberg. Kryssing av Gaula og videre som alt. 1 har liten betydning for denne delstrekningen. Variant av alt. 1 med kort tunnel på vestsiden. Gir to kryssinger av elva, men sparer dyrket jord på østsiden. Lang tunnel er det minst konfliktfylt varianten innenfor delstrekningen. Denne varianten gir mulighet til å koble alt. 1 med tunnel. Variant av alt. 1 der Gaula krysses to ganger. Unngår beslag av dyrket jord på østsiden av elva. 18 16 10 1 6 4 8 15 14 17 11 7 9 5 13 Side 7 av 97

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad 0.3.3 Delstrekning 3 Ler Skjerdingstad har nærføring til Gaula helt fram til Kvål. Utenfor Gammelelva legges vegen på bru. et er stort sett lagt på dyrket jord, og det samlede beslaget er betydelig (75 dekar). Ti bruk mister over ti dekar dyrket jord, og hus innløses på en gård. På denne delstrekningen gir nytt kryss og ny veg beslag av mye dyrket jord langs Gaula for alt. 1. Etter passering av Kvål gir det også store beslag av dyrket jord. har samlet sett et mindre arealbeslag (19 dekar), men det tar likevel mye jord på vestsida av elva og på Skjerdingstad. et innebærer også to kryssinger av Gaula på denne strekningen og innløsning av et gårdsbruk og et småbruk. zzz Tabell 0-3: Oppsummering av konsekvenser delstrekning 3 Ler Skjerdingstad Konse kvens Konsekvenser Rangering Alt. 0 0 Per def. ingen konsekvens 1 Alt. / +M + alt. / Alt. +O +alt. 1 Alt. +Q + alt. 1 Samlet beslag av dyrket jord er 75 dekar. Ti eiendommer mister over 10 dekar. I tillegg er det knyttet usikkerhet til hva som vil skje med dyrket jord som blir liggende mellom alternativet og Gaula. et påvirker Gaula med nærføring mellom Ler og Kvål og bru utenfor Gammelelva. Beslag av dyrket jord er 19 dekar. Sju bruk mister over ti dekar. Gaula påvirkes med ny bru like nord for Kvålsbrua, og på et par punkter vil alternativet bli liggende veldig nær elva. følges fram til Gammelelva. Her krysses Gaula på bru, og alt. følges videre fram til Skjerdingstad. Denne koblingen gir et lavere beslag av dyrket jord enn alt. 1 (ca. 50 dekar), men to kryssinger av Gaula er negativt. Samlet sett bedømmes koblingen å være noe bedre enn alt. 1 Denne koblingen gir ny bru over Gaula like sør for Kvål. Den medfører at en unngår innløsning av Fornesbakken vest for Gaula, mens bygg på Nerkvål innløses på motsatt side. Arealbeslaget er omtrent det samme som alt. (195 dekar). På dette detaljnivået likestilles alternativet med alt.. Kobling Q medfører at alt. kan får føringen til alt. 1 forbi Øya (vest for landbruksskolen). En kan anta at en føring vest for Øya vil innebære en større ulempe for drift og undervisning siden gården da blir inneklemt mellom to store veger. 5 4 3 0.3.4 3A og 3B Gjennom utredningsarbeidet har det blitt lansert to ny alternativer som går i skogsområdene i øst for å spare dyrket jord. Disse alternativene er gjennomgående, slik at det delstrekningene ikke kan benyttes. Det er derfor også vanskelig å gi en samlet konsekvens for disse alternativene, som skal gjenspeile vurderingene som er gjort for delstrekninger. 3A Lange tunnelføring begrenser arealbeslaget, men det beslaglegges noe dyrket jord på Håggan, i Flåbygda og mellom Gammelelva og Skjerdingstad. Det største beslaget er på sistnevnte strekning der alternativet har en uheldig føring rett over en del jorder. For Gaula har alternativet et lite positivt omfang siden belastning fra dagens E6 avtar. Noe skog vil også beslaglegges i dagsonene. Arealbeslaget er på ca. 38 dekar fulldyrket jord. Konsekvensen er samlet sett satt til middels negativ (). Side 8 av 97

Konsekvensutredning naturressurser 3B Som 3A beslaglegges dyrket jord på Håggån og i Flåbygda. Tunnelføringen fram til Skjerdingstad medfører imidlertid at arealbeslaget blir betydelig mindre, til sammen 147 dekar. Konsekvensen er samlet sett satt til liten negativ ( ). 0.3.5 Oppsummering samlede alternativer For å kunne sammenlikne gjennomgående alternativer er det satt sammen seks kombinasjoner av delstrekning 1, og 3. De tre beste alternativene for prissatte konsekvenser og de tre beste alternativene for ikke-prissatte konsekvenser er valgt ut, kalt S1-S6. Det er så gjort en rangering av disse alternativene sammen med alt. 3A og 3B. Tabell 0-4 viser vurdering av disse alternativene. Tabell 0-4: Oppsummering av konsekvenser for gjennomgående alternativer Nr. Lenker Samlealternativ Nye nummer Samlet konsekvens Delstrekning 1 Konsekvenser for hver delstrekning Delstrekning Delstrekning 3 Beslag dyrket mark (daa) Rang S1 S 4A+8A+ 1A 4+7B+1 B Alt.1+T6+AC+T3+ O+alt.1 + / 369 3 Alt.1+T1+T+alt. +T3+Q+alt.1 / 439 4 S3 +8B+1 Alt.1+T1+AC+T4+ alt. / 545 5 S4 1+6A+1 Alt.1+ P+I+alt. / / 79 7 S5 S6 3A 3B 1+6+11 A 1+8+1 A Alt.1+P+Alt.1+M+ alt. / 867 8 Alt.1+AD+alt.+O + alt.1 690 6 38 147 1 Ny E6 gjennom Gauldalen medfører negative konsekvenser for tema naturressurser uansett hvilket alternativet som velges. Innenfor delstrekning 1 er alt. 1 + T6 et meget godt alternativ for dette temaet. Tunnel T1 er også en god løsning. har et stort arealbeslag av dyrket jord, men dette er ikke matkornareal, noe som medfører at de negative konsekvensene av dette ikke er så store som beslag lenger nord. Innenfor delstrekning er et alternativ vest for Gaula best siden det gir det minste beslaget av dyrket jord og negativ påvirkning av gårdsbruk. har imidlertid en lang og negativ nærføring til Gaula med minst to nye bruer. Tunnelvariantene T3 og til en viss grad T4 er gode alternativer her. Kobling AC og AD gjør at en føring på vestsiden ikke blir så negativt for Evjen-Grinni, men disse koblingene er svært negative for landbruket i Horgområdet, og har også nærføring til Gaula. Side 9 av 97

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Innenfor delstrekning 3 har føringen på vestsiden det største beslaget av dyrket jord, og det har også negativ nærføring til Gaula. Alt. har også et stort beslag, men bedømmes å være noe bedre. For de gjennomgående alternativene gir de to som er lagt i skogsområdene i øst et betydelig mindre beslag av dyrket mark, og for dette temaet er de dermed de beste. For de andre er det alternativer med tunnel (S1, S og S3) som er de minst konfliktfylte. Ser en ensidig på dyrket jord er 3B det beste. Foreløpige beregninger viser et beslag på 147 dekar fulldyrket jord for 3B. Dette tilsvarer 0, % av fulldyrket areal i kommunen. S4 tar 867 dekar, noe som er 1,3 % av kommunes dyrkede areal. 0.3.6 Avbøtende tiltak Begrense tapet av dyrket jord gjennom videre detaljplanlegging Nydyrking for å begrense tapet av dyrket jord. Vurdere behovet for kryss. De gir både direkte beslag av dyrket jord, samtidig som framtidig arealutvikling kan medføre større beslag i kryssområder. Makeskifte for å gjøre eiendommer som splittes av ny veg mer rasjonelle Informasjon til berørte grunneiere godt og i god tid før anleggsstart. Støyskjerming av Gaula. Etablere en bred kantsone ved Gaula kan begrense konsekvensene for laksenæringen noe ved at forstyrrelse fra vegen blir mindre. Etablere husdyrkryssing der ny veg skaper en barriere mellom fjøs og beiter og jorder som benyttes som beite. 0.3.7 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsfasen medfører fare for forurensning av jord og vassdrag. Det er derfor viktig at det innføres gode rutiner slik at dette unngås. Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil trolig medføre forringelse av fiskeopplevelsen. Det bør tas hensyn til fiskeutøvelsen under anleggsperioden ved å redusere bruk av anleggsmaskiner i og ved elveløpet i fiskesesongen til et minimum. En må også søke å unngå at atkomstveger og parkeringsplasser ved fiskeplasser stenges under anleggsperioden 0.3.8 Oppfølgende undersøkelser Når endelig trasé er valgt, må konsekvenser for hver enkelt gård undersøkes mer detaljert for å finne avbøtende tiltak. I forbindelse med anleggsgjennomføringen bør det utarbeides en YM-plan (ytre miljø) for å sikre at nødvendige hensyn blir tatt gjennom anleggsfasen. Brønner må kartlegges. Side 10 av 97