Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser
HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer som har et nisjeskift i livshistorien hvor overgang til fiskediett gir et markert vekstomslag» (Dervo et al. 1996) En storørretbestand er en bestand hvor individene på grunn av fiskediett oppnår en gjennomsnittlig størrelse på kjønnsmodne hunner på ca 40-45 cm (ca 1 kg) eller høyere (Ugedal et al. 1999)
HVOR er det storørret? 3
Forvaltes som oftest ned på bestandsnivå 50 innsjøer og 3 elvesystemer - 172 delbestander Eks. Mjøsa:
HVORFOR? > 80% av bestandene er negativt påvirket av; - Fysiske inngrep i leveområdene - Overbeskatning - Forurensning - Sykdommer - Kultivering og fiskeutsettinger Naturlig liten; 28 God; 11 Utryddet; 10 Truet; 28 Redusert; 95
Noen aktuelle problemstillinger for storørret i regulerte vassdrag Fisketrapper besørger nesten alltid bare enveis vandringer, og «løser» kun begrensede problemområder (dam, foss etc). Nytt og bredere begrep: Fiskepassasjer! (ikke bare trappa!) Returvandring av voksen fisk/nedvandring av ungfisk forbi kraftverk og dammer er inntil nylig uteglemt i Skandinavisk fiskeforvaltning!!! - NB! Fisk bør ikke passere gjennom turbiner! Reduserte drivkrefter, som bl.a. forårsakes av vassdragsreguleringer; - Redusert gradient mellom ulike vitale habitater innen rekkevidde for fisk - Skyldes endrede vannførings- og ernæringsforhold - Redusert konnektivitet; dødelighet ved turbinpassasje, forsinkelser, vandringsavbrudd, tvungen gyting/oppvekst/overvintring i sub-optimale habitater
Historiske hendelser som har redusert drivkrefter og konnektivitet i regulerte storørretvassdrag - Dammer, overføringer av vann mellom vassdrag, minstevannstrekninger, reguleringsmagasiner - Opphør av tømmerfløting i 1980-90 årene (mye overflatetapping fra april til november) - Automatisering/fjernstyring av flomluker ved elvekraftverk -Kun bunntapping uten hensyn til attraksjonsvannføring - Opprusting og utvidelse av elvekraftverk; økt slukeevne, færre antall døgn med forbitapping, grovere varegrinder» Norge er i utakt med resten av Europa mht varegrinder
Vilkårsrevisjoner: Hovedformål: Bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag, og avveie miljøhensyn mot behovet for kraftproduksjon - Rette opp skader og ulemper på allmenne interesser - Privatrettslige forhold omfattes ikke av revisjonene EUs Vannrammedirektiv (2000) / Vannforskriften (2006) må hensyntas i revisjonsprosessene (NVE-veileder/OED retn.linjer) Revisjonsadgangen er ment å innebære modernisering og ajourføring av konsesjonsvilkårene Vilkårsrevisjoner bør kobles til opprustings- og utvidelsesprosjekter (o/u)
Hva omfatter en vilkårsrevisjon? Ulemper for allmenne naturbruksinteresser - Fisk og fiske - Landskapsestetikk - Ferdsel og turveger - Friluftsliv generelt - Plante- og dyreliv Vannforskriften står sentralt: - Økosystemenes potensial/tilstand/status (funksjonalitet) - Helhetlig økosystemtilnærming viktig - Gir rammer for fastsettelse av miljømålsetningene ved revisjoner
Hvem kan kreve revisjon? Kommunen (dersom de ikke er konsesjonærer) Representanter for allmenne interesser (NJFF, lokallag, etc.) Vannregionutvalget for det aktuelle området (gir god mulighet for helhetlig tilnærming) Enkeltpersoner på vegne av allmenne interesser Konsesjonæren NVE Om kravet; må begrunne og beskrive skader og ulemper
Opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/U) Med opprustning menes: - å redusere falltapene, bl.a. ved å utvide tverrsnittene i vannveiene - å modernisere og automatisere kraftverkene for å øke den totale virkningsgraden, redusere driftsutgiftene og forbedre driftssikkerheten Med utvidelse menes: - å overføre vann fra ikke-nyttede felt, eller føre vann fra ett felt til et annet som kan nytte det bedre - å øke eksisterende magasiner eller etablere nye - å utnytte fallhøyden bedre, enten ved å bygge helt nye kraftverk eller ved å heve overvannet eller senke undervannet - å øke maskininstallasjonen og slukeevnen for å få mer disponibel effekt under topplast og redusere flomtapene Ny teknologi og økt økologisk innsikt kan gjøre det realistisk å videreutvikle eksisterende vassdragsreguleringer på en miljømessig, teknisk og økonomisk gunstig måte
Veien videre Avklare definisjonen av storørret Utarbeide en ny statusbeskrivelse og handlingsplan Hente inspirasjon/tilnærminger fra forskningsprosjekter i regulerte lakse- og sjøørretvassdrag