Til Bergen Bystyre Kopi Ordfører Marte Mjøs Persen Bergen

Til Bergen Bystyre Kopi Ordfører Marte Mjøs Persen Bergen 06.07.2016 Fra bystyrerepresentantene: Hilde Maria Boberg Andresen Ove Sverre Bjørdal Ingrid Randisdatter Fjellberg Sofie Marhaug Krav om Lovlighetskontroll av sak 164/16 punkt 6 a) i) og vi); Skolebruksplan 2016-2030. "Rett bygg på rett sted til rett tid" Bergen Bystyret behandlet saken i møtet 16.06.2016 og fattet følgende vedtak i nevnte punkter: 6. Bystyret slutter seg til en bærekraftig og helhetlig skolestruktur med følgende strukturtiltak pr. bydel: a) Arna bydel i) Haugland skole avvikles fra skoleåret 2018/2019, når ungdomstrinnet på Ytre - Arna legges ned (se omtale under pkt 5.1.2). vi) Ungdomstrinnet på Ytre Arna avvikles fra høsten 2018 når erstatningsarealer for Ytre Arna og Garnes ungdomsskole står klar. I henhold til kommunelovens 59, nr. 1 og 2 krever nevnte bystyrerepresentanter som var tilstede i møtet 16.06 at det gjennomføres en lovlighetskontroll av nevnte punkt da vi mener at manglende saksbehandling og feilaktige opplysninger gjør at vedtaket er i strid med gjeldende rett. Vi mener hele vedtak 6 a) oppheves og at saken sendes til ny behandling. Bakgrunnen for at hele vedtaket må sendes til ny behandling er at de enkelte punktene for konsekvenser for de øvrige punktene i vedtaket. Det er vår oppfatning at vedtaket for nevnte punkt bryter gjeldende rett på flere områder. For det første mener vi at avgjørelsen om å legge ned ungdomstrinnet ved Ytre Arna skole er i strid med ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelser blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at bystyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være; - fagforeningene for de ansatte ved skolen,

- grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken, - andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse, - andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd, - samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det finnes ikke lov- og forskriftsbestemte regler for hvor lang fristen for å uttale seg skal være i saker om skolestruktur. Den enkelte som skal uttale seg må imidlertid få tilstrekkelig tid til å forberede sin uttalelse. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for forskriftsarbeid i kommunene. Retningslinjene er av 30. januar 2002 og ligger på Justis- og beredskapsdepartementets nettside. Kommunene anbefales her å benytte to måneders høringsfrist. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det sees hen til disse retningslinjene også når lokale forslag om endring av skolestruktur skal utarbeides. Ved rullering av skolebehovsplanen i 2010 var ikke flytting av ungdomstrinnet på Ytre Arna skole til Seimsmyrane en del av høringen, det var den heller ikke ved denne rulleringen. Høringsuttalelsen legger til grunn at ungdomstrinnet er lagt ned ved Ytre Arna skole. I Bystyre vedtak i sak 302-10 sluttet bystyret seg til byrådets strukturtiltak, der det i punkt 4.10.1 heter: "Bygge ny ungdomsskole i Arna til erstatning for Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet på Ytre Arna. Skolen plasseres på Seimsmyrane. Forventet ferdigstillelse 2015/2016. " Dette vedtaket er ikke realisert og er skrinlagt i vedtak 164/16 punkt 6. a) iii) og iv). I bystyresak 302-10 i punkt 15 heter det: "Bystyret ber Byrådet sørge for at vedtaket om ny ungdomsskole i Arna blir hørt av berørte part" Til det siste først. Etter vedtaket i desember 2010 er ingen av de berørte parter forelagt noen mulighet til å uttale seg om nedleggingen av ungdomstrinnet ved Ytre Arna skole! Dette er i strid med vedtaket i bystyresak 302-10, men ikke minst er dette i strid mot det ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippet at saker skal være forsvarlig klarlagt ved at partene skal ha fått uttale seg om en skolenedleggelse Vi ser det som et direkte feilinformasjon av byrådet når de i denne rulleringen kun omtaler ungdomstrinnet som: "Vedtaket om å legge ned u-trinnet på Ytre Arna ble vedtatt i forrige skolebruksplan i 2010." Vi mener at dette er første gang berørte parter kunne fått en anledning til å uttale seg om nedleggingen av ungdomstrinnet ved Ytre Arna Skole. Videre mener vi at et tidligere ikke effektuert vedtak som blir opphevet i vedtak 164/16 punkt 6. a) iii) og iv). Krever ett nytt positivt vedtak om nedlegging og en ny høringsrunde av berørte parter. Altså har byrådet ikke sørget for at de berørte parter fikk uttale seg om nedleggingen ihht. bystyresak 302-10 punkt 15 og de har heller ikke tilrettelagt for at de berørte parter kunne få uttale seg om nytt vedtak om nedlegging av ungdomstrinnet, jfr. Vedtak 164-16 6. a) vi).

For det andre mener vi at vedtaket er ett brudd på barnekonvensjonens Artikkel 3 nr. 1 som sier at barnas beste skal vurderes i alle avgjørelser som gjelder barn. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste. Dette betyr at kommuner i saker om skolestruktur også må vurdere barnas beste. En slik vurdering blir spesielt viktig ved nedlegging av skoler og flytting av elever. Dersom prinsippet om barnets beste ikke har blitt utredet vil det foreligge en saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket blir ugyldig. Et saksfremlegg om å legge ned en skole må inneholde vurderinger om hvordan en overføring vil gi en like god eller bedre ivaretakelse av barna. Utgangspunktet skal ikke være hva barn kan tåle av belastninger, men hvordan vedtaket vil være til barnas beste. Skolebehovsplanen sier litt generelt om barnas beste og at planens formål er at de grep som gjøres skal være til Barnas beste. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for at en barnas beste vurdering er gjennomført ihht. barnekonvensjonen, jfr. avsnitt over. Det ligger ingen barnets beste betraktning til grunn fra kommunens side i sakskomplekset som har ført frem til vedtaket. Slik vi ser det er det ikke gjort en vurdering av barnas beste ved vedtak 164-16 6. a) i) om å sende elevene fra Haugland skule til Ytre Arna skole i 2018/19. Vi kan ikke se at fremstillingen og vedtaket i bystyret har vurdert Barnas beste ved nedlegging av Haugland skule. Dette gjelder uteareal, skolevei, helseverngodkjenning og øvrig psykososialt og læringsmiljø på skolen. Skolenes utearealer som arena for fysisk aktivitet blant barn og unge er et sentralt tema for Sosial- og helsedirektoratet. Bakgrunnen er at barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer har derfor fått økt betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og derigjennom barnas helse og trivsel. Utearealet ved Ytre Arna skole sammenlignet med Haugland Skole er mye dårligere, både i størrelse og utforming, at en flytting av elever fra Haugland Skule til Ytre Arna Skole for skoleåret 2018/2019 vil gi barna fra Haugland Skule et vesentlig dårligere uteareal. Flyttingen er ikke til barna beste, og er heller ikke utredet av Bergen Kommune i forhold til hva som er for barnas beste. Sosial og Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport, «Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler». Det er konklusjonene i denne rapport som legges til grunn ved utforming og rehabilitering i av skolebygg i dag. Rapporten er referert til i skolebruksplanen, samt i korrespondanse berørte parter har hatt med byrådsavdeling for skole i Bergen Kommune. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/731/skolens-utearealer-om-behovet-forarealnormer-og-virkemidler-is-1130.pdf Rapporten er fra 2003 og dens formål er å komme med forslag til krav som kan sikre bedre utearealer. Videre sier Lov om grunnskolen og videregående skole blant annet:

9a-1: Generelle krav Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-2: Det fysiske miljøet Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.. Barneombudet skriver blant annet i brev til Haugland FAU følgende: Kommunen skal ta utgangspunkt i barnet beste i alle avgjørelser som berører barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn barnets beste, skal dette fremgå av saken. Dersom prinsippet om barnets beste ikke har blitt utredet, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig Videre skriver barneombudet: Et saksfremlegg om å legge ned en skole må inneholde vurderinger om hvordan en overføring vil gi en like god eller bedre ivaretakelse av barna. Utgangspunktet skal ikke være hva barn kan tåle av belastninger, men hvordan vedtaket vil være til barnas beste. Momenter av betydning kan være tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø (psykologisk og fysisk, jf. opplæringsloven kapittel 9a), trafikksikkerhet, sikkerhet ved skoletransport, klasse-/basestørrelser, ivaretakelse av barn med spesielle behov, osv. Ved å flytte barna fra Haugland Skule til Ytre Arna Skule flytter en i realiteten barna fra et godt tilrettelagt uteareal på 60 m2 pr elev til en skole med et areal på 11m2 pr elev. Det ligger ingen barnets beste betraktning til grunn fra kommunens side i sakskomplekset som har ført frem til vedtaket. Korte fakta om skolene; Ytra Arna har i dag et totalt tomteareal inklusiv bygninger på 7000m2, hvorav 3400m2 er tilrettelagt uteareal. Minste anbefalt uteareal for Ytre Arna Skole med 300 elever er 10.000m2. Antall elever i dag/maks: 250/300. Prognosene for Ytre Arna Skolen tilsier et elevtall i 2020 på ca 300 elever. Noe som vil gi ett uteareal pr elev på 11 m2 Haugland Skule har i dag et totalt tomteareal inklusiv bygninger på 6800m2, hvorav 4800m2 er tilrettelagt uteareal. Minste anbefalte uteareal for Haugland Skule med et elevtall opp til 100 elever er på 5000m2. Antall elever i dag/maks: 80/120. Uteareal pr elev for Haugland med 80 elever er 60m2. Ved maks antall barn på 120 stk, er det tilgjengelige arealet pr elev på 40m2. Skoleplassen i Ytre Arna er pr i dag så liten at en inndeling i soner ikke er praktisk. Bruk av ballbingen er delt inn etter klassetrinn, og det blir derfor liten tid til hver klasse når alle 13 klassene på skolen skal dele

en binge. Ved økt elevtall for barneskolen (ungdommene flyttes og erstattes av barneskoleelevene fra Haugland Skule) vil bruken av ballbingen og utearealet forøvrig øke ytterligere. Det er også strengere restriksjoner for omliggende uteareal for en barneskoleelev enn for en ungdomsskoleelev, jfr. ovennevnte rapport. Bruk av kompenserende utearealer, slik som Tuftadalen (200m avstand) og Sætreparken (900m avstand) er regulert fra skolens side, og er av praktiske årsaker, blant annet avstand, langt fra tilgjengelig i alle friminutt. Sætreparken må i tillegg sees på som rent teoretisk uteareal for Ytre Arna Skole, pga avstand og trafikksikkerhet. Skoleplassen på Haugland Skule har både lekeapparater og en stor grusbane med fotballmål. I tillegg er det en basketbane på området, samt et permanent utendørs bordtennisbord. Skolen ligger landlig til med naturområder i umiddelbar nærhet. Merket sti over Byfjellene til Fløyen starter ved skolen. Bygda har bygd en gapahuk i området bak skolen, som benyttes ofte. I vinterhalvåret kan elevene både ake og stå på ski på nabotomten til skolen. Bakken starter bare 10 meter fra skoleplassen. Ikke noe av disse umiddelbart nærliggende arealene er tatt med i uteareal beregningene for skolen. Se også vedlagt dokument, «Betraktninger rundt uteareal ved Ytre Arna skole» utarbeidet av Haugland Gaupås og Kvamme Velforening» for utdypende informasjon vedrørende utearealet ved Ytre Arna og Haugland skole. Den tidligere nevnte rapport fra Sosial og Helsedirektoratet foreslår et generelt minstekrav på 50m2 nettoareal pr elev. Dette gjelder nye skoleanlegg, noe som også Ytre Arna må kunne betraktes som, all den tid at skolen skal gjennomgå en total renovering/ombygging for over 200 millioner kroner. Uavhengig av denne betraktning om den anses som en ny eller eksisterende skole, er utearealene så langt under anbefaling at å flytte barn fra Haugland Skole ikke under noen omstendighet vil være til barnets beste. Lov om grunnskole og videregående skole sier blant annet i 9a-2, at Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Rapport fra Sosial og Helsedirektoratet om behovet for arealnormer og virkemidler er fagmyndighetenes anbefaling og gjøres således gjeldene. Det er konklusjonene i denne rapport som legges til grunn ved utforming og rehabilitering i av skolebygg i dag. Rapporten er referert til i skolebruksplanen, samt i den korrespondanse som berørte parter har hatt med byrådsavdeling for skole i Bergen Kommune. Kommunen bryter den nevnte anbefaling da det planlegges å total rehabilitere og bygge om Ytre Arna Skole med et uteareal som er vesentlig mindre enn anbefalt. Avviket fra den anbefalte normen er så stort, at en bare klaret å oppnå 30% av det anbefalte arealet. I kommunikasjon med kommunen, se vedlagt brev fra kommunen datert 1. juli 2016, går det tydelig frem at kommunen ikke har en plan for drift med det store avviket som de har i dag. Svaret er som en kan se, et generelt svar på hva som kan og bør gjøres, men har ikke spesielt fokus på hvordan dette skal løses på Ytre Arna. Det skrives videre at den rehabiliterte skolen skal utformes med fokus på utearealer, men det ligger igjen ingen betraktninger i bunn i forhold til hvordan dette skal løses i praksis.

Arealet til skolen er så dårlig tilrettelagt og så mye mindre enn anbefalt (30% av anbefalt) at skolebruksplanen og byrådsavdelingen allerede i denne fasen skulle hatt en konkret plan for å løse dette, da tiltak som må til innebærer langt mer en tilrettelegging og tilpasning. Eneste mulige tiltak for å løse et avvik i denne størrelsesorden, vil være ekspropriering av eiendommer og hus. På denne bakgrunn bryter Bergen Kommune det som Lov om grunnskolen og videregående skole sier i 9a-2, ved at de planlegger å rehabilitere Ytre Arna Skole, og sitte igjen med et uteareal på 30% av anbefalt nivå. De bryter også loven ved at de i dag ikke har en tydelig etablert strategi for hvordan de skal håndtere avviket. Det er heller ingen betraktninger i skolebruksplanen eller i Bystyrevedtaket med tanke på tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene, slik loven krever. Dette skal utredes for den nyetablerte skolen sett opp mot dagens skole, både for Haugland Skule og Ytre Arna Skole. I brev fra Barneombudet står det at Barnets beste skal tas til grunn i alla avgjørelser som berører barn, og at dersom andre hensyn veier tyngre, så skal dette fremgå tydelig av saken. Videre skriver de at dersom prinsippet om barnets beste ikke har blitt utredet, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Kommunen har i skolebruksplanen og vedtaket ikke gjort en grundig utredning av barnets beste. Dette kommer blant annet tydelig frem i svar (brev av 1 juli) hvor de på konkret spørsmål fra berørte parter (mail fra Bjørn Osland den 24. juni) ikke evner å svare på spørsmål om hvilke kompenserende tiltak det legges opp til for den rehabiliterte skolen. Svaret deres er generelt og sier blant annet at de skal se på hvilke muligheter en har (uten å konkretisere), samt at dette blir utredet bedre i forbindelse med prosjektering. Det er tydelig at det ikke er gjort en grundig utreding av hva konsekvensene er når en flytter Hauglandselevene ned til et uteområde som bare er 30% av anbefalt. Det er forvente at Bergen Kommune hadde gjort en tydelig utreding av dette og alle andre berørte elementer, blant annet fysiske utfoldelse, mobbing, sosialt miljø og lignende før et vedtak om nedleggelse blir truffet. Basert på dette har ikke Kommune gjort en grundig og konkret utredning av barnets beste i denne saken, det er heller ikke beskrevet hvorfor dette ikke er utredet. Barneombudet skriver videre at saksfremlegget må inneholde vurderinger om hvordan en overføring vil gi en like god eller bedre ivaretagelse av barna. Dette er et annet område skolebruksplan og vedtak ikke beskriver at vil være til barnets beste. Det ligger en del betraktninger i skolebruksplanen med generelle fraser om at de tror vedtaket vil være til det beste for barna. En slik formulering eller betraktning er ikke det hverken barneombudet eller barnekonvensjonen krever. Vurderingene skal være konkrete, og her feiler skolebehovsplanen og bakgrunnen for vedtaket. Det ligger ingen konkrete betraktninger til grunn for at vedtak vil være til barnets beste eller at overføringen vil gi en like god eller bedre ivaretagelse av barnets beste. På konkret spørsmål til Bergen Kommune om hvilke strategi de har vedrørende kompensering for manglende uteareal ved Ytre Arna Skole, kan en se av svar i brev fra kommunen datert 24. juli 2014 at de ikke har en slik strategi.

I brev fra barneombudet står det å lese at Barneombudet ofte er av den oppfatning at mange vedtak om skolenedleggelser skjer på grunn av et ønske om økonomiske innsparinger alene. Imidlertid viser det seg ofte at kommunene ikke vektlegger betraktninger om barnets beste godt nok. Noe Bergen Kommune heller ikke har gjort i dette tilfellet. Vi mener dette er i strid med barnekonvensjonen, opplæringsloven og forvaltningsloven. Den delen av Skoleveien som passerer Orfallet, nærmere beskrevet i Handlingsplan for trafikksikkerhet T-ESS-TS-plan punkt 5015, i sak nr. 203-14 vedlegg F, er bekreftet ikke egnet for barn. Dette er ikke omtvistet og alle faginstanser som har uttalt seg om skoleveien sier at den må utbedres før barn kan benytte denne. Dette gjelder Politi, Trygg trafikk og Lastebileiernes landsforbund. At bystyret fremmer en merknad, altså ikke en del av selve vedtaket, på at skoleveien skal være trygg før Hauglandselevene kan sendes til Ytre Arna skole kan ikke sees på som tilstrekkelig vurdering av Barnas beste. Regulering av denne vegen vil også falle utenfor Bergen kommunes myndighetsområde da denne krysser E-16 og vil være avhengig fremtidig trasevalg for E-16 og statlige reguleringer. Orfallet er imidlertid ikke det eneste trafikkfarlige punktet på denne skoleveien. Også på Gaupåsveien i tilknytning til Spåkevegen og Brurastien er det en strekning der elevene må krysse veibanen 3 ganger i løpet av 100 meter, dette er også beskrevet i Handlingsplan for trafikksikkerhet T-ESS-TS-plan punkt 5016, i sak nr. 203-14 vedlegg F. Dessverre var denne lagt inn i minste og største investering for saksfremstillingen, mens bystyret endte på mellomste investering der denne utbedringen falt ut. Konklusjonen er at skoleveien ikke er til barnas beste. Vedtaket sikrer heller ikke at skoleveien blir trygg før en effektuerer vedtaket. Ytre Arna skole har pr. Dags dato ikke helseverngodkjenning. Denne godkjenningen frafalt 30.06.2013 på bakgrunn av tilsyn fra Etat for helsetjenester høsten 2012. Avvikene i rapporten vedr. Ytre Arna skole går på inneklima, belysning og manglende innlemmelse av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i eksisterende internkontrollsystem. Det ble under tilsynet avdekket store innvendige vedlikeholdsetterslep som gjør det vanskelig å utføre tilfredsstillende renhold, Stor slitasje på overflater og det ble registrert fuktskader i kjeller/sokkeletasje. Det ble også foretatt målinger av luftskifte i klasserom som overskred maks med hhv. 1300 og 1250 ppm. I brev av 28.02.2013 fra statsråden ved helse og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartementet presiserer de følgende: Alle skoler SKAL være godkjent, og for å få godkjenning skal kravene i forskriften være oppfylt. Helse og omsorgsdepartementet presiserer i rundskriv 1-1/2012 at det ikke skal gis midlertidige godkjenninger eller godkjenning på vilkår. Haugland skole beholdt sin helseverngodkjenning, og er i ettertid oppgradert med en del nye vinduer og utbedring av ventilasjon. I den opprinnelige innstillingen i skolebehovsplanen skulle elevene fra Haugland flyttes til Ytre Arna skole etter at denne var pusset opp og fått tilbake sin helseverngodkjenning. Vi kan ikke se at bystyret har vurdert barnas beste når de beslutter å sende barn fra en skole med helseverngodkjenning til en skole uten helseverngodkjenning uten samtidig å legge inn en forutsetning at skolen i Ytre Arna må være helseverngodkjent før en flytting av elevene finner sted.

Over har vi påvist at utearealet ved Ytre Arna skole vil ha påvirkning for det psykososiale miljøet på skolen. Både før og etter en oppgradering. Brukerundersøkelsen som ble offentliggjort i april 2016 viser også at forelder ved Ytre Arna skole er mindre fornøyd enn gjennomsnittet i bergen kommune. For Hauglands del er snittet mye høyere enn gjennomsnittet i Bergen kommune. Forskjellene mellom Ytre Arna og Haugland viser at på alle punkter som gjelder sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing scorer Haugland minst 10 poeng høyere på hvert enkelt punkt enn Ytre Arna. Hva resultatet vil være etter en oppgradering av Ytre Arna gjenstår og se, men det er klart ikke til barnas beste å flytte Hauglandselevene før Ytre Arna skole er oppgradert. Ingen ting av fremstillingen i skolebruksplanen viser til hvordan vedtaket om å legge ned Haugland Skule skal være til barnas beste. Av informasjon som fremkom fra byrådet i bystyremøtet var det kun økonomiske hensyn bak avgjørelsen å legge ned Haugland Skule. Det er uomtvistet at det ikke har vært en barnas beste vurdering, jfr. barnekonvensjonens artikkel 3, for Barna på Haugland Skule før vedtak 164-16 6. a) i) ble truffet i Bergen bystyret. Vedtaket må av den grunn heves og saken utredes på nytt før ny behandling i bystyret. For det tredje ser vi at det foreligger direkte fakta feil i skolebehovsplanen som vi mener er så avgjørende at vedtaket for Arna bydel må ansees som ugyldig p.g.a. saksbehandlingsfeil. Berørte parter har vist at elevtallsprognosene nok engang har bommet for Haugland Skule, disse prognosene sammen med elever som flyttes fra Blindheim og Hetlebakken når barnetrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned gjør at Ytre Arna skule sin kapasitet allerede er sprengt i 2021. I skolebruksplanen 2016-2030 blir det fremlagt følgende: Byrådet har i høringsutkastet til skolebruksplan 2016-2030 vist til flere momenter som er vurdert med hensyn til fremtidig skolestruktur - deriblant tilgjengelig skolekapasitet, skolestørrelse,, byutvikling og plassering av skoler samt økonomi Deretter sies det følgende i forhold til Ytre Arna: Med befolkningsgrunnlaget og planer for boligbygging som foreligger, er det lite som tyder på at barnekullene skal bli særlig mye større igjen. Tidligere i samme rapport sies det at det er nå igangsatt et privat reguleringsarbeid på Sætrefjellet som ligger lokalisert midt mellom Haugland Skule og Ytre Arna skule. Det viser seg nå når høringen ble offentlig dagen før behandlingen i bystyret at denne private reguleringen omfatter 350 dekar med boligområde og en vesentlig økning av elevtallsgrunnlaget for begge de eksisterende skolene da området er tiltenkt tilførselsveier både fra Ytre Arna og Gaupås siden av feltet. Dette feltet er ikke avhengig av Vårheia utbyggingen og er å anse som en separat utvikling som er planlagt realisert i 2020. Når forutsetningene for skolenedleggelser er elevtall og når en ser at bakgrunnen for disse tallene er direkte feil i fremstillingen fra byrådet, må fremstillingen sees på som en saksbehandlingsfeil som gjør hele vedtaket ugyldig.

Konklusjon: Nevnte bystyrerepresentanter mener vedtaket truffet i sak 164/16 punkt 6 a) i) og vi); Skolebruksplan 2016-2030. "Rett bygg pa rett sted til rett tid", er fattet i strid med gjeldende regelverk og med saksbehandlingsfeil/ feilaktige opplysninger. Vedtaket rna derfor settes til side i sin helhet og behandles pa nytt av bystyret. Med vennlig hilsen ~(k6,~ Hilde Maria Boberg Andresen (SV) '~ll«2.~ ~ ~ Ingf./d Randisdatter Fjellberg (MDG) Sofie Marhaug (R) Vedlegg: 1) Betraktninger rundt uteareal ved Ytre Arna skole» utarbeidet av Haugland Gaupas og Kvamme Velforening 2) brev fra kommunen datert 1. juli 2016 3) Rapport utarbeidet av FAU og velforeningen om elevtallsprognoser