NNN. Høyt nivå i NM ARBEIDEREN. Side 13

NNN Medlemsblad for ARBEIDEREN Side 13 Høyt nivå i NM IA-pris Side 4 Fiskerifusk Xxxxxxxxxx Side 6Side XX Xxxxxxxxp Coaching av tillitsvalgte SideXX Side 10

Innhold 4 8 13 4 Bama Industri AS Lierstranda mottok IA-prisen fra Buskerud Fylkeskommune etter å ha redusert sykefraværet vesentlig. 5 Norsk Kylling AS på Støren i Sør- fra Arbeidstilsynet. Det dreier seg om grove brudd på arbeidsmiljøloven. 6 Fiskerinæringen er en ny arena for økonomisk kriminalitet, mener Skatteetaten. En del av skatteunndragelser på tre milliarder kroner i og hvitvasking. 7 Det blir neppe store tillegg i årets mellomoppgjør, men LO-lederen vil sikre kjøpekraften og vektlegger fortsatt lav- og likelønn. 8 Nortura Elverum blir lagt ned i løpet av året, men anlegget kan få tilført eggpakking. Det vil i såfall red- 10 Tine-konsernet satser hardt på en mer spørrende lederstil. Coaching involverer de ansatte og ansvarliggjør medarbeiderne i langt sterkere grad, og gjør oss til bedre tillitsvalgte, mener Tine-tillitsvalgte. 13 To lærlinger fra Nortura Steinkjer stakk av med gull og sølv i årets NM i kjøttskjæring. Nivået både på elever og lærlinger er svært høyt, og viser at fagopplæringen tas på alvor i flere skoler og bedrifter. NNN Medlemsblad for ARBEIDEREN MILJØMERKET Tidligere Næringsmiddel- Organ for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Ansvarlig redaktør: Jo Hestnes, jo.hestnes@lomedia.no NNN redigeres etter Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som føler seg urettferdig rammet, oppfordres til å kontakte redaktøren. Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse Layout: Else S. Ruud Trykk: Hjemmet Mortensen Redaksjonen avsluttet: Neste nummer trykkes: 241 Trykkeri 683 2 NNN

Leder Vår misnøyes vinter * Norge er gang på gang i internasjonale undersøkelser blitt kåret til verdens beste land å bo i. Hvorfor er da så mange nordmenn misfornøyd, og blir det noe bedre om andre tar over regjeringsmakten? Ingen land kan vise til reallønnsøkning under finanskri- mottakere nytt godt av en årlig kjøpekraftforbedring på tall ledige i Norge på vel tre prosent. I årene 2005-10, altså i den rød-grønne regjeringsperio- selsettingen under finanskrisen, er antall hender i arbeid nå tilbake til nivået før krisen. Og prognosene tyder på fortsatt økt sysselsetting. Noe riktig må den rødgrønne regjeringen ha gjort. Velgere som nå forlater den rød-grønne blokken i hopetall må altså mene at de borgerlige kan gjøre det enda bedre. Men er dette riktig? I 2005 vedtok den borgerlige regjeringen å endre ar- mers arbeidsuke. Heldigvis rakk den rødgrønne regjeringen å reversere lovendringen før den ble iverksatt. Om er viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven som arbeidstid noe av det første som vil ryke. Dette vil bety at lovløse tilstander som er avslørt blant annet ved Norsk Kylling på Støren, vil bli fullt lovlig. Dessuten ivrer høyresida for å virkeliggjøre NHOs våte drøm: å gjøre bedriftsportene vidåpne for innleie. Fremskrittspartiet har i tillegg programfestet bortfall av landsomfattende overenskomster. Lønna skal fastsettes lokalt på den enkelte bedrift. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette vil bety lønnstap for mange NNN-medlemmer. Det finnes nok av utfordringer i samfunnet. Alt går ikke på skinner. Målet må være å gjøre Norge til et enda bedre land å leve i for folk flest. Medisinen for å snu den misnøyen som finnes i store deler av befolkningen må være å videreutvikle velferdssamfunnet. Arbeiderpartiet og de rødgrønne er de beste garantister for en slik videreutvikling. De som for alvor tror at alt blir så mye bedre med et gjennomprivatisert samfunn, bør huske den siste tidas avsløringer fra sykehjemsektoren. Jeg vil betakke meg på å bli pleiet av underbetalte og overarbeidete vikarer fra Adecco når min tid kommer. Arbeid til alle tig også i velferdssammenheng. Det første slaget om velferdssamfunnets fremtid starter med kommune- og fylkestingsvalget til høsten. Jo Hestnes * Overskriften er hentet fra John Steinbecks roman med samme tittel.

Vil styrke streikeretten LO har tatt til orde for at konflikt- og streikeretten må sikres bedre i EUs indre marked. Det fremkommer i en høringsuttalelse til Nærings- og handelsdepartementet om EUs nye markedsstrategi. Til kamp mot lakselus der kroner på å øke kunnskapen om og bekjempe lakselus. Det fremgår av en treårig handlingsplan fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. HK-Nytt aktuelt Bama Industri AS avd. salater på Lierstranda utenfor Drammen er tildelt IAprisen fra Buskerud Fylkeskommune. Økt fokus på forebygging og et målrettet arbeid for et bedre arbeidsmiljø gir resultater. Tekst og foto: Jo Hestnes Det fastslo prisutdeler og regiondirektør NHO Buskerud, Per Steinar Jensen, i sin tale. Han fortalte at hovedhensikten var å påskjønne bedrifter som tar IA-arbeidet på alvor og får resultater. SYSTEMATISK IA-INNSATS På Bama salater er det drevet systematisk og grundig arbeid over tid, sa NHOs regiondirektør. Han vektla godt samarbeid, god kommunikasjon og bred deltakelse og medvirkning fra alle involverte. Fokus på ansatte i jobb har fått sykmeldte raskere tilbake i jobb. Bedriften har økt kompetansen på IA og drevet systematisk HMS-arbeid, blant annet med endrete produksjonsformer. Og sykefraværsprosenten er redusert. Utgangspunktet vårt var ikke det beste, og vi er fortsatt ikke i mål, understreker fabrikksjef Hans Christian Bjerketveit. prosent. Enkelte uker var sykefravæ- klart vi måtte gjøre noe, sier fabrikksjefen. Redusert sykefravær ga IA-pris Mottok IA-prisen: Per Steinar Jensen, regiondirektør NHO Buskerud (t.v), delte ut Buskerud fylkeskommunes IA-pris, til fabrikksjef Hans Christian Bjerketveit (med prisen), Hovedtillitsvalgt Ali Abbaz Rizvi og produksjonssjef Sarbjit Singh Shergill. BREDT ANLAGT PROSJEKT Det ble igangsatt et arbeidsplassprosjekt, som har vist seg å gi resultater. Vi gikk bredt ut og involverte «alle», dvs. tillitsvalgte, verneombud, lokal ledelse, Nav og bedriftshelsetjeneste, og vi så på nærmest «alt». Arbeidstidsordninger, pauser, rutiner, individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte og undersøkte om vi ikke kunne tilrettelegge arbeidet bedre. Det ble investert tungt for å få Redusert sykefravær: Dagens Næringsliv fjernet noen av de mest arbeidsbelastende operasjonene. Med et så stort innslag av fremmedspråklige er også språkforståelse en utfordring. Og bedriften har kjørt norskkurs. - PÅ RETT VEI Det er ikke godt nok. Målet vårt er sju prosent, så vi er ikke i havn, men vi er på rett vei, fastslår fabrikksjefen. Det har blitt mye bedre her etter at vi ble IA-bedrift, mener hovedtillitsvalgt Ali Abbas Rizvi. Han forteller at de ansatte er blitt mye bedre til å rullere på oppgavene. Også det har som kjent god innvirkning på slitasjeskader og er dermed med på å redusere sykefraværet. N 4 NNN

Arkivfoto: Øystein Bråthen Flertall for heltid Seks av ti støtter fagbevegelsens krav om lovfestet rett til heltid. Det viser en undersøkelse Opinion har foretatt for LO. Undersøkelsen viser god oppslutning om kravet blant alle partiers velgere. LO-Aktuelt «Månedens sitat: «Matpjatt. Når matmoralister gir helseråd er det viktig å smøre et ekstra tjukt lag med saltholdig smør på brødskiva.» Stian Bromark, kulturjournalist i Dagsavisen Riktig demonstrasjon: Fanemarkeringen ved Norsk Kylling i desember var på sin plass. Det bekreftes av Arbeidstilsynets rapport etter inspeksjonen ved bedriften i januar. NNN står fast på kravet om tariffavtale. NNN møtte kjedene Det er avholdt møter mellom NNN og tre av dagligvarekjedene. NNN har en samarbeidsavtale med kjedene om å forhindre sosial dumping i leverandørindustrien. Møtene må karakteriseres som konstruktive. Både Coop, Norges- avtalen om å forhindre sosial dumping, forteller forbundsleder Jan-Egil Pedersen. Det skal også avholdes møte med Rimi i nær fremtid. har Norsk Kylling som hovedleverandør på egg og fjærfeprodukter, var spesielt interessant. Det resulterte i en avtale om et nytt møte hvor også ledelsen i Norsk Kylling vil være med. NNN står fortsatt på kravet om å komme inn på bedriften for å snakke med ansatte om innleie. Hensikten er å få med flere i NNN, for deretter å kreve tariffavtale ved bedriften. N 17 pålegg fra Arbeidstilsynet Norsk Kylling på Støren i Sør-Trøndelag hadde i januar besøk av Arbeidstilsynet. Det resulterte i 17 pålegg, til dels grove brudd på arbeidsmiljøloven. Tekst og foto: Jo Hestnes Ett av kravene fra fagforeningene ved fanemarkeringen utenfor bedriften i desember var at det skulle utbetales overtidstillegg. Både Norsk Kylling og Adecco har benektet at de har gjort noe som helst ulovlig. Men Arbeidstilsynets inspeksjon avdekker noe helt annet. IKKE OVERTID Arbeidstilsynet påpeker i sin rapport at det ikke er utbetalt overtidstillegg, i henhold til arbeidsmiljøloven. Det er heller ikke dokumentert noen avtale om overtid, dette til tross for at flere arbeidstakere i perioder har jobbet som arbeidsmiljøloven fastsetter. Det er som kjent ikke tariffavtale ved bedriften, noe som ville med- Arbeidsmiljøutvalg finnes ikke ved bedriften, noe den er forpliktet til ifølge arbeidsmiljøloven. Verneombud er utpekt av bedriftsledelsen, og en virksomhet med så mange ansatte og med flere avdelinger bør ha mer enn ett verneombud, påpeker Arbeidstilsynet. HMS-opplæring er fraværende og bedriften må utarbeide skriftlige rutiner for oppfølging av sykefravær. Bedriften har fått relativt kort frist til å utbedre de verste forholdene. De fleste påleggene kreves Dette viser at vi har hatt rett hele tiden, sier forbundssekre- kjøttindustrien i NNN. N NNN 5

Tøff svensk pensjonsreform Svenske arbeidere rammes hardere enn antatt av pensjonsreformen som ble gjen- pensjonen brutalt. Pensjonen blir nesten ne lever lenger. LO-Aktuelt aktuelt Arkivfoto: Tri N. Dinh Nei til sosial klausul Arbeidsmarkedskomitéen i EUparlamentet stemte ned fagbevegelsens krav om en sosial klausul i EU-traktaten. En slik klausul vil garantere at fri bevegelighet for varer og tjenester ikke går foran faglige rettigheter. LO-Aktuelt Omfattende fiskerifusk I løpet av 2010 ble det avslørt at tre milliarder kroner i inntekt og formue var unndratt beskatning fra fiskeomsetning. Fiskerinæringen er en ny arena for organisert kriminalitet, mener Skatteetaten. Tekst og foto: Jo Hestnes Skatteetaten i samarbeid med politiet, Tollvesenet og Fiskeridirektoratet tegner et nedslående bilde av norsk fiskerinæring, skriver Dagens Næringsliv. Unndrat- liarder kroner, mens unndratt for- der kroner. Dette er en formida- ORGANISERT KRIMINALITET Tallene kommer ikke overaskende på Skatteetaten som for fjerde år på rad har satt næringen under lupen. Det som overrasker er at ulovlighetene dreier mot det skattekontrollørene oppfatter som organisert kriminalitet. Det samarbeides over landegrensene for å skjule profitt eller eierskap. Noen gjør en tjeneste for en annen for å hvitvaske penger, og penger plasseres i skatteparadiser. Selv om det meste av pengene stammer fra salg av fiskeritillatelser, slåes det fast at det samarbeides både i fangstleddet og salgsleddet. Hva gjør dette med synet på norsk fiskerinæring, som jo fra før av sliter med omdømmet? Forbundssekretær Hans Johan Dahl, forbundssekretær i NNN med ansvar for fiskeindustrien, har følgende kommentar: Det er viktig at både næringen og myndighetene tar på alvor de mange negative medieoppslag man har hatt de senere år. Fiskefusk, utkast, fosfat, fór, rømming for å nevne noen stikkord. Ingen kan akseptere lovbrudd, det være seg skatteunndragelser eller andre former for lovbrudd. Selv om man ikke kan hevde at næringen har et dårlig omdømme, bidrar slike «råtne egg» til å svekke næringens renommé. Det er derfor nå helt nødvendig at både næringen og myndighetene retter søkelyset mot omdømmebygging, og ikke bare vekst og lønnsomhet. UFORSTÅENDE Reidar Nilsen, lederen i Norges Fiskarlag, sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene til Skatteetaten. Om påstanden om organisert kriminalitet sier han følgende: Det synes jeg er litt skremmende, snakker de om norske fiskere da? Nilsen må her snakke mot bedre vitende. I Stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet som ble godkjent i statsråd like før jul, er et eget kapittel viet organisert kriminalitet innen maritim virksomhet. «den ulovlige omsetningen av ulovlig fiskefangst er gjenstand for en illegal global handel som også involverer annen organisert kriminalitet som for eksempel ulovlig handel med narkotika» heter det i meldingen. N Illustrasjonsfoto: Morten Hansen 6 NNN

Arkivfoto: Anders Hauge-Eltvik Mot færre forbund LO-forbundet Norges Offisersforbund og YS-forbundet Befalets Fellesorganisasjon diskuterer nærmere samarbeid. Det gjør også Arbeidsmandsforbundet, Transportarbeiderforbundet og Postkom. Begge prosessene kan ende med sammenslåing. LO-Aktuelt Matprisene stiger Verdens matpriser steg i januar til ny rekord og kommer trolig til å fortsette klatringen, i følge FNs mat- og landbruksorganisasjons prisindeks. Tørke, flom og økt satsing på bio-drivstoff er blant årsakene til prisstigningen på viktige råvarer som korn, melk- og kjøttprodukter og sukker. NTB Ingen kjøpsfest i mellomoppgjøret Sikring av kjøpekraften med vekt på lav- og likelønn, var gjennomgangsmelodien på møtet i LOs representantskap som vedtok retningslinjene for mellomoppgjøret for 2011. Tekst og foto: Jo Hestnes LO-leder Roar Flåthen benyttet anledningen til å gå i rette med Den visa har vi hørt før og tar den med stor ro, sa Flåthen i sin innledning. Han mente at vår konkurranseevne ikke er svekket på grunn av at timelønna i Norge er høyere enn i andre land. Han minnet om at produktiviteten er høy i norsk næringsliv og at omstillingsevnen er svært god. Vil sikre kjøpekraften: Selv om det ikke blir noen store lønnstillegg i årets oppgjør, er LO-leder Roar Flåthen klar på at kjøpekraften skal sikres. KREVER UTTELLING Lønnsveksten er et resultat av høy produktivitet. Det gir seg utslag i kapitalavkastningen som er svært bra. Det skulle derfor bare mangle at vi ikke får uttelling, mente LO-lederen. Flåthen var tydelig irritert over finanssektoren som i en årrekke har hatt høyere tillegg enn gjennomsnittet av lønnsmottakerne, samtidig som finansekspertene er de fremste til å kreve moderasjon. Det å kreve moderasjon, må også vises i moderasjon, kommenterte Flåthen syrlig. Med en prisstigning som ligger å anta at den økonomiske rammen for oppgjøret vil bli tilsvarende. Det blir derfor neppe store tillegg som følge av mellomoppgjøret, men altså nok til å sikre kjøpekraften. Det er LO-sekretariatet som vedtar de endelige kravene. De vil planen skal LO og NHO ha sluttført forhandlingene for industrien mellomoppgjør forhandles det for hele NHO-området samlet. Det blir således ingen forbundsvise og bransjevise forhandlinger som er vanlig i et hovedoppgjør. Flåthen mente at fjorårets forbundsvise oppgjør var et godt oppgjør med hensyn til lav- og likelønn. SOLID MINSTELØNNSHEVING Det står respekt av det flere forbund fikk til på minstelønn, sa Flåthen. Han kunne godt nevnt NNN. I fjor ble nemlig minstelønnen for alle NNNs bransjer hevet til kr unike garantiordningen forbundet klarte å forhandle frem. Ingen ansatt i NNN-området i mat- og drikkevareindustrien skal heretter tjene under gjennomsnittet for denne industrien. Det burde ligge an til at mange av de som går på minstelønn også kan se frem til bra lønnstillegg også i år. Hva den nye minstelønna kommer til å bli, blir neppe klart før i april en gang. N NNN 7

Frykter lærermangel gler kompetent utdanning og er heller ikke oppdatert på utviklingen i arbeidslivet. Slik beskrives situasjonen for lærere i yrkesfag i en ny rapport fra NTNU. Yrkesfaglærerutdanningen må nå opp på dagsorden, heter det i rapporten. Utdanning aktuelt Arkivfoto: Christine Skårberg Dahl Populær pappaperm Flere fedre tar ut full kvote etter at pap- mer, mot bare hver tiende før endrin- drepenger, viser tall fra Nav. NTB Håpet brast: Fakkeltog til tross, de ansatte må se i øynene at fjærfeslakteriet blir nedlagt. Nå setter de sin lit til at Elverum for eggpakkingen for Sør- Norge. Nortura Elverum legges ned Innen utgangen av året er det slutt for den tradisjonsrike kyllingbedriften. 142 medarbeidere er berørt. Tekst og foto: Jo Hestnes Konsernstyret har endelig bestemt seg etter at saken har vært utsatt flere ganger, og de ansatte på Elverum-anlegget har fått den beskjeden de lenge har fryktet, men aldri håpet å få. Innen De ansatte på Elverum kjempet hardt for arbeidsplassen sin, uten å lykkes. Med fakkeltog og et stort lokalt engasjement fra kommunen, fylkespolitikere og produsenter håpet de ansatte naturligvis på å redde anlegget. Men alt sernstyret fattet sitt vedtak. Norura peker på at en kostnadseffektiv industristruktur legger grunnlaget for bedre lønnsomhet samtidig som konsernet reduserer investeringsbehovet. Og transporttiden halveres for kylling innen Trøndelag og det forbedrer dyrevelferden. FOSEN GJENOPPSTÅR Dette betyr at det i lokalene til det nedlagte storfeslakteriet på Fosen i Sør-Trøndelag blir nytt fjærfeslakteri. Nortura Fosen skal være i - Nortura Rakkestad, som på et tidspunkt var vurdert nedlagt, får fortsette og blir til og med utvidet. Anlegget skal overta utvidet volum skal også overta skjære og pakkeaktivitet fra - Hærland, skriver Nortura i en pressemelding. Hærland skal til gjengjeld rendyrkes som kjøtt- FORTSATT HÅP Men ennå er det håp. En arbeidsgruppe ser nå på muligheten av å samle Norturas tre eggpakkerier i en enhet. Dermed kan Elverum- arbeidsplasser. Det vil i så fall bety slutten for - arbeidere. I tillegg kan Elverum få tilført noe aktivitet knyttet til foredling av egg fra Revtal utenfor Tønsberg. Rapporten fra arbeidsgrup- Som om dette ikke er nok ser Nortura også på ekspedisjonsstrukturen. Nortura har i dag ekspedisjoner knyttet til følgende anlegg: Harstad, Trondheim, Bergen, Forus i Stavanger, dere jobber innen ekspedisjonsvirksomheten. tember. N 8 NNN

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen Refser oppdrettere Tre av fire oppdrettere har fått anmerkning av Mattilsynet for ikke å ha gode nok systemer ved store sykdomsutbrudd og massedød i merdene. Det koppdrettere. Dette til tross for at kontrollene var varslet en måned i forveien. Dagens Næringsliv Faglige rettigheter under press I delstaten Wisconsin har den republikanske guvernøren Scott Walker fremmet lovforslag om å fjerne retten til kollektive forhandlinger ut fra budsjettinnsparinger. I USA er retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger delegert til delstatene. www.lo.no Felles nordisk kamp mot sosial dumping Nordisk Union av næringsmiddelarbeiderforbund vil jobbe for en felles strategi mot undergraving av lønnsog arbeidsvilkår. Tekst og foto: Jo Hestnes De nordiske lands fagforbund innen næringsmiddelindustrien møttes nylig til konferanse i Helsinki for finne ut hvordan man kan stå sammen mot felles utfordringer. Sosial dumping er en felles utfordring, og vi har derfor en felles interesse i å undersøke forholdene og foreslå tiltak i Norden. Samtidig har vi i de nordiske land tradisjon på tariffavtaler og velferd de ikke har andre steder. Dette skaper utfordringer i seg selv. Vi ser at bruken av innleie øker både i Norden og i Europa for øvrig. Et fellestrekk er at vi har for små ressurser til skikkelig oppfølging i nestleder i NNN. UNDERBETALTE Tina Møller Kristensen, tidligere tillitsvalgt i danske NNF og i dansk LO, har utarbeidet en rapport for Nordisk Union om forholdene i vesteuropeisk kjøttindustri. Hennes konklusjoner er rystende: Nesten halvparten av de ansatte i vesteuropeisk kjøttindustri jobber på atypiske vilkår: De er hyret av et bemanningsbyrå eller en underleverandør, jobber endog som kontraktører og er i mange tilfeller illegale innvandrere. Felles er at de er underbetalte og uorganisert. Også nordisk kjøttindustri vil komme under press for å få ned lønningene. Verst rammet er Danmark, der arbeidsplasser i kjøttindustrien i tusenvis er flagget ut til Tyskland. Danske slakteriarbeidere mister jobben, mens øst-europeiske kolonnearbeidere, som de kalles på dansk, slakter, skjærer og foredler danske svin. NORDISK OFFENSIV Møller Kristensen anbefaler at de nordiske næringsmiddelarbeiderforbund «å snu nåværende, defensive nasjonale posisjoner til en grensoverskridende faglig og politisk offensiv fra fagforeningenes side». I rapporten anbefales de nordiske forbund å arbeide for en viss koordinering av overenskomstforhandlinger på europeisk plan og for en sikring av en minstelønn i alle landene enten ved lov eller avtale. Nestleder i dansk NNF, Jens Peter Bostrup, er ikke i tvil om at fremtiden krever at de nordiske fagforeninger rykker tettere sammen: Det er klart at arbeidsgiverne spekulerer i det og flytter virksomhetene dit hvor det er billigst. Vi har sammen med våre søsterforbund i de andre nordiske land en felles interesse i å sikre at det ikke skjer, sier Bostrup til Substans, fagbladet til dansk NNF. To tidligere svenske LO-tillitsvalgte er hyret inn for å utarbeide forslag til nordisk strategi og tiltak på bakgrunn av Møller Kristensen rapport. Deres konklusjon er ventet å foreligge om et par måneder. Også EFFAT, den europeiske næringsmiddelsammenslutningen, jobber med de samme utfordringene. Jan-Egil Pedersen, leder i NNN, er Nordisk Unions representant i EFFATs gruppe som jobber med sosial dumping. N Illustrasjonsfoto: Mats Johannesen NNN 9

TINE Coaching gjør oss til bedre tillitsvalgte TINE Øst er inne i en stor utredningsprosess. Flere anlegg er berørt. TINE Meieriet Odal på Skarnes i Sør-Odal kommune er ett av dem. Tre av de tillitsvalgte der har vært forsøkskaniner i bruk av gruppecoaching. Odal er i faresonen. Mye av det vi holder på med i dag vil kunne forsvinne når det nye lageret på Kaldbakken i Oslo står valgte har fått ekstra påfyll av kompetanse, for å bistå de ansatte om det verste skulle skje; at vi blir nedlagt, mener hovedtillitsvalgt Kjell Negård. Han er en av tre tillitsvalgte ved anlegget som har blitt gruppecoachet av åtte andre NNN-tillitsvalgte fra hele coaching. De andre, Stein Sanderud, tillitsvalgt på lageret og Per ANSVARLIGGJØRING TINE har satset hardt på en coachingbasert lederstil, en spørrende lederstil som involverer de ansatte og ansvarliggjør medarbeiderne i langt sterkere grad enn det som er vanlig. Hovedtillitsvalgte på flere anlegg er i dag en del av leder-teamet, og tillitsvalgte er av Konsernledelsen definert som valgte ledere. Hele ledelsen i TINE har gjennomgått ulike coaching-programmer, og det gjorde at de tillitsvalgte ville lære seg hva dette gikk ut på. I og med at NNN-medlemmer og tillitsvalgte i TINE har egne kompetansemidler, kunne et høyskolebasert coachingstudie realiseres. Vi valgte å gå aktivt inn i dette for å kunne hjelpe medlemmene på en best mulig måte, sier Tor Arne Johansen, regional hovedtillitsvalgt i TINE Øst og Drifts-tillitsvalgt i TINE SA. Han forteller at de har trent mye, og besøkt flere anlegg. På anlegget i Brumunddal klarte en på coaching-studiet på en halv times tid å løse opp i en konflikt omkring en softismaskin som den lokale ledelsen, de tillitsvalgte og de ansatte i kantina hadde jobbet med å finne en omforent løsning på i hele fire år, forteller Johansen. Men hva skiller dette fra det normale arbeidet for tillitsvalgte? SUPPLEMENT Det er en viktig jobb for tillitsvalgte å sørge for skikkelige lønnsog arbeidsvilkår. Coaching kan på ingen måte erstatte tillitsvalgtskoleringen i NNN, men være et supplement. Som tillitsvalgte er vi vant med å gi gode råd og veiledning til våre medlemmer. Coaching er en kommunikasjonsform som gjør at den enkelte selv finner løsninger og derav opplever mestring. Derfor skolerte vi oss for å gjøre tillitsvalgt jobben enda bedre, påpeker Johansen. Hensikten er altså å gjøre andre gode, blant annet lokale tillitsvalgte. Sånn sett er dette på linje med Nils Arne Eggens gofot-teori. Vi var i utgangspunktet skeptiske, sier Kjell Negård. Men etter hvert snudde vi tillitsvalgte, og det har vi ikke angret på. Etter at coaching-studentene var her og gruppecoachet oss, snakker vi mer sammen på tvers av avdelingene, vi er blitt flinkere til å lytte og samarbeider bedre som et team. For mye i coaching handler om en spørrende og lyttende lederstil, i motsetning til mer autoritære retninger. Dette passer godt inn i TINE -filosofien. Der i gården snakkes det om involveringsledelse. Og selve begrepet medbestemmelse har blitt mer praktisk. Rollen som tillitsvalgt har endret seg de siste årene. Tillitsvalgtes nye rolle blir å gå mer aktivt inn i endringsprosesser. Coaching er et godt verktøy i samtaler med medlemmer og ledelse, mener Johansen. Enkelte vil vel mene at dere står i fare for å havne fullstendig i lomma på ledelsen? IKKE BONDEFANGET Dette er langt i fra bondefangeri. Dette handler om å bistå og hjelpe medlemmene enda bedre i ulike situasjoner. Vi samarbeider godt med ledelsen, men har fortsatt noen uenigheter og tvister, og det er viktig å være klar over rollefordelingen. I TINE har vi etter vår mening et sunt forhandlingsklima og vi tillitsvalgte er kritiske og uenige når det trengs, forsikrer Johansen. sitiv til coaching. Jeg har prøvd coaching, men har ingen formell utdanning på området. Mye av dette går ut på å sette den enkelte i stand til å hjelpe seg selv. Da må man evne å se mulighetene, ikke begrensningene. Her ligger mye av nøkkelen i omstillingsprosser. Når ansatte for eksempel får beskjed om at arbeidsplassen skal legges ned, er det ikke lett å tenke positivt. Mange går helt ned i kjelleren og tenker som så at jeg får aldri i livet noen ny jobb. Men det gjelder å få folk til å innse at de gjennom et langt arbeidsliv kan mye, ja mye mer enn de egentlig er klar over selv. På den måten bygges selvtilliten opp igjen for å søke nye jobber. Her kan coachen komme inn som en viktig støttespiller, mener Johansen. STUDIEPOENG - studiepoeng. Åtte av dem gikk videre på del 2, «gruppecoac- N 10 NNN

I omstillingsprosesser er det godt å vite at noen kan yte ekstra hjelp, mener NNNtillitsvalgte i TINE-systemet. Å yte enda bedre hjelp og service for medlemmene har vært et hovedargument for å gå inn for coaching. Tekst: Jo Hestnes Foto: Mats Johannesen, elev ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole «Nå diskuterer vi mer, er blitt flinkere til å lytte og samarbeider bedre som et team.» Go fot-teori: Coaching er bra for selskapet og den enkelte ansatte. Hensikten er å gjøre andre gode, forteller Kjell Nergård, Stein Sanderud og Tor Arne Johansen.» NNN 11

TINE Skoleflinke Tine-tillitsvalgte Jeg er veldig imponert. Resultatene ligger helt i øvre skikt. Tekst: Jo Hestnes Foto: Privat Dette sier Jon Frang Mostad, senior- svarlig. Han har sammen med Tor Arne Johansen tilrettelagt studiet for de Tine-tillitsvalgte. Frang Mostad er full av lovord om de tillitsvalgte: JOBBET HARDT Dette har vært fantastisk moro. Spesielt artig å møte denne kulturen og de verdiene de representerer. Jeg er særlig imponert over disiplinen deres i studiearbeidet. De har virkelig jobbet hardt og har vist et utrolig samhold hele veien. Det er på mange måter et eksempel på den norske eller nordiske modellen vi her ser, mener Frang Mostad. Tradisjonelt har de tillitsvalgte vært på motsatt side av bordet. Studiet i coaching bidrar til å endre tillitsvalgtrollen fra å være motspiller til å bli enda bedre medspiller, sier Frang Mostad. NYTTIG KOMPETANSEHEVING Han er ikke i tvil om at Tine vil få nytte av kompetansen de tillitsvalgte nå har tilegnet seg. Særlig vil dette gjelde i de omstillingsprosessene meieri-konsernet nå står foran. Tine har gode ordninger for ansatte i omstillingsprosesser. Men det er liten tvil om at de ansatte ofte har vanskeligheter med å sortere når det står på som verst. Tillitsvalgte som har lært coaching, kan komme inn og ta grep som vil oppleves som veldig støttende, tror Frang Mostad. De tillitsvalgte kan i tillegg til å sikre at ansatte får den hjelp de har krav på, også fungere som konsulenter i endringsprosesser. LANG ERFARING Høgskolen i Hedmark har hatt coac- som har benyttet studiet. Follo-kommunene, med Ski kommune i spissen, er de som har benyttet seg mest av studiet. I NNN var forbundssekretær Ann Elise Hildebrandt den første som fullførte studiet. Den gang var hun hovedtillitsvalgt ved Tine Meieriet Sør Kristiansand. N Coacher: Førde, Byrkjelo, Anders Erga, Tana, Ingunn Engelsvold, Klepp. 12 NNN

NM i kjøttskjæring Dramatisk Det ble akkurat så tett og jevnt i Norgesmesterskapet i kjøttskjæring for elever og lærlinger som man bare kan drømme om. Avgjørelsen i begge finalene kom nærmest etter fotofinish, for å snakke i VM-terminologi. Konkurransen viser at nivået er skyhøyt. Rekrutteringen blant kjøttfag og andre næringsmiddelfag kunne naturligvis vært bedre, men NM viste til fulle at mange bedrifter og skoler tar opplæringen på alvor. Fagstoltheten gjenspeiler seg i resultatene. Av slikt blir det gode fagarbeidere. At kjøttskjæring ikke er et helt ufarlig yrke, fikk vi en kraftig påminnelse om. I semifinalen var en av elevene ved Nannestad videregående skole uheldig og kuttet seg i armen. Det så stygt men det var heldigvis ikke så farlig. Men eleven får trolig et synlig arr som påminnelse om at det gjelder å utvise forsiktighet selv under stort press og høyt tempo. Trønderne vant: Dag Erik Kjenstberg (t.v.) ble Norgesmester mens Olof Alexander Sjøberg vant sølv. Begge er lærlinger ved Nortura Steinkjer.» NNN 13

NM i kjøttskjæring Knivskarp konkurranse Det ble utrolig jevnt og spennende i årets NM i kjøttskjæring for lærlinger og elever. Begge finalene ble så å si avgjort etter fotofinish. Tekst: Jo Hestnes Foto: Mats Johannesen Jentene kommer: Kristine Knutsen nådde ikke helt opp i konkurransen, men hun viste at også jenter kan bli dyktige fagarbeidere. Ferdig, ropte kjøttskjærerlærling Dag Erik Kjenstberg fra Nortura Steinkjer og dunket knivskaftet i skjærebordet. Tre sekunder etter var kollega Olof Alexander Sjøberg fra samme bedrift ferdig med å skjære sine to boger i ulike stykningsdeler. Dermed ble det opp til dommerne som med kritisk blikk gikk gjennom det ferdige resultatet. Kun ørsmå detaljer skilte de to kameratenes prestasjoner. Det ble gitt tillegg i tid for eventuelle feil. Etter bedømmingen skilte det kun fem sekunder mellom de to. Etter noen nervepirrende minutter ble Dag Erik kåret til Norgesmester i kjøttfag for lærlin- I elevfinalene ble det nær- 14 NNN

NM i kjøttskjæring Ble arrangert på Storhamar vide- Arrangører: Nortura BA Rudshøgda, Animalia, Storhamar videregående skole, NHO Mat og Bio, Dick (knivprodusent) i samarbeid med Matbransjens Opplæringskontor Hedmark og Oppland. ble gitt av Nortura Rudshøgda. Strenge dommere: Magne Brevik (t.v.), hoveddommer Ivar Johnny Hellerud og Espen Lynghaug hadde en stri tørn med å skille deltakerne i den jevne konkurransen. mest dødt løp mellom Sindre Winnem og Kristoffer Fladby, begge fra Nannestad videregående. Elevene nøyde seg med en bog, men skjæringen gikk virkelig unna. Bes- Winnem ble til slutt overrakt diplom, pokal, medalje og en knivkoffert til en verdi av han er årets Norgesmester for elever. Sølvmedaljevinneren for her var alle vinnere fikk et flott knivsett. De samme premiene fikk lærlingene. IMPONERT Jeg er veldig imponert over nivået, uttalte hoveddommer Ivar Johnny Hellerud. Vi opplever en stigning på både elever og lærlinger i år, mente meddommer Magne Brevik. Han vant nylig sølv i europamesterskapet for kjøttskjærere svenner. Jeg er utrolig stolt i dag. Dette har vært utrolig artig, fortalte Jørgen Rennan, opplæringsansvarlig ved Nortura Steinkjer. Nortura-anleg- for årets opplæringsbedrift av Nord Trøndelag fylkeskommune. NNN-medlemmet har har hatt jobben som opplæringsansvarlig i ett år. Dag Erik og Olof Alexander har vært spesielt dyktige. De tar alt med en gang. Det blir nok lenge til vi får så dyktige lærlinger, sier Rennan, før han etter en tenkepause fortsetter: Får vi inn nye lærlinger til neste år, er målet at de blir like dyktige til neste år. To lærlinger fra Nortura Rudshøgda hang med helt til semifinalen. De to Steinkjerlærlingene var hakket raskere, men i utførelse var det ikke mye som skilte. Kvaliteten på de ferdige produktene var omtrent jevngod. De fra Steinkjer er andreårs-læringer, mens vi er førsteårs-lærlinger. Neste år er det vår tur, mente bronsevinner Stian Solhaug Stor-Re. JENTENE KOMMER For første gang deltok jenter i årets NM hvor det i år var til rud videregående skole ved Tønsberg, mens en er lærling i skjæreavdelingen ved Nortura Rudshøgda. Ingen av jentene gikk videre fra innledende runder, men de var slett ikke sure av den grunn. Kanskje ble nervepresset ekstra stort for er de to på storskjerm. Ylva Skribekk var tydelig nervøs før det hele startet, akkurat som alle de andre deltakerne. Dommerne hadde ikke så mye å utsette på hennes prestasjon, men gutta slo henne på tid. Likevel mener lærlingen ved Nortura Rudshøgda at kjøttskjærerfaget også passer for jenter. Jeg trives i faget, og arbeidskameratene mine er dyktige til å lære bort, forteller Ylva. UTSTILLINGSVINDU NM er et utstillingsvindu for kjøttfagene, men så mye, mye mer, mente Espen Lynghaug, og fortsatte: Jo tidligere fokus på ferdigheter, dess mer glede får man av faget, sier Lynghaug, som selv har tre svennebrev, som pølsemaker, kjøttskjærer og butikkslakter. Det blir nok mange dyktige skjærere og butikkslaktere av disse elevene og lærlingene, tror Carsten Rühmling. Han er - og ble den aller første Norgesmester i kjøttfag for svenner. Rekrutteringseffekten er viktigst med sånne arrangementer. Kjøtt- og matfag, bortsett fra kokk, er ikke akkurat de fagene som får mest oppmerksomhet. Rekrutteringen til kjøttfagene er for lav, medgir Jørgen Rennan. Derfor er det viktig at vi som representerer bedriftene går ut i skolene for å sikre rekruttering tidlig. N NNN 15

Søtmons Seibiff med tomatstekt løk (2 personer) Sudoku 3 ss hvetemel salt & pepper smør 2 ss tomatpuré Ha hvetemel på en tallerken og bland inn litt nykvernet salt & pepper. Vend fiskestykkene i melet og stek fisken i smør på middels varme. Du trenger ca 3 minutter på hver side. Men se ann tykkelsen på filetene dine. Kanskje trenger du litt lenger eller litt kortere tid. Samtidig steker du løk ter, og rett før servering blandet jeg inn 2 ss med ketchup i løken. Server med kokte poteter. REGLER: Ingen tall kan brukes mer enn èn gang på en rekke, rad eller storfelt. Kryssord VINN TRE FLAXLODD»! Tre vinnere trekkes. Det vil komme fram en løsningssetning når fargefeltene leses ovenfra og nedover. Send løsningen til: med i treknin gen, må hele oppgaven sendes inn. Merk konvolutten «Kryssord». Frist: 30. mars 2011. www.lekkermunn.no Hårek Vinnere i nr. 1 2011: 16 NNN

Kryssord NNN 17

Mot bruk av Pick by Voice som arbeidsverktøy Svar fra NNN: Send inn @ debattinnlegg til redaksjonen: jo.hestnes@lomedia.no eller: NNN LO Media, Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo 18 NNN Det trådløse vareplukkingssyste- ført på Tine AS sine plukklagre. Dette ble gjort til tross for at systemet ikke var risikovurdert i forkant, og således ulovlig innført iht. både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. I forbindelse med evalueringen av pilot- noen betenkeligheter som også ble ignorert: «PbV stiller mindre krav til operatøren. Den negative siden ved dette, sammen med følelse av sosial isolasjon vil på sikt være svært uheldig for en god del tillegg at systemet forårsaker hodepine hos en del medarbeidere. I ettertid må nå Tine risikovurdere Pick by Voice. En objektiv risikovurdering i etterkant av at investeringen er foretatt vil forutsette et åpent, ærlig og utstrakt samarbeid mellom Tine, vernetjenesten og fagforeningen. Det er ikke tilfelle i denne saken hvor ledelsen i Tine på ulike måter undergraver virksomheten til både verneombud- og tillitsmannsap- Illustrasjonsfoto: Colourbox.com paratet. På bakgrunn av at fokus i saken har vært på strålingsproblematikken forsøker nå Tine å få Pick by Voice formelt godkjent ved å vise at målingene foretatt verdiene til Statens Strålingsvern. Statens Strålingsvern forsvarer i dag verdens høyeste grenseverdier for stråling, satt av IC- ene er relatert til akutt skade som følge av ren termisk oppvarming av kroppsvev, og tar ikke hensyn til potensielle skadelige langtidseffekter av stråling. Vi ønsker en reell risikovurdering med bl.a. uttalelser fra generalsekretær i Folkets Strålevern, Sissel Halmøy, som er sivilingeniør og Cand Scient. med erfaring fra både oljeindustrien og rakettstyringssystemer. Folkets Strålevern anerkjenner forskning som viser potensielle skadelige langtidseffekter av stråling, bl.a. Bioinitiativ Report, Freiburg appellen og Bamberg appellen etc. Både kommuner, stortingspolitikere, skoler, etater etc. har begynt å stille spørsmålstegn ved Statens Strålevern og forholder seg i økende grad til Folkets Strålevern hva angår strålingsproblematikken. På bakgrunn av at NNN skal sikre trygghet og medinnflytelse på jobben, samt avtalefestede lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer forventer vi nå at: NNN stiller seg bak sine medlemmer ved umiddelbart å nekte bedriften å påtvinge medlemmene i NNN å benytte PbV i perioden frem til en godkjent risikovurdering foreligger. NNN aktivt bidrar til at alle fakta, vedr. potensiell strålingsfare knyttet til Pick by Voice, kommer på bordet og at disse fakta også blir tatt hensyn til i risikovurderingen. Den misnøye som kommer til uttrykk fra klubben tar vi alvorlig og orientert om hvorfor vi legger opp formelle kjøreregler å forholde oss til om hvordan ulike saker skal behandles, og som vi som forbund ønsker å overholde som seriøs part og fremst Arbeidsmiljøloven og vets parter å respektere og følge visse framgangsmåter i ulike saker. Når ge dem, må vi pålegge oss selv de full forståelse for at enkelte kan synes dette virker formalistisk, men vi finner det riktig å holde oss til dis- skal dog sies at saken er meget spesiell og vanskelig. Vi vil ellers knytte følgende kommentarer til de ulike punktene i oppropet: Ihht første punkt: NNN kan ikke støtte eller oppfordre til or- ombudet er tillagt retten til eventuelt å stoppe farlig arbeid (der foreligger det en enighetspro- Andre og tredje punkt: ikke herske tvil om at NNN har tatt saken alvorlig og vil bidra så langt vi kan til å få saken skikkelig der vi ber om råd). I samarbeid med LO og dere vil vi også vurdere videre innhenting av ytterligere ekspertkompetanse framover. Fjerde punkt: Vi har støttet klubben bl.a. gjennom brevet til Arbeidsdirektoratet at det ras- Debatt NNN støtter medlemmenes ønske om å la Folkets Strålevern få evaluere måleresultatene fra Veritas og utarbeide en rapport, samt komme til Bergen for evt. å kontrollmåle stråleverdiene og presentere rapporten for NNN sine medlemmer i Tine. NNN konfronterer Tine med det faktum at ledelsen i Tine i over et år har ført ansatte, NNNmedlemmer, vernetjeneste og tillitsvalgte bak lyset vedr en ikke-eksisterende risikovurdering. NNN tar til etterretning at medlemmene i Bergen uttrykker manglende tillit til sentrale tillitsvalgte i Konsernet, og ledelsen i Tine på bakgrunn av framferden i denne saken. At NNN for fremtiden bidrar til at Tines ledelse følger Tines etiske retningslinjer om ærlighet, troverdighet og åpenhet, samt at både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften følges. Vedtatt på årsmøtet i NNN, Femte punkt: Vi tar til etterret- føye at vi ikke kan ta stilling til om den interne prosessen og rutine- hold til risikoanalyser og involve- venter nå Arbeidstilsynets vurderinger, mens vi jobber videre med å bidra til å finne gode løsninger, både på kort og på lengre sikt slik at medlemmene kan gå på job- miljøet er trygt og forsvarlig.

Organisasjonen Historisk organisasjonsprosess Etter vedtaket om sammenslåing av avdelinger som ble fattet på landsmøtet i 2009 er det blitt jobbet godt ute i fylkene. Prosessen er i rute, melder organisasjonsavdelingen. Tekst og foto: Jo Hestnes Organisasjonsprosessen forbundet nå er inne i er trolig den største interne omlegging noen sinne. NNNs historie helt fra sammenslåingsprosess, men da av forbund som ved stiftelsen valgte å stå utenfor. Da Norsk Kjøttindustriarbeiderfor- var prosessen med å få alle forbund som organiserte ansatte som på en eller annen måte fremstilte mat, drikke eller nytelsesmidler sluttført. Dette er historisk, fastslår Kjell Mjaatvedt, hovedkasserer og leder i organisasjonsavdelingen. Forbundssekretærene Ann Elise Hildebrandt og Bjørn Tore Kyllo er også tilknyttet organisasjonsavdelingen. Spennende jobb: Organisajonskomitéen har ledet prosessen med å slå sammen avdelinger. Hovedkasserer Kjell Mjaatvedt (sittende) og forbundssekretærene Ann Elise Hildebrandt og Bjørn Tore Kyllo ser nå slutten på et omfattende og spennende arbeid. VERVING For første gang i historien har forbundet så til de grader tatt på alvor den interne organiseringen. Utgangspunktet for mange avdelinger jobbet bra, var det alt for mange avdelinger som fungerte dårlig, ja noen var nærmest døde. Dessuten med å verve flere medlemmer. Verving av medlemmer er ifølge forbundets vedtekter en av avdelingens oppgaver. Dette fungerte i liten grad. Mange tillitsvalgte er flinke til å verve i egen bedrift, men i liten grad opptatt av å verve på andre bedrifter i nærområdet eller fylket. Dette måtte vi få gjort noe med, samtidig som jeg er overbevist om at det er lettere å få til aktivitet i større avdelinger, mener forbundsleder Jan-Egil Pedersen. For organisasjonsavdelingen som har jobbet tett på avdelingene og tillitsvalgte ute i fylkene har det vært et spennende arbeid. FELLES INTERESSER Mange var i utgangspunktet skeptiske til storavdelinger, men etter hvert som tillitsvalgte har fått være med på å diskutere fordeler og ulemper, har stemningen snudd. I stedet har man oppdaget at vi er ikke så forskjellige. Vi har jo mange felles interesser, sier forbundssekretær Ann Elise Hildebrandt. Mange avdelinger er nå klare til å slå seg sammen. Trolig vil det aller meste være på plass i løpet av året. Om status for prosessen i de enkelte fylkene kan du lese om på de neste sidene.» NNN 19

Organisasjonen Mot færre avdelinger Østfold: tre avdelinger. Fredrikstad og Moss en avdeling, en i Sarpsborg og en i Indre Østfold. Sør-Trøndelag: nå. Blir to eller kanskje en, avhengig av om Hitra og Frøya blir med i storavdelingen. Asle Tronstad Knut Roar Berg Arnstein Kolstad Nord-Trøndelag: Ni avdelinger nå. Blir tre, en for Innherred, en for ytre Namdal og en for in- sker inntil videre ikke å bli en del av Innherredsavdelingen. Erik Hagen Oslo og Akershus: En felles avdeling for beg- delinger i fylkene når prosessen startet. Nordland: Målet er fire avdelinger. Viggo Sennesvik Sogn og Fjordane: ger, en for ytre og en for indre del. Endre Sekse Arve Nydal Hedmark: Fire avdelinger i fylke. linger i fylke. To av avdelingene er ferdige med prosessen. Den siste avdelingen kommer på plass Stein Hagala Møre og Romsdal: Åtte avdelinger i fylket nå. Trolig blir det to, en for Sunnmøre og en for Romsdal og Nordmøre. Oppland: Blir trolig seks avdelinger i fylket. I dag er det ni avdelinger. Prosessen står i stampe, da det er vanskelig å få avdelingene til å møte til innkalte møter. Jørn-Morten Harjo 20 NNN