V 1.0 Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Innledning Samferdselsdepartementet ønsker å få gjennomført en konkurranseanalyse av havnesektoren i Norge. Havnesektoren kjennetegnes ved at dette er virksomhet med høye investeringer og behov for tilgang på egnet areal. Markedet påvirkes også ved at kommunal havnevirksomhet er lovregulert med hensyn til hvordan inntekter og overskudd kan anvendes (havnekapitalreglene). Konkurranseanalysen skal vurdere dagens konkurransesituasjon innen havnesektoren, konkurransemessige virkninger ved en eventuell liberalisering av havnekapitalreglene og eventuelle alternative reguleringer av hensyn til et velfungerende marked gitt en liberalisering. Bakgrunn I Nasjonal transportplan 2014-2023 er det uttrykt et politisk mål om å styrke nærskipsfarten og overføre gods fra vei til sjø. Et virkemiddel for å styrke nærskipsfarten kan være å legge til rette for endrede rammevilkår for drift av havner. I Nasjonal havnestrategi (Samferdselsdepartementet, januar 2015) er det vist til at regjeringen ønsker å få utviklet et regelverk for havnekapital som legger til rette for effektive og markedsorienterte havner slik at sjøtransportens konkurranseevne styrkes. Havnene i Norge er i hovedsak kommunalt eide. Gjennom lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farleder (havneloven), ble det åpnet for større innslag av privat eierskap i kommunale havner, og ordningen med forskriftsregulerte havneavgifter i de kommunale havnene ble erstattet med vederlag basert på alminnelige privatrettslige regler for de havnetjenestene som ytes. Imidlertid ble reglene om en egen havnekapital, adskilt fra kommunekassen for øvrig, videreført. Disse reglene går i korthet ut på at kommunale havners inntekter og overskudd skal anvendes til havnevirksomhet. Formål og krav til oppdraget Som et ledd i det videre arbeidet med å styrke nærskipsfarten og som en del av oppfølgingen av Nasjonal havnestrategi, vurderer Samferdselsdepartementet om havnekapitalreglene bør liberaliseres. Ved en liberalisering antas det at kommunene vil få sterkere insentiver til effektiv havnedrift pga. økt mulighet til å ta ut utbytte. Det antas også å gi sterkere insentiver til offentlig/privat samarbeid, da reglene om eksempelvis utbytte vil bli mer sammenfallende mellom kommunale og private eiere i havn. En forutsetning for at ambisjonen om styrking av nærskipsfarten skal virkeliggjøres er at effektivitetsgevinster materialiserer seg i form av lavere pris og/eller økt kvalitet på havnetjenester. Dette avhenger av at en har velfungerende marked innen havnesektoren. Det er imidlertid ikke gitt at en slik markedssituasjon foreligger og at de ønskede effektene av en slik liberalisering vil inntreffe. Tvert i mot kan det for enkelte havner være en fare for at prisene vil kunne stige dersom havnekapitalreglene liberaliseres. Dette fordi eventuell manglende konkurranse kan gi muligheter og insentiver til å utnytte markedsmakt.
Oppgave 1: Det skal gjennomføres en analyse av dagens markedsstruktur og konkurranseforhold i den norske havnesektoren, inkludert identifisering av ulike former for markedsimperfeksjoner. Det kan skilles mellom tre typer konkurranse som har med havnene å gjøre: intermodal konkurranse (mellom ulike transportformer, som vei- og sjøtransport) konkurranse mellom havner konkurranse internt i havner Det antas at de to første kulepunktene vil være de viktigste i en konkurranseanalyse, da størrelsen på norske havner legger naturlige begrensinger på graden av konkurranse internt i havnene. Denne typen konkurranse skal likevel inkluderes i utredningen der det er relevant. I en konkurranseanalyse er det vanlig å avgrense relevante markeder. Ved avgrensning av relevante markeder i havnesektoren skal både den geografiske og den produktmessige dimensjonen tas i betraktning. En bør se hen til norske og europeiske konkurransemyndigheters praksis på dette området. Det kan være aktuelt å foreta en inndeling av havner i grupper; etter størrelse, type virksomhet, geografisk område, etc. Konkurranseanalysen skal blant annet avdekke om havnene har en dominerende stilling, eller markedsmakt i de relevante markedene. En aktør har markedsmakt dersom han i betydelig grad kan opptre uavhengig av sine kunder og konkurrenter. Et sentralt spørsmål er om kundene har reelle alternativer å velge mellom. Konkurranse fra andre transportformer kan også tenkes å begrense noen havners markedsmakt. Oppgave 2: I tillegg til gjennomgangen av dagens situasjon skal markedsmessige og konkurransemessige virkninger av en eventuell liberalisering av havnekapitalreglene analyseres. Oppgave 3: Med utgangspunkt i en situasjon der havnekapitalreglene liberaliseres skal det vurderes om det er behov for reguleringer, ut over eksisterende konkurranseregelverk, for å forhindre eller redusere uønskede effekter som følge av eventuelle markedsimperfeksjoner. Dersom det identifiseres et slikt behov, skal analysen omfatte en vurdering av hvilke reguleringsmåter som vil være mest hensiktmessige for havnesektoren. Alternative reguleringsmåter skal vurderes med tanke på om de kan rette opp i eventuelle situasjoner med for høye priser og/eller lav kvalitet som følge av markedsimperfeksjoner og manglende konkurranse. Analysen skal inkludere fordeler og ulemper med ulike typer regulering, hvordan de kan korrigere for ulike typer markedsimperfeksjoner, virkning på konkurranse og markedsstruktur, insentiver, investeringer, effektivitet, byråkratisk byrde og praktisk gjennomførbarhet. Eksempler på alternative reguleringsmåter som kan være aktuelle i en slik analyse omfatter ulike former for begrensing på uttak av overskudd, avsetningsplikt og indirekte regulering i form av en tilsynsordning. Begrensninger på uttak av overskudd kan gjennomføres på flere måter, som for eksempel innføring av direkte begrensninger i overskuddet eller en mer nyansert kostplussmodell. Sistnevnte innebærer at aktørene kan sette en pris som dekker kostnadene pluss en rimelig profitt.
Avsetningsplikt innebærer at det ikke kan deles ut utbytte før det er foretatt nødvendige avsetninger til eksempelvis vedlikehold og investeringer. En tilsynsordning vil gi mulighet til å gripe inn dersom prisutviklingen overstiger en gitt forventning om normal prisutvikling. Dette alternativet har likhetstrekk med hva EUkommisjonen har foreslått i utkast til havneforordning. Forslaget til havneforordning inneholder blant annet mekanismer som skal sørge for ensartet og transparent prisstruktur samt forhindre prismisbruk, herunder opprettelse av tilsynsmyndighet. Dette er bare ment som eksempler. Det kan være andre reguleringsmåter som er mer hensiktmessige for havnesektoren. Omfang og gjennomføring Prosjektet skal gjennomføres innenfor en øvre kostnadsramme på 1 mill kroner ekskl. mva. Prosjektet skal påbegynnes umiddelbart etter kontraktinngåelse, og ferdigstilles innen 1. oktober 2015. Oppdraget sluttføres i form av en analyserapport. Analyserapporten må blant annet inneholde: kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av den norske havnesektoren, herunder relevante markeder beskrivelse av markedsstruktur, markedsimperfeksjoner og konkurranseforhold for ulike relevante markeder og (grupper av) havner redegjørelse for forutsetninger og avgrensinger redegjørelse for metodikk, som bruk av undersøkelser i markedet og statistikk presentasjon av analyseresultater og beregninger Rapporten leveres i papirformat og elektronisk utgave. Muntlig presentasjon av den endelige rapporten inngår som en del av leveransen. Oppdragsgiver vil ha møter med konsulenten ved oppstart og underveis i arbeidet. Det vil bli holdt et oppstartsmøte hvor oppdraget blir konkretisert ytterligere.
Bilag 2 Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget Konsulenten skal spesifisere gjennomføringen av Oppdraget som svar på bilag 1. Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget: (Denne skal svare på Kundens beskrivelse og krav som følger av bilag 1)
Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan Her inntas prosjekt- og fremdriftsplanen for Oppdraget. Nedenfor følger bestemmelser som henviser frister eller endringer til dette bilaget. Fremdriftsplan for Oppdraget: (Fylles ut med aktuelle leveranser, delleveranser og aktiviteter med tilhørende tidsplan, oppstartsdato og leveringsdag for leveransene) Avtalen punkt 8.5.2 Dagbot ved forsinkelse Frister som utløser dagbot ved forsinkelse:
Bilag 4 Administrative bestemmelser Bilaget brukes til å samle administrative rutiner for avtaleforholdet og samarbeidet mellom partene. Avtalen punkt 1.5 Partenes representanter, Bemyndiget representant for partene: For Kunden: Kim Ove Liaker seniorrådgiver Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Telefon: 22 24 64 33 E-post: KOL@sd.dep.no For Konsulenten: Navn Tittel Adresse Telefon E-post Dersom bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette fem virkedager i forkant. Ellers gjelder følgende prosedyrer for utskifting av bemyndiget representant: Avtalen punkt 1.6 Nøkkelpersonell Konsulentens nøkkelpersonell: Navn Stilling Kompetanseområde Avtalen punkt 3.3 Bruk av underleverandør Konsulentens godkjente underleverandører: Navn Org.nr Leveranseområde Avtalen punkt 3.4 Lønns- og arbeidsvilkår Aktuell tariffavtale samt samsvarserklæring: (Her identifiseres allmenngjort tariffavtale eller aktuell landsomfattende tariffavtale, samt inntas egenerklæring evt. tredjepartserklæring om samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Leverandørens og eventuelle underleverandørers forpliktelser)
Avtalen punkt 4.2 Bruk av tredjepart Kundens valgte tredjeparter: Navn Org.nr Arbeidsområde Avtalen punkt 5.1 Møter Frist for innkallelse til møter: (Fylles ut dersom partene avtaler annen frist enn det som følger av avtalen) Rutiner for gjennomføring av møter: (Her kan det f. eks spesifiseres hvem som skal møte, hvor møtene holdes, krav til referat, hyppighet osv)
Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser Alle priser og nærmere betingelser for det vederlaget Kunden skal betale for Konsulentens ytelser skal fremgå av bilag 5. De samlede prisene og samlet sluttvederlag skal fremkomme her. Som en del av grunnlaget for totalprisen skal eventuelle spesielle betalingsordninger, rabatter, forskudd, delbetaling og avvikende betalingstidspunkt også fremgå Dersom partene avtaler annet enn det som følger av avtalen vedrørende vederlag, skal det spesifiseres i dette bilaget. Avtalen punkt 6.1 Vederlag Velg aktuelt alternativ nedenfor eller sett opp egen oppstilling. Stryk alternativene som ikke skal brukes. Dersom det avtales avvik fra avtalens utgangspunkt om at beløp oppgis i norske kroner, og at prisene oppgis eksklusiv merverdiavgift, skal det angis her. Vederlag for Oppdraget er avtalt som følger: Timepris Pris per time Merverdiavgift % Pris per time Valuta Beløp ekskl. mva inkl. mva Totalramme for Oppdraget Det er avtalt følgende øvre ramme for oppdraget: Alt. 2.11) Totalpris Totalpris Totalpris Valuta Beløp ekskl mva Inkl mva Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat med mer enn 10 %: Utlegg I tillegg til avtalt vederlag, skal Kunden refundere Konsulentens dokumenterte utlegg til: (Fylles ut dersom partene avtaler at utlegg skal dekkes, og her spesifiseres det hvilke utlegg som er omfattet) Satser for reise- og diettkostnader Reise- og diettkostnader skal dekkes etter følgende satser: (Fylles ut dersom partene avtaler at Statens satser ikke skal legges til grunn) Reisetid I tillegg til avtalt vederlag kan Konsulenten fakturere medgått reisetid: (Hovedregelen er at reisetid ikke faktureres. Reisetid kan derfor bare faktureres hvis det er avtalt. Fylles ut dersom det er aktuelt å betale for reisetid)
For reiser til og fra Konsulentens lokaler til Kunden i forbindelse med Bistanden For reiser til og fra møter på Kundens vegne Annet (spesifiseres) (Det kan evt spesifiseres minimum og maksimum reisetid) Avtalen punkt 6.2 Fakturering (Fyll ut dersom det er avtalt annet enn fakturering etterskuddsvis per måned) Elektronisk faktura (EHF): 972 417 904 Faktura skal merkes med Referansenummer: SD4040 Liaker Navn: Samferdselsdepartementet Øvrige betalingsvilkår: Vilkår for implementering av EHF (elektronisk handelsformat): Leveranse av elektroniske fakturaer skal skje på den av Direktorat for økonomistyring (DFØ) sin til enhver tid valgte kommunikasjonsmetode. Ved endring av kommunikasjonsmetode vil Leverandøren bli varslet seks måneder før nødvendig endring finner sted. Avtalen punkt 6.5 Prisendringer Avtalt prisendring: Timepris kan endres i henhold til følgende indeks: (Fylles ut dersom partene avtaler regulering etter annen indeks enn konsumprisindeksen, f. eks lønnsindeks for bransjen)
Bilag 6 Endringer i den generelle avtaleteksten Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Det er mulig å gjøre endringer til alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til. Konsulenten bør imidlertid være oppmerksom på at forbehold og endringer i avtalen ved tilbudsinnlevering kan medføre at tilbudet blir avvist av Kunden. Punkt Erstattes med
Bilag 7 Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen skal følge prosedyrene i punkt 2.1, og gjøres skriftlig. Konsulenten skal føre en fortløpende katalog over endringene som utgjør dette bilaget. Nr Dato Endringen gjelder