om Mzurisåmaskina side 20-23.



Like dokumenter
Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Delt gjødsling i vårkorn

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Våtere og villere agronomi og energi

Velkommen til fagdag dekk!

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Jordarbeidingsstrategier

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

i forkant av vekstsesongen

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Årets nysgjerrigper 2009

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Såbedsharv TLC/TLD. Effektiv harving og planering i en operasjon

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Hvorfor knuser glass?

Roboter inntar landbruket

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Bredplast i rundballepresser fremfor nett. Høgskolen i Hedmark 2007 Blæstad. Lars Halvor Stokstad Stud. Bachelor i landbruksteknikk

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Forutsetninger for god plantevekst

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Stor kvalitetsforskjell på husdyrgjerder

Slik lykkes du Nr

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

Energirådgiving og energiregnskap

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Korn. Verdiprøvinger Økonomi sortsvalg bygg. Nr


KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

I fjor lanserte Kverneland GEOspread seksjonskontroll på sine gjødselspredere. Gir det virkelig et bedre spredebilde? En Boerderij-test.

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Frønytt

Status for fusarium og mykotoksiner

Jord som voksemedium

Grøfting i Vestfold Innledning

Ærlig talt. Produktestetikk/Kulturidentitet Lysprosjekt, 2PDBA. Marie Therese Jahr - presentasjon

Workshop innen faste kjørespor; CTF

Såbedtillaging. Hovedregelen er at sådybden bør være omtrent/maks ti ganger frøets diameter

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

TUME REDSKAPER FOR EFFEKTIVT LANDBRUK

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

King Kong Erfaren Scratch PDF

Unikt - sterkt - stabilt og ved likeholdsfritt!

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

NORDIC TRACTOR. Grimseidveien 5 D Bergen - Norway TLF. (0047)

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Energiregnskap på gården

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Transkript:

Nyheter Mye jordarbeiding: Mzuri-såmaskinene har kraftige grubbetenner som kan plassere gjødsel helt ned mot 25 centimeter. Såkornet plasseres med vingelabber etter pakkehjulene. Les mer om Mzurisåmaskina på side 20-23. Først ut: De to første Mzuri-såmaskinene ankom Norge i påska. Noen få dager etter var denne gjengen i Eidsberg i gang med å så. Fra venstre: Ragnhild Duserud, Alf Ragnar Torp, Øivind Duserud og Sigbjørn Torp. Enklere og raskere våronn Tidsaspektet og ikke minst forbruk av innsatsfaktorer som diesel, var utslagsgivende for Alf Ragnar Torp og Øivind Duserud da de investerte i landets første Mzuri-såmaskin. TEKST OG FOTO: Espen Syljuåsen, espen@norsklandbruk.no Den gjør et forbausende bra arbeid, vurderer Alf Ragnar Torp, etter at Mzuri-såmaskina har sådd sine første metre i norsk jord. Sammen med yrkeskollegaen Øivind Duserud har Torp kastet seg ut i det, og kjøpt en såmaskin beregnet for ekte direktesåing rett i stubben. Jeg jobber med regnskapsføring og ble vist noen videoer da jeg var hjemme på besøk hos Øivind i mars. Noen få dager etter hadde vi bestemt oss; vi slår til. MER MARK I JORDA Også på vestsiden av Oslofjorden var det to bønder som tenkte det samme som Duserud og Torp, og det var forresten her ideen ble unnfanget. 10 Norsk Landbruk 08/14 Jeg var nysgjerrig og lette på nettet etter ulike såmaskintyper, da jeg kom over Mzuri. På deres nettside var det mange informative videoer, forklarer Tor Christian Dingstad. Sammen med sin medinvestor Anders Kristian Kjær fra Stokke, Øivind Duserud og datteren Ragnhild reiste Dingstad og besøkte Mzurifabrikken i England i fjor. I løpet av to dager ble de introdusert for hvordan man der borte har lyktes i å skape en god jordstruktur og markaktivitet, noe som imponerte reisefølge. Håpet er å få til det samme som i England, det er jo to ulike verdener, mener Dingstad. Mer sol GIR MINDRE SOPP Engelskmennene som kjørte med stripesåmaskin, opplevde også en noe uventet utvikling. Mens ugraskampen forandrer seg noe, der noe ugras går ut mens nye arter kommer til, hadde utfordringene med skadedyr gått ned. Ugraskampen blir i hvert fall ikke noe vanskeligere, sier de i England. De mente også at det blir mindre soppsprøyting, fordi plantene får mer solinnstråling på stråene, forteller Dingstad. SÅING I APRIL Dingstads produksjon er hovedsakelig potet og korn, men selv om kornarealene ikke er så store, er han villig til å subsidiere korndyrkinga for å finne noe mer bæredyktig. Vi kjører jo i filler jordstrukturen i fuktige våronner, mener Dingstad. De to Vestfold-bøndene valgte identisk modell som sine yrkeskolleger i øst, en Mzuri Pro-Til3T. Maskinene ble kjørt i gang i slutten av april, og om lag 2 000 dekar ble sådd, fordelt på 300 i Vestfold og 1 700 dekar i Østfold. Nå gjenstår det å se hvordan såkornet spirer, og ikke minst hvordan avlingene blir til høsten. Villig til å prøve noe nytt: Tor Christian Dingstad ønsker seg økt markaktivitet og bedre jordstruktur, noe han håper han får med Mzuri-såmaskina. Foto: Per Langevei

Større fokus på agronomi m Mzuri stripesåm Teknikk: Direktesåing Pneumatisk utmating: Både gjødsel og såkornet blåses ut i slanger og ned i jorda. Mzuri stripesåmaskin representerer et nytt konsept for redusert jordarbeiding. Den engelske maskina lover mindre jordpakking, bedre agronomi og lavere dieselutgifter. TEKST: Ragnhild Duserud, student i landbruksteknikk på Blæstad FOTO: Espen Syljuåsen, espen@norsklandbruk.no Mzuri stripesåmaskin kom på det engelske markedet i 2011. Ideen kom fra gårdbrukeren og industrimannen Martin Lole, som ikke var fornøyd med utvalget av såmas kiner i 20 Norsk Landbruk 08/14 England. Han ville lage en egen variant, som skulle ta større hensyn til jordstruktur, mikro liv i jorda, bruk av andre maskiner og arbeidsforbruk. Etter å ha laget en rekke prototyper og gjort mangfoldige testkjøringer, har han fortsatt med produksjon av Mzuri stripesåmaskiner på hjemgården Springfield Farm i Worcester. TRE ULIKE MZURI-MODELLER Mzuri stripesåmaskin er en direktesåmaskin med en svært robust konstruksjon, som kjøres direkte i stubben. Et godt såbed begynner med en god halmkutter, halmspreder og agnspreder på treskeren, sier Martin Lole. Såmaskina etterlater et nygrubbet, luftig såbed, og etter som annen jordarbeiding ikke er nødvendig, unngår man komprimering av ytterlige kjøringer med traktor og redskap. Det er tre ulike varianter av Mzuri-såmaskina, men såkonseptet er det samme: Mzuri ZIP-Til er en løftemaskin som er å få i arbeidsbredder på 3,0 4,0 og 4,8 meter, og er uten mulighet for å så gjødsel. Den er ikke beregnet for direktesåing. Mzuri Pro-Til er en løftemaskin som er å få i arbeidsbredde på 3,0 meter, og er uten mulighet for gjødsel. Kan brukes til direktesåing. Mzuri Pro-Til3T og 4T er en ekte direktesåmaskin. Slepemaskinene er å få i arbeidsbredder på 3,0 og 4,0 meter. Såmaskinene har muligheter for dobbelt såkasse med gjødselutmating bak grubbetennene.

ed askin 22-årige Ragnhild Duserud fra Eidsberg i Østfold er student i landbruksteknikk på Blæstad. I fjor vår leverte hun sin oppgave i våronn-emnet, der hun rettet fokus mot direktesåing og forenklet jordarbeiding. I oppgaven omtales blant annet Mzuri sine stripesåmaskiner, som hun sammen med en norsk delegasjon dro over til England for å se nærmere på i juli. Vi gjengir i dette nummeret en artikkel Ragnhild skrev etter dette besøket, etter samtykke av forfatteren. Aktuelt for det norske markedet? Will Davies er selger for Mzuri og forteller om en stadig økende etterspørsel etter Mzuri stripesåmaskiner. Det er levert maskiner til blant annet Polen, Frankrike og Danmark, Ukraina, Nederland, Tyskland og Østerrike, men de fleste maskinene går fremdeles i England. Utfordringene er de samme i store deler av Europa. Mange har utfordringer med å få gjort jordarbeidinga til rett tid, og jordpakking som utarmer matjorda. Mzuri har løsninger du ikke finner på andre maskiner, og i England har Mzuri-arbeidet jord tydelig vist hvilken effekt redusert jordarbeiding har, sier han. At han tror Mzuri er aktuelt for norske korndyrkere, legger han ikke skjul på. Will Davies hevder at med den knappe vekstsesongen i Norge, bør det være høyaktuelt med tidsbesparende jordarbeiding, som også behandler jorda på en god agronomisk måte. Røsholt Maskin (se www. rosholt.no) er nå forhandler i Norge, og det er foreløpig solgt en maskin i Sandefjord i Vestfold og en i Eidsberg i Østfold. Mer informasjon om stripesåing og Mzuri såmaskiner finner du på www.mzuri.eu og www.optitill.dk STRIPESÅINGSKONSEPTET Først på maskina kommer grubbetennene. De løsner jorda og slipper til luft, før et bærehjul kommer og knuser klump og klargjør såbedet. Så kommer sålabben som legger såkornet i rein mineraljord. Bak vingelabben kommer bærehjulet. Til slutt kan man bruke etterharven hvis man synes det er nødvendig. Stripesåing er som navnet tilsier, såing i striper. I Mzuri sitt tilfelle legges frøene ned med en sålabb med to utløp, slik at radavstanden blir 12 centimeter. Mellom hver sålabb er det 33 centimeter. Planterestene legges i mellom såstripene, og fuktighet, samt organisk materiale, beholdes på overflata for å gi bedre jordstruktur og mikroliv. Hjulene på såmaskina er plassert med tanke på at halm og planterester enkelt skal passere Dybdeinn stilling: Hvilken dybde en ønsker å plassere gjødsel og såkorn, stilles enkelt inn ved å plassere distanseringer på hydraulikksylinderne. igjennom, og den bakre hjulrekka sikrer et jevnt jordtrykk ved hjelp av hydraulisk trykkbelastning. Maskina skiller seg ut ved at den har et patentert system for å føre noe av jorda tilbake bak hver sålabb. Dette gir en mer ensartet overflate. BENYTTER FASTE SPRØYTESPOR Den robuste byggemåten innebærer at såmaskina kan benyttes ved mye halm- og planterester, og likevel gi et optimalt såbed for plantene. Ved å la halmen være igjen på overflata, unngås eventuell plantesmitte til såfrøene, samtidig som såfrøene får tilgang til næringsstoffene i halmen. Ideelt skal man så i 30 graders vinkel på fjorårets såretning for at såkornet skal komme i mest mulig urørt jord, sier Martin Lole. Han bruker faste sprøytespor og tresker i samme retning som sprøytesporene. All Norsk Landbruk 08/14 21

Teknikk: Direktesåing Innstillinger: Terminalen i traktoren er delvis på engelsk, delvis på dansk. Herfra stiller man blant annet inn såkorn- og gjødselmengder. Opphavsmannen: Martin Lole, konstruktør og opp finner av Mzuri stripesåmaskin unødvendig kjøring på jordet er av det onde og bør ungås. SOLID KONSTRUKSJON Alle de tre Mzuri-modellene har grubbetinder og vingesålabber i hardmetall. Disse er sikret med hydrauliske steinutløsere. Innfestingen av sålabbene tillater både vertikal og horisontal utløsning. Det er to ulike bredder på labbene, som er beregnet for henholdsvis raps og korn. Såapparatet som er luftassistert, har en stor såvalse for frø og en for gjødsel. Komponentene på Mzuri-såmaskinene kommer fra flere underleverandører, mens montering skjer i fabrikken på Springfield Farm. Det er flere utstyrsalternativer på mas kinene, som for eksempel etterharv, spormarkør og spreder for sneglegift. Sådybden justeres med dybdehjul, mens trykk og lufthastighet enkelt justeres fra en 22 Norsk Landbruk 08/14 Imponert: Tom Collier har gode erfaringer etter at han gikk over til å så sine 3 500 dekar med Mzuri-såmaskin. terminal i traktoren. Kalibrering av så- og gjødselmengder gjøres også via terminalen. Lagrene for gjødselutmating er selvrensende og syrefaste, og den grove konstruksjonen er bygd med tanke på lang levetid og soliditet. SAVNER FOKUS PÅ DET AGRONOMISKE Martin Lole er bekymret over jordtilstanden i England og Europa generelt. Fuktig jord, i kombinasjon med flere gangers kjøring med tunge maskiner, er uheldig både for jordstrukturen og avlinga. Etter noen års bruk av Mzuri-såmaskina mener han å se tydelige forskjeller mellom Mzuri-kjørte felter og felter hvor det er gjort tradisjonell jordarbeiding. Der Mzuri er benyttet, skal jorda ha mer grynstruktur og forholdene skal være bedre for meitemark og mikroliv. En annen fordel er reduksjon av erosjonsskader. Både jordkomprimering og avrenningserosjon blir minimert på grunn av alt plante- materialet på overflata, og på grunn av bedret jordstruktur over tid. Jeg har tro på å redusere maskinkjøringa til et minimum. I tillegg til redusert tidsforbruk av maskiner på jorda, er det viktig med vekstskifte mellom korn, oljevekster og bønner, påpeker Martin Lole. MINDRE SOPPSPRØYTING Lole mener også at plantevernforbruket kan reduseres til et minimum. England har et mindre strengt regelverk enn Norge når det gjelder glyfosatbruk i modnet korn. Mens vi i Norge kun får sprøyte modent bygg, er det i England også tillatt å sprøyte hvete og raps. Martin Lole er skeptisk til dagens høye forbruk av glyfosater og sprøyter utelukkende i stubben etter at kornet er tresket. Han hevder at sjukdomsrisikoen på kornet reduseres når halmen beholdes i overflata, og ikke er i kontakt med såfrøet. Videre forteller han at soppsprøyting vanligvis gjøres en gang i veksttiden, og at han har redusert bruken av ugrasmidler etter å ta tatt i bruk Mzuri-såmaskinene. MELDTE OVERGANG Gårdbrukerne Tom Collier og Richard Clarke

To striper: Vingesålabbene er utformet slik at såkornet blåses ut i to striper, med 10-12 centimeters mellomrom. Indikerer feil: Tettes en av slangene, eller blir det på andre måter noe feil med utmating av såkorn eller gjødsel, blåses dette fram i en slange som sjåføren kan holde et øye med. driver foretaket CC Farming. De dyrker om lag 3 500 dekar med korn, åkerbønner og oljevekster. For et drøyt år siden investerte de i Mzuri Pro-Til3, og bestemte seg for å satse på pløyeog harvefri jordarbeiding. Da vi pløya, slet vi ofte med tørkeproblemer, fårer som var vanskelige å tette helt igjen og dårlig jordstruktur. Dessuten er pløying både arbeidskrevende og kostbart. De siste årene har vi slitt aller mest med store nedbørsmengder, og det ble vanskelig å foreta jordarbeidinga til rett tid. Pakket jord gir dårligere jordstruktur, og vi ønsket å se på mulighetene til mer redusert jordarbeiding, forteller Tom Collier. FRA 3-4 TIL KUN ÉN OVERFART Såmaskina til CC Farming er en ren såmaskin, og gjødsling foretas enten med sentrifugalspreder eller som bladgjødsling i åkersprøyta. Min filosofi er at man skal gjødsle jorda, ikke kornet. Derfor foretar vi gjødsling i en egen omgang, slik at jorda tar opp næringa før såkornet settes i bakken, sier Tom Collier. Tidligere ble det benyttet en tremeter Väderstad Rapid i CC Farming. Mzuri-såmaskina ble valgt på bakgrunn av den robuste kon- struksjonen og stripesåingsteknikken. Mzuri Pro-Til3 har et grubbeorgan som kan gå fra 0-25 centimeter ned i bakken, og foretar en grovere jordarbeiding enn Rapid-en. Richard Clarke forteller oss at noe av arealet har mye stein, men med hydraulisk steinutløser har Mzuri vært vellykket. Med tradisjonell jordarbeiding ble det fort tre til fire kjøringer på jorda. Den første kjøringa gikk vanligvis bra, men etter hvert som jorda ble mer og mer pakket, og ofte kombinert med nedbør, så vi at dette ikke fungerte lenger, sier Collier. REDUSERT DIESELFORBRUK Mzuri Pro-Til3 har en egenvekt på 3 600 kilo og krever en traktor på 180-220 hestekrefter. Med en traktor på 7-8 tonn blir det en tung ekvipasje. Likevel mener vi at dette er bedre for jorda, enn å gjenta kjøring med fem tonns traktor flere ganger. Dessuten sparer vi arbeidstimer, diesel og maskinpark, forteller Tom Collier. Ved såing av 1 000 dekar vil totale kostnader til maskin, traktor og fører beløpe seg til cirka 100 kroner per dekar, etter beregninger fra de to gårdbrukerne. Det er en kostnadsreduksjon på 100 til 150 kroner per dekar. Første driftsår med Mzuri-såmaskina ringte regnskapsføreren vår og trodde vi hadde glemt å føre dieselutgifter, forteller Tom Collier. Mzuri Zip-Til3 Mzuri Pro-Til3T Mzuri Pro-Til4T Minimum effektbehov 150 hk 180 hk 180 hk Beholdervolum 1 200 liter 2 800 liter 2 800 liter Så- og gjødselkasse Såkasse Skillevegg såkorn/gjødsel Skillevegg såkorn/gjødsel Sålabber Vingelabb Vingelabb Vingelabb Antall så- og gjødsellabber 9/0 9/0 11/11 Radavstand 33,3 cm 33,3 cm 33,3 cm Arbeidshastighet 7-15 km/t 8-13 km/t 8-13 km/t Pris i England (Norsk pris er ikke klar) 32 800 42 980 52 980 Norsk Landbruk 08/14 23