InterCity Drammen - Kobbervikdalen Orientering 15. februar 2017
Program Velkommen Prosjektsjef Hanne Stormo Bakgrunn, historikk og framdrift Planleggingssjef Sverre Lerbak Foreløpige planer og behov for grunnundersøkelser Rådgiver Svein Sørheim, Norconsult Grunnerverv Grunnerverv Magnus Billing Informasjon Kommunikasjonsrådgiver Anne Mette Storvik Vi tar imot spørsmål til slutt! 2
Mandat og føringer Konseptvalgutredningen for InterCity (2012) Etterspørselen tilsier dobbeltspor. Stasjonene bør ligge sentralt. Nasjonal transportplan 2014-23 (2013) Sammenhengende dobbeltspor Oslo - Tønsberg innen 2024. Areal- og sporbehov i Nedre Buskerud (2015) Utredning av 5 ulike spor- og stasjonskonsepter. Ett av konseptene er valgt. Vedtatt kommunedelplan (2016) Ombygging av Drammen st. og Gulskogen st. Korridor Vest for Nybyen. 3
Vedtatt jernbane i kommunedelplanen I tråd med konseptvalgutredningen fra 2012. God kapasitet, fleksibelt og robust. Ca. 3 minutter spart reisetid. Beste tunnelkorridor i forhold til omgivelsene avveid i en total sammenheng. 4
Vedtatt plan er et løft for Drammen by Hyppigere togavganger til Drammen og Gulskogen, og mot Vestfoldbyene Eksisterende Vestfoldbane kan legges ned Første etappe av nytt dobbeltspor til Hokksund/Kongsberg Ny Drammen stasjon Atkomst fra Bybrua til alle plattformer. Ny undergang under plattformene og videre til elvepromenaden. Økt sikkerhet ved flom. Plattformer for lange tog til alle 6 spor. Ny Gulskogen stasjon Muligheter for å vende ny lokaltogpendel og flytoget. 5
Nedleggelse av eksisterende Vestfoldbane gir store positive konsekvenser for byen Dagens Vestfoldbane kan frigis til andre formål. Barrieren mellom Sundland og Nybyen/sentrum blir borte. Sammenheng mellom bydelene kan derved utvikles. Ny Vestfoldbane i tunnel Eksisterende Vestfoldbane legges ned 6
Drammen stasjon vil få forbedret atkomst 7
Gulskogen stasjon Gulskogen stasjon må bygges om for å øke kapasiteten. Plattformer for lange tog til alle 4 spor. Bedre togtilbud til Gulskogen. 8 Foreløpig illustrasjon
Vedtatt avgrening for Vestfoldbanen
Planprosess og framdrift Å holde fremdriften er viktig for prosjektet 2016: Godkjent kommunedelplan 2017: Utarbeidelse av reguleringsplan 2018: Godkjent reguleringsplan vår 2018 2018-19: Grunnerverv 2019: Forberedende arbeider 2019: Byggestart 2024: Ferdig anlegg i drift 10
Medvirkning i reguleringsplanen Tett dialog med kommunen. Møter med beboere, velforeninger og andre interessenter. Møter med offentlige instanser. Informasjon på hjemmesiden til prosjektet. Åpne møter og åpne kontordager ifbm. offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn er det anledning for alle å komme med merknader som vil følge saken. 11
Våre planer er foreløpige Hensikten med å vise foreløpige planer er: Vise foreløpige løsninger for å tilfredsstille noe av informasjonsbehovet. Motta innspill av vesentlig betydning for planene. Bearbeiding av planene går fram til sommeren. Vi vil vise traséen under Danvik som vi pt. har mest tro på. Plassering av riggområder for injisering er ikke avklart. 12
Flere tunneltraséer er vurdert 13
Ulike dybder for tunnelen er utredet 14
Jernbanetrasé som det pt. arbeides videre med 15
Lengdeprofil langs jernbanetunnelen 16
Anleggsgjennomføring nord for Konnerudgata Åpen byggegrop sikres med rørspunt og jetpeler. Rørspunten og jetpelene hindrer innlekkasje av grunnvann. Graving foregår innvendig i byggegropa. Etablering av byggegropen skjer i 2019-2021. 17
Portal for løsmassetunnel i åpen byggegrop Løsmassetunnelen drives fra byggegropa (fra 2021) og massene tas ut via anleggsvei nordfra til Professor Smiths allé. 18
Riggområde og massetransport Deponi er ikke avklart. 19
Løsmassetunnel behov for riggarealer Løsmassetunnelen blir ca. 275 m lang og det er behov for flere riggarealer langs tunnelen. Plassering av riggarealer er ikke avklart. 20
Boring og injisering fra kum Boremaskin i injiseringskum Injiseringskummer er tenkt plassert ved siden av tunnelen. Geometri er avgjørende. Kortest mulige avstand mellom kum og tunnel. 21
Antatt framdrift for løsmassetunnel 2019-2021: Etablering av byggegropen nord for Konnerudgata. 2023-2024: Jernbanetekniske installasjoner i tunnelen. 22
Injiserte peler (jetpeler) fra terreng Metoden vurderes i noen områder fordi den er rask og effektiv. Gir kortere anleggstid. Medfører færre injiseringskummer. Takler evt. vanskelige grunnforhold. boring injisering med sementvelling massiv «betong» Foto av jetpeler: Wikipedia 23
Skisse av mulig riggområde for injisering 24
Utgraving av løsmassetunnelen Tunneldrivingen vil foregå etappevis: Sikring av taket med lange stålrør. Graving av øvre del med samtidig sikring (stålbuer og sprøytebetong). Korte lengder om gangen, typisk 1 m. Graving videre nedover i tverrsnittet. Etter utgravingen sikres tunnelen med en tett og kraftig utstøping. 25
Bergtunnelen Bergtunnelen blir drevet mot Danvik fra tverrslag ved Austadvegen Rystelser fra sprengning vil merkes på lang avstand. Forsiktig sprengning under bebyggelsen. 26
Kan man bo i boliger over/nær løsmassetunnelen? Utgangspunktet er at boliger over/nær tunnelen innløses. Entreprenøren trenger riggarealer. Riggområder må noen steder plasseres tett på boliger. Det blir støy og andre ulemper i anleggsperioden. Bane NOR vil arbeide for at anleggsulempene blir minst mulige. Det kan tenkes at noen kan bo over/nær tunnelen. Dette må vurderes nærmere. 27
Trafikkavvikling i anleggsfasen Framkommelighet og sikkerhet skal ivaretas. Myke trafikanter skal prioriteres. Veier skal i prinsipp være åpne til enhver tid. Minimere massetransport på boliggater. 28
Tiltak mot støy i anleggsperioden Anleggsarbeidet skal planlegges i henhold til krav angitt i T-1442. Utføre tiltak både ved støykilden og ved boliger. Støymåling skal utføres gjennom hele anleggsperioden. 29
Bekjempe støv fra veier, anleggsområder, etc. Asfaltering av anleggsveier og riggplasser. Spyling og feiing av veier i nærområdene til anleggsområder. Tette gjerder rundt anleggsområdene. 30
Behov for mer grunnundersøkelse på Danvik Flere grunnundersøkelser for optimalisering av tunnelløsninger. Boringer vil utføres i løpet av mars. Seismiske undersøkelser tas når det er telefritt. Varsel om grunnundersøkelser sendes ut i løpet av februar. 31
Tilrettelegging i anleggsperioden Vurdere flytting for særlig utsatte beboere i hele eller deler av anleggsperioden. Vurdere tilpasset opplegg for berørte med særlige behov. 32
Grunnerverv Bygging av ny jernbane krever arealer og berører grunneiere Grunnervervet er i hovedsak: nytt jernbaneanlegg tunnel i fjell eller løsmasse midlertidig til anleggsområder, rigg, deponier Før anleggsarbeider kan starte må det være inngått avtale med eller ekspropriert arealer fra grunneierne Bane NOR tar direkte kontakt med alle som må avstå grunn og rettigheter: innløsning av boligeiendommer først (2017-2019) deretter delerverv fra alle type eiendommer (2018 2019) 33
Grunnerverv Eiendommer berøres ofte ulikt: grunneier gis konkret informasjon om hva som skal skje med eiendommen hvilke retningslinjer som gjelder hvilke muligheter og alternativer som finnes Stor vekt på lik behandling av grunneierne - målet er å komme frem til minnelige avtaler. Berørte grunneiere skal ha erstattet det økonomiske tapet som følge av grunnavståelsen. Grunneier har krav på erstatning i penger. Hvordan man fastsetter erstatninger må gjøres individuelt. Bane NOR dekker utgifter til nødvendig juridisk bistand både ved forhandlinger om erstatninger og i et eventuelt skjønn. 34
Drammen Eiendom erverv av eiendommer innenfor båndleggingen i kommunedelplanen 35
Informasjon og nabokontakt Berørte skal oppleve at Bane NOR aktivt informerer dem og at informasjonen er lettfattelig, enhetlig og tilpasset målgruppene. Svar på henvendelser og direkte informasjon til berørte og naboer skal alltid ha høy prioritet. Nye, oppdaterte nettsider: banenor.no/drammen-kobbervikdalen Facebookside: Bane NOR: Nytt dobbeltspor Drammen-Kobbervikdalen Egen e-postadresse til prosjektet: udk@banenor.no Andre kanaler: Nærinfo, brev i posten 36
Nye, oppdaterte nettsider 37
Takk for oppmerksomheten! 38