ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 19 November 2011 Ros til fagmiljøet STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 15.oktober ble en god dag på jobb for kreftoverlege Øistein Fløtterød og den nyansatte ST-direktøren. På et møte med delegasjoner fra to andre sykehus i Oslo, fikk de fortelle helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen hva de har gjort riktig på kreftsida. Statssekretær Robin Kåss la fram tall som viste at ST er sykehuset i Norge med kortest ventetid for flere typer kreft. Regjeringen har signalisert at den vil at kreftpasienter skal inn til behandling innen 20 dager. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. 139 tok røykepakka Minst 139 ST-ansatte har gjort det: De har tatt ut røykemedikamenter fra et av seks lokale apotek. Det betyr at mange vil gjøre et ærlig forsøk på å stumpe røyken før ST blir røykfritt... ST nr 2 i Norge- men.. ST- er nest-mest effektiv- etter SiV, men nå går utviklingen i gal retning... -Vi jobber stadig med å bli bedre. Men det var veldig hyggelig at fagmiljøene fikk skryt for arbeidet som er gjort i møte med statsråden, sier ST-direktør Bess Frøyshov. Den nye direktøren berømmer både fagmiljøene på ST og kreftoverlege Øistein Fløtterød for måten han klarte å formidle til statsråden arbeidet som er gjort for å få ned ventetidene for kreft. Under møtet hos statsråden fikk Frøyshov nye positive tall kvalitetssikret av Norsk pasientregister. De viser at ST lå best an på ventetid for lunge- bryst- og tarmkreftpasientene. Telemark bruker mest Gravøl for sengepost Telemark er på topp i Norge i forbruk av helsetjenester pr innbygger... G fortsetter som poliklinikk, men nå er tida som sengepost over...
Ga kreftråd til statsråden 15.oktober ble en god dag på jobb for kreftoverlege Øistein Fløtterød og den nyansatte STdirektøren. På et møte med delegasjoner fra to andre sykehus i Oslo, fikk de fortelle helseministeren hva de har gjort riktig på kreftsida. Statssekretær Robin Kåss la fram tall som viste at ST er det sykehuset i Norge med kortest ventetid for flere typer kreft. Delegasjonen fra ST var invitert til helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsens kontor. Sammen med to andre helseforetak fikk de fortelle hvorfor de har kortere ventetid for å ta inn kreftpasienter til behandling, enn de fleste sykehus i Norge. Regjeringen har signalisert at de mener alle kreftpasienter bør inn til behandling innen 20 virkedager. Glad for skryt til fagmiljøene - Vi jobber stadig med å bli bedre. Men det var veldig hyggelig at fagmiljøene fikk skryt for arbeidet som er gjort i møte med statsråden, sier ST-direktør Bess Frøyshov. Den nye direktøren berømmer både fagmiljøene på ST og kreftoverlege Øistein Fløtterød for måten han klarte å formidle til statsråden arbeidet som er gjort for å få ned ventetidene for kreft. Under møtet hos statsråden fikk Frøyshov nye positive tall framlagt som nylig var kvalitetssikret av Norsk pasientregister. De viser at ST lå best an på ventetid for lunge- bryst- og tarmkreftpasientene. Her lå gjennomsnittlig ventetid for å komme i behandling innenfor myndighetens 20-dagerskrav. Delegasjonene fra ST, Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset helseforetak var invitert til Oslo for å gi helse-og omsorgsministeren innspill på hva de gjør riktig som andre sykehus kan lære av. Derfor er ST rask på kreft - Fra kreftdiagnosen til pasienten blir innkalt til vurdering går det i snitt 2-3 dager. 53 prosent av de som har fått kreft påvist har kommet inn til utredning eller i behandling innen 20 kalenderdager. Vi er på god veg, men det er fortsatt et stykke fram til dit vi skal, konstaterer fagdirektør Halfrid Waage. - En viktig grunn til at vi har slike resultater er at vi har engasjerte fagmiljøer. Konkret har vi forsøkt å følge opp føringene fra fagrådet for kreft i Helse Sør Øst. Her har vi fulgt anbefalingene samtidig som vi har sluttet med noe av det vi gjorde før. Våre ventetider er korte bl.a fordi vi har ansatte som er fleksible og som har snudd seg raskt for å få til forbedringer. Vi har et desentralisert inntakssystem som gjør at vi raskt kan gi pasientene time til rett lege på rett sted, sier Waage som også trekker fram at ST historisk har hatt sterkt fokus på korte ventetider. Øistein Fløtterød og fagmiljøet fikk ros av helseminsteren for at ST har så kort ventetid på kreft.arkivbildene er fra kreftpoliklinikken i Skien. Sykepleieren på bildet gjør klar cellegiftkurer. Parkparadis eller støyhelvete? Nina som jobber på DPS Skien har sendt et innlegg til ST-Nytt der hun peker på et praktisk problem for terapeutene: Når motoriserte grassklippere eller løvblåsere durer rundt de idylliske bygningene nede ved elva: Nina drømmer om å slippe motordur når pasientbehandlingen foregår... Vi som jobber i DPS Skien i Bygg 9 og 10 er omgitt av vidunderlig vakre grønne omgivelser. Ettersom parkstellet er blitt mer og mer motorisert, har det også blitt tydelig at de vakre omgivelsene har en bakside. Vi som jobber med psykoterapi, som skal hjelpe pasienter til bl.a. å finne ro og konsentrasjon, har gjennom årene hatt en avtale med de som jobber park om at motorisert arbeid skal skje før 2 kl. 9:30 om morgenen. Før kl. 9.30 sitter de fleste behandlere i møter, og man kan lukke vinduene for støy. Etter 9:30 foregår det meste av pasientbehandlingen. Det blir også varmt utover dagen, og det er nødvendig å kunne åpne vinduene når byggene ikke har lufteanlegg. Derfor har det vært en god ordning at motorstøyen har opphørt rundt kl. 9:30.I år er dette ikke lenger tilfelle. Vi har opplevd et støy-helvete i form av motoriserte redskaper gjennom hele dagen utenfor vinduene. Det har vart fra mai til november. I dag er det 11.11, og fortsatt durer det i røret som skal blåse løvet sammen i hauger. I år har man klippet gresset 2-3 ganger pr uke gjennom hele sesongen. Når man til stadighet får problemer med å høre hverandre i gruppeterapi p.g.a støy utenfor vinduet, må man spørre seg: Hva er viktigst på dette sykehuset? En vakker fasade i form av park og bygninger eller er det å tilrettelegge for at behandlere skal kunne gi best mulig behandling? Det ser pent ut. Men samtidig virker det som om det er en over-ivrighet på å pleie hagen her når man klipper kort gras. Hvor er de som raket løv tidligere? Kan vi igjen få det stille i hagen etter kl. 9:30? Spør Nina som jobber i DPS Skien.
139 tester ut røykekutt AMUs Røyke-1000-lapp, har slått godt an. Minst 139 ansatte har troppet opp i et av de seks apotekene som har hatt avtale med ST. I praksis betyr det at 139 ansatte vil prøve på å kutte ut røyken. Det er imponerendeuansett hvor mange som lykkes til slutt... Sykehusapoteket har delt ut bl.a røykeplaster, og nikotintyggegummi til 103 røykere i Grenland, mens oppunder 40 ansatte har tatt ut røykesluttremedier i Seljord, Rjukan, Notodden og Kragerø. I august avdekket en tilbakemelding fra lederne rundt om at det var det minst 112 røykere på Sykehuset Telemark. Det gir en pekepinn. Men det reelle tallet er opplagt langt høyere. Veldig bra resultat - 139 ansatte som prøver å kutte røyken med bruk av røykesluttmedikamenter er et veldig bra resultat. Personlig har jeg ikke fått noen negative tilbakemeldinger på at vi skal bli et røykfritt sykehus selv om det sikkert er mange meninger om vedtaket. Uansett er det flott at så mange har tatt ut røyke-1000-lappen for å se om de klarer å slutte. Jeg ønsker alle lykke til med forsøket på å kutte røyken og håper at mange klarer det, sier Marit Hägg i kampanjegruppa for røykfritt ST. Før siste opptelling av hvor mange som hadde tatt ut røyke-1000-lappen, var det åpnet for å utvide fristen med en uke. Men det ble umulig å forlenge fristen ettter en opptelling som avdekket så stor oppslutning at det er lite penger igjen til neste års konkurranser og premier. Imponert over de som prøver å slutte -Alle som prøver å slutte skal ha honnør for den innsatsen - uansett utfall ved første forsøk, mener HR-rådgiveren. Å legge fra seg røyken er ingen enkel øvelse for noen, understreker den tidligere sykepleieren.hovedverneombud Marit Skau Bjørge er like imponert over oppslutningen:-dette er et kjempebra resultat av kampanjen. Det står respekt Anne Brynjulfsen, Turid Rund og Marit Skau Bjørge i røykfritt ST-kampanjen. av at så mange forsøker å slutte, synes Marit Skau Bjørge. Status etter at fristen var ute 14.november, ser slik ut etter at apoteket i Seljord og apoteket på Tuvensenteret ble inkludert i avtalen:15 ansatte på Notodden, seks i Seljord, sju på Rjukan og ni ansatte i Kragerø har benyttet seg av tilbudet.i tillegg er kampanjen viet oppslag i TA, og i en en egen nyhetssak i NRK Telemark -som også er lagt ut på nett. Her har NRK prisverdig også fått røykerne på ST i tale. Også den landsdekkende Nettavisen la ut reportasjen om sponset røykesluttkampanje på ST. Delte meninger om røykfritt ST -Røyke-1000-lappen er grei den. Da får du ihvertfall et hjelpemiddel når du forsøker å kutte røyken. Det er positivt, synes renholder Ann-Kristin Andersen. En kollega synes røykevedtaket er idiotisk-og altfor strengt... Det er lunsjpause for renholderne i Skien. Sykehusbladet prøver å fritte ut folket om hva de synes om vedtaket om å bli røykfritt for ansatte fra 1. januar 2012. Ved bordenden sitter en dame som slutta å røyke for et år siden-uten hjelpemidler. Hun har ikke savnet røyken siden og mener viljen til å slutte er viktigst: Har tatt ut røyke-1000-lappen Ann-Kristin Andersen har allerede hentet ut røykeplaster og sugetabletter for en tusen-lapp på apoteket, men venter litt før hun gjør alvor av planen om å slutte. Hun vet at det er viljen som avgjør, men synes det er bra å få et hjelpemiddel i kampen mot røyksuget.en annen av damene rundt bordet synes særdeles lite om kampanjen og vedtaket som i praksis innebærer røykeforbud på sykehusets eiendom fra nyttår av: Idiotisk vedtak - Jeg synes det er helt idiotisk med et sånt vedtak. Det er greit nok at vi ikke skal røyke foran inngangen eller steder der vi kan sjenere andre. Men det er ikke OK at jeg ikke kan skifte klær og ta meg en røyk ute der hvor jeg ikke skader noen med røyken, sier renholderen. Hun synes vedtaket er for strengt. Samme dag lar NRK-journalist Ragnar Lurås et par røykere som sitter i november-kulda og nyter en sigarett få sine synspunkter på nedtelling mot røykfritt sykehus.inger Corbett skal benytte Diskusjon om røykekutt hos renholderne i Skien. Til høyre- arkiv-bilde av Inger Corbett. røykeslutttilbudet og renholderen sa det slik til NRK: - Må vi slutte, så må vi slutte. Vi visste at forbudet kom, så dette har vi venta på lenge. Jeg må jo prøve. Og jeg trur det blir lettere når vi er så mange som skal slutte. Da blir det likesom en kjedereaksjon... 3
Samhandling blir nøkkelen For få år siden hadde ST svært høg liggetid for pasientene. -Samdatatallene for 2010 viser at liggetida nå bedre enn landsgjennomsnittet, fastslår STs økonomidirektør. Han er overbevist om at mye avhenger av at Telemark lykkes med samhandlingsreformen. Ståle Langvik Christiansen er opptatt av at også de positive Samdatatallene må fram: Som at ventetidene fortsatt er korte og at Telemark har en høg andel epikriser som sendesfastlegen innen syv dager. Men på et viktig mål for kvalitetkorridorpasienter- ligger ST dessverre i den gale enden av statistikken. Sykehuset Telemark har flest sykehussenger i Norge. Samtidig har vi nest-høgest korridorpasientandel i Helse Sør Øst. Det er et tankekors og en utfordring vi er nødt til å ta alvorlig, mener økonomidirektøren. Må lykkes med samhandling Omstilling de neste årene i tett samarbeid med kommunene, er løsningen- både for Sykehuset Telemark og kommunene, mener han.-utfordringen fra samhandlingsreformen ser slik ut. Sykehusene skal bli mer spesialiserte og skal spisse Fortsatt kort ventetid, liggetiden går ned, men dilemmaene står i kø på ST. Flest sykehussenger sammen med mange på korridoren. Samhandling blir en nøkkel til å lykkes med omstilling tror økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. sine tilbud til pasientene. Det betyr at ST vil få litt reduserte rammer. De kommende tre årene forutsetter myndighetene at kommunene bygger ut nye tilbud til en del av de pasientene som til nå er blitt behandlet i sykehusene. Konkret betyr det at vi på Sykehuset Telemark om noen år når reformen er gjennomført fullt ut, vil trenge færre ressurser enn nå. Kan vi samarbeide med kommunene slik at de får etablert kommunale tilbud til pasientene som ikke nødvendigvis trenger en dyr sykehusseng, så vil både pasientene, Sykehuset Telemark og kommunene tjene på reformen, tror Langvik Christiansen.Bakgrunnen for reformen er bl.a at Norge ikke kan fortsette å øke sykehusbudsjettene år etter år. Kommunene skal inn tidligere Reformen legger opp til at kommunene skal tilby lavterskel-tilbud litt rimeligere enn sykehusene En grunntanke er at kommunene skal klare å gripe inn med forebyggende tiltak. Det gjør at færre utvikler problemer som krever kostbar innleggelse i psykiatriske eller somatiske sykehus. Hvis f. eks en dehydrert sykehjemspasient, kan behandles trygt på sykehjemmet, så blir ikke innleggelse på sykehus nødvendig. Tilsvarende er tanken at ungdom skal få et lavterskeltilbud tidligere i kommunen hvis de sliter psykisk. Det betyr at færre vil trenge spesialisert behandling i psykiatrien. Telemark bruker mest på helse ST får mye utav resurssene. Men Samdata-rapporten avdekker samtidig at ST er storforbruker av helsetjenester målt i drg pr. 1000 innbygger. -Her ligger vi på topp i Norge og 26 prosent høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Vi skal ligge høgt i forhold til at vi har mange eldre i Telemark og i forhold til sosiale kriterier i befolkningen. Men når vi korrigerer for slike forhold ligger vi likevel for høgt i forbruk av helsetjenester. ST har mange leger og sykepleiere -Et annet poeng i Samdatarapporten er at vi har mange leger og sykepleiere pr. 1000 innbyggere i Telemark. Her er vi nest høgest i Helse Sør Øst sammen med 4 Sykehuset Innlandet- bare Oslo universitetssykehus ligger høyere. Har flest senger i Norge -Et annet tankekors er at vi har flest sykehussenger pr. 1000 innbyggere i Norge. Vi har 100 flere senger enn det nasjonale gjennomsnittet. Et annet paradoks er at samtidig som vi har mange flere sykehussenger, så har vi nest-flest korridorpasienter i Helse Sør Øst. Det er en utfordring vi må ta innover oss og gjøre noe med på sikt, sier Ståle Langvik Christiansen.De siste årene har ST redusert sengetallet noe, mens andre HF reduserer mer.-st har ligget lavt på andel dagkirurgiske inngrep. De siste årene har ST gjennom bl.a fra døgn-til dagprosjektet økt andelen dagkirurgi: ST er blant sykehusene som økte mest på det området i 2010. Men fortsatt ligger vi under landsgjennomsnittet, påpeker Ståle Langvik Christiansen.
Bekymringsfull trend Etter mange år som sykehuset i Norge som fikk mest ut av helseressursene ble ST passert av SiV i 2009. Også i tallene for 2010 er SiV på topp-og ST nr 2. i Norge. Men 2010 viste en bekymringsfull utvikling som ikke kan fortsette: Aktiviteten sank, mens utgiftene lå på samme nivå som før. -Det er fremdeles slik at ST er det nest mest ressurseffektive sykehuset i Norge.Men det som ikke er så bra er at vi i fjor hadde den største tilbakegangen av alle sykehusene i landet, sier Ståle Langvik Christiansen. ST har i fl ere år vært Norges mest effektive- de siste årene har andre sykehus tatt innpå. Sykehus-effektivitet slik en tegneglad radiograf så det til høyre Ikke bærekraftig utvikling ST har i mange år hatt en god utvikling målt i forhold til effektiv drift- et av målene myndighetene vurderer sykehusene i forhold til. Men nå er økonomidirektøren bekymret over at den positive trenden går gal veg: Vi ser at aktiviteten i 2010 gikk ned med 4.9 prosent-uten tilsvarende reduksjon i kostnader. Tvert om steg STs kostnader med 0.4 prosent i 2010. Det er ikke bærekraftig på sikt, understreker Ståle Langvik Christiansen. Fra 2004 da ST var på sitt mest ressurseffektive har driftskostnader pr. drg-poeng steget. ST nærmer seg nå landsgjennomsnittet for Helse-Norge. Andre sykehus haler innpå Noe av forklaringen er at de andre helseforetakene de siste årene er blitt mer ressurseffektive, mens ST har tapt mer og mer av sitt forsprang. -Det er fortsatt en kjennsgjerning at ST er det nest mest kostnadseffektive sykehuset i Norge.Men utfordringen vår er at utviklingen dessverre har gått i gal retning de siste årene. I fjor forverret vi vår produktivitet med seks prosent. Slik kan det ikke fortsette, understreker økonomidirektøren. Plattformløft for ST kommer ST får snart får det siste av Windowsplattformteknologi. Det åpner for mange nye muligheter. Du får raskere internett og kan f. eks bestille lyd-og bilde-konferanser fra Pcen. Du kan bestille e-posten på mobil når storsatsingen til et to-sifret antall millioner er på plass på ST før sommeren 2012. Det krevende utrullingsprosjektet involverer et 50-talls ansatte: Nordagutu først -Vi ruller ut den nye Windows 7-plattformen på Nordagutu den 5. desember, forklarer IKT-rådgiver Øyvind Hauknes. Neste milepæl blir et e-post-system som gjøres tilgjenglig fra Pulsen og som åpner for å lese egen e-post fra en hvilken som helst PC i STs nettverk.etter påska 2012 fortsetter utrullingen av den nye plattformen. -Målet er at alt skal være på plass over hele Sykehuset Telemark innen sommeren 2012, sier Hauknes. Sammen med kollega Ragnhild Eliassen har de ansvar for at ST løfter seg fra 2003 til 2012 i forhold til IKT-plattformteknologi. -ST har tynt den kostbare IT-teknologien til siste dråpe. Det er kostnadseffektivt, men nå kan vi ikke vente lenger med å skifte plattform. Fordelen er at vi får det aller nyeste av programvare og muligheter, understreker Hauknes. Raskere internett og video-på PCen Ragnhild Eliassen mener mange kan glede seg til den nye plattform-teknologien: - Den gir f. eks langt bedre IKTsikkerhet og med Windows 7 kommer vi rett inn på nettet uten venting. En annen fordel er at vi kan klippe og lime fra Internett uten tungvint mellomlagring. Vi kan enkelt sende e-post til andre ansatte i regionen ved å søke i Outlook, forklarer IKT-rådgiveren. Hun tror ansatte vil oppleve at de får mange nye muligheter når de bytter fra den åtte år gamle Officepakka til en nyere utgave.det kan f. eks bety tid og og penger spart når deltakere i et prosjekt kan sitte i Drammen, Oslo og Rjukan og kommunisere via en enkel og rimelig lyd-bilde-løsning via egen PC.I høst skal 5-600 PCer byttes ut med nye og i 2012 skal ytterligere 700 PCer skiftes ut. Ny teknologi, betyr f. esk at du kan ta imot, svare på og oppdatere egen jobb-e-post på mobiltelefonen, påpeker Hauknes. Han var med på plattformskifte i Blefjell sykehus og er opptatt av å ikke gjøre de samme feilene om igjen. ST-ansattemå klare seg uten Pcen en time eller to, når IKT-teamene kommer for å løfte dem inn i 2012 på IKT-sida. 5
Epoke over for avd G 3.november var det gravøl for gamle avdeling G. De markerte at en epoke er over i 4.etasjen i Porsgrunn. Enheten fortsetter som endokrin-mammapoliklinikk.men tida som tradisjonell sengepost er definitivt over. Etter 7.november har brystkreft og endokrinpasienter med behov for en sykehusseng vært tatt hånd om i Skien. Fagpersonalet fra gamle G sørger nå for å ivareta endo-og mammapasientene i den kombinerte endokrin-gynekologiposten i 3.etajse i Skien.(Les mer i artikkelen nedenfor) Pasienthotellet skal ta noen av pasientene, mens de som er brystoperert i samarbeid med plast-kirurgene får nå tilgang til de plast-kirugiske sengene i avdeling 1 i Skien. Mammapoliklinikk i 4.etasje -Vi skal fortsatt drive poliklinikk for endrokrin-mamma-pasientene i 4.etasje i Porsgrunn. Men nå skal kontaktsykepleierne i større grad reise til Skien for å følge opp brystpasientene der, forklarer Rosemarie Ditlefsen. Den fagstolte enhetslederen understreker at de ansatte vil gjøre sitt beste for pasientene også etter omleggingen. Mammaoperasjonene fortsetter i Porsgrunn bll. a fordi de fortsatt trenger samarbeidet med brystdiagnostisk senter. Vemodig gravøl for Gamle G... Men det var med stort vemod de ansatte avviklet gravøl for gamle avdeling G. Mange er lei for at en sengepost som er tildelt to priser, og har fungert så godt nå splittes opp. Men de vet at helsevesenet er i endring og for ST er kursen satt: Porsgrunn skal bli et moderne dagsykehus, mens Skien med sin 24-timers akuttberedskap skal bli et rendyrket akuttsykehus. Sånn sett var 7.november et stykke sykehushistorie når de siste døgnsengene ble overført til Skien. Gamle avdeling G i 4.etasje har hatt godt ry på seg i mange år. De fikk hederlig omtale i forbindelse med Det Nytterprisen og den gylne resept for sin modell: Kontaktsykepleiere som jobbet på en integrert sengepost og poliklinikk sikret sårbare brystkreftpasientene god omsorg før og etter operasjonen. -Jeg tror vi kan si at avdeling G har vært en veldrevet enhet med veldig høg kompetanse og gode tilbakemeldinger. Nå blir et veldig Kolleger i den gamle G-enheten markerte at sengepostepoken nå er over. Arkvivbildet av G-gjengen er fra 2007. godt miljø splittet opp og sykepleierne skal følge pasientene på tre avdelinger i Skien. Kontaktsykepleierne våre skal selvsagt forsøke å gi den samme gode oppfølgingen av pasientene som før. Men det blir mye farting mellom Porsgrunn og Skien både for pasienter, leger og sykepleiere, sier Rosemarie Ditlefsen som understreker at det er pasientene hun tenker mest på i den sammenhengen. Gyn tar nå endo-pasienter Fra 7.november tar gyn-enheten 3 b i Skien også de inneliggende endokrinpasientene som før lå på avdeling G i Porsgrunn. Det medfører at den gynekologiske sengeposten igjen blir en syvdøgnspost, og omdøpes til ENDO/GYN. Seks sykepleiere og to hjelpepleiere fra avdeling G og 11 sykepleiere og fem hjelpepleiere fra gyn skal sammen sikre pasientene god behandling på avdeling 3b, nå som nå er omdøpt til ENDO/ GYN i Skien. Åpner for menn for første gang For første gang skal også mannlige pasienter inn på en avdeling som før var forbeholdt kvinner.de er tildelt to senger i den ene enden av avdelingen med egne bad-wc-løsninger.sykepleier Anne-Lise Arntzen synes det er bra å få nye faglige 6 F.v: Marit Frøysadal, Ragnhild Aarseth, Anne-Lise Arntzen og Anja Stokke. utfordringer. Men mest av alt er hun og kollegene glad for at de nye kollegene fra Glad for å bli syvdøgnspost igjen Porsgrunn går inn i helgeturnus. Det åpner for at 3b blir en syv-døgnspost igjen. en 7-døgnspost igjen. Det er ikke minst -Det alle her er fornøyd med er at vi blir Enhetsleder Anja Stokke regner med at godt for pasientene som slipper å flytte det blir både utfordrende og spennende å til en annen avdeling i helga, konstaterer se hvordan de får til pasientlogistikken Anja Stokke. Prosessen med å legge til etter 7.november. Men med åtte ansatte rette for å bli en kombinert endokringynekologist sengepost startet for flere fra Porsgrunn med kompetanse på bl.a endokrinpasienter, er hun trygg på at måneder siden. pasientene blir godt ivaretatt.
40 barneansvarlige i psykiatrien Psykiatrisk klinikk har ca 40 barneansvarlige. De skal sikre at barn som har en mamma eller pappa til behandling, ikke går for lut og kaldt vann. -Barn som pårørende har vært et stebarn i psykiatrien i mange år. Men nå har vi kommet et godt stykke videre, konstaterer Trygve Solbakken. Han koordinerer det viktige arbeidet for DPS Skien. Forhistorien er at ildsjeler både på ST og i andre deler av psykiatrien lenge har kjempet for at barna som pårørende til en mor eller far som trenger hjelp fra psykiatrien, skal få bedre oppfølging. Viktig for å forebygge Forskning har vist at barn med psykisk syke foreldre som ikke får hjelp har langt større risiko for å utvikle psykiske problemer seinere i livet. Dette førte til en ny lov i 2008 som påla helsepersonell å tilby barn som pårørende hjelp. På ST startet ildsjeler dette arbeidet for om lag ti år siden. Og i 2008 endte et flerårig samarbeidsprosjekt mellom DPS Skien og Skien kommune opp med konkrete samarbeidsavtaler som skal bidra til å legge best mulig til rette for barn som pårørende til en mor eller far med psykiske problemer. Akuttpsykiatrisk seksjon har i flere år nå hatt et prosjekt viet barn som pårørende en gang i uka. Også ungdomspsykiatrisk seksjon jobber systematisk for å følge opp f. eks søsken som har en bror eller søster innlagt på UPS. Må jobbe systematisk Det ikke lett for en mor å være under behandling hvis hun er urolig for hvordan barna har det mens hun er innlagt. Det er også større risiko for at de barna som ikke får hjelp til å takle utfordringene som pårørende selv kan utvikle psykiske problemer, understreker barnekoordinatoren ved psykiatrisk klinikk. Han er glad for at dette arbeidet nå er etablert i systematiske former både i ST-somatikken og ikke minst i psykiatrien. Og med månedlige møter mellom barneansvarlige, kan de holde fokus på et felt som myndighetene har løftet som svært viktig de siste årene. Barn som blir sett, hørt og tatt hånd om har mindre risiko for å utvikle egne problemer seinere i livet. Men farvannet er krevende å seile i: -Det viktigste er å hjelpe barnet. Men for å kunne kontakte f. eks en lærer eller helsesøster som kan hjelpe, må de ha samtykke fra foreldrene til å gå videre med det som faktisk er taushetsbelagt informasjon. I noen tilfeller kan det være nok å kartlegge situasjonen. Er det personer rundt barnet som kan gi tilstrekkelig omsorg, kan saken være løst med det. Andre ganger kan det vise seg nødvendig å henvise barnet til behandling. Ved langvarig omsorgssvikt sendes ballen til barnevernet. I de tilfellene er vi selvsagt ikke begrenset av foreldrenes samtykke, understreker Solbakken Tryggve Solbakken: -Lover og retningslinjer kan utrette lite uten et sunt bondevett og en oppegående etisk dømmekraft... Barn og feil legemiddelbruk Feilbruk av legemidler i forhold til barn på norske sykehus forekommer. Konferansesenteret i Skien fikk en faglig tungvekter fra Rikshospitalet på visitt 2. november. Barnelege, forsker og forfatter Betty Kalikstad fokuserte på et emne myndighetene ønsker å spre mer kunnskap om. Et 40-talls sykehusansatte fra Drammen, Vestfold og Telemark fikk med seg heldagsforedraget legemidler til barn som ble kjørt en gang til for like mange ansatte den 9.november. Kompetansenettverket for legemidler til barn som sponser fagforedraget som ble arrangert i regi av nyfødt intensiv, Barne-og ungdomsmedisinsk seksjon på ST. Forskes for lite på legemidler til barn - Det forskes dessverre lite på hvordan bruk av legemidler for voksne virker på barn. I virkeligheten benytter vi i helsevesenet ofte legemidler som ikke er godkjent for barn bl.a fordi det ikke er utviklet egne medikamenter for de aller yngste. Det må forskes mer for å finne ut hva slags legemidler som kan gis uten skadelige bivirkninger. Dette er det viktig å spre kunnskap om, mener Ann Kristin Siljan som er sykepleier på nyfødt-intensivenheten i Skien. Må være obs på bivirkninger for barn Foredraget tok opp temaer som hva slags medikamenter som kan gis til syke og nyfødte barn og noen av bivirkningene pleiere må være obs på. Det ble også snakket om nyfødtfarmakoterapi som handler hvordan medisinen taes opp i barnets kropp. Kalikstad trakk også fram Det var fokus på hvordan sykehus kan unngå feilbruk av legemidler til barn under en konferanse i Skien nylig. eksempler på bruk og feilbruk av legemidler til barn som illustrerte hvor risikabelt det kan være å ikke ha kunnskaper nok. Også bruk av legemidler under graviditet og i ammeperioden ble behandlet av barnelegen. Kalikstad er en av de som kan mye om disse utfordringene i Norge. 7
Røykeslutt-guru til ST Trenger du litt påfyll for å bestemme deg for å stumpe røyken? Da bør du sette av tre timer til å høre på Fredric Bohm i konferansesenteret 29.november, mener Marit Hägg. Den svenske psykologen, sosionomen, forfatteren og standup-komikeren, kan kunsten å fange og motivere sitt publikum.. Storsalen i konferansesenteret er åpent fra klokka 18-21: For alle som ønsker å få seg en latter samtidig som de får en topp foredragsholder til å legge den siste biten av motivasjon på plass: For det store valget som krever egen viljestyrke: Hilde Johansson i Servicekontoret er nok en gang bidragsyter til ST-Nytts vitsespalte: En kvinne satt i en bar sammen med en venninne og tok en drink etter jobben. Da kommer det inn en høy, vakker og sexy ung mann. Han var så perfekt at kvinnen ikke klarte a ta øynene vekk fra ham.mannen la merke til at hun stirret, og kom direkte bort til henne. Før hun fikk bedt om unnskyldning for stirringen, sa han:-jeg gjør alt- absolutt alt du ønsker meg. Uansett hvor kinky det er for bare 200 kroner. Det er bare en Å stumpe røyken.. Førjulsdrømmen Forfatter og psykolog Fredric Bohm er i tillegg forfatter og jobber med alt fra konflikthåndtering til å få folk til å spille på lag og utvikle goder relasjoner på arbeidsplassen. Han er også god på å motivere folk i forhold til forandring. Hans budskap er at du kan velge selv om du vil at forandringen skal være god eller dårlig. Det gjør hans budskap svært sentralt i forhold til de som skal bestemme seg for om de virkelig vil prøve å slutte å røyke. Bohm har visstnok glimt i øyet, humor og evne til å bevege seg seg fra det hverdagslige til det alvorlige. Og han er kjent for å være flink til å få med seg publikum i salen. Foredrag også for ikke-røykerne... -Denne foreleseren er hyret inn i forbindelse med røykfritt-st-kampanjen. Men jeg vil påstå at mange flere enn røykerne kan unne seg en kveld med Fredric Bohm. Her er det plass til ledere som strever med å motivereegne ansatte. Det kan også være noe å hente for ansatte som vil ha tips til hvordan de kan snu forandringer fra noe truende til noe positivt i disse endringstider., tror HR-rådgiveren betingelse: Du må kunne uttrykket ditt ønske med kun tre ord... Betalte for mannlig tjeneste Kvinnen tenkte over tilbudet bare et øyeblikk og hentet straks fram lommeboken. Hun tok opp 200 kroner og trykket dem inn i handa hans sammen med hennes egen adresse. Hun så mannne dypt inn i øynene og hvisket: - Vask huset mitt... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Over 600 ST-trimmere... Laila P. Haukedalen fra Bedriftshelsetjenesten ble heldiggrisen for oktober. Det betyr at hun kan se fram til et gavekort på 2 000 kroner. -Nå har vi kommer opp i 616 trimmere på Sykehuset Telemark, rapporterer Hege Kongsgaard som står bak den månedlige trekningen. Den AMU-støttede kampanjen har fått mange ansatte til å trimme. Lykke til- uten pekefinger Utrolig, men sant: 138 ansatte på Sykehuset Telemark har gjort det: De har slått til på tilbudet om å hente sponsa røykesluttmedikamenter på det nærmeste apoteket... Det betyr at mange tar nedtellingen mot røykfritt ST som en mulighet :Til å gjøre et forsøk på å stumpe røyken. Sporty røykegjeng Det er imponerende mange. Noen vil lykkes- andre ikke. Det viktigste er viljen til å prøve. Jeg er glad for alle som har vært uventet hyggelige og positive til kampanjen. Men jeg setter også pris på kritiske innlegg.de hører naturlig med. AMU har sagt sitt, men det er ingen selvfølge at alle jubler når det blir røykeforbud- også utendørs. Jeg røyker ikke selv, men er oppvokst med røykende foreldre-og er ingen anti-røyker med hevet pekefinger. Det er ingen av oss i kampanjegruppa. Vi er bare glade for at så mange gjør et ærlig forsøk på å stumpe røyken, En blomst til alle som har tatt ut røyke-1000-lappen fra oss i kampanjegruppa. Hilsen Jørn Ertsaas Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas