Styremøte 28.05.03 STYREDOKUMENT

STYREDOKUMENT Til Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Kopi Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Kopi Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Kopi Revisoren i Helgelandssykehuset HF Kopi Adm.direktør, org.direktør, informasjonssjefen og styresekretæren i Helse Nord RHF Kopi Helgelandsaviser, TV Nordland og NRK Nordland Fra Foretaksdirektøren i Helgelandssykehuset HF Dato 21.05.03 Styremøte 28.05.03 Det innkalles med dette i tråd med avtalt møteplan og etter samråd med styreleder til styremøte. Møtet vil bli avholdt i Bodø, Helse Nord RHF sitt møterom i Sjøgata 10, onsdag 28 mai 2003 kl. 8.30 Eventuelle forfall bes meldt til undertegnede på telefon eller e-post. Vedlagt følger styresakene. Bestill flybilletter i god tid. Pressekonferanse avholdes umiddelbart etter møtets slutt, anslagsvis kl. 15.00 Vel møtt! Med vennlig hilsen Jan Erik Furunes Foretaksdirektør Telefon 75 12 53 60 E-post jan.erik.furunes@rasyk.nl.no STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 1 AV 25

Styresak 36/2003: Godkjenning av saksliste Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø Saksliste 36/2003: Godkjenning av saksliste 37/2003: Godkjenning av protokoll 38/2003: Orienteringssaker 39/2003: 1. tertialrapport 2003 40/2003: Årsregnskap 2002/Årsmelding 2002 41/2003: Organisering av akuttkirurgi og fødselsomsorg 42/2003: Møteplan 43/2003: Eventuelt VEDTAK: Godkjent. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 2 AV 25

37/2003: Godkjenning av protokoll Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø Styreprotokoll Møtedato: 25.03.03 Møtested: Mosjøen Tilstede: Styremedlemmer: Frode Mellemvik, Anne Severinsen, Erik Fossum, Berit Bjørkmo, Steinar Furu, Terje Steigen, Elsa Enge, Gunnleiv Birkeland, Lisbeth Ann Johansen. Foretaksadministrasjon: Jan Erik Furunes, Frank Høyen, Randi Erlandsen, Fred Mürer, Lars Inge Ingebrigtsen, Eva Hanne Hansen, Terje Hanssen, Jan Inge Pettersen Forfall: Anita Eriksen Helse Nord RHF Styremøte: 25/2003: Godkjenning av saksliste Vedtak: Godkjent. 26/2003: Godkjenning av protokoller Vedtak: Protokoll fra møte 24.2.03 og 03.03.03 ble godkjent 27/2003: Orienteringssaker. Administrasjonen orienterte om: Besøk fra Stortinget ved Tor Arne Strøm og Bjarne Håkon Hansen 9.4.03. Behandlingshjelpemidler er besluttet lagt til hvert foretak, mens administrasjonen i Helgelandssykehuset anbefalte dette lagt til en felles enhet i Helse Nord. Det vil bli utarbeidet forslag til hvordan dette skal organiseres. Forsinkelse i lønnskjøring for mars måned. Helgelandssykehuset tilbød at felles ventelistetelefon for Helse Nord ble lagt til Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Helse Nord valgte Lofoten. Styreleder orienterte om International Conference on Public Health i Bergen i juni. Vedtak: Styret tar sakene til orientering. 28/2003: Resultatregnskap 02/2003 Vedtak: Styret tar saken til orientering. 29/2003: Regnskap/Årsmelding 2002 Vedtak: Styret tar med de merknader som ble gitt saken til orientering. Det avholdes telefonmøte for å sluttbehandle årsmelding og årsregnskap. 30/2003: Budsjett 2003 Vedtak: Styret godkjenner de forutsetningene og budsjettert resultat for den enkelte enhet som skissert, som Helgelandssykehuset sitt budsjett. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 3 AV 25

31/2003: Bygg psykiatri i Rana Vedtak: 1. Styret godkjenner plan for psykiatrisk rehabilitering ved psykiatrisk senter Mo og legger til grunn at avdelingens funksjon avgrenses i forhold til tilbudene innen psykiatrisk rehabilitering ved Psykiatrisk Senter Mosjøen og ved Nordlandssykehuset avdeling psykiatri. 2. Styret godkjenner plan for investering i nybygg ved psykiatrisk senter Mo innenfor den skisserte kostnadsramme på kr 21.mill. 3. Styret godkjenner at arbeidet med å realisere prosjektet startes opp så hurtig som mulig, med tanke på oppbemanning i 2003, og byggestart sommer/høst 2003 dersom dette lar seg praktisk gjennomføre. 32/2003: Styreansvarsforsikring Vedtak: Styret anmoder Helse Nord om å koordinere utarbeidelse av felles sak om styreansvarsforsikring for alle fem helseforetakene i regionen med tanke på en felles holdning for produksjonsselskapene, og for eventuelt å bidra til lavere forsikringskostnader. 33/2003: Administrativ organisering Det ble orientert om administrativ og klinisk organisering, samt brukerråd, høyskoleråd og kvalitetsindikatorer og pasienttilfredshetsindikatorer. Vedtak: Styret tar orienteringene til etterretning. 34/2003: Møteplan Møteplan for 2003: 20.01 (MiR), 24.02., (Bodø), 24.02 og 25.02 styreseminar (Bodø), 03.03 (tlf), 25.03 (MS), 19.05 (Bodø) 02.06 (Ssj) Styreseminar i samarbeid med Nordlandssykehuset 16.09 (Br.sund)., (1.10 mulig styreseminar), 13.11(Bodø). 16.12 (MiR). Møtedatoene vil kunne justeres bl.a. som følge av endelig valg av datoer for styreseminar. Vedtak: Møteplanen godkjennes 35/2003: Eventuelt Vedtak: Styret ber om å få seg forelagt en sak til behandling vedrørende lønnspolicy for administrative ledere. VEDTAK Protokoll fra møte 25.03.03 godkjennes STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 4 AV 25

Styresak 38/2003: Orienteringssaker Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø Styreansvarsforsikring. VEDTAK: Styret tar saken til orientering. Jan Erik Furunes Foretaksdirektør STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 5 AV 25

Styresak 39/2003: Rapport 1. tertial 2003 Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø Vedlagt følger økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2003 for Helgelandssykehuset. Det regnskapsmessige resultatet viser per april et underskudd på 9, 2 mill. kr. Under følger noen kommentarer til dette. I forbindelse med innføring av nytt økonomisystem fra 1. juni i år, har kapasiteten og tiden ikke strukket til for å gjøre de nødvendige kvalitetskontroller i forhold til data innlagt i dagens regnskapssystem. Vi forutsetter at når innføringen av nytt økonomisystem er avsluttet, og dette er innarbeidet, skal vi kunne utføre de nødvendige kvalitetssikringer i forhold til den økonomistyringen og kontroll som er påkrevet. KORRIGERINGER OG KOMMENTARER TIL REGNSKAPSRAPPORTEN: Det er et avvik mellom regnskap og budsjett på basistilskuddet på 1,3 mill. kr. som skyldes feil periodisering. Dette gjør sluttresultatet tilsvarende bedre. Midler til opptrappingsplanen skal trekkes ut av basisrammen og periodiseres med 1/12 mens basisrammen skal periodiseres med 1/11. ISF-basert inntekt er lavere i april enn de første månedene i år. Dette skyldes at påsken i år falt i april. Avviket i forhold til budsjett er blitt noe større da det ikke var innarbeidet lavere aktivitet i periodiseringen av budsjettet. Sandnessjøen har budsjettert 2,8 mill. kr. for mye ISF-inntekter. Mo og Mosjøen har videre inntektsført til sammen ca. 1,5 mill kr. for lite i april. Det er imidlertid all grunn til å analysere aktiviteten 1. tertial fordi denne viser totalt en negativ trend. Det er signalisert fra Sandnessjøen at deres kapasitet ikke utnyttes fullt ut på grunn av pasientmangel. Dette må også sees i sammenheng med pasientlekkasjene ut av helseforetaket til andre regioner. Polikliniske inntekter viser et positivt avvik på ca. 5 mill kr. Det er imidlertid inntektsført ca. 1,4 mill. kr. for mye på Mo i Rana for april som gir en reellt positivt avvik på ca 3,6 mill. kr.. Under andre inntekter budsjetteres blant annet styringsmålet for Helgelandssykehuset, det vil si at vi budsjetterer en ikke realistisk/uoppnåelig inntekt som er lik styringsmålet. I budsjettet er denne satt til 18,8 mill. kr. Lønn viser et negativt avvik på ca. 14 mill. kr. per april. Regnskapssystemet har imidlertid summert diverse gjestepasientkostnader som lønn. Totalt utgjør dette ca. 9 mill. kr. som reduserer avviket til ca. 5 mill. kr. I april er det lagt inn ny lønn og etterbetaling for legene. Selv om det tas hensyn til ovennevnte forhold, er det likevel et merforbruk i forhold til budsjettert lønn. Lønnsutviklingen vil derfor bli gjenstand for en nærmere analyse på hver av de enkelte enhetene. Varekostnader viser hittil et mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette er også riktig i forhold til synkende aktivitet på inneliggende pasienter. Andre driftskostnader viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 7,4 mill. kr. Det er imidlertid, som nevnt over, summert feil når det gjelder gjestepasientkostnader tilsvarende ca. 9 mill. kr. som vil øke denne posten tilsvarende. I tillegg er en utbetaling i april på over 3 mill. kr. ikke periodisert, noe som gjør forbruket på denne posten 1 mill. kr. lavere. Avskrivninger er ikke bokført i april. Dette utgjør 2,2 mill. kr., noe som forverrer resultatet tilsvarende. PROGNOSE: Tar man hensyn til alle ovennevnte forhold, vil korrigert resultat per 1. tertial være ca. - 9 mill. kr. for Helgelandssykehuset. Vi mener imidlertid at det opprinnelige styringsmålet akseptert av Helse Nord, på - 23 mill. kr. er en realistisk årsprognose. Dette basert på usikkerheten vedrørende aktivitets- og lønnsutviklingen. Styret for Helgelandssykehuset HF har vedtatt en innsparingsplan som omfatter 9 forskjellige tiltak i 2003 og som er ment å gi en innsparing på til sammen 21, 5 mill. kr. Denne planen vil nå bli gjennomgått på ny og effektene av den vil bli revurdert. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 6 AV 25

ENDRINGER I REVIDERT STATSBUDSJETT Eventuell reduksjon av enhetsprisen med kr 1000,- fra 1. januar 2003 vil medføre en inntektssvikt på ca. 8 mill. kr. i forhold til budsjettert og tilsvarende større underskudd. En reduksjon av poliklinikkrefusjon tilsvarende 1% vil eksempelvis gi en inntektssvikt på ca. 0,65 mill. kr. i forhold til budsjettert. Det er og signalisert reduksjoner i røntgen og laboratorie-satser. STATUS - April 2003, Helgelandssykehuset HF Resultatregnskap + = kostnader / - = inntekter Tekst Jan Feb Mar Apr Regn Hittil Bud hittil Avvik Reg. årsbud. Driftsinntekter Basisramme -28 431-30 717-28 379-29 649-117 176-119 711 2 535-329 239 ISF -18 922-25 530-22 823-19 191-86 466-95 872 9 406-285 751 Polikliniske inntekter -5 424-7 078-6 407-7 187-26 094-21 138-4 957-63 413 Øremerkede statstilskudd -835-831 -798-787 -3 250-2 029-1 221-6 088 Andre inntekter -2 053-1 142-681 -856-4 731-8 157 3 426-21 347 Gjestepasientinntekter -353-326 -679-209 -470-3 752 Sum driftsinntekter -55 664-65 298-59 440-57 996-238 397-247 116 8 719-709 590 Driftskostnader Lønn 34 648 33 530 40 819 49 722 158 720 144 245 14 476 414 829 Varekostnader 4 464 4 970 3 671 6 814 19 918 23 159-3 242 69 479 Andre driftskostnader 13 095 17 173 11 228 16 533 58 029 65 470-7 441 196 415 Ordinære avskrivninger 2 285 2 275 2 278 60 6 899 10 000-3 101 30 000 Interne kostnader (andre HF) 7-7 20 Sum driftskostnader 54 492 57 948 57 996 73 129 243 565 242 880 685 710 743 Driftsresultat -1 172-7 349-1 443 15 133 5 168-4 236 9 404 1 153 Finansielle poster Renteinntekter -164 10-86 -368-608 -500-108 -1 500 Rentekostnader 1 2 8 11 11 Sum finansielle poster -163 11-86 -360-597 -500-97 -1 500 Ordinært resultat -1 335-7 338-1 529 14 773 4 571-4 736 9 306-347 Ekstraord. innt. og kost. Ekstarord. inntekter Ekstarord. kostnader Sum ekstraord. poster Interntransaksjoner eget -7 4 40 38 116-78 347 Resultat -1 342-7 334-1 489 14 773 4 608-4 620 9 228 STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 7 AV 25

STATUS - April 2003, Helgelandssykehuset HF Resultatregnskap Avdeling MiR MiR Ssj Ssj Ms Ms Felles Felles Regn. hittil Bud hittil Regn hittil Bud hittil Regn hittil Bud hittil Regn hittil Bud hittil Driftsinntekter Basisramme -34 335-35 642-25 404-25 521-20 367-20 365-37 070-38 183 ISF -29 987-33 568-24 543-29 075-18 769-19 397-13 167-13 833 Polikliniske inntekter -12 505-9 645-6 769-5 717-6 821-5 775 Øremerkede statstilskudd -1 225-139 -1 887-2 029 Andre inntekter -1 475-3 812-1 328-1 042-785 -2 304-1 143-1 000 Gjestepasientinntekter -263-209 -246-169 Sum driftsinntekter -79 791-82 875-58 429-61 355-48 797-49 870-51 381-53 015 Driftskostnader Lønn 58 835 56 949 51 429 46 198 38 298 37 840 10 158 3 258 Varekostnader 9 374 10 003 5 486 5 717 4 039 4 840 1 018 2 600 Andre driftskostnader 14 164 14 532 11 646 9 357 8 175 7 228 24 044 34 353 Ordinære avskrivninger 2 732 2 167 2 000 10 000 Interne kostnader (andre HF) 7 Sum driftskostnader 85 106 81 483 70 727 61 271 52 512 49 914 35 221 50 211 Driftsresultat 5 315-1 392 12 299-83 3 715 44-16 160-2 804 Finansielle poster Renteinntekter -341-267 -500 Rentekostnader 1 4 6 Sum finansielle poster 1-337 -261-500 Ordinært resultat 5 316-1 392 11 962-83 3 453 44-16 160-3 304 Ekstraord. innt. og kost. Ekstarord. inntekter Ekstarord. kostnader Sum ekstraord. poster Interntransaksjoner eget -4 210 7 17 1-111 33 Resultat 5 312-1 182 11 969-66 3 455-67 -16 127-3 304 STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 8 AV 25

AKTIVITETSRAPPORT Vedlagte aktivitetsrapport bekrefter en lavere produksjon enn planlagt. Det er imidlertid viktig å påpeke at opphold i 470 (opphold som ikke er ferdigkodet) ikke er med i ant. DRG-poeng hittil i år. Antall opphold i 470 utgjør per april 441. Antall opphold hittil i år viser likevel en nedgang i forhold til hittil i fjor og i forhold til årets plan. Dagkirurgi viser imidlertid en stabil trend slik at nedgangen på ISF-basert aktivitet er å finne innenfor innlagte heldøgnsopphold. Polikliniske konsultasjoner ligger ca. 10% over hittil i fjor og ca. 2% over plan hittil i år. Økningen er jevnt fordelt mellom de tre enhetene på Helgeland. Når det gjelder gjestepasienter, kjøp av behandling utenfor regionen, er det ikke mulig å rapportere data på nåværende tidspunkt. Dette fordi Sintef ikke har levert data som planlagt. Til og med 2002 rapporterte samtlige sykehus data til Sintef kun per tertial, men i år rapporteres det månedlig. Bakgrunnen for å rapportere hver måned var at Sintef da kunne rapportere tilbake hver måned. Dette har ikke skjedd, og vi vet ikke når Sintef vil starte opp månedlig rapportering. Aktivitetsrapport fra helseforetak til Helse Nord RHF PERIODE: 1. TERTIALRAPPORT 2003, FRA HELSEFORETAK: HELGELANDSSYKEHUSET Kommentarer til tabellene skal skrives på eget ark, evt merknader skrives under tabellene 1 a) SOMATIKK - TOTAL PRODUKSJON (alle pasienter) DRG-PRODUKSJON ALLE HERAV DAGKIRURGI h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i.fjor h.i.år plan h. i år årsplan DRG-POENG 4 609 3 917 4 659 13428 469 425 448 1271 OPPHOLD 'SE FORKLARING UNDER ALLE (1) HERAV DAGKIRURGI (2) h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan ANTALL OPPHOLD 6 008 5 620 6 177 17 775 1 102 1 000 1 005 2 891 OPPHOLD HERAV ELEKTIVE DAGOPPHOLD (3) HERAV INNLAGTE HELDØGNSOPPHOLD (4) h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan ANTALL OPPHOLD 611 400 433 1 321 4 295 4 220 4 735 13 571 Antall opphold er splittet i 3 oppholdstyper for å gi et mer nyansert bilde av aktiviteten. * 1: Alle opphold, inklusive polikl.kons.som gir DRG, elektive dagopphold for eksempel kode 317 dialyse, 462 b dag reh.osv.. og innlagte heldøgnopphold. * 2: herav dagkirurgi: her oppgis antall polikl.konsultasjoner som gir DRG-refusjon * 3: Her oppgis alle elektive dagpasienter, som f. eks. dialyse, dag.rehabilitering osv. * 4: Her oppgis alle innlagte heldøgnsopphold Summen av punkt 2,3 og 4 skal være lik punkt 1. POLIKLINISKE KONSULTASJONER ANTALL Herav nyhenviste NB! Antall nyhenviste er usikre tall. Eks. dagbeh/dagkir. som gir ISF-ref. h.i.fjor h.i.år plan h. i år årsplan h.i fjor h.i år Antall 15 627 16 972 16 661 48509 9 221 10 513 Her oppgis alle polikliniske konsultasjoner eksklusive dagbehandling som gir DRG-refusjon, DVS alle polikliniske konsultasjoner ekslusiv *2 i tabellen 1a) OPPHOLD - Ø. HJELP Kirurgi* Medisin Føde h.i fjor h.i år h.i fjor h.i år h.i fjor h.i år NB! Føde er inkl. nyfødte. For Ssj er. ANTALL OPPHOLD - ø-hjelp 954 965 1 721 1 658 404 408 gyn inkludert i fødeavd. i prosent av totalt antall opphold pr fagområde 63% 64% 84% 87% 59% 54% * Opphold relateres til avdelingskodeverket for kirurgi slik at gynokologi tas med i kirurgi for lokale sykehus (ikke UNN og NSS). Øre nese hals og øye tas ikke med for noen sykehus. Total beleggsprosent h.i.fjor h. i år Gj.snitt i perioden, korr. for evnt 5-dagspost 91% 95% Kirurgisk avd. 98% 101,6% Medisinsk avd. Utskrivningsklare pasienter h.i.fjor h.i.år Antall liggedøgn i perioden 61 110 NB! Bare Ssj. kan levere tall. Antall pasienter pr 1. tertial 7 11 1 b) SOMATIKK - BEHANDLING AV PASIENTER FRA EGEN REGION DRG-PRODUKSJON ALLE HERAV DAGKIRURGI h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i.fjor h.i.år plan h. i år årsplan DRG-POENG 4 558 3 873 4 584 13204 420 461 439 1245 OPPHOLD 'SE FORKLARING UNDER ALLE (1) HERAV DAGKIRURGI (2) h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan ANTALL OPPHOLD 5 944 5 557 6 077 17 476 1 089 990 989 2 844 OPPHOLD HERAV ELEKTIVE DAGOPPHOLD (3) HERAV INNLAGTE HELDØGNSOPPHOLD (4) h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan h.i fjor h.i år plan h. i år årsplan ANTALL OPPHOLD 611 400 433 1 321 4 244 4 167 4 651 13 319 STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 9 AV 25

2 b) PSYKIATRI - KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE REGIONER Kjøp av behandling utenfor region h.i.fjor h.i.år herav ø-hjelp årsplan Antall liggedøgn i perioden - herav Brøset - herav Modum Bad 3) RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP Samlet andel av mottatte henvisninger som er gitt rett til nødvendig helsehjelp % Se kommentarer Skal besvares 4) KVALITETSINDIKATORER Indikatorene forklares nærmere nedenfor. Se skriv fra Sosial og helsedirektoratet som er vedlagt følgebrevet fra Helse Nord RHF for ytterligere informasjon Ventetid og korridorpasienter skal besvares pr 1. tertial. Ventetid h.i.fjor h.i.år årsplan Jeg har valgt med. og kir. pas. som venter på innleggelse. Antall pasienter som har ventet mer enn 1 år 64 64 64 Dette er pas. som venter på brystred.opr., men som ikke kan opereres av medisinske årsaker. Gjennomsnitt avviklet ventetid alle ventetider* 3500 1588 Dette er siste tert. 2002. Tall for i år foreligger ikke fra NPR. Antall pasienter som har ventet mer enn 1 30 14 måned i barne/ungdomspsykiatrien * Gjennomsnitt ventetid for pasienter som er behandlet, jf NPR definisjon Bruk NPR data. gj.snitt korr. pas. Antall korridorpasienter i perioden i perioden (1) antall effektive senger (2) dager i perioden (3) Gjennomsnitt andel korr. pasient i perioden (1/2) pr dag i perioden (1/3) Totalt antall korridorpasienter kl 07.00 alle dager 206 11 511 189 0,02 1,09 Mo i Rana 108 4 752 63 0,02 1,71 Sandnessjøen 72 4 491 63 0,02 1,14 Mosjøen 26 2 268 63 0,01 0,41 Antall korridorpasienter og effektive senger skal telles ved hver enhet, hver dag hele året. Antall korridorpasienter = antall pasienter som kl 07.00 er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom dagligstue m.m. Effektive senger = antall ordinære disponible senger i perioden. Det skal gjøres fratrekk i totalt sengetall på grunn av feriestenging eller andre forhold. Tekniske sengeplasser (intensivsenger, oppvåkningssenger etc. skal ikke medregnes. 1) periode uke 10-18 = 9 uker 2) antall effektive senger beregnet pr uke x 9 uker 3) antall dager 9 uker x 7 4) mangelfull rapportering er korrigert med gjennomsnitt i forhold til øvrige uker Epikrisetid h.i.år % -andel (1/2) Antall sendte epikriser innen 7 dager etter utskrivning (1) Antall utskrivninger i perioden* (2) * - kun utskrivninger døgnopphold. Dagopphold og poliklinikk skal ikke inkluderes Epikrisetid = dato for utskrivning - dato for utsending av epikrise. Totalt antall innlagt kan hentes fra PAS. Antall pasienter m infeksjon = antall innlagte pasienter som pr gitt dato har en eller flere av de fire hyppigste sykehusinfeksjonene: Urinveisinfeksjon Nedre luftveisinfeksjon Postoperative sårinfeksjon' septikemi Nærmere beskrivelser av definisjoner finnes i vedlagte brev fra sosial og helsedirektoratet. 5) PERSONALDATA Sykefravær Egenmeldte sykefravær Fraværs 2003 fravær Sykemeldte fravær 1-3 dager 4-16 dager 17-56 dager over 56 dager prosent 1. tertial 784 6284 699 1198 3170 2001 8,8 Antall årsverk ansatte Leger: 99,3 92 Sykepleiere: 284,8 349 Annet pleiepersonell 107,2 147 Annet behandlingspersonell: 128,5 136 Adm. Og kontorpersonell: 91,8 103 Annet personell: 114,2 126 Sum 825,7 953 VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte økonomi og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2003 STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 10 AV 25

Styresak 40/2003: Årsregnskap 2002/Årsmelding 2002 Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø Det har inntil det siste vært endringer i årsregnskapet for 2002. Dette skyldes spesielt sentrale føringer i forhold til avskriving av åpningsbalansen. Som eget vedlegg til saken følger: A Årsregnskap 2002 fullversjon B Årsregnskap 2002 kortversjon C Årsmelding 2002 VEDTAK: 1. Styret godkjenner det fremlagte regnskap som selskapets regnskap for 2002. 2. Årets underskudd på kr 14.683.517 fremføres mot udekket tap. 3. Styret godkjenner den fremlagte årsmelding som selskapets årsmelding for 2002. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 11 AV 25

Styresak 41/2003: Organisering av akuttkirurgi og fødselsomsorg Møtedato: 28.05.03 Møtested: Bodø 1. Innledning 1.1 Saksbehandling Det vises til styrevedtakene i Helse Nord RHF i sakene 18-2003 og 33-2003 og styrevedtak i Helgelandssykehuset HF i sak 22-2003 samt rapport fra arbeidsgruppen i helseforetaket. Saken har vært utredet i 2 faser i de regionale faggruppene og i arbeidsgruppene på Helgeland og Hålogaland. Med utgangspunkt i nasjonale føringer startet Helse Nord RHF høsten 2002 utredninger om fremtidig organisering av kirurgisk akuttberedskap og fødselsomsorg i Nord-Norge. På grunnlag av rapportene fra prosjektet la styret i Helse Nord RHF føringer for det videre utredningsarbeid i regi av Helgelandssykehuset HF. Foretaksledelsen nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utrede alternativ organisering av kirurgisk akuttberedskap og fødselsomsorg i Helgelandssykehuset HF under de føringer som ble gitt fra styrene i Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF. Denne saken oppsummerer arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger samt redegjør for vurderinger og forslag til løsninger fra foretaksdirektøren, basert på de føringer som er gitt. Saken har vært behandlet i foretaksledelsen i Helgelandssykehuset HF. Ledergruppens 6 medlemmer med unntak av avdelingsdirektøren i Mosjøen stiller seg bak tilrådningene i denne saken. Avdelingsdirektøren i Mosjøen har en egen merknad til denne tilrådningen, gjengitt som et eget vedlegg til saksframlegget. Parallelt med dette har foretaksdirektøren i samarbeid med IT-lederen i Helse Nord RHF og i tråd med HF-styrets vedtak i sak 22-2003 fått utarbeidet en mulighetsbeskrivelse for oppbygging av telemedisiniske tjenester på Helgeland. Det vises til rapport fra Nasjonal senter for telemedisin som omhandler muligheter knyttet til øre-nese-hals, hud, føde, akuttmedisin mv. Dette omtales lengre bak i saksframlegget. 1.2 Arbeidsgruppens utredning Arbeidsgruppen som har utredet kirurgisk akuttberedskap og fødselsomsorg aksepterte prosjektets mandat og har således bidratt til å belyse de modeller som fremgår av mandatet. Det har imidlertid vært uttrykt fra flere i gruppen at en primært ønsket å videreutvikle dagens modell. Den stramme tidsrammen for prosjektet har gitt klare begrensninger for omfanget av utredningsarbeidet. Helgelandssykehuset Mo i Rana sin rolle har vært definert i mandatet; dvs. at denne enheten skal ha akuttberedskap i både bløtdelskirurgi og ortopedi samt fødeavdeling. Utfordringene for gruppen har derfor vært å utrede tilbudet for akutt kirurgi og fødselsomsorg ved enhetene sør for Korgfjellet. Prosjektgruppens medlemmer har ulikt syn på hvordan denne utviklingen skal håndteres. Konsekvensene av ulike løsningsforslag er vurdert ut fra kriterier som tilgjengelighet, faglig kvalitet, rekruttering, utdanning, samarbeid og kostnadseffektivitet. Etter en samlet vurdering av nasjonale, regionale og lokale utredninger samt gruppens egen utredning, har gruppens medlemmer gitt vurderinger av styrker, utfordringer og tiltak i forhold til tre varianter av begrenset kirurgisk akuttberedskap og fødselsomsorg. Gruppen er enig i at en enhet sør for Korgfjellet må ha full akuttberedskap innen bløtdelskirurgi, og at det må være en fødeavdeling i denne delen av Helgelandssykehuset HF. I forhold til mandatet har gruppen utredet en begrenset kirurgisk akuttberedskap med fødestue ved den tredje sykehusenheten. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 12 AV 25

Gruppen har konkludert med at det er tre mulige varianter for begrensning: 1. Vurderingsberedskap hele døgnet og hele uken 2. Kirurgisk akuttberedskap innenfor dagarbeidstiden og vurderingsberedskap av kirurg i hjemmevakt resten av døgnet og hele uken 3. Kirurgisk akuttberedskap hele døgnet i ukedagene og intern vurderingsberedskap av kirurg i hjemmevakt for tilsyn av inneliggende pasienter i helgene Et flertall av gruppens medlemmer tilrår en begrensning av beredskapen ved ett av sykehusenhetene i henhold til variant 3, mens et mindretall av gruppen ønsker modellen med variant 1. Gruppen har ikke ønsket å gi tilråding om valg av lokalisering av sykehusenheten med full kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling. Medlemmer av gruppen har i stedet listet opp fordeler ved valg av Mosjøen og fordeler ved valg av Sandnessjøen. 2. Generelle vurderinger 2.1 Utviklingstrekk innen akutt kirurgi Aktivitet Flere utredninger har pekt på behov for endring i organisering av kirurgisk akuttberedskap pga. lavt antall pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp og akutte operasjoner ved små sykehus. Det vises til Sosialkomiteens inst. S. nr. 300 (2000-2001) Om akuttmedisinsk beredskap hvor det bl.a. heter: Flertallet viser til at forholdene for kirurgisk beredskap i sykehus er annerledes enn indremedisinsk beredskap. Særlig ved enkelte små sykehus utføres det få øyeblikkelig hjelp inngrep på kvelds- og nattetid, slik at den omfattende kirurgiske beredskapen sjelden er i bruk. Flertallet har merket seg at Regjeringen har stilt krav til de regionale helseutvalg om å gå gjennom dagens sykehusstruktur med sikte på å få i stand en bedre arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene. I denne sammenheng vil flertallet peke på behovet for å rasjonalisere den kirurgiske beredskapen. Der forholdene ligger til rette for det kan sykehusene skille mellom den indremedisinske og kirurgiske beredskapen. Flertallet vil peke på at små sykehus kan ha indremedisinsk beredskap selv om de ikke har en kirurgisk beredskap. Komiteen mener det er nødvendig med en viss legevaktberedskap ved alle sykehus for å kunne ta seg av brudd og enkle skader og gi nødvendig stabilisering før videre transport til et annet sykehus. Erfaringene viser at de fleste øyeblikkelig-hjelp operasjoner gjelder enklere skader, og at en slik beredskap vil kunne ta hånd om svært mange av de som trenger kirurgisk øyeblikkelig hjelp. Data fra rapporten om organiseringen av kirurgisk akutt beredskap i Helse Nord viser at det er få akutte innleggelser og akutte operasjoner ved sykehusene på Helgeland. Rapportens vurdering av situasjonen på Helgeland sier bl.a.: Vefsn og Sandnessjøen sykehus har færrest øyeblikkelig hjelp innleggelser av alle sykehusene i Helse Nord RHF. Av de 4 sykehusene i Helse Nord RHF med færrest innleggelser tilhører 3 Helgelandsykehuset HF. De tre sykehusene i foretaket har det laveste antall innleggelser med prosedyrekode i Helse Nord RHF. Benchmarkingsrapporten fra foretaket viser at det i gjennomsnitt for året gjennomføres 1,1 operasjon per døgn i hastegrad 1 for de 3 sykehusene samlet. Vefsn har det minste befolkningsgrunnlaget av samtlige sykehus i Helse-Nord RHF, og har gjennomgående hatt høye innleggelsesrater for øyeblikkelig hjelp og hadde i 2001 den høyeste innleggelsesrate av samtlige sykehus i Helse-Nord RHF Forslag til fremtidig akutt kirurgisk beredskap for sykehusene i Helgelandssykehuset HF: Ut fra volumbetraktninger og innholdet i øyeblikkelig hjelp virksomheten er det ikke behov for 3 akuttsykehus i Helgelandssykehuset HF. Utformingen av akutt kirurgiske beredskap i helseforetaket må baseres på dette. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 13 AV 25

Spesialistutdanning Et av de viktigste utgangspunktene for å vurdere endringer i organiseringen av den kirurgiske akuttberedskapen knytter seg til sentrale utviklingstrekk innen den kirurgiske spesialistutdanningen. Den kirurgiske virksomheten ved våre lokalsykehus har gjennom hele etterkrigstiden vært opprettholdt av bredt utdannede generelle kirurger som behersket både bløt og hard kirurgi, og som i tillegg påtok seg operative oppgaver innen fødselsomsorgen. Disse kirurgene hadde en omfattende utdannelse, med et høyt antall inngrep innenfor avdelinger med bredt ansvar, lange arbeidsuker og en langvarig tjeneste som underordnet lege ved større sykehus før de tiltrådte overlegestillinger ved mindre sykehus. Denne generasjonen av kirurger er på vei ut, og erstattes i økende utstrekning av kirurger med mer spesialiserte faglige profiler. Fødselshjelp blir etter hvert helt overtatt av gynekologene, og i Helsetilsynets utredning fra 1997 Faglige krav til fødeinstitusjoner heter det at kirurgers deltakelse i fødselsomsorgen er å anse som unntak som over tid bør avvikles. Kirurgirapporten fra Helse Nord RHF legger også dette til grunn. I 1997 ble videre ortopedi utskilt som egen spesialitet, og det vil således i nær framtid bli behov for tre vaktordninger i de operative fagene, der man hittil har klart seg med en vaktordning for generelle kirurger. Utviklingen av kirurgifaget er internasjonal og selv om det kan være et ønske om å skreddersy lokal kompetanse, må også sykehusene i vår region forholde seg til den kompetansen som den norske spesialistutdanningen gir innenfor de kirurgiske fagområdene. I dag har mange nyutdannete ortopeder bare ett års tjeneste innen generell kirurgi, og ortopediske inngrep er ikke obligatoriske i utdanningen innen generell kirurgi. Det foregår nå en diskusjon på nasjonalt plan om spesialistutdanningen innen kirurgi, der 2 utredninger, én fra Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, og én utredning fra Legeforeningen, er sendt ut på parallell høring. Legeforeningen går inn for å opprettholde spesialiteten generell kirurgi som basis for spesialistutdanning av kirurger, mens utredningen fra Nasjonalt Råd går inn for at den generelle kirurgien skal ivaretas av spesialiteten gastrokirurgi (mage-tarmkirurgi). Det er imidlertid intet som tilsier at tendensen med økt spesialisering kommer til å snu. Den store utfordringen er å sikre at grunnstammen i utdanningen dekker generell vaktkompetanse, og at generell kirurgi (bløtdelskirurgi) også inneholder enklere ortopedi, slik at dette kan ivaretas innenfor denne generelle vaktkompetansen. Arbeidsgruppen anbefaler helseforetaket å komme med en slik anbefaling i den aktuelle høringsprosessen. Arbeidsgruppen har også på bakgrunn av et innspill fra primærlegene i gruppen, kommet med en anbefaling om vurdering av en tilleggsutdanning for kirurger som skal arbeide ved lokalsykehus i regi av Helse Nord RHF og Universitetet i Nord-Norge, uten at dette skal være noen egen spesialistutdanning. Ovennevnte faglige utvikling representerer en så betydelig utfordring i forhold til behovene og forutsetningene ved våre sykehusenheter, at det er nødvendig å vurdere noen mulige strategiske tilpasninger til denne faglige virkelighet. Dagens lokalsykehus vil kun overleve dersom en satser bevisst på å utvikle de enkelte enhetene i tråd med den antatte framtidige utvikling. Det anses derfor som nødvendig for helseforetaket å møte den framtidige utfordringen med å tilby akutt kirurgisk beredskap både innen bløtdelskirurgi og ortopedi. Det vil ikke være grunnlag for å opprettholde full kirurgisk akuttberedskap innenfor alle tre fagfelt, ved alle tre enheter. Det vil verken være aktivitet nok for så mange kirurger, eller muligheter til å rekruttere så mange kirurger til Helgeland. Det vil imidlertid være slik at innhold og alvorlighetsgrad av aktivitet vil forsvare oppbygging av parallelle vaktteam i en av sykehusenhetene (Mo i Rana), og i tillegg vil en av enhetene sør for Korgfjellet kunne ha full akuttberedskap innen generell kirurgi/bløtdelskirurgi. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 14 AV 25

Kvalitet, trygghet og nærhet Helgelandssykehuset HF vil ivareta kravene til medisinsk forvarlighet og en vil søke etter løsninger som kommer befolkningens behov for opplevelse av trygghet i møte. Den indremedisinske akuttberedskap, som omfatter langt større volum og gjennomgående ivaretar mer tidskritiske pasientgrupper, er ikke omfattet av denne aktuelle omstilingen, men er under utredning som et eget prosjekt i regi av Helse Nord. Det understrekes at dette hensynet til nærhet og trygghet vektlegges høyt. Kravet om trygghet og nærhet vil være størst hos pasientgrupper som trenger hyppig innleggelse i sykehus, slik som eldre, kronikere, kreftpasienter, geriatriske pasienter og innen psykiatri og rehabilitering. Arbeidsgruppens rapport påpeker forutsetningen om en kvalitativ og kvantitativ opprusting av de prehospitale tjenester, hvor dimensjonering og en optimal lokalisering av ambulansetjenesten må tilpasses de endringer som foreslås. Videre må tjenesten organiseres på en optimal måte. Med hensyn til behandlingen av større skader, anbefales det å ta inn prinsippene fra BEST-konseptet (se arbeidsgruppens rapport kapittel 5.6) ved sykehusenhetene som skal ha full akuttberedskap, og at det etableres lokale samarbeidsløsninger mellom de tilgjengelige beredskapsressurser der akuttberedskapen blir redusert. Samarbeidet med primærhelsetjenesten må utvides og forbedres, slik at behandlingskjeden oppleves helhetlig av pasienter og pårørende. Det må her søkes løsninger som felles akuttmottak (FAM), telemedisinske løsninger etc. 2.2 Føringer fra Helse Nord RHF vedrørende akutt kirurgi Helse Nord RHF har gjennom RHF-styresak 33-2003 modifisert føringene til det lokale utredningsarbeidet, og anbefalte at de lokale arbeidsgruppene i sluttføringen av sine utredninger la til rette for at samtlige enheter minimum har en begrenset kirurgisk beredskap. Saksframlegget til RHF-styret sa også: En slik beredskap kan være mer eller mindre omfattende, avhengig av pasientunderlag og avstand til nærmeste alternative sykehus. Alternative former for vurderings- og stabiliseringsberedskap bør også utredes. Saksframlegget til møtet 10.04.03 pekte videre på at den enheten som har det desidert minste befolkningsunderlaget finnes på Helgeland og det er i vedtaket sagt at for små enheter vil det være naturlig å avgrense den kirurgiske akuttberedskap til dagtid. 2.3 Fødselsomsorgen Det vises her til Sosialkomiteens innstilling S. nr. 300 (2000-2001) Om akuttberedskapen hvor det bl.a. heter: Komiteen har merket seg at kravene til vaktberedskap for å opprettholde en fødeavdeling på et faglig forsvarlig nivå for ulike personellgrupper, er relativt omfattende Komiteen mener derfor det er nødvendig å differensiere fødeavdelingene med hensyn til hvor og hvilke kvinner som bør henvises til fødeavdelinger med bredere kompetanse, og at det skal foregå en seleksjon av fødende. Komiteen vil understreke at det overordnede mål for fødselsomsorgen må være at det fremdeles skal tilbys et desentralisert fødetilbud, og at den skal holde en god og forsvarlig standard. Komiteen mener at fødselsomsorgen må differensieres, og at den skisserte nivåinndelingen må gjøres gjeldende, ikke bare veiledende, for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen. Komiteen fremmer følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen gjøre Statens Helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 15 AV 25

Kravene innebærer at en fødeavdeling skal ha 4-500 fødsler pr. år. Fødestue skal ha over 40 fødsler pr. år. I Helse Nord RHF har disse kravene vært betraktet som veiledende, men det vil ikke være rom for betydelige avvik i forhold til denne veiledende normen, jfr. høringsuttalelse fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg. I tillegg til dette må det også legges vekt på andre relevante faglige kriterier og forhold. Forutsetningen om at en fødeavdeling innebærer krav til kvalifisert operativ døgnberedskap er ufravikelig, og da de gitte føringene tilsier begrensninger i kirurgisk akuttberedskap, kan det således ikke opprettholdes 3 fullverdige fødeavdelinger i Helgelandssykehuset HF. Arbeidsgruppen i Helgelandssykehuset har vurdert organiseringen av fødselsomsorgen og påpekt at 3 fødestuer sør for Korgfjellet vil medføre en for stor økning i antall fødende som må transporteres lengre enn i dag og anbefaler som en konsekvens av dette at det også skal være én fødeavdeling sør for Korgfjellet, og at en av fødeavdelingene sør for Korgfjellet omgjøres til jordmorstyrt fødestue. Gruppen anbefaler ikke fødestue organisert etter Lofotmodellen (med beredskap av kirurg for akutt keisersnitt), da kirurgene er på vei ut av fødselsomsorgen. Etter retningslinjer fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg vil dette gi en seleksjonsgrad for fødende til fødestua på ca. 50%. Dette er i tråd med dagens situasjon ved fødestua i Brønnøysund. Svangerskapsomsorg/svangerskapskontroller: I og med den anførte seleksjonen stilles det store krav til svangerskapsomsorgen i det nedslagsfeltet som ikke skal ha fødeavdeling. Bemanningsreduksjon på enhet med fødestue synes ikke nødvendig av flere årsaker. Denne enheten har gode muligheter for å bygge opp en fødepoliklinikk for befolkningen i nedslagsfeltet. En kan se for seg en godt utbygd poliklinikk der jordmor utfører svangerskapskontroller og ultralydscreeninger i utstrakt grad. I kompliserte tilfeller kan en se for seg utbygde muligheter for veiledning via telemedisin til det stedet der gynekologkompetanse finnes. Det foreligger ikke planer om å flytte den nåværende spesialistkompetansen, men en ambulerende gynekologisk tjeneste til den enheten som ikke har fødeavdeling, vil også være en mulighet innen foretaket. Følgetjeneste Ansvaret for følgetjenesten til fødeavdeling er foretakets ansvar i de tilfeller der kvinnen er vurdert til å være i fødsel av personalet ved fødestuen, og har behov for overflytting til fødeavdeling. En kan i modell med fødestue i foretakets regi påregne en større frekvens av følgetjeneste til fødeavdeling, og disse kvinnene bør ha følge av jordmor. Dette vil i denne modellen innebære en godt utbygd følgetjeneste og et større behov for jordmorkompetanse, som også understreker at den nåværende bemanning ikke kan reduseres. Barselomsorgen Til tross for at liggetiden i etterkant av fødsel er redusert fra tidligere år, for friske kvinner med ukompliserte fødsler, vil en stor del av kvinnene som blir overflyttet til fødeavdelinger for fødsel av selekterte årsaker, ha behov for en noe lengre barseltid, eks. ved keisersnitt. Disse kvinnene vil få et godt tilbud dersom de i etterkant av fødsel kan overflyttes tilbake til fødestuen i eget nedsalgfelt for å være nærmere sine familier og nettverk. Av samme grunn kan fødestuemodellen også ha ansvaret for mor og barn i tilfeller der en ukomplisert årsak eks. vekttilpassing hos barnet / ammetrening, gjør en innleggelse nødvendig. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 16 AV 25

3. Vurdering av arbeidsgruppens rapport Arbeidsgruppen har levert en grundig utredning av de ulike modeller, modellkombinasjoner og varianter av begrenset kirurgisk akuttberedskap, i tråd med det mandatet de har fått for arbeidet. Foretaksledelsen vil gi anerkjennelse til gruppen for deres intensive og store arbeid innenfor de begrensede tidsressurser de har hatt til disposisjon. Gruppen, som har bestått av fagfolk fra alle enheter i helseforetaket, representanter fra primærhelsetjenesten på Helgeland, samt eksterne representanter, er ikke blitt enige i sine tilrådinger. Dette er selvsagt ikke overraskende all den tid det var vanskelige spørsmål som skulle utredes. Gruppen har likevel belyst alle punkter i mandatet, med unntak av spørsmålet om lokalisering, som er overlatt til helseforetakets ledelse og styret. 3.1 Lokalisering Arbeidsgruppens medlemmer har valgt å liste opp fordeler ved hver av de to enhetene, Mosjøen og Sandnessjøen, i forhold til hvor en bør opprettholde full kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling. Disse er som følger: Fordeler ved å velge MOSJØEN: Sentral geografisk beliggenhet midt på Helgeland Nest største tettsted på Helgeland med etablert sykehus og inntakt akuttfunksjon Flere transportmuligheter ved at byen har både E6, jernbane og flyplass Forhindrer pasientlekkasje fra Grane/Hattfjelldal Byen og området har industri med katastrofe-risiko Framtidig fødeavdeling kan arealmessig etableres i Mosjøen Har 1 gynekolog i dag Fordeler ved å velge SANDNESSJØEN: Hindre lekkasje ut av regionen fra Brønnøy og Sømna Hindre endring av pasientstrøm fra Lurøy, Træna og Nesna samt Sømna som vil svekke grunnlaget spesielt for ei fødeavdeling sør for Korgfjellet Mesteparten av akuttpasientene kommer med båt, omlasting eller fortsatt båt forlenger reisetida betydelig. Skal båtene gå lenger kreves en tilleggsbåt og medfølgende utgifter Flere transportmuligheter ved at byen har hurtigrute, hurtigbåter, riksvei og flyplass Regulariteten på helikopteret er mye høyere til Sandnessjøen enn til Mosjøen Har 2 gynekologer og 1 pediater i dag Har 2 fødestuer Tilgjengelighet/transportindeks taler til fordel for Sandnessjøen. Legevakt i sykehus vil for Sandnessjøen kun ha effekt på antall innleggelser for 2 av de 10 kommunene Minst bygningsmessige omkostninger Beredskap for oljeinstallasjoner Ulykkesfrekvens og dødelighet er stor blant sjøfolk og fiskere 3.2 Tilrådning Ved valg av lokalisering av enheten med fortsatt full kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling må flere forhold vektlegges Transport og tilgjengelighet: Den sentrale kirurgigruppen har i sine vurderinger i rapportens kapittel 4, pekt på at dersom 2 enheter på Helgeland skal opprettholde full beredskap, vil kombinasjonen Sandnessjøen Rana være gunstigst uttrykt ved produktet av transportavstand og befolkningsmengde (transportindeks). STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 17 AV 25

Det er også vist til at svært mange i Sandnessjøen sykehusområde ankommer sykehuset med båt, og at valg av Mosjøen vil forlenge transport med båt slik at primærhelsetjenesten rammes ved større fravær av legevaktlege dersom legeskyssbåt/ambulansebåt må gå lengre tid før anløp til sykehus. Transportberegninger gjort i arbeidsgruppens rapport tilsier at en større pasientmengde må fraktes med ambulanse hvis Sandnessjøen får reduksjoner i akuttberedskap. Kjøretid Mosjøen-Sandnessjøen er 1 time og Mosjøen-Mo i Rana er i dag 1, 5 time. Når tunnelen gjennom Korgfjellet blir åpnet sommeren 2005, vil kjøretiden være ca. 1 time. Denne veien vil være åpen hele året. At pasienter som vil måtte trenge overføring fra Mosjøen til annet sykehus, kan transporteres langs vei vil være en trygghet i forhold til evt. bruk av båt og fly/helikopter, hvor regulariteten ikke er like høy som ved bruk av bilambulanse. Gjestepasienter Det vil være sjanse for at et større antall pasienter inkludert fødende, reiser ut av vår region dersom virksomheten i Sandnessjøen får endring i kirurgisk akuttberedskap og omgjøring av fødeavdelingen til fødestue. Sjansen for lekkasje vil være størst fra Søndre Helgeland (Brønnøy og Sømna) til Namsos. Internt i helseforetaket vil en del pasienter fra Lurøy, Træna og øyene i Nesna benytte seg av Mo i Rana, hvis Sandnessjøen får reduksjon i kirurgisk akuttberedskap og fødestue. Fagmiljø Det er et noe større fagmiljø med flere utdanningsstillinger for leger i Sandnessjøen. Dette gjelder også fagmiljøet innen fødselsomsorg. Sandnessjøen, har 2 gynekologer og 1 pediater i dag. Sykehusenheten har 2 stuer for fødsel, men Mosjøen har 1. Fødeavdelingen i Sandnessjøen har et etablert samarbeid med fødestua i Brønnøysund. Som konsekvens av pasientstrømmer nevnt i avsnittet foran, vil en fødeavdeling i Sandnessjøen sannsynligvis få et noe større antall fødsel enn en fødeavdeling i Mosjøen. Samhandling med primærhelsetjenesten Som anført i arbeidsgruppens rapport vil det sannsynlig være størst gevinst med å etablere et felles akuttmottak (FAM) i Mosjøen. Investeringer/bygningsmasse Kostnadsberegningene i arbeidsgruppens rapport viser at det på sikt sannsynligvis vil være større utgifter ved å legge full kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling til Mosjøen, i forhold til å legge dette i Sandnessjøen, da det er nødvendig å bygge om i Mosjøen for å få plass til ny fødestue, flere fødesenger samt en økt akuttkirurgisk aktivitet. Alt i alt er det mest som taler for å ha full akuttberedskap innen generell kirurgi og fødeavdeling i Sandnessjøen. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 18 AV 25

4. Modell for begrenset kirurgisk akuttberedskap. 4.1 Varianter Arbeidsgruppen har vurdert følgende modellkombinasjoner og varianter av begrenset beredskap: I. Vurderingsberedskap hele døgnet, hele uken II. Akutt kirurgisk beredskap og operasjonsvirksomhet, på dagtid i ukedagene og vurderingsberedskap resten av døgnet og i helgene. III. Akutt kirurgisk beredskap mandag morgen til fredag ettermiddag, men ikke i helgene. I helgene beredskap for inneliggende pasienter, men ikke vurderingsberedskap for øvrig. Vurderingsberedskap: Kun kirurg i beredskap for spesialistvurdering, og enklere poliklinisk øyeblikkelig hjelp behandling I variant I, II og i helgene for variant III, må elektivt opererte pasienter som vurderes å ha behov for reoperasjon på kveld og natt, overflyttes sykehus med døgnkontinuerlig akuttfunksjon. Alle variantene av begrenset beredskap innebærer at fødeavdelingen omgjøres til jordmorstyrt fødestue. Flertallet i arbeidsgruppen vurderte modellvariant III som det beste alternativet for begrenset akuttberedskap i kirurgi, mens mindretallet anbefalte modellvariant I. 4.2 Tilrådning Det er ikke fremkommet data fra arbeidsgruppen som vesentlig skiller seg fra data i kirurgirapporten. For Helgelandssykehuset HF som helhet viser aktivitet og ressursutnyttelse at dersom en skal utvikle en samlet effektiv ressursbruk av kirurgisk kompetanse, må denne samles på færre steder. Sett i lys av den sannsynlige utvikling innen kirurgifaget, slik referert tidligere i saksforelegget, vil det bare være mulig å utvikle to enheter med full akuttkirurgisk beredskap, der en enhet har vaktberedskap i både bløtkirurgi og ortopedi (Mo i Rana), og den andre har vaktberedskap i bløtkirurgi (Sandnessjøen). Mosjøen og Sandnessjøen har høye innleggelsesrater for akutt kirurgi. Dette kan neppe forklares med økt sykelighet i befolkningen, og den prosentvise fordelingen av pasienter med prosedyrekode er tilsvarende lav slik at operasjonshyppigheten er omtrent som ved de andre lokalsykehusene. De høye innleggelsesratene kan tyde på at Helgelandssykehuset som helhet har en overkapasitet innenfor det kirurgiske fagområdet. En videreføring av dagens ordning hvor både Mosjøen og Sandnessjøen har døgnberedskap hele eller deler av tiden, vil kunne underminere mulighetene for videreutvikling av et solid og sterkt kompetansemiljø sør for Korgfjellet. Innstillingen fra arbeidsgruppens flertall, med valg av modellvariant III, vil ikke medføre særlig store endringer i forhold til dagens modell bortsett fra i helgene. Ved en spredning av det kirurgiske fagmiljøet og fortsatt lavt volum av akuttkirurgiske operasjoner, vil faren for fortsatt sårbarhet i rekruttering og stabilisering, gi store problemer med driftssituasjonen for alle enhetene. Resultatet på sikt kan være nedlegging av kirurgisk virksomhet begge stedene, dersom subspesialiseringen medfører ustabil bemanning og behov for dyre innleieordninger. Ved modellvariant I er det bare forutsatt vurderingsberedskap, men det er samtidig elektiv kirurgi, dagkirurgi og poliklinikk. Det vil således også være tilgjengelig operasjonsteam og anestesiteam innenfor ordinær dagtid. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 19 AV 25

Antallet pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp ved kirurgisk avdeling i Mosjøen er 2,2 pr. døgn, hvorav ca. 40 % kommer innenfor ordinær dagtid. Bare ca. 40% av disse får en behandling som tilsier en registrert prosedyrekode under oppholdet, og ca. halvparten av disse prosedyrene krever operasjonsstue. Disse tallene tilsier at antallet akutte innleggelser på ordinær dagtid (0,8 pr. dag) og akutte operasjoner på dagtid (1-2 pasienter pr. uke), er så lavt at det bør kunne ivaretas med de tilgjengelige ressurser på dagtid, uten at dette skulle gå nevneverdig utover elektiv virksomhet. Lavt antall operasjoner med hastegrad 1 støttes av Benchmarkingsrapporten med data fra 2001. Med bakgrunn i ovenstående anbefales en begrensing av det akuttkirurgiske tilbudet i Mosjøen. Sykehusenheten bør ha akuttkirurgisk beredskap på dagtid, ellers vurderingsberedskap. Dagtidens lengde kan vurderes i forhold til optimale løsninger knyttet til pasienttilgang, ansatte og driftsøkonomi. Dette vil også være i tråd med vedtaket 10.04 fra Helse Nord RHF (jmf. punkt 3). Som en konsekvens av ovenstående vil Mosjøen videre måtte omgjøre fødeavdelingen til en jordmorstyrt fødestue. 5. Telemedisin 5.1 Sammendrag Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF har i tråd med styrevedtak bedt Nasjonalt senter for telemedisin (NST) om å utarbeide en mulighetsbeskrivelse ved bruk av telemedisin på Helgeland. Beskrivelsen er begrenset til akuttmedisin og føde samt generelle tjenester som øre-nes-hals (ØNH) og hud. NST har i tillegg tatt med modellen for distriktsmedisinsk senter (DMS). De studier som er gjort av tilfredshet blant pasienter og helsepersonale på områdene akuttmedisin, føde, ØNH og hud, viser at telemedisinske løsninger gir minst like stor grad av tilfredshet og trygghet som konvensjonelle løsninger i følge NST. Generelt sett konkluderer studier av behandlingsresultater ved telemedisinske løsninger på disse områdene at telemedisin muliggjør nøyaktige kliniske konsultasjoner, og at behandlingsresultatene derfor er like gode som ved konvensjonelle løsninger. I rapporten fra NST er det gjort korte sammenstillinger av erfaringer fra bruk av tjenestene nasjonalt og internasjonalt samt noen overordnede betraktninger rundt gevinstmulighetene ved bruk av telemedisin i Helgelandssykehuset HF. I rapporten fra NST er følgende framhevet: Telemedisin kan være et virkemiddel for å gjøre Helgelandssykehusets tjenester til befolkningen bedre, mer tilgjengelige og kostnadseffektive. Telemedisin kan også være et virkemiddel for å styrke personellressursene, og heve den helsefaglige kompetansen i regionen. Telemedisin er et virkemiddel for å flytte spesialistkompetanse. Helgelandssykehuset er et grenseforetak i Helse Nord med utfordringer knyttet til gjestepasienter sørover og for å kunne snu pasientstrømmer både mot egne tilbud og Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF. Telemedisin kan også bidra i denne sammenhengen og dermed redusere gjestepasientkostnadene. Regjeringen har foreslått at reiseutgiftene for pasienter og helsepersonell skal overføres til helseforetakene fra 1. januar 2003. Telemedisin kan gjennom overføring av spesialistkompetanse utnyttes for å dempe reiseaktiviteten. 5.2 Tilrådning Det er viktig å ta i bruk og vinne erfaringer ved denne type bruk av teknologi for å kunne videreutvikle tilbudet til befolkningen på hele Helgeland. Det må også vektlegges behovet for å kunne skape alternativ i en tid der omstilling av tilbudene står sentralt. Det forutsettes at Helse Nord RHF bidrar både ressursmessig og finansielt for å gjøre dette mulig innenfor IT-handlingsplanen. Uavhengig av endringene i akuttkirurgi og fødeselsomsorg er det uansett et stort behov for å gjøre noe med underdekningen av ØNH på Helgeland. Dette området representerer også et stort lekkasjeproblem av pasienter ut av Helgelandssykehuset. Sett i dette perspektivet framstår dette området med det største gevinstpotensialet både økonomisk, men også sett fra befolkningen behov for nær og enkel tilgang til tjenesten. Det tilrås derfor at dette prosjektet starter opp relativt raskt med finansiering fra RHF. STYREDOKUMENT 21.05.2003 SIDE 20 AV 25