Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?



Like dokumenter
Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Fra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015

Smerte. Arne Tjølsen

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

Enkel oversikt-smertefysiologi

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Begreper i smertemedisin

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?

Sebastian von Hofacker

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Klinisk kommunikasjon

Disposisjon. Noen fakta om hjernen KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Smertefysiologi kortversjon 2012

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

VISCERALE SMERTER FORSTÅELSE OG BEHANDLING. PMU 2014 Ovl. Unni Kirste, OUS

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Smerte og smertekartlegging

Evaluering av smerte hos barn

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Smertestillende, en pille for alt som er ille?

Solgt i over 60 land.

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014.

Hvordan hindre at akutt smerte blir kronisk? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS

Side 1 av 5. Ordinær eksamen individuell skoleeksamen. Skriftlig individuell eksamen

Fotterapi og kreftbehandling

Masteroppgave. Postoperativ smertelindring et mangesidig fenomen

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab

Litt historie Placebo effekten

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte

TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Evaluering av smerte hos barn

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Leve med kroniske smerter

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Plexusskade etter fødsel

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink

Kognitiv Rehabilitering

Vold i svangerskapet

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper

MOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Transkript:

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS

Plastisitet Individuell variasjon

Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved: - eksperimenter - etter operasjoner - kroniske tilstander varierer svært mye mellom individer

Eksperimentell smerte Stigende temp 5 sekunders stimulus på underarm Tilfeldig rekkefølge

Bisgaard T, Klarskov B, Rosenberg J, Kehlet H. Characteristics and prediction of early pain after laparoscopic cholecystectomy. Pain. 2001 Feb 15;90(3):261-9. Self-registered daily overall pain after uncomplicated laparoscopic cholecystectomy

Variasjon i smerte etter operasjon Smerte ble undersøkt etter standardisert operasjon og standardisert anestesi. 0- ingen smerte 1- svak smerte 2 moderat smerte 3 sterk smerte 4 uutholdelige smerter Pasientene skåret smerte etter operasjonen på 0-4 punkts skala

Vi ser en enorm variasjon i smerten. Kvinner rapporterer mer smerte enn menn, men det mest påfallende er den store variasjonen innen hvert kljønn

Utvikling av kroniske smertesyndromer etter skade: Var: Inger 14 år gammel fotballspiller med vondt i kneet Er: 16 år gammel idrettsinvalid

Utvikling av kroniske smertesyndromer etter skade: Hvorfor får noen kroniske smerter etter små skader mens andre går fri etter omfattende skader? Per, 25 år og odelsgutt: Skade etter venekanyle gir kronisk invalidiserende smerte og overfølsomhet for kulde. Reflektorisk feilstilling av pekefinger

! 64 % hadde kronisk smerte > 1 år etter skaden Økonomien forverret hos 85% Skadegrad påvirket ikke graden av kronisk smerte Inntektstap korrelerte med kronisk smerte Det egentlige behandlingsmål er ikke nådd ved utskrivelse fra sykehus

Lav smerteterskel sitter årsaken mellom ørene eller i genene?

Hvorfor tvillingstudier? Kan undersøke betydningen av felles gener versus felles/ikke felles miljø

Konklusjon så langt: Genene forklarer en veldig stor del av variansen i smertefølsomhet: Kuldesmerte 60% arvelighet Varmesmerte 25 % arvelighet Forskjellige gener involvert ved forskjellige smertetyper

Individuell variasjon

Plastisitet

Kan akutt smerte lage varige spor? Skade

Smerterespons ved vaksinasjon 4-6 mndrs alder Videofilming Blindet vurdering av blant annet ansiktsuttrykk gråt-varighet Gutter > jenter Hvorfor?

Lager akutte smerter varige spor? Omskjæring av nyfødte gutter Før 5 dager gamle Uten/mangelfull bedøvelse / smertelindring Øket smerterespons ved vaksinasjon i 4-6 mndrs alder??

Prospektiv, randomisert, blindet studie Taddio et al (1997) Lancet; 349:599-603 Effect of neonatal circumcision on pain response during subsequent routine vaccination 87 nyfødte 32 55 29 26 Rutine-vaksinasjon 4-6 mndr Standardisering, videofilming, blindet scoring av smerte -reaksjoner

Taddio et al (1997) Lancet; 349:599-603 Effect of neonatal circumcision on pain response during subsequent routine vaccination Omskjæring-ingen anestesi Omskjæring + EMLA Ingen omskjæring

Smertefulle prosedyrer Kan gi langvarige endringer i respons Endringer i nervesystemets struktur og funksjon

Plastisitet

Skjematisk framstilling av nociseptiv smerte. Smerteopplevelse Vevsskade (trykk, varme, lav ph) Signal videre til thalamus og cortex Receptorer på nociceptoren åpner ionekanal og starter elektrisk impuls (transdukssjon) Synapser i ryggmargens bakhorn Tractus spinothalamicus Fig 2. Mekanismer og signalveier ved nociceptiv smerte

Plastisitet

Fiber/receptor-typer Aktiveres av Varme Kulde Trykk H+ (lav ph) Mange fibre er multi-modale Noen fibre aktiveres kun av en type stimulus, Eks.: strekk rec på fibre til tarm

Transduksjon Spesifikke receptorer på nociceptorene varme trykk strekk Spesifikk behandling kan komme?? Genetisk variasjon

Rask og langsom smerte ledes gjennom forskjellige fibre

Klassifisering av neuroner Ledn.hast. (m/s) Neurondiameter (μm) Aα 60-120 12-22 Motorneuron (M) Aβ 50-70 4-12 Berøring, vibrasjon, lett trykk, Aγ 35-70 4-12 Propriocepsjon Aδ 5-30 1-5 Nociceptor B 3-30 1.5-4 Autonom preganglionær C <3 <1.5 Nociceptor Autonom postganglionær

Hva skjer perifert ved aktivering av nervefiber og ved skade?

Som solbrenthet Primær og sekundær hyperalgesi Secondary hyperalgesia for punctate stimuli Primary hyperalgesia (area of thermal injury) Testing trajectories

Vevs-skadelige stimuli (trykk, varme, lav ph) Elektrisk Impuls til ryggmarg og til sidegren Impulsen fører til frigjøring av substans P Svakt stimulus Aktiverer mastceller som frigjør: -histamin, -serotonin, -bradykinin mm Dilatasjon avog ekstravasjon fra kar -ødem -inflammasjon nociceptor Kraftig impuls Elektrisk impuls videre til ryggmargen Fig. Figuren viser hvordan nociceptor aktivering fører til nevrogen inflammasjon og perifer sensitisering.

Swelling on day 3 after two sessions with identical bilateral 3rd molar surgery Operated side

Skjematisk framstilling av nociseptiv smerte. Smerteopplevelse Vevsskade (trykk, varme, lav ph) Signal videre til thalamus og cortex Receptorer på nociceptoren åpner ionekanal og starter elektrisk impuls (transdukssjon) Synapser i ryggmargens bakhorn Tractus spinothalamicus Fig 2. Mekanismer og signalveier ved nociceptiv smerte

Endringer langs neuronet ved nerveskade Andre Natrium-kanaler Spontant aktive

Natrium kanalene eksempel på genetisk variasjon som kan få store følger

Hva er dette?

Drenth and Waxman 2007

Plastisitet

Mange systemer samspiller på ryggmargsnivå Double, Mannion, Woolf. In Textbook of Pain 1999

Woolf, 2011

Woolf, 2011 Sentral sensitisering

Hemmende internevron Nedadstigende hemmende baner Smertesignal til hjernen Signal fra nociseptor + Dorsalhornnevron som sender smertesignaler til thalamus/cortex I ryggmargen avgjør balansen mellom smerteimpulsene fra periferien og hemmende internevroner og nedadstigende baner hvilket signal som sendes videre til hjernen.

Tap av hemmende internevron Bortfall av nedadstigende hemmende baner Kraftigere smertesignal til hjernen Signal fra nociseptor Dorsalhornnevron som sender smertesignaler til thalamus/cortex Kraftige vevsskader og nerveskader kan sette i gang cellulære prosesser som ender med celledød. Tapet av hemmende impulser gir en forsterket smerterespons.

Port-teorien (Melzack og Wall 1965) Nedadstigende smertekontrollsystem Opplevelse av berøring, vibrasjon mm Smertesignal til hjernen Tykke myeliniserte A og A -fibrer. (TENS, akupunktur) Hemmende GABAergt internevron Tynne C-fibrer eller A -fibrer (nociseptorer). Høy terskel Portcelle Nervecelle i ryggmargens bakhorn (portcelle) som kan sende smertesignaler videre til thalamus/cortex Fig 1. Portteorien. Nociseptorimpulser vil åpne smerteporten i ryggmargen, mens lavterskelstimuli som ledes gjennom tykke myeliniserte fibrer, vil lukke den.

Referert smerte Nociseptor i venstre arm (ikke aktivert) Smertesignal til hjernen (oppfattes som smerte i armen) Signal fra nociseptor i hjertet Dorsalhornnevron som mottar signaler fra både hjerte og hud (venstre arm) Skjematisk framstilling av konvergens på ryggmargsnivå. Det forklarer hvorfor vi feillokaliserer smerter som kommer fra indre organer og dypere strukturer.

Visceral smerte Dårlig lokalisering Ofte referert smerte Assosiseres med kraftig autonom respons og emosjoner

Smertebaner

Cortex (smerteopplevelse, bearbeidelse, hukommelse, læring) Placebo, trening, avspenning,distraksjon mm Thalamus Nedadstigende hemmende baner Opioider, trisykliske antidepressiva, alfa-2-agonister Signal fra nociseptor Tractus spinothalamicus Fig 5. Smertehemmende mekanismer. Signaler fra hjernen og hjernestammen kan bremse overføringen av impulser i bakhornet. Psykologiske teknikker, opioider og noradrenerge og serotoninerge medikamenter forsterker nedadstigende hemning.

Sentrale smertebaner

Distraksjon

Effekt av emosjonell status Phillips 2003

Inaktivitet

4 uker gipset underarm hos friske N= 21 Etter 4 uker gips: 21/21 Temperaturforskjell 16/21 redusert bev tommel 12/21 endret følesans 4/21 temporal summasjon 7/21 spontan smerte Forandringene varte i opptil 5 uker etter Butler SH et al, 2000 gipsfjernelse

Smertekarakteristika Hypoestesi - deafferentiering Trigger område hypereksitabelt perifere nerver spontant aktive natrium kanaler Allodyni-område perifer og sentral sensitisering Spontan brennende smerte CNS forandringer

Kronisk smerte etter helvetesild Testing Perifert drevet smerte??

Smertefysiologi Kompleks Plastisitet Individuell variasjon