Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Like dokumenter
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Makrellforskning og makrellbestanden

Status for de pelagiske bestandene

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Makrell i Norskehavet

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forskning på norsk vårgytende sild

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

Kolmule i Norskehavet

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Kanskje er det makrell nok til alle?

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

1.1 Norsk-arktisk torsk

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Faglig strategi

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Kvoteråd for Bergen

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

1.1 Norsk-arktisk torsk

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Bestandsberegning av NVG-SILD OG MAKRELL

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning. Johannes Hamre

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Havets mysterier bærekraftig høsting

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

1.4 Bunntilknyttede ressurser

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Mette Skern-Mauritzen

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Resultater i store trekk

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Transkript:

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen

Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet Norge NORGE: Folketall: 5.05 millioner Landareal: 323 787 km2 Svalbard: 61 022 km2 Jan Mayen: 377 km2 Kystlinje land: 28 953 km Total kystlinje (inkludert øyer): 100 915 km Fastlands EEZ 968 700 km2 Spitsbergen FVS: 804 000 km2 Jan Mayen FS: 296 600 km2

Forventet eksport av sjømat i 2014: 70 milliarder kroner

Nordøstatlanteren har veldig store vandrende fiskebestander I Norskehavet finnes noen av verdens største fiskebestander (sild, makrell og kolmule) Norskehavet Barents havet I Barentshavet finnes verdens største torskebestand Nøkkelområde for beiting av ulike fiskearter Nordsjøen

Norskehavet er et veldig produktivt økosystem

Forskning på norsk-vårgytende sild

Skjematisk utbredelseskart for nvg-sild

Overvåkning nvg-sild Fangstdata Toktdata

Fangstdata Fangstfordeling per kvartal i 2013 Year Norway Russia Denmark Farose Iceland Ireland Netherlands Greenland UK Germany Total 2010 871113 199472 26792 80281 205864 8061 26695 3453 24151 11133 1457015 2011 572641 144428 26740 53271 151074 5727 8348 3426 14045 13296 992997 2012 491005 118595 21754 36190 120956 4813 6237 1490 12310 11945 826000 2013 359458 78521 17160 105038 90729 3815 5626 11788 8342 4244 684743

Fangster per måned i perioden 1993-2012

Prøver fra fiskeriet 402 (144) prøver fra 10 nasjoner i 2012 11 431 (5 764) fisk alderslest 33 169 (6 064) fisk lengdemålt Viktig at prøvene er representative for fiskeriet for å få aldersfordeling i fangstene

Forskningstokt Ca 100 toktdøgn med overvåkning i 2014

Forskningstokt Sildelarvetokt langs norskekysten Maitokt i Norskehavet Julitokt i Norskehavet 0-gruppetokt i Barentshavet To ungfisktokt i Barentshavet Gytetokt langs norskekysten i feb 2015

Sildelarvetokt

Maitokt i Norskehavet

Internasjonale sildetoktet i mai-juni 2009 2014

Lengdeavhengig vandring

Hovedtyngden av nvg-silda beiter i kalde frontområder

Zooplankton dry weight (g m -2 ) Økning i planktonmengdene 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1995 2000 2005 2010 2015 Year

Årsklassestyrke som femåringer i maitoktet Maitoktet fanger opp de store årsklassene

Gytetokt

Bestandsutvikling

Gjennomsnittsalder i fangstene

Oppsummering av bestandsberegningene i 2014

Rådgivningen for 2015 Gytebestand i 2015 3 502 000 tonn Anbefalt kvote for 2015 283 013 tonn

Oppsummering Vi har betydelig innsats på overvåkning av nvg-sild (men er det nok?) Vi er ganske sikre på trendene i bestanden Mer usikre på absoluttnivået

Havets Sølv Eit av verdas største og underlegaste naturfenomen finn vi utanfor Runde og langs Norskekysten. Det har aldri vore filma før. Knapt nokon har sett det. «Havets sølv» er ein storslått film om gigantiske sildestimar, ein skjør kyst og havdjupets fantastiske drama. http://www.rundecentre.no/formidling/

Nordøstatlantisk makrell

Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest verdifulle kommersielle fiskearten i Nordatlanteren. Verdiskaping på om lag 10 milliarder kroner i året! Spiller en nøkkelrolle som predator, konkurrent og byttedyr Makrell spiser alt fra de minste dyreplankton til større fisk og er dermed ekstremt fleksibel og konkurransedyktig i matfatet i havet For tiden en veldig tallrik og robust fiskebestand Massiv utbredelse (3-4 millioner km2) Årlige langdistanse vandringer (~10 000 km) Ekslosiv, utholdende, dynamisk og høyst opportunistisk stimfisk

Skjematisk kart over makrellutbredelse

Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk) fra makrellfiske Årlig aldersstrukturert indeks (alder 6+) for estimert bestandsstørrelse fra tråltoktet i Norskehavet (2007-2014) Gytebestandsindeks hvert tredje år fra eggtoktet (1992-2014) Årlig aldersstrukturert indeks fra det internasjonale bunntråltoktet (IBTS) i 4. kvartal for alder 0 (1998-2013) Merkedata (1980-2005 år for gjenfangst)

Fangst 1. kvartal Fangst 2. kvartal 2013 2013 Fangst 3. kvartal Fangst 4. kvartal 2013 2013

Oppsummering fangst, rekruttering, fiskedødelighet og gytebestand

Norske makrellprøver fra fiskeri og tokt i 2013 Totalt 913 makrellprøver fra fiskeri (referanseflåte, forespurte fiskefartøyer, kystvakt, mottaksanlegg m.m.) og makrelløkosystemtokt ved HI Om lag 50 000 individprøver av lengde og vekt Totalt 6308 makrellotolitter til alderslesing, hvorav 1740 makrellotolitter tatt fra kommersielle fartøy Om lag 1500 makrellmager

Målsetting i forhold til bestandsberegninger i ICES av nordøstatlatisk makrell Hovedformålet med det internasjonale makrell-økossytemtoktet (IESSNS) i forhold til kvantitative bestandsberegningsformål, er å framskaffe pålitelige og konsistente aldersstrukturerte indekser og tidsserie for bestandsstørrelsen av nordøstatlantisk makrell på årlig basis.

Bruk av forsknings- og fiskefartøy i makrell og økosystemforskningen nødvendig for tilstrekkelig romlig dekning

Rigging av Multpelt 832 for tråling i overflaten Kite Blåser i overflaten Forlengelse (6m) 80 m sveiper (Dyneema) 350 m varp (Dyneema) 400 kg vekter

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/juli/acti onkamera_avslorer_rask_makrell/nb-no

Trålstasjoner fra makrelltoktet juli-august 2014 282 trålstasjoner totalt

Makrellfordeling (kg/km 2 )

Utvikling i utbredelse estimert tetthet og mengde makrell 2007-2014

Estimert mengde, utbredelse og tetthet (2007-2014) fra makrell-økosystemtoktet i Norskehavet Year Total biomasse (mill.tonn) Gytebest (mill.tonn) Habitat (mill. km 2 ) Tetthet (tonn km -2 ) Biomasse i 2007 område (mill.tonn) 2007 1.6 1.3 0.99 1.61 1.6 2010 4.9 4.5 1.75 2.80 3.4 2011 2.7* 2.5 1.20* 2.58** 1.6 2012 5.1 4.6 1.50 3.39 3.1 2013 8.8 7.9 2.41 3.65 4.3 2014 9.0 8.5 2.45 3.67 4.7

Alders- og vektfordeling av makrell

Systematisk stratifisering av IESSNS tokt

Merke-gjenfangst metodikk for makrell Estimering av makrellbestanden med stålmerker har indikert forskjellig bestandsutvikling enn offisiell ICES har tatt med disse endringene i Benchmark 2014 (1977-2006) 65 N 60 43 42 Numbers released 45 to 1000 1000 to 2000 2000 to 5000 5000 to 10000 10000 to 20000 20000 to 50000 50000 to 80000 55 48 49 Numbers recaptured 1 to 5 5 to 10 10 to 20 20 to 50 50 to 100 100 to 250 50 15 W 10 5 0 5 10 15 E Tenningen, M., A. Slotte, D. Skagen 2011. Abundance estimation of Northeast Atlantic mackerel based on tag recapture data A useful tool for stock assessment? Fisheries Research 107:68-74.

Satsingsområder for makrellforskningen Norsk satsing på merking og tråltokt er meget viktig!! ICES råd i oktober 2012: Anbefalt kvote 2013 på 497 000 542 000 tonn Nytt ICES råd i mai 2014: Anbefalt kvote 2014 på 1.174 000 tonn Mer enn dobling av makrellrådet på to år!! Viktige bidrag fra merkedata og tråltokt inn mot bestandsberegningene og kvoterådet. Prioritert forskning ved Havforskningsinstituttet

Påvirkning av ulike tidsserier i bestandsvurderingen Uten merkedata Uten tråltokt Uten eggtokt Alle data Merkedataene 1977-2006 driver opp makrell SSB tilbake i tid Tråltoktet i Norskehavet driver opp SSB 2007-2014 Eggtokt trekker ned SSB

Nytt RFID merkeprosjekt HF og Sildelaget bidratt 3.2 millioner. til utvikling av prosjektet idserie startet i 2011, og inkluderes i ICES sin vurdering først tter 5 år (intermediate benchmark makrell 2016/2017) 011-2014 er 160018 makrell RFID merket Automatisk -Dato -Tid -GPS posisjon -Merkekode Manuelt -Merking -Lengdemåling IP67-Nomade PDAs

RFID-gjenfangst av merker på fabrikker automatisk oppdatering i database på HI 2012-2014: 528 RFID merket makrell gjenfanget System i felt Database System Mottak m/gprs Internettside Webserver og software

Gjenfangster på 8 norske fabrikker, og fra 2014 også på fabrikker i Skottland, på Færøyene og Island (flere fabrikker installerer systemet) 100 100 90 80 70 60 RecaptureYear2014 RecaptureYear2013 RecaptureYear2012 90 80 70 60 ReleaseYear2014 ReleaseYear2013 ReleaseYear2012 ReleaseYear2011 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 Antall gjenfangster per fabrikk og år Antall gjenfangster per fabrikk og utsettingså

od sammenheng mellom N satt ut og gjenfanget per årsklasse 35000 30000 N-Released(L) N-Recaptured(R) 90 80 N-Released 25000 20000 15000 10000 5000 70 60 50 40 30 20 10 N-Recaptured 0 0 1992 1996 2000 2004 2008 2012 1994 1998 2002 2006 2010 2014 Year Utsettinger og gjenfangster analyseres per årsklasse

Bestandsprognose for 2015 Makrellavtale inngått 21. nov 2014 mellom Norge, EU og Færøyene for 2015 TAC = 1.054 millioner tonn (Fpa = 0.26). Norsk kvote = 237 250 tonn

Isdekke i juli 1997

Isdekke i juli 2012

«Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder?

Ekspedisjon i Sørishavet