Frivillighet i sykehjem



Like dokumenter
Oslo kommune TABELLOVERSIKT Side 1

Hensikten med undersøkelsen var å måle hvor fornøyde de pårørende er med sykehjemstjenesten til sine nærstående

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune

2. Om kvalitetssystemet til Oslo Kommune

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2011

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM

Pårørendeundersøkelsen på sykehjem 2014

Rapport: Brukertilfredshet blant beboere i sykehjem i Oslo kommune 2011

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Handlingsplan for Eidsvoll Frivilligsentral 2015

Sandnes Frivilligsentral 2013

Livsgledeskole Et idehefte for barneskolen og eldreomsorgen

Kommune og frivillige - hånd i hånd -

Handlingsplan for Eidsvoll Frivilligsentral 2017

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Kultur og frivillighet i Pleie- og omsorg. v/ Harald Waugh Frivillighetskonsulent

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Velkommen til +Huset

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Rapport Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Oslo kommune

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Frivillighetsstrategi

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

har som visjon å skape en best mulig arena for samarbeid mellom mennesker, lag / foreninger, organisasjoner og det offentlige.

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

KIRKENS BYMISJONS RÅD OG TIPS I FRIVILLIGARBEIDET:

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Handlingsplan for Eidsvoll Frivilligsentral 2018

Hele mennesker og åpne virksomheter

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

ARBEIDSPROGRAM

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

Oslo misjonskirke Betlehem

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Ruslevenner på Songdalstunet

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Andel med fagutdannin g. Årsver k. Antall ansatt e

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

Handlingsplan for Eidsvoll Frivilligsentral 2014

SPØRRESKJEMA ENKELTARRANGEMENT(bytt ut med navn på tiltaket)

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Saksbehandler: Kari Jokstad Arkivsaksnr.: 14/ Dato: AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Rapport 1/2016 Kvalitetsindikatorer for sykehjem

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

HØSTPROGRAM 2015 OSLO

HØSTPROGRAM 2014 OSLO

Evaluering av Senioruka 2017

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

VÅRPROGRAM 2015 OSLO

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Metoden Aktive Sammen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Demensplan Måsøy Kommune

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse , Ålesund

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

FJELLVOLLPOSTEN. Feb. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 17.året 2016 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Mål for prosjektet «Unge møter eldre»:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Ruslevenner på Songdalstunet

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune. - utfordringer, muligheter og samarbeid. En oppsummering

Fremtidige utfordringer

Styret Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier Status for oppfølging av tiltak per

Samspill mellom kommune og frivillighet

Virksomhetsplan

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Glede Høyem/ nov 2017

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. Fargerikt besøk. Prosjektnummer 2014/FBM5756

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Friskere liv med forebygging

Morgendagens ildsjeler

Transkript:

Oslo kommune Sykehjemsetaten Abildsø sykehjem Rapport publisert 29.02.2012 Frivillighet i sykehjem En beskrivelse av omfang, organisering og innhold i tilbudet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Sykehjemmenes organisering i Oslo kommune 3 1.3 Organisering av frivillighetsarbeid i sykehjemsetaten 3 2. Metode 3 2.1 Samtale med frivillighetskoordinator i sykehjemsetaten 4 2.2 Deltagelse på Forum for Frivillighet i Sykehjemsetaten 4 2.3 Questback 4 2.4 Telefonintervju med utvalgte frivillighetskontakter 4 3. Oppsummering av funn 5 3.1 Frivillighetskoordinators rolle 5 3.2 Nettverkets funksjon 6 3.3 Hvem er de frivillige 7 3.4 Hva bidrar de frivillige med 7 3.5 Endring i frivillige før og nå 7 3.6 Frivillighetskontakt muligheter og utfordringer 8 3.7 Frivillighetens plassering og forankring 8 3.8 Hva skal til for å lykkes 9 4. Noen eksempler 9 4.1 Skrivekurs 9 4.2 Babysang på sykehjemmet 10 4.3 Samarbeid med barnehage i nærmiljøet 10 4.4 Lørdagskafe 11 4.5 Leseombud tilbud til mentalt friske 11 4.6 NODAT 11 5. Konklusjon 12 6. Referanser 12 7. Vedlegg 12 1

1. Innledning Det eksisterer en rekke tiltak der offentlige, kommunale myndigheter samarbeider med frivillige for å utvikle sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter til beboere i sykehjem. Likevel finnes det lite systematisk og samlet oversikt over omfanget, virkemidlene og modellene som benyttes for organisering og tilrettelegging av frivilligheten. Gjennom en kartlegging av samarbeidet mellom frivillige og sykehjemmene ønsker Utviklingssenter for sykehjem i Oslo å bidra til å synliggjøre både den egenverdi og merverdi frivilligheten representerer i tjenestetilbudet til beboere i sykehjem. Kartleggingen søker både å belyse både mangfoldet i tilbudet i Oslosykehjemmene og å få frem de gode historiene, samt å belyse evt. kompliserende faktorer. Kartleggingen er gjort på oppdrag og finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 1.1. Bakgrunn Aktiv omsorg, partnerskap med familie og lokalsamfunn er to hovedstrategier i gjennomføringen av Omsorgsplan 2015. Frivillige organisasjoner beskrives i Omsorgsplanen som viktige samarbeidsparter og pådrivere. De gir tilbud som kan ses på som et supplement til offentlige tjenester. Frivillige organisasjoner inkluderer blant annet pasient- og brukerorganisasjoner, organisasjoner innen kultur-, fritidsfelt og trossamfunn. Variasjoner og mangfold i frivillig samarbeid er store: babysang på sykehjemmet, dyreassistert terapi, velværetilbud, konserter, besøkstjeneste, turer og mye mer. Omsorgsplanen fokuserer også på partnerskap med lokalsamfunn. Dette kan blant annet være samarbeid med lokale barnehager og skoler. Stortingsmelding 25 (Omsorgsmeldingen) har et sterkt fokus på frivillighet. En sterk offentlig omsorgssektor går hånd i hånd med en omfattende frivillig sektor i Norge. Organisasjonene gjør en betydelig innsats på omsorgsfeltet, både ved å organisere frivillige, og drive institusjons- og omsorgstilbud på oppdrag og etter avtale med kommunene. Omsorgsmeldingen understreker at personer med behov for omsorgstjenester har rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Bidrag fra frivillige og lokalmiljø vil være et nyttig supplement for å nå disse målene. Rundskriv om Aktiv omsorg Nr 1 5/2007 gjør klart at: Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. En rekke undersøkelser tyder imidlertid på at det sosiale og kulturelle området i dagens omsorgstjenester kommer til kort, og at tilbudet om dagaktiviteter mange steder fremstår som det manglende mellomleddet i omsorgskjeden. I Folkehelseloven Kap 2 Kommunenes ansvar 4 Kommunenes ansvar for folkehelsearbeid framheves det at: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planleggingen. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 2

Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) beskriver likeledes at den enkelte tjenestemottaker skal sikres et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med individuelle behov. 1.2. Sykehjemmenes organisering i Oslo kommune Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune. Er landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat Overtok 1. januar 2007 bydelenes ansvar for å drive kommunale sykehjem og følge opp private sykehjem Driver 30 kommunale sykehjem Har også avtaler med 26 private sykehjem Har ca. 4700 heldøgnsplasser og 700 dagplasser 1.3. Organisering av frivillighetsarbeid i sykehjemsetaten Sykehjemsetaten jobber målrettet og systematisk for å styrke kvaliteten på tjenestene, slik at beboerne får et helhetlig tilbud. Kultur- og aktivitetstilbud er et prioritert område. I 2011 har en rekke musikk- og teaterturneer besøkt Oslosykehjemmene. Sykehjemsetatens kvalitetsavdeling har egen prosjektstilling for frivillighetskoordinator. Stillingen skal være et bindeledd mellom ulike frivillige aktører og frivillighetskontaktene på sykehjemmene. Frivillighetskoordinatoren er initiativtaker til Forum for Frivillighet. Dette er en møteplass der frivillighetskontaktene på sykehjemmene treffes for å hente inspirasjon, motivasjon, kunnskap og informasjon om frivillighetsarbeid. Forumet er ment å skulle bidra til å: Bygge fellesskapsfølelse, utvide kontaktflaten og drive samhandling Utveksle erfaring Presentere og gjennomføre vellykkede frivillighets- og trivselstiltak i sykehjem Øke bruken av hverandres kompetanse Etablere nettverk og samarbeid med frivillige organisasjoner 2. Metode Funnene i kartleggingen er fremkommet på bakgrunn av elektronisk spørreundersøkelse til de enkelte sykehjem, intervju med frivillighetskoordinator, deltagelse på Forum for Frivillighet, samt telefonintervju med utvalgte frivillighetskontakter. Det ble også opprinnelig vurdert å gjennomføre telefonintervju med representanter fra frivillige organisasjoner samt intervju med mottakere av frivillige tjenester og deres pårørende. Ressursmessige årsaker, samt at omfang, 3

organisering og innhold av samarbeid med frivillige etter hvert syntes tilstrekkelig belyst, gjorde at vi gikk bort fra dette. 2.1. Samtale med frivillighetskoordinator i Sykehjemsetaten Sykehjemsetaten har ansatt frivillighetskoordinator i prosjektstilling siden 2008. Målet med stillingen var å styrke frivillighetsarbeidet på sykehjemmene lokalt samt å se frivillighet, kultur og aktiviteter i en større sammenheng. Samtale med frivillighetskoordinator har vært en viktig informasjonskilde med hensyn til organiseringen av samarbeidet mellom sykehjemsetaten og frivillige organisasjoner. 2.2. Deltagelse på Forum for Frivillighet i Sykehjemsetaten Frivillighetskoordinator i sykehjemsetaten har som en av sine arbeidsoppgaver å organisere et nettverk for frivillighetskontaktene på sykehjemmene. Nettverket arrangeres som halvdagsseminar fire ganger i året. Deltagelse på en av disse samlingene ga nyttig informasjon for arbeidet med rapporten. 2.3. Questback Elektronisk spørreundersøkelse (questback) er valgt som metode for å kartlegge bredden i frivillighetsarbeidet. Utvalg og formulering av spørsmål ble viet mye tid, og spørreskjema ble utformet med hjelp av nyttige innspill og tilbakemeldinger fra frivillighetskoordinator i sykehjemsetaten. Spørreskjema ble sendt til alle sykehjemmene i Oslo kommune, totalt 50 sykehjem, hvorav 26 sykehjem svarte. Spørsmålene kan defineres dels som kvantitative (bredde og omfang) og dels som kvalitative ved at det er mange felter for åpne kommentarer. Av respondentene var det mange som hadde tatt seg tid til å fylle ut kommentarfeltene. Oppsummering av svarene på undersøkelsen finnes i vedlegg 1, og refereres også til i kapittel 3. 2.4. Telefonintervju med utvalgte frivillighetskontakter Tre telefonintervju ble gjort på bakgrunn av kjennskap til kreative modeller for frivillighetsarbeid ved ulike sykehjem. Utvalget er på ingen måte dekkende for spennvidden innen feltet, og erfaringene som trekkes frem er ment som inspirasjon innen frivillighetsarbeidet. 4

3. Oppsummering av funn Funnene fra de ulike datasamlingsmetodene beskrives her under ett. 3.1. Frivillighetskoordinators rolle Opprettelse av egen stilling for frivillighetskoordinator sentralt i sykehjemsetaten synliggjør frivillighet som et satsningsområde. Stillingen har blant annet ansvar for organisering av nettverk for frivillighetskontakter på sykehjemmene (se over/under). Et annet sentralt ansvarsområde er oppfølging og koordinering av trivselsmidlene som sykehjemsetaten søker fra Oslo kommune sentralt. Sykehjemsetaten lager innstilling basert på søknader fra sykehjem, frivillige organisasjoner, pårørende foreninger og andre som ønsker å ha trivselstiltak for sykehjemsbeboere i Oslo. Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester avgjør hvem som får tilskudd. Bystyret har de siste årene bevilget en stor pott til trivselstiltak ved sykehjemmene som et av flere tiltak for å øke trivselen for beboerne. Sykehjem, frivillige organisasjoner, pårørende og andre kan søke om tilskudd. Kriteriene for tildeling av midler for i år er: Fellestiltak som innebærer at det organiseres ulike trivselstiltak som alle sykehjemmene får tilgang til Støtte til lokale tiltak hvor det enkelte sykehjem kan søke om penger til ulike trivselsarrangementer Støtte til frivillige organisasjoner til ulike trivselstiltak i sykehjemmene Samarbeidsprosjekter mellom Sykehjemsetaten (både lokalt og sentralt) og frivillige organisasjoner Trivselsmidlene har blant annet muliggjort et variert konsertprogram for sykehjemsbeboere i 2011. Frivillighetskoordinatoren i sykehjemsetaten har hatt en sentral rolle i forhold til 5

organisering og fordeling av konserttilbudet til det enkelte sykehjem. Det har i tillegg vært større arrangementer som båttur på fjorden og felleskonserter der alle sykehjemmene har fått invitasjon til å delta. Trivselsmidlene har også bidratt til at flere sykehjem i Oslo har etablert faste ordninger med besøkshunder gjennom organisasjonen NODAT (norsk organisasjon for dyreassistert terapi). Samarbeidet med NODAT har i hovedsak vært trivselsrettet og ikke så mye knyttet til systematisk terapi. 3.2. Nettverkets funksjon Hvert sykehjem har en frivillighetskontakt, det vil si en ansatt med ansvar for frivillighetsarbeid i deler av sin stilling. Nettverket, kalt Forum for Frivillighet, omfatter foreløpig de kommunale sykehjemmene (område 1 og 2). Intensjonen er at nettverket skal gi inspirasjon og påfyll gjennom erfaringsutveksling og forelesninger innen aktuelle tema. Tema for nettverket har blant annet vært: Verktøykasse for frivillighet i sykehjem Rekrutteringsstrategier Systematisk oppfølging og inkludering av frivillige Råd om trivselsfaktorer for å beholde frivillige i et langtidsperspektiv NODAT: norsk organisasjon for dyreassistert terapi Erfaringsutveksling Livsglede for eldre Erindringsskole for frivillige og ansatte på sykehjem Tilbakemeldingene på nytteverdien av nettverket er gode. Frivillighetskontaktene kan til dels føle seg alene om jobben på det enkelte sykehjem, og det oppleves som inspirerende å møte andre med tilsvarende ansvarsområde. Frivillighetskoordinator har vært pådriver i sykehjemsetatens arbeid med å utvikle Verktøykasse for frivillighetsarbeid i sykehjem, et kompendium med konkrete råd og inspirasjon i frivillighetsarbeidet. Kompendiet er ment som hjelp til å videreutvikle frivillighetsarbeidet og øke antallet frivillige i sykehjemmene. Aktuelle tema er blant annet: De frivilliges rolle på sykehjemmene Hvem er de frivillige Hva slags oppgaver gjør de frivillige Hvordan rekruttere og beholde Pårørende som ubrukt ressurs Taushetserklæring og forslag til kontrakter mellom frivillige og sykehjemmene Betydning av forankring i sykehjemmets ledelse 6

3.3. Hvem er de frivillige Samarbeid med frivillige organisasjoner er etablert ved de fleste sykehjemmene i Oslo. Av respondentene svarer 88,5 % at de har en form for samarbeid med frivillige. Det er et rikt mangfold av samarbeidspartnere. Mange sykehjem har etablert samarbeid med barnehager, skoler, kor, menighet og frivillighetssentral i lokalmiljøet. Frivillige tilknyttet Røde Kors og Lions er også tilknyttet mange av sykehjemmene (48% og 60%). Flere sykehjem har inngått samarbeidsavtaler med lokale kor der sykehjemmet låner ut øvingslokaler gratis, og som gjengjeld holder koret konserter for sykehjemmet. Dette ses også på som en måte å invitere lokalmiljøet inn på sykehjemmet og styrke tilknytningen mellom sykehjemmet og lokalmiljø. Mange sykehjem har egen venneforening som aktiv samarbeidspartner. Venneforeninger består ofte av pårørende til både nåværende og tidligere beboere på sykehjemmet. NODAT (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har gjennom tilskudd fra Oslo kommune etablert samarbeid med mange av sykehjemmene i Oslo. Av de mer sjeldne samarbeidspartnere kan nevnes blant annet kriminalomsorg i frihet, gartneri, hudpeleieakademi. Det dreier seg i disse tilfellene ofte om en vinn-vinn situasjon der sykehjemmet kan bidra med praksisarena eller utlån av lokaler mot en gjenytelse i form av et gode for beboerne. Antall frivillige personer tilknyttet sykehjemmet varierer fra 5 til over 20 der de fleste har faste ukentlige besøk. 3.4. Hva bidrar de frivillige med De fleste sykehjemmene samarbeider med frivillige om å lage felles arrangementer for beboerne. Det dreier seg her ofte om hyggekvelder i forbindelse med høytider og konserter eller annen underholdning. Mer enn halvparten svarer at de også har bistand fra frivillige i forbindelse med turer og arrangementer utenfor sykehjemmet. Besøksvenn til enkeltbeboere, besøk med dyr (NODAT) og bistand ved kafe er også hyppig representert. Pårørende- / venneforeninger bidrar ofte ved arrangementer og turer, men også har også mer utradisjonelle bidrag som for eksempel ved til peisen, blomster til kantina, beplantning ute, pynting til jul, arrangere loppemarkeder og dugnader og velkomst for nye beboere. Det fremkommer flere kreative bidrag der frivillige bidrar med blant annet julegaver til beboere, loppemarked, sangstunder, diktlesning, frokostverter, massasje, bistår de som går på skrivekurs (se 4.1), hagearbeid, betjene salgstralle, samt betjene sentralbord noen timer daglig. 3.5. Endring i frivillige før og nå Mange kommenterer at det er vanskeligere enn tidligere å rekruttere frivillige, alle har nok med seg og sitt. En del av de trofaste frivillige gjennom mange år har selv blitt gamle og 7

trenger mye hjelp. I flere frivillige organisasjoner er medlemmene gamle og bidrar mest med økonomisk støtte. Det er flere unge enn tidligere og flere med minoritetsbakgrunn som ønsker å være frivillige. 3.6. Frivillighetskontakt muligheter og utfordringer Rekruttere, tilrettelegge og beholde nevnes som de viktigste oppgavene for frivillighetskontakter i sykehjemmene. Frivillighetskontaktene kan ses som et bindeledd mellom frivillige og ansatte der de ønsker å sørge for at de frivillige på best mulig måte kan bidra til å øke beboernes livskvalitet. Holdningsskapende arbeid og planlegging av arrangementer utpekes også som vesentlige arbeidsoppgaver. Frivillighetskontaktene peker på viktigheten av å være til stede og ha tid til jevnlig oppfølging av de frivillige. De ønsker å gi de frivillige opplevelsen av å bli sett og verdsatt. Det pekes også på betydningen av god opplæring samt klare planer og avtaler med gjensidig forventning. På mange sykehjem inviteres de frivillige til julelunsj og liknende. Dette bidrar til fellesskapsfølelse og en opplevelse av å bli satt pris på. Beholde og rekruttere utpeker seg som de viktigste utfordringene for frivillighetskontaktene. Mange opplever at de som har vært frivillige gjennom mange år selv har blitt gamle og ikke orker mer. Det kommenteres at det er vanskelig å vite hvor mye ansvar de frivillige bør få, spesielt på turer ut av huset. Taushetsplikten kan også oppleves problematisk selv om de frivillige har underskrevet løfte om taushetsplikt. Det kan være vanskelig å få hjelp rundt høytider da mange av de frivillige er bortreist. Mange frivillighetskontakter opplever at de har lite tid til de frivillige da dette arbeidet bare er en liten del av stillingen. De ønsker mer tid til oppfølging og til å vise at de setter stor pris på den innsatsen som gjøres. På spørsmål om satsningsområder fremover svarer mange at det er å rekruttere og beholde de frivillige. Det pekes på viktigheten av en riktig kobling mellom frivilliges evner og interesser på den ene siden og beboernes behov og ønsker på den andre siden. Et annet ønske fremover er å jobbe mer mot lokalmiljøet og satse mer mot yngre generasjoner. 3.7. Frivillighetens plassering og forankring Mer enn halvparten av respondentene svarer at frivillighet er tatt med som en del av sykehjemmets handlingsplan. Et flertall av frivillighetskontaktene er aktivitører og har frivillighetsarbeidet som en varierende del av stillingen. Ved enkelte sykehjem (de ideelle) er ansvaret for oppfølging av frivillighetsarbeid plassert hos institusjonssjef. Noen sykehjem har egen frivillighetsleder eller kulturleder i varierende stillingsstørrelse. 8

3.8. Hva skal til for å lykkes Sykehjem drevet av ideelle organisasjoner utpeker seg positivt i forhold til samarbeid med frivillige. Institusjonssjef er i mange tilfeller en sterk pådriver for frivillighetsarbeid og tradisjonen for samarbeid med frivillige er sterkt forankret i ledelsen og gjennomsyrer hele organisasjonen. På spørsmål om hvorfor de lykkes så godt i dette arbeidet kommer det frem at det å ha en egen ansatt i tilnærmet full stilling som kun jobber med frivillighet er en viktig suksessfaktor. Dette har bidratt til en systematisk jobbing med frivillighet gjennom mange år der man har klart å skape en kultur for frivillighet og kulturaktiviteter som et felles ansvar for alle ansatte. Det har vært jobbet aktivt i forhold til å åpne sykehjemmet mot lokalmiljøet og invitere nærmiljøet inn på sykehjemmet. Rekrutteringen skjer ved direkte henvendelser, brosjyrer, foredrag og annonser. Det jobbes svært systematisk med oppfølging for å beholde de frivillige i form av årlige oppfølgingssamtaler og invitasjon til felles samlinger slik at de føler seg verdsatt og som en del av et fellesskap. Hvordan nye frivillige mottas er viktig. Evner og interesser hos de frivillige kartlegges og det settes av tid til opplæring. Det jobbes systematisk for at kultur og aktivitet skal ses på som helsefremmende og at de ansatte skal føle stolthet over mangfoldet i tilbudet til beboerne. Tilbakemeldinger fra frivillige bekrefter viktigheten av en god organisering av frivillighetsarbeidet innad på sykehjemmet. Det er av stor betydning at de frivillige blir godt mottatt og at noen har tid til opplæring og jevnlig kontakt. De frivillige bruker av sin fritid og får ikke betalt. Det er vesentlig at de opplever å bli verdsatt for å få motivasjon til å fortsette som frivillige. Sykehjem som klarer å ta godt imot og legge til rette for frivillige får gjerne trofaste frivillige gjennom mange år. Rekrutteringsarbeidet blir også lettere ved at godt omdømme spres. 4. Noen eksempler 4.1. Skrivekurs Et sykehjem drevet av Kirkens Bymisjon har gjennom flere år hatt tilbud om skrivekurs for sine beboere. Prosjektet Å få henge som en dråpe startet i 2008 med midler fra Helse og Rehab, og har siden blitt drevet med trivselsmidler fra Oslo kommune samt egne midler fra Kirkens Bymisjon. Gruppen som består av 6 beboere møtes en gang i uken over 10 uker. Hvert møte varer i 1 ½ time og har et eget tema. Møtet starter med samtale om tema. Mye erindring er knyttet til tema. Frivillige hjelper til med skrivingen. Hvert semesters skrivekurs munner ut i et teksthefte. Det vektlegges at det er beboerens egne ord som skrives ned nøyaktig slik det er sagt. Nytt av året er et samarbeid med 7. klasse på en skole i nærmiljøet der elevene inviteres inn på sykehjemmet til deltagelse på skrivekurset sammen med sykehjemmets beboere. 9

4.2. Babysang på sykehjemmet Et av sykehjemmene i Oslo har gjennomført et svært vellykket prosjekt kalt Møte mellom generasjoner som kan være til inspirasjon for andre sykehjem. Babysang arrangeres i mange bydeler. Babyer gjør som regel stor lykke på sykehjem, og mange eldre er glade i musikk. Prosjektet har lagt opp til en kombinasjon av disse elementene ved å invitere babysangen inn på sykehjemmet. Aktiviteten ble lagt til en avdeling for beboere med demens. Det har vært en relativt stabil gruppe, og det har utviklet seg en fin dynamikk mellom babyer, foreldre, gruppeleder, beboere og personal. 4.3. Samarbeid med barnehage i nærmiljøet Samarbeid mellom barnehage eller barneskole og sykehjem er godt etablert mange steder, ofte i form av besøk på sykehjemmet i forbindelse med høytider og merkedager. Kontakten mellom barna og sykehjemsbeboerne oppleves ofte som givende for begge parter. Ved et sykehjem er det fra vinteren 2011 etablert et prosjekt kalt Fysisk aktivitet året rundt der fokus har vært å gi beboerne tilbud om fysisk aktivitet og frisk luft gjennom hele året. Dette er koblet sammen med besøk av barnehagen. De eldste barna i barnehagen kommer til sykehjemmet hver 14. dag og deltar på fysisk aktivitet sammen med beboerne. Så fremt det ikke er altfor dårlig vær skjer aktiviteten ute i sykehjemmets sansehage der det er gangsti, treningstrapp og gangbane. Det er også et åpent område med benker som egner seg for ulike former for spill: ringspill, bowling og hesteskokasting. Uteaktiviteten avsluttes med kakao om vinteren og smoothies om sommeren. Ved dårlig vær er det fysisk aktivitet inne. Sesongstart i år ble markert ved grilling av pølser i sykehjemmets nylig innkjøpte bålpanne. Sykehjemmet har mange års tradisjon i forhold til å arrangere kulturuke like før sommerferien. Her inngår rebusløp med lag bestående av både barnehagebarn og sykehjemsbeboere som fast innslag. 10

4.4. Lørdagskafe Mange sykehjem arrangerer lørdagskafe. En måte å organisere tilbudet på kan være gjennom samarbeid med frivillige. Ved det aktuelle sykehjemmet ligger en omsorgsbolig vegg i vegg med sykehjemmet og to damer fra omsorgsboligen er engasjert som vaffelstekere på lørdagskafeen. De hjelper også til med pynting av bordene i forkant. Kafeen arrangeres en gang i måneden og er godt besøkt; mellom 40 og 65 besøkende hver gang. Penger fra ulike legater dekker utgiftene til musikkinnslag. Sykehjemmets frivillighetskontakt som er ansatt som aktivitør, planlegger, annonserer og er hovedansvarlig for driften av lørdagskafeen i samarbeid med de frivillige. 4.5. Leseombud tilbud til mentalt friske Sykehjemsetaten har gjennom flere år hatt som mål å etablere egne tilbud til mentalt friske beboere. Et av sykehjemmene forteller om et svært vellykket opplegg med lesegruppe for mentalt friske. Sykehjemmet har en egen avdeling for mentalt friske beboere. Annenhver uke får de besøk av leseombud fra frivillighetssentralen i nærområdet. Det er en gruppe på 4 5 beboere som deltar i lesegruppen som varer en times tid hver gang. De er selv med å velge hvilke bøker som skal leses. 4.6. NODAT Sykehjemsetaten har de siste to årene lagt til rette for bruk av dyr i trivsels- og aktivitetstilbudet til sykehjemsbeboerne. Bruk av trivselstilskudd og samarbeid med NODAT (Norsk Organisasjon for Dyreassistert Terapi) har gitt mange sykehjem erfaring med bruk av dyr som miljøbehandling. Hund er mest vanlig, dernest fugl, fisk, kanin og katt. Det rapporteres at personer med demens og andre grupper som har redusert verbal kommunikasjonsevne har spesielt nytte og glede av dyr. 11

5. Konklusjon Behovet for frivillighet vil være økende i fremtidens eldreomsorg. Kartleggingen peker blant annet på betydningen av en egen stilling avsatt til å koordinere samarbeidet samt viktigheten av forankring i sykehjemmets ledelse. Kreativitet og utradisjonell tenkning vil være nyttig for å rekruttere frivillige fra andre arenaer enn tidligere. Å tenke sykehjemmet som en naturlig del av nærmiljøet og invitere lokalmiljøet med alle aldersgrupper inn på sykehjemmet kan være en suksessfaktor. Ved å legge opp til vinn-vinn-situasjoner der kor og foreninger låner lokaler mot å bidra med noe tilbake er vi med på å åpne sykehjemmet mot omverdenen. Kartleggingen har vist et rikt mangfold i samarbeidet mellom sykehjemmene og frivillige. Det er mye kreativitet og mange ildsjeler både blant frivillige og sykehjemsansatte. For å lykkes videre er det viktig at begge parter opplever at jobben som gjøres blir verdsatt. De valgte datainnsamlingsmetodene har gitt en relativt god oversikt over bredden og mangfoldet i samarbeidet mellom frivillige og sykehjemmene. Felles utfordringer i form av å rekruttere og beholde frivillige er også tydeliggjort. Enkelte eksempler er trukket frem, men her kunne det være interessant å gå mer i dybden og få frem flere gode historier til inspirasjon dersom ressursene tillot det. Egen stilling for frivillighetskoordinator ansatt sentralt i organisasjonen signaliserer at sykehjemsetaten ønsker å satse på frivillighet. Nettverk for frivillighetskontakter er en verdifull arena for erfaringsutveksling og inspirasjon. At Oslo kommune sentralt også har frivillighet og kulturaktiviteter som satsningsområde, tydeliggjøres gjennom årlig tildeling av trivselsmidler til sykehjemmene. 6. Referanser Omsorgsplan 2015 Folkehelseloven St.meld. nr 25 (Omsorgsmeldingen) Rundskriv om Aktiv omsorg Nr 1 5/2007 Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) 7. Vedlegg 1. Questback 12

Kartlegging av samarbeid mellom frivillige og sykehjem Publisert fra 15.11.2011 til 21.11.2011 26 respondenter (26 unike) 1. Tilhører du område 1, 2 eller 3? Alternativer Prosent Verdi 1 Område 1 34,6 % 9 2 Område 2 23,1 % 6 3 Område 3 42,3 % 11 Total 26 1

2. Navn på sykehjemmet: 2

Alternativer Prosent Verdi 1 Abildsø sykehjem 3,8 % 1 2 Akerselva sykehjem 0,0 % 0 3 Ammerudhjemmet 3,8 % 1 4 Ammerudlunden sykehjem 3,8 % 1 5 Bekkelagshjemmet 3,8 % 1 6 Cathinka Guldberg-senteret 0,0 % 0 7 Eugene Hanssens aldershjem 0,0 % 0 8 Fagerborghjemmet 0,0 % 0 9 Frognerhjemmet 3,8 % 1 10 Furuset sykehjem 3,8 % 1 11 Grefsenhjemmet 3,8 % 1 12 Grünerløkka sykehjem 3,8 % 1 13 Hovseterhjemmet 0,0 % 0 14 Jødisk bo- og seniorsenter 3,8 % 1 15 Kajalund sykehjem 3,8 % 1 16 Kantarellen bo- og rehab.senter 0,0 % 0 17 Kingosgate bo- og rehab.senter 0,0 % 0 18 Lambertseter sykehjem 0,0 % 0 19 Langerud sykehjem 3,8 % 1 20 Lille Tøyen sykehjem 3,8 % 1 21 Lilleborg sykehjem 0,0 % 0 22 Lillohjemmet 3,8 % 1 23 Lindeberg omsorgssenter 3,8 % 1 24 Madserud sykehjem 0,0 % 0 25 Majorstutunet bo- og beh. senter 0,0 % 0 26 Manglerudhjemmet 0,0 % 0 27 Midtåsenhjemmet 3,8 % 1 28 Nordberghjemmet 3,8 % 1 29 Nordseterhjemmet 0,0 % 0 30 Oppsalhjemmet 0,0 % 0 31 Paulus sykehjem 3,8 % 1 32 Romsås sykehjem 3,8 % 1 33 Ryenhjemmet 0,0 % 0 34 Rødtvedt sykehjem 3,8 % 1 35 Sagenehjemmet 3,8 % 1 36 Silurveien sykehjem 0,0 % 0 37 Smestadhjemmet 0,0 % 0 38 Sofienbergsenteret 3,8 % 1 39 Solvang sykehjem 0,0 % 0 40 St. Halvardshjemmet 3,8 % 1 41 St. Hanshaugen omsorgssenter 0,0 % 0 42 Stovnerskogen sykehjem 0,0 % 0 43 Tåsenhjemmet 0,0 % 0 44 Ullerntunet bo- og servicesenter 0,0 % 0 45 Uranienborghjemmet 3,8 % 1 46 Villa Enerhaugen 0,0 % 0 47 Vinderen bo- og servicesenter 3,8 % 1 48 Vålerengen bo- og servicesenter 3,8 % 1 49 Økern sykehjem 0,0 % 0 50 Østensjø bo- og beh. senter 3,8 % 1 Total 26 3

3. Har ditt sykehjem samarbeid med frivillige? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 88,5 % 23 2 Nei, men vi har konkrete planer 7,7 % 2 3 Nei 3,8 % 1 Total 26 4

4. Hvilke frivillige organisasjoner samarbeider dere med? venneforening for sykehjemmet, Lions clubb Furuset, Furuset hagelag, korps og kor, uorganiserte frivillige Røde Kors Friviillighet Norge Røde Kors, Lillohjemmets venner, Civitan og Lions Vi samarbeider tett med vår egen venneforening= Norberghjemmets venner. Demensforeningen i Oslo Landsforeningen for Folkehelsen Seniornett Røde Kors besøkstjenester Nodat Vi har to besøksvenner fra Røde Kors, og sju frivillige som ikke er tilknyttet noen organisasjon. Lions, østmarkasvenner, søndre aker historielag. St.Hanshaugen frivillighetssentral, Røde kors Lions,Tveita, Lions Maud, Kiwanis,Haugerud frivillighetssentral. Frivillisentralen på Romsås, Pensjonistforeningen, Lions Lions Manglerud Sanitet Omsorgsbolige Røde kors Grefsehjemmets venner Lions Kirkens Bymisjon, Freelsesarmeen Besøksvenner fra Røde kors, Oslo Lions Uranienborg menighet og andre Selvdreven Venneforening Pårørende og Venner Slemdal Lions Ris Menighet-pleiehjemsforening Frivillighetssentralen i Vestre Aker Overformynderiet En venneforening av Frognerhjemmet og en besøksperson fra Røde kors Nodat (hunder), Frivilligsentralen på Grünerløkka, Frelsesarmeen, private personer Rustad Lions Vi arbeider i en frivillig organisjasjon. Kiwanis, Frelseesarmeen, røde kors 5

5. Hvor mange frivillige personer har dere kontakt med på ditt sykehjem? Alternativer Prosent Verdi 1 0 7,7 % 2 2 1-5 23,1 % 6 3 6-10 15,4 % 4 4 11-20 23,1 % 6 5 Flere enn 20 23,1 % 6-1 Vet ikke 7,7 % 2 Total 26 6

6. Hvor ofte har dere besøk/bistand fra frivillige: Alternativer Prosent Verdi 1 Fast hver uke 56,0 % 14 2 Fast hver måned 36,0 % 9 3 Fast et par ganger i året 8,0 % 2 4 Sporadisk/uten fast avtale 24,0 % 6 5 Annet 24,0 % 6 Total 25 ved tilstelninger, dugnader osv fast annenhver uke Daglig Arrangementer i Kantinen og annet Lørdagskafe hver lørdag siden 2010 de avtaler selv med beboer om hvor ofte 7

7. Har dere samarbeidspartnere i nærmiljøet? Alternativer Prosent Verdi 1 Barnehager 80,0 % 20 2 Skoler 40,0 % 10 3 Menigheter 76,0 % 19 4 Hagelag 12,0 % 3 5 Kor 52,0 % 13 6 Frivillighetsentral 20,0 % 5 7 Røde Kors 48,0 % 12 8 Lions 60,0 % 15 9 Kiwanis 12,0 % 3 10 Annet, spesifiser her 32,0 % 8 Total 25 venneforening, seniorsentert frivillige fra bydelen i Lillohjemmets venner,bruker barnekor og voksenkor fra bydelen Kriminalomsorgen i frihet, 3 ulike småvirksomheter innen akupunktur,massasjeaudiopedagog som låner lokaler Oslo hudpleieakademi Demensforeningen, Ravmatismeforeningen, Kvinne- og familielaget, babysvømming +++ Egen venneforening Gartneri Tidligere pårørende, Bibliotek 8

8. Hva slags tilbud gir de frivillige på ditt sykehjem? Alternativer Prosent Verdi 1 Bistand på felles arrangementer på sykehjemmet 2 Felles turer/arrangementer utenfor sykehjemmet 84,0 % 21 56,0 % 14 3 Følgetjeneste/ledsager til enkeltbeboere 20,0 % 5 4 Besøksvenn til enkeltbeboere 72,0 % 18 5 Besøk med dyr 40,0 % 10 6 Hagearbeid (f.eks stell av sansehage) 20,0 % 5 7 Frokostvert 8,0 % 2 8 Betjene salgstralle 20,0 % 5 9 Bistå med kafé 44,0 % 11 10 Andre alternativ, spesifiser her 40,0 % 10 Total 25 loppemarked, julegaver til beboere Kultur andakter, arrangerer fester, bidrar økonomisk,sangstunder Betjener sentralbordet noen timer hver dag. Tilbud om velvære i form av lett massasje Drift, hos husøkonom, resepsjon, erindringsgrupper, basseng, sangstunder, diktlesing Arrangerer egne arrangement, deltar på sittedans, arrangerer sangstunder Trekkspillmusikk både i den enkelte avdeling og på fellesarrangement. månedlig hyggekveld bistå de som går på skrivekurs. 9

9. Har dere pårørende-/venneforening på sykehjemmet? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 45,8 % 11 2 Nei 45,8 % 11-1 Vet ikke 8,3 % 2 Total 24 10

10. Hva bidrar foreningen(e) med? Alternativer Prosent Verdi 1 Økonomisk støtte 90,9 % 10 2 Bistand på fellesarrangementer 90,9 % 10 3 Annet 45,5 % 5 Total 11 arr. loppemarked, dugnad Mange ulike arrangementer, turer for beboerne. Faste vaffelkvelder hver uke. Velkommen til ny beboer etc etc etc Brukerrådet, involvert i alle frivillige aktiviteter De arrangerer fellesarranngement selv, og tar store deler av de økonomiske kostnadene selv Ved til peisen. Blomster i kantinen Beplantning ute. Pynting til jul. Julegaver til beboerne. 11

11. Opplever du noen endring i hvem som engasjerer seg i frivillighetsarbeid sammenliknet med tidligere? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 36,0 % 9 2 Nei 40,0 % 10-1 Vet ikke 24,0 % 6 Total 25 12

12. Hvordan opplever du endringen i engasjement ift tidligere? Det blir flere unge som også engasjerer seg. De er flere unge som melder seg. Nesten ingen som vil lenger, og de som vil er så gamle at de trenger masse hjelp selv. Det er mye vanskeligere å få frivilige, "alle har nok med seg og sitt." Mange utlenlanske ønker å komme i kontakt med oss og hjelpe til. Ikke helt enkelt og fornye rekken av de eldste frivillige, mange er slitne. Organisasjonene har eldre medlemmer nå enn før, vil økonomisk bidrag fremfor og delta Mindre tilsig av frivillige til Venneforeningen de har blitt kjent på sykehjemmet og kommer svært gjerne tilbake. De blir kjent med enkelt beboere og ønsker å prate med de og være tilstede sammen med de. mange av de frivillige er eldre. nesten 80år og orker ikke mer.men jeg har 2 stk på rundt 60 år. Men jeg skal jobbe med å rekruttere flere etter jul. 13

13. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som frivillighetskontakt? Alternativer Prosent Verdi 1 Rekruttering 72,0 % 18 2 Tilrettelegging 84,0 % 21 3 Ta vare på/beholde de frivillige 80,0 % 20 4 Planlegge arrangementer lokalt 28,0 % 7 5 Holdningsskapende arbeid 32,0 % 8 6 Annet 16,0 % 4 Total 25 Sørge for at de frivillige på best mulig måte kan bidra til beboernes livskvalitet Bindeledd mellom frivillige og ansatte Sørge for at de få delta i de tilbud institusjonen gir som passer for den enkelte. Informere dem om aktiviteter vi har slik at de kan sette seg på liste 14

14. Hva synes du er den største utfordringen ift frivillighetsarbeid ved ditt sykehjem? rekruttere nye frivillige Beliggenhet Lillohjemmets venner har eksistert i mange år,mange er gamle og faller fra, de og sykehjemmet sliter med rekrutering, det samme gjelder Røde Kors. Vi skulle ønske flere frivillige inn på hjemmet. Begge annonserer i lokalavisen hver måned. Å vise at vi setter enormt pris på de frivillige. Deres innsats er formidabel. De dekker områder utover det som er mulig å dekke innenfor rammen av driften. Vanskelig å knytte frivillighet til komersielt selskap,må hele tiden kommunisere at det er beboere man knytter frivilligheten til. men god erfaring i å bytte tjenester,korøvingslokaler mot konsert,kontordisponering mot undervisning, o.l Å koordinere alt, og gi god nok opplæring til de frivillige. Skulle gjerne hatt mer tid til å sitte frivillighetsarbeid, men har ingen egen stilling til det enda. Finne de som vil være frivillig. Rekrutteringsprosessen= finne egnede frivillige og finne tilrettelagte oppgaver Å kunne greie å beholde dem som frivillige i konkurranse med alt som skjer i samfundet. Å få hjelp rundt høytider, da er mange av de frivillige bortreist. Få rekrutert flere frivillige, for og kunne ha flere og større tilbud til pasientene. Rekruttering Vanskelig å vite hvor mye ansvar de kan få. Spesielt er det vanskelig når vi skal på turer ut av huset. Det er også vanskelig i forhold til taushets plikt. Selv om alle frivillige har skrevet under taushetsplikt er det vanskelig å vite hva man kan si og ikke si. Skape trivsel og hygge både til hverdags og fest. Vite hvem som egner seg og vil bli stabile av de som melder seg. Når det fungerer er det veldig, veldig bra. Det tar mye tid og planlegging å etablere et samarbeid og er ergelig når det ikke blir noe ut av. Det er krevende å være besøksvenn og annet på sykehjem. Man må selv ta mye initiativ og ha god menneskekunskap og et vinnende vesen da beboerne ofte er ganske dårlige og tar lite initiativ selv. Tiden er en utfordring. Det tar tid å lage en god ramme rundt frivillighetsarbeidet. Og vinningen går opp i spinningen hvis det går for mye ut over den tid jeg har med beboere, som aktivitør i mitt tilfelle En av de største utfordringer er at de frivillige skal passe sammen med dem eller den de besøker. De skal forstå taushetsplikten og være diskre i forhold til symptomer og hendelser hos/med beboeren,. Få nok tid,da jeg har jobb som Dagsenterleder -Kulturansvarlig og Frivillighetskontakt Seniorsenteret ligger i nabohuset og vi konkurrer om de samme frivillige Her i distriketet er de mindre flinke til å yte frivillighet Beholde de frivillige. Får mange fremmedspråklige som kommer også for å lære norsk. De to siste årene er vår erfaring at de kommer noen få ganger, så blir de borte og det er vanskelig å få tak i de igjen. Tid At vi som jobber får liten tid til arbeidet med frivillige. Det krever tid og ressurser fra ansatte også. Og tett oppfølging. Få yngre.har hartt flere på over 80 år, disse orker ikke mer.kiwanis gjengen er 70 pluss har 2 på 60 år. Disse fungerer veldig bra. det å være frivillighetskontakt er en liten del av jobben min, så jeg har ikke så store utfordringer 15

15. Hva mener du er ditt viktigste bidrag for å skape et godt samarbeid med frivillige? være tilstede for dem på alle måter= være synlig i nærmiljøet Kommunikasjon og tilstedeværelse! Å ta vare på dem vi har,at de føler de hører hjemmer her.vise at vi er takknemlige for det de gjør. Se dem, snakke med dem, oppmuntre dem. Takk dem. engasjement,medvirkning.direkte kontakt fra ledelsen på sykehjemmet. Holdning hos ansatte,begeistring. legge til rette! Gode avtaler, slik at vi vet hva vi kan forvente av hverandre. Oppfølging og at de blir sett. Tilrettelegge og følge opp på best mulig måte gjennom kontinuerlig oppfølgingssamtaler og anerkjennelse. Ta vare på de frivillige, være innkluderende,være inreressert i dem som mennesker som vil gi av sin tid.gi dem tilbakemeldinger om hvor viktige de er... At de blir møtt på en positiv måte, og får opplæring.- vise at de betyr noe. Ha klare planer med de frivillige, og ha organisert arrangement når de er med som hjelpere. Respektere deres fritid God opplæring, individuell oppfølging, forståelse for verdien av det de gjør, skape samhold Gode holdniger til frivillig arbeid, og se verdien i den jobben de gjør. "Åpen dør," jevn kontakt. Passe på at de inviteres med i det som skjer og er aktuelt for den enkelte. Konkret planlegging. Etablere faste avtaler mellom for eks besøksvenn og beboer og personale Legge til rette slik at det fra vår side fungerer å komme inn som frivillig. Dvs. at stuen er åpen og oppvarmet, evt. kaffe og mat forberedt. God kommunikasjon og klare forventninger begge veier. Det at jeg som daglig leder viser interesse og er litt sammen med de frivillige er veldig viktig. Samspill - Forståelse, Sette av tid til å lytte. Gi de tillit og oppfølging. Ivareta den enkelte slik at de føler seg verdsatt være tilstede holde kontakt invitere de til julelunsj, påske arrangementer etc. Ta var på/tilrettelegge Tett oppfølging, gi de trygghet og oppgaver de føler seg komfortable med. Info, oppmuntrinfg og tilrettelegge. være tilgjengelig 16

16. Hvilke planer har du for fremtidig frivillighetsarbeid ved ditt sykehjem? fortsette og styrke frivill.arbeid Avdekke de rådende behov for våre beboere og på den måten forsøke å finne de riktige områdene hvor behovet for frivliige er størst. Samtidig er det viktig å finne ut hva de frivillige er interessert i og ønsker å bidra med. Håpe å fortsette med det vi gjør. Ønske om flere nye frivillige. Har behov for besøksvenner. Mer lokalmiljø arbeid, satse mot yngre generasjoner, slik at man også får intergenerasjonnele møter/plattformer, næringsliv i nærmiljø er også en uutnyttet potensiale Ta vare på de frivillige vi allerede har. Få inn flere frivillige, gjerne pårørende. Starte en venneforening. Holde på de vi har og finne flere. Rekruttere flere frivillige! Prøve å beholde de vi har, og motivere flere av de som er i venneforeningen til å delta mer i miljøet. Ikke bare betale en kontingent. Få enda fler Besøksvenner Ønske og ha hjelp til å finne frivillige, tar mye av min arbeidstidtid. Øke antallet frivillige slik at behov blir dekket. Åpne for nye arenaer for frivillige Har ingen planer, de frivillige legger planene selv. Håper og ønsker at flere kunne engasjere seg i sykehjems-pasientenes dagligliv, og være en person som pasientene gleder seg til skal komme.enten som 1-1 besøksvenn. eller fellesskap på "stua," følgesvenn ut / gå tur, dra til butikker m.v. Ivareta det vi allerede har etablert. Vi har også mange musikere og andre som stiller gratis eller rimelig. besøksvenner ønsker vi altid, men de må vite hva de går til på et sykehjem Utvikle ulike syssler som håndarbeide av forskjellig slag, turvirksomhet og huskonserter Fortsette som før og få avdelingspersonale til å f orstå at det finnes mye ressurser i pårørende og frivillige. Ønsker en arvtager til å ta denne oppgaven,helst en som jobber på avdelingen. Har håp om å få starte opp en gruppe med pårørende Vi har lyst ut en stilling som aktivitør i 75% stilling. Da er planen at den personen blir vår kontakt ut av huset. Prioritere tid til rekrutering Følge opp bedre. Få inn frivillige av ulike "slag". Gi de engasjerende og meningsfulle aktiviteter som de selv synes om. Gi individuel oppfølging og tilbakemedlinger. For det er så mye de kan gjøre, menn og damer, unge og gamle. 1. Få flere frivillige også flere pårørende 2. Ta kontakt med kirken, Røde kors osv. 3. ha møter med de 3 ganger i året. prøve å få flere frivillige 17

17. Er samarbeid med frivillige tatt med som endel av sykehjemmets handlingsplan? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 57,7 % 15 2 Nei 15,4 % 4-1 Vet ikke 26,9 % 7 Total 26 18

18. Har du andre kommentarer? nei Frivillighetet er også ulike partnerskapsavtaler Ser at det er vanskligere og finne frivillige enn før, tror det må satses mer på økonomisk støtte. Slik at man kan frigjøre evt personal til div aktiviteter. Virker som det er et ønske fra flertallet, men at de ikke har tid. Vi har ca. 80 frivillige som bidra med ca 9 årsverk. Det er nødvendig å ha en ansatt som har som hovedoppgave å følge opp de frivillige og organisere og administrere arbeidet. På Ammerudhjemmet har vi det i 80% stilling. Dette er en lederfunksjon. Frivilligarbeidet må være forankret i ledelsen. Vi har ikke frivillighestkoordinar her på sykehjemmet, men som aktivitør samarbeider jeg mye med de frivillige. I tillegg er presten kontaktperson for venneforeningen. Gjerne ha flere frivillige som blir værende over litt tid. Tror det er viktig for fremtidig tenkning om sykehjem at man åpner mer opp og involverer flere aktører slik at det ikke blir en lukket verden. tenker på barnehager og skoleklasser. Jeg synes vi har kommet langt i dette arbeide og det ligger mye arbeide bak. Det er det ikke alle som forstår. Nei Politikere må se viktigheten av frivillighets arbeid. Ikke minst for de som er frivillige. Dette kan være svært livsgivende og positivt for de aller fleste. Gi midler til tilrettelegging. Dette er viktig. det som er litt vanskelig er at frivillighets portalen må styres av frivillige, ikke av sykehjemmene som trenger frvillige. Tileks trenger jeg kafeverter 1 lørdan i mnd neste år. jeg kan ikke melde om dette i frivillighetsportalen, mens frivillige må registrere seg og lage annonsen. veldig tungvindt. 19

19. Hvilken stilling/funksjon har du? Alternativer Prosent Verdi 1 Institusjonssjef 23,1 % 6 2 Avdelingssykepleier 0,0 % 0 3 Fagutviklingssykepleier 0,0 % 0 4 Fysioterapeut 0,0 % 0 5 Ergoterapeut 3,8 % 1 6 Kulturleder 15,4 % 4 7 Frivillighetsleder 7,7 % 2 8 Aktivitør 42,3 % 11 9 Annet 23,1 % 6 Total 26 syekhjemsprest Seksjonsleder for kulturavd. Er også sykepleier, og brukes mye til pas.arbeid gjennom mitt faglige område. Dagsenterleder. Aktivitør og formingsutdannet med vidreutdannelse i ledelse Fagkonsulent 1.Konsulent jeg er sykepleier og kulturarbeider 20

20. Hvem er din nærmeste leder? Alternativer Prosent Verdi 1 Leder av fagavdeling 40,0 % 8 2 Avdelingssykepleier 20,0 % 4 3 Institusjonssjef 40,0 % 8 4 Annet 0,0 % 0 Total 20 21