NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO

Vegen fra MiS til MiS NiN

NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse ANALYSEFASEN Brukerne utvikler egne prinsipper, kriterier og metoder for å bearbeide (analysere) den beskrivende naturmangfoldinformasjonen natur- BESKRIVELSESFASEN NiN skal fylle de ulike samfunnssektorenes behov for objektiv (verdinøytral) beskrivelse av naturen Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 2 Naturtype + egenskaper Naturtype+ egenskaper Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 1 Forekomst av art eller annet objekt + egenskaper

I MiS skilles på samme måte som i NiN klart mellom beskrivelse/registrering og analyse/forvaltning natur- BESKRIVELSESFASEN registreringene er et rent beskrivende arbeid ANALYSEFASEN bruken av registreringene for bevaring av biologisk mangfold innebærer verdivalg med hensyn på omfang av ulike tiltak Å skille disse to fasene av arbeidet betyr at det ikke foretas forvaltningsavgjørelser underveis i registreringene, men at dette gjøres som en helhetlig vurdering etter at registreringene er avsluttet.

MiS 12 elementer: Overordnet enhet som representerer en type levested eller ressurs for arter... omfatter både strukturelle komponenter i skog som død ved, trær og bergvegg, og større enheter som bekkekløfter, brannflater og eldre lauvsuksesjoner. Klassifiseres videre i ulike livsmiljøer etter treslag/rikhet og fuktighet. 29 livsmiljøer: Grunnenhet i registreringene definert som en type element med bestemte kvaliteter i forhold til treslag/rikhet og fuktighet. 5

Naturkartlegging etter MiS Grunnprinsipp: Utfigurering av livsmiljøer når arealutstrekning, konsentrasjon el.l. overskrider en inngangsverdi; minstekravet for at et livsmiljø skal bli registrert,... definert ut fra både kvalitet og mengde. 6

NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM

Natursystem-typesystemet Fastmarkssystemer Fastmarksskogsmark Hovedtypegrupper (7) Hovedtyper (45/92) Grunntyper (20/741) Restvariasjon Beskrivelsessystemet

Kalkinnhold (KA) 1 2 3 4 a b c d e f g h i Hver hovedtype omfatter et økologisk rom med de viktigste miljøgradientene (LKM) som akser Miljøgradientene trinndeles og hver boks utgjør én grunntype Skogsmark (T4) a b c d e f g h 1 2 3 4 Uttørkingsfare (UF) 9

Naturkartlegging etter NiN: målestokktilpasning 141 281 444 13

Naturkartlegging etter NiN: målestokktilpasning i skogsmark 14

Praktisk bruk av NiN (fra Heidrun A. Ulleruds Ph.D. prosjekt)

Lyngskog 25-50% 5-10% 75-100% Bartredominans Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammensetning Skogdynamikk Skogsmark Naturskog T4 C9 5 3 4B NA

Beskrivelsessystemet Lokal miljøvariasjon er grunnlaget for typeinndelingen All annen variasjon fanges opp i beskrivelsessystemet Artssammensetning (dominans, standard artslister) Geologisk sammensetning (bergarter, mineraler, løsmasser, jordsmonn) Landformer (LFV) Naturgitte objekter (NO) Menneskeskapte objekter (MO) Lokal miljøvariasjon (LKM) Regional miljøvariasjon (RKM) Tilstandsvariasjon (TKM) Terrengformvariasjon (TFV) Romlig strukturvariasjon (RSV) lokal miljøvariasjon som ikke gir opphav til nok variasjon i artssammensetning til å komme til uttrykk i typesystemet 19

Antall el. tetthet Verdi 0 0 Beskrivelsessystemet 0 Inneholder 1 1 hundrevis av enkeltvariabler ( egenskapsvariabler ); 2 2 hver av disse registreres på en gitt 1 måleskala 2 4 3 Egenskapsvariablene skal til sammen fange opp all den 4 8 4 observerbare naturvariasjonen som ikke kommer til uttrykk 8 16 5 langs LKM (men som noen har behov for å kunne beskrive) 16 32 6 Eksempel: 4DL 0 liggende død ved 32 64 7 antall liggende dødvedobjekter (>10 cm dbh) pr. da, uttrykt på en logaritmisk skala 64 128 8 20

Beskrivelsessystemet Eksempel: 3ER RL leirravine binær variabel som tilordner enhver del av et kartlagt areal egenskapen fravær (0) eller forekomst (1) av leirravine 21

He: Ringsaker: Ringsakerfjellet: Kattugltjernet Naturtypelinjeelement: lite uttørkingsutsatt, kalkfattig nakent berg (T1 C 1) Naturtypepolygon: sterkt intermediære og litt kalkrike myrer (V1 C 4 Hva kan kartlegges med NiNmetodikk? Forekomst av (binær) variabel: 4TL HL POtr D4 Forekomst av hul osp med diameter mellom 30 og 40 cm Egenskapsområde: 4DL 0 3 (mer enn 4.0 liggende dødvedenheter pr. da Naturtypepunkt: intermediær djupkilde (V4 C 4

Oversettelse fra MiS til NiN Innebærer: å definere MiS-livsmiljøer ved hjelp av NiN-begreper med å stor nøyaktighet som mulig definere inngangsverdier implementere standard NiN-metodikk for kartlegging av natur slik at MiS-registreringer blir mest mulig kompatible med NiN-basert kartlegging i regi av andre sektorer 23

Presisjon i oversettelse følsomhet (FP) = A B)/A; hvor stor andel av arealenheter typifisert som enheten a i systemet det oversettes FRA som blir typifisert som enheten eller enhetene b i systemet det oversettes TIL spesifiseringsevne (SP) = A B)/B; hvor stor andel av arealenheter typifisert som enheten eller enhetene b i systemet det oversettes TIL som utgjøres av arealenheter som er typifisert som enheten a i systemet det oversettes FRA oversettelsens presisjon angis på skala fra 0 til 4 der 4 er svært god (95 %); for følsomhet betyr dette at > 95% av arealet av a er inkludert i b; og omvendt for spesifiseringsevne 24

Oversettelse og kartlegging av MiSlivsmiljøer etter NiN-metode Alle MiS-livsmiljøer oversettes med svært god presisjon til typer eller variabler i NiN 25

Kalkinnhold (KA) 1 2 3 4 Oversettelsen av rik bakke a b c d e f g h i Skogsmark (T4) a b c d e f g h 1 2 3 4 Uttørkingsfare (UF) 26

Oversettelse og kartlegging av variabler som brukes til å karakterisere MiSlivsmiljøer etter NiN-metode Også variabler som brukes i MiS til å beskrive livsmiljøene oversettes med svært god eller god presisjon til typer eller variabler i NiN I en god del tilfeller måtte nye variabler opprettes i NiN 2.0 for å møte kravet til detaljering fra MiS, f.eks. liggende død ved fordelt på treslagsgruppe (de aller fleste av disse er implementert i NiN 2.1). Ytterligere noen få justeringer vil bli implementert i NiN 2.2 29

Konklusjoner MiS livsmiljøer lot seg relativt enkelt oversette til typer og variabler i NiN Behovet for registrering av egenskaper i større detalj i MiS enn NiN 2.0 åpnet for, førte til utvikling av innholdet i NiN (i tråd med intensjonen i NiN) Ytterligere noen variabler vil bli implementert i neste versjon av NiN MiS-NiN-prosessen har også åpnet for justering av MiS livsmiljøer, samt mer presise definisjoner av noen av dem Min vurdering: Omleggingen av MiS på NiN-plattform har vært til gjensidig nytte og bidratt til faglig utvikling av begge systemene 30