Ny organisering av utdanningene og fagmiljøene ved SP og HEL

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Ny organisering av utdanningene og fagmiljøene ved SP og HEL Rapport fra delprosjekt under Prosjekt ny faglig organisering ved Fakultet for helsefag FAKULTET FOR HELSEFAG AV FYS EO FBRT HEL SP? Kjeller og Oslo 1. juni 2014

2

Arbeidsgruppen for utredning av Ny organisering av utdanningene og fagmiljøene ved SP og HEL legger med dette fram sin rapport. Leena Heinonen (leder) (sign.) Heidi Snoen Glomsås Liv Hovelsrud Unni Kjerland (sign.) (sign.) (sign.) Inger Langeggen Finn Nortvedt Mone Eli Sæland (sign.) (sign.) (sign.) Kjeller og Oslo, juni 2014 3

4

SAMMENDRAG Arbeidsgruppen har gjennomført en SWOT-analyse av tre ulike alternativer som dreier seg om å enten beholde de nåværende instituttene SP og HEL eller slå disse helt eller delvis sammen. Alternativ 1: SP og HEL samles i ett institutt Arbeidsgruppen finner at en sammenslåing av SP og HEL vil kunne gi gevinster mht. utvikling innen utdanning og FoU. Den største risikoen er instituttets størrelse. Organisering og drift av et så stort institutt vil være en utfordring. Arbeidsgruppen mener at forskjellene på de to bachelorutdanningene i sykepleie bør utforskes nærmere for å analysere styrker og svakheter i utdanningene før man eventuelt igangsetter et arbeid med å utvikle en felles programplan. Arbeidsgruppen ser også at en eventuell sammenslåing kommer til å ta tid og anbefaler at de utarbeides en implementeringsplan som løper over flere år. For å organisere instituttet godt er det viktig å opprette funksjoner som «proinstituttledere» for FoU og studier samt knytte egne administrative ressurser til instituttet. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas hensyn til de små fagmiljøenes ønsker om flytting til Pilestredet, da disse ønskene er godt faglig begrunnet. Alternativ 2: Like utdanninger fra HEL og SP samles i ett institutt, øvrige utdanninger fra HEL samles til et institutt «X» Arbeidsgruppen har vurdert at et «institutt X» vil bli for lite økonomisk robust. Alternativ 3: SP og HEL (med unntak av FAMA) består som i dag Arbeidsgruppen ser at det er mye som fungerer godt ved SP og HEL i dagens organisering. Instituttene er store nok til at de kan frigjøre ressurser til spesielle satsninger. Arbeidsgruppen mener at det er viktig å utnytte potensialet for faglige synergieffekter innenfor FoU og utdanning. Arbeidsgruppen anbefaler å tydeliggjøre profiler i programplaner. 5

6

Innholdsfortegnelse Sammendrag 1. Om arbeidsgruppen... 9 2. Beskrivelse av instituttene HEL og SP... 11 3. Muligheter og risikoer knyttet til ny faglig organisering av SP og HEL... 14 3.1 Muligheter og risikoer knyttet til alternativ 1, SP og HEL samles i et institutt... 15 3.2 Muligheter og risikoer knyttet til alternativ 2: SP og «like utdanninger» fra HEL samles, og det opprettes et nytt institutt X... 22 3.3 Styrker, svakheter, muligheter og risikoer knyttet til alternativ 3: SP og HEL består som i dag (med unntak av FAMA)... 23 4. Modeller for organisering av studielederområdene... 27 4.1 Modeller for organisering av studielederområdene under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 27 4.1.1 Modell 1 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 29 4.1.2 Modell 2 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 31 4.1.3 Modell 3 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 33 4.1.4 Modell 4 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 35 4.1.5 Modell 5 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 36 4.1.6 Modeller basert på faglige kriterier... 36 4.1.7 Modell 6 under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL)... 37 4.2 Modeller for organisering av studielederområdene under alternativ 2 (Institutt X)... 39 4.2.1 Modell for organisering av institutt med sykepleie og psykisk helsearbeid som hovedfokus innenfor alternativ 2... 39 4.2.2.Modeller for organisering av et Institutt X... 40 4.3 Modeller for organisering av studielederområdene under alternativ 3 (SP og HEL videreføres)... 41 5. Instituttnavn, instituttråd o.a.... 41 6. Arbeidsgruppens samlede vurdering... 41 Vedlegg 1 Kostnader for sykepleierutdanningene ved HF... 43 Vedlegg 2 Sykefraværsstatistikk... 44 Vedlegg 3 Økonomi ved et eventuelt Institutt X... 45 Vedlegg 4 Noen nøkkeltall for bachelorutdanningene i sykepleie ved SP og HEL... 46 7

8

1. Om arbeidsgruppen Bakgrunn for arbeidet Fakultet for helsefag (HF) tilbyr sykepleierutdanning ved to ulike institutter fordi utdanningene kommer fra det som tidligere var to ulike høgskoler. HiOAs ledelse har i styringsdialogmøter og i andre sammenhenger gitt tydelige signaler til fakultetsledelsen om at de «like utdanningene» bør samles i ett institutt. De like utdanningene som har vært drevet og drives ved to institutter på HF er: Bachelorutdanning i sykepleie, videreutdanning i psykisk helsearbeid og videreutdanning i operasjonssykepleie. Sistnevnte utdanninger er slått sammen og lagt til Institutt for sykepleie (SP). Høgskole- og fakultetsledelsen anser at det nå er tid for å vurdere hva som vil være en god organisering av et institutt som omfatter sykepleierutdanningene og -fagmiljøene ved de to studiestedene. Hvilken organisering vil i størst grad bidra til å oppfylle våre viktigste strategiske mål, dvs. bidra til solide forskningsmiljøer som oppnår resultater, og utdanninger med lite frafall, god kvalitet og høy grad av relevans for arbeidslivet? Mandat Dekan har gitt arbeidsgruppen følgende mandat: Arbeidsgruppen skal: Vurdere følgende tre alternativer: o Alternativ 1) SP og HEL (med unntak av FAMA) samles i ett institutt. o Alternativ 2) SP og bachelor i sykepleie og videreutdanning i psykisk helsearbeid fra HEL samles i ett institutt og Bachelor- og masterprogrammet i samfunnsernæring, master i helse og empowerment, videreutdanning/kommende master i helsesøsterfag og videreutdanning/kommende master i jordmorfag og øvrige videreutdanninger samles i ett nytt institutt (institutt "X"). o Alternativ 3) SP og HEL (med unntak av FAMA) består som i dag. Vurdere alternativene mht. risikoer og muligheter hva angår faglig aktivitet (utdanning og FoU), organisering og økonomi. Foreslå modeller for intern organisering ved de fem instituttalternativene. Før mandatet ble fastsatt hadde man en lengre prosess på fakultetet der man så på muligheter for ny organisering. Ulike konstellasjoner mellom utdanninger på HEL og institutter som det nye instituttet som skal favne farmasi, bioingeniørfag, radiografi og tannteknikk, Institutt for fysioterapi og Institutt for ergoterapi og ortopediteknikk kom opp. De ulike mulighetene ble presentert og drøftet i personalmøter, samt diskutert i fakultetets ledergruppe, før man landet på det endelige mandatet. 9

Gruppens forståelse av mandatet Hensikten med arbeidet er å skape et beslutningsgrunnlag knyttet til alternative instituttinndelinger. Dette i tillegg til å foreslå alternative realistiske måter å organisere instituttene eller instituttet på. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at studielederorganisering av dagens SP ikke kan videreføres i sin nåværende form. Dagens studielederområder ved SP er for store. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid forutsatt at FAMA flyttes til SAM, og har dermed ikke inkludert FAMA i analyser eller organisasjonsmodeller. Arbeidsgruppen hadde i utgangspunktet sett det som naturlig å drøfte et eventuelt femte fakultet. Spørsmålet er reist overfor styringsgruppen, som har slått fast at et femte fakultet ikke er et aktuelt spørsmål per i dag. Arbeidsgruppen er gjort kjent med at høgskolens ledelse planlegger igangsettelse av et større prosjekt som vedrører kvalitet i lærer- og sykepleierutdanning. Mandat for prosjektet er ikke klart på det tidspunktet denne rapporten ferdigstilles. Arbeidsgruppens sammensetning Finn Nortvedt (UF-tilsatt Inst. SP) Mone Eli Sæland (UF-tilsatt Inst. HEL) Unni Kjerland (UF-tilsatt Inst. SP - utpekt av tjenestemannsorg.) Heidi S. Glomsås (uf-tilsatt Inst. HEL - utpekt av tjenestemannsorg.) Liv Hovelsrud (studieleder Inst. SP) Leena Heinonen (studieleder Inst. HEL) Inger Langeggen (adm. medlem og sekretær) Leena Heinonen har ledet arbeidsgruppen. Arbeidsmåte Arbeidsgruppen har avholdt 7 møter av 3-4 timers varighet, samt hatt to arbeidsseminarer á to dager. Brorparten av arbeidet med rapporten er gjennomført i møtene. Arbeidsgruppen har fått innspill fra noen fagmiljøer underveis. Innspillene er inkludert i arbeidet som er gjort. Økonomiseksjonen har bidratt med økonomiske beregninger på bestilling fra arbeidsgruppen. Det har vært informert om arbeidet i personalmøter, der tilsatte har hatt mulighet til å komme med innspill. 10

2. Beskrivelse av instituttene HEL og SP Oversikt over utdanninger, studenter, tilsatte, FoU og økonomi. Tabellene under beskriver ulike forhold ved utdanninger, FoU og tilsatte ved HEL og SP. Institutt for helse, ernæring og ledelse Studielederområde**** Studielederområde 1 (ca. 30 tilsatte) Studielederområde 2 (ca. 24 tilsatte) Studielederområde 3 (ca. 14 tilsatte) Studielederområde 4 (8 tilsatte) Utdanning Studietilbud Bachelor i sykepleie 3-årig, 180 stp. Master i helse- og empowerment 2-årig, 120 stp. Jordmorutdanningen 2-årig, 120 stp. Antall studenter på programmet* (opptak 152) 434 (opptak 20) 40 (opptak 40 x 2=80) 71 (opptak 60) 63 (opptak 30) 22 Oppdrag 10 Helsesøsterutdanningen 1-årig, 60 stp. Psykisk helsearbeid 2-årig, 60 stp. Kardiologisk videreutdanning 1,5-årig, 60 stp. Div. videreutd.** Oppdrag 13 Bachelor samfunnsernæring (opptak 30) 3-årig, 180 stp. 89 Master samfunnsernæring (opptak 25) 2-årig, 120 stp. 52 Senter for kontrollerte koststudier - FAMA, hus og kost, (opptak FAMA 3-årig, 180 stp. 55) blir ca. 150 HEL totalt (opptak 415) 944 FoU 2013 Publikasjoner : 28 Publ.poeng: 12,4 Publ. Poeng per uf-tilsatt: 0,22 Stillinger per *** 19,7 (25 pers.) 5,85 (11 pers.) 6,05 (9 pers.) 3,2 (4 pers.) 1,2 (2 pers.) 0,5 (3 pers.) 1,35 (6 pers.) 6,8 7,35 5,65 7,25 (8 pers.) 65,1 (100) Økonomi - budsjett for 2014 49 mill. * Tallet i parentes er måltall for opptak i 2014, tallet utenfor parentesen er registrerte studenter i DBH per mars 2014. **Kunnskapsbasert praksis, faglig ledelse for sykepleiere med lederansvar, annet personalansvar ***Tallene er hentet fra HFs bemanningsplan per mai 2014. Stillingstall er inkludert post.doc- og doktorgradsstipendiater, men ikke ledere. ****Antall tilsatte i studielederområdet er hentet fra HiOAs telefonliste. Da mange tilsatte på HEL arbeider på flere av utdanningene er summen av personer tilsatt på hver utdanning høyere enn antallet tilsatte i hvert studielederområde. 11

Stillingsressurs Antall tilsatte Studieleder 1, 25,5 30 100 % bachelor i sykepleie Studieleder 2, 100 %, etter- og 11.80 20 Videreutdanninger Studieleder 3, 75 % samfunnsernæring 12,1 13 Institutt for sykepleie Utdanning Studietilbud Bachelor i sykepleie 3-årig, 180 stp. Bachelor i sykepleie 4-årig, 180 stp. Antall studenter på programmet* (opptak 520) 1457 (fases ut) 280 Bachelor sykepleie Sandvika (opptak 30) Ikke i gang Master klinisk sykepleie (opptak 28) 2 el. 3-årig, 120 stp. 71 Videreutdanning i psykisk (opptak ca. helsearbeid 100) 1 el. 2-årig, 60 stp. 149 Master psykisk helsearb. (opptak 30) 4-årig, 120 stp. 50 ABIO (opptak 90) 1, 5-årig, 90 stp. 87 (master spes.sykepl. 2-årig, 120 stp.) Kreftutdanningen (opptak 30) 1-årig, 60 stp. 13 Bachelor Paramedics (opptak 40) 3-årig, 180 stp. blir ca. 100 SP totalt (opptak 868) 2207 FoU 2013 Publikasjoner: 43 Publ.poeng: 23,8 Publ. poeng per uf-tilsatt: 0,17 Antall tilsatte per ** 123 (132 pers.) - 6? (6?) 15,6 (18 pers.) 3 (3) 13,4 (14) - 161 (173 pers.) Økonomi - budsjett for 2014 102 mill. * Tallet i parentes er måltall for opptak i 2014, tallet utenfor parentesen er registrerte studenter i DBH per mars 2014 ** Tallene er hentet fra HFs bemanningsplan per mai 2014. Stillingstall er inkludert post.doc- og doktorgradsstipendiater, men ikke ledere. På SP har hver studieleder ansvar for en del av bachelorutdanningen i tillegg til utdanning og videre- og/eller masterutdanningsnivå. Antall tilsatte i hvert studielederområdene er som følger: 12 Stillingsressurs* Antall tilsatte* Studielederområde 1 26,8 35 Studielederområde 2 46,8 52 Studielederområde 3 39 43 Studielederområde 4 33,3 43

Kompetansefordeling og alderssammensetning i personalet 1 Totalt antall tilsatte på HEL er ca. 87 (hvorav 8 tilhører FAMA-miljøet) og på SP ca. 173. Ved HEL hadde 38,6 % av de tilsatte førstestillingskompetanse per 1 oktober 2013, ved SP er tilsvarende tall 28,4 %. Begge institutter gjennomfører nå planer som vil medføre at andelen tilsatte med førstestillingskompetanse øker betydelig i løpet av 2014. Bl.a. har HEL rekruttert fire nye professorer det siste året. Gjennomsnittsalderen på HEL og SP er henholdsvis 51,5 og 53,7 år. Gjennomsnittsalderen for 1. amanuenser er 6 år lavere ved HEL enn ved SP (50,2 og 56,1). Sykefraværet ved HEL og SP var omtrent likt i 2012 (henholdsvis 5,34 % og 4,26 %). I 2013 hadde HEL et meget lavt sykefravær (2,14 %), mens SPs sykefravær var relativt stabilt (5,87 %) (vedlegg 2). Økonomi Både SP og HEL har per i dag god økonomi. SPs budsjett er ca. dobbelt så stort som HELs (henholdsvis 102 mill. og 49 mill.). Beregninger (vedlegg 1) viser at det ikke er signifikante forskjeller i kostnader per student mellom bachelorutdanningen heltid eller videreutdanningen i psykisk helsearbeid på HEL og SP. Studieplassene på deltidsutdanningen på bachelorutdanningen i sykepleie i Pilestredet skiller seg ut som mer kostbar enn heltid sykepleie. Deltidsutdanningen er imidlertid i ferd med å fases ut, så dette er ikke en problemstilling for fremtiden. Økonomien knyttet til bachelor i Sandvika er ikke kjent per nå. Forskning Tilsatte ved SP deltar i følgende forskningsgrupper ved HF, hvorav de to første har sin hovedtyngde ved instituttet: - Livskvalitet og smerteforskning - Verdighet og etikk - Aldring, helse og velferd For øvrig er forskning ved SP organisert i følgende områder: - Læring og praksisformer i utdanning og yrkesfelt - Psykisk helsearbeid - psykisk helse 1 Grunnlag for utregning er DBH-tall for 2013 (rapporteres inn 1. oktober). Tall for 2014 vil ikke foreligge før 1. oktober 2014. 13

Tilsatte ved HEL deltar i følgende forskningsgrupper ved HF, hvorav de tre første har sin hovedtyngde ved instituttet: - Empowerment - Humane kostforsøk og helseeffekter - Samfunnsernæring - Aldring, helse og velferd Forskningsgruppen innen Empowerment og Livskvalitet og smerteforskning er svært store, og det kan bli aktuelt med en deling av disse. Begge institutter arbeider mot å få på plass flere forskningsgrupper. På HEL forsøker de å få etablert en forskningsgruppe innen reproduktiv maternell helse og barns helse. Ved SP arbeider man for opprettelse av en forskningsgruppe innen psykisk helsearbeid. På lengre sikt kan det også bli aktuelt å etablere en forskningsgruppe innen «læring og praksisformer». Når det gjelder omfang av vitenskapelig publisering ligger HEL noe høyere en SP mht. antall publikasjonspoeng per uf-tilsatt (henholdsvis 0,22 og 0,17 poeng per uf-tilsatt i 2013). Her har fakultetet en målsetting som tilsier at produksjonen må øke betydelig (målet var 0,35 i 2013 og øker år for år). Hvordan vil et eventuelt fusjonert HEL og SP se ut? Hvis man slår sammen HEL og SP (og holder Facility Management utenom) får man et institutt med i overkant av 3000 studenter og ca. 250 tilsatte. En tredjedel av de tilsatte vil komme fra tidligere HEL. Instituttet vil ha et budsjett som overstiger 150 millioner. Det betyr at over halvparten av alle registrerte studenter ved fakultetet vil tilhøre dette instituttet, og de tilsatte ved instituttet vil utgjøre ca. halvparten av de tilsatte ved fakultetet. Sammensetningen mht. kompetansenivå er relativt lik på de to instituttene, og man vil derfor ha omtrent samme profil som dagens HEL og SP når det gjelder dette. Samfunnsernæring vil avvike fra øvrig virksomhet på instituttet ved at det ikke er en profesjonsutdanning. 3. Muligheter og risikoer knyttet til ny faglig organisering av SP og HEL Arbeidsgruppens utgangspunkt er at fusjoner er krevende og har omkostninger, og at en eventuell sammenslåing av SP og HEL må være begrunnet i at den medfører faktiske forbedringer. Høgskolens universitetsambisjon danner ramme for alle strategiske valg høgskolen og fakultetet skal ta i årene som kommer. I vurderingen av hva som er muligheter og risikoer knyttet til ulike alternativer til faglig organisering er det naturlig å tenke at forbedringer i denne sammenheng primært er endringer som gjør at vi i økende grad kan bidra til at høgskolen oppfyller sin strategi. Hovedfokus vil da ligge på å øke andelen tilsatte med 14

førstekompetanse, omfanget av vitenskapelig publisering, kvaliteten på våre utdanninger og å få til en tett kopling mellom FoU og utdanning. 2 3.1 Muligheter og risikoer knyttet til alternativ 1, SP og HEL samles i et institutt Muligheter og risiko knyttet til dette alternativet presenteres her først i stikkordsform i tre tabeller, før de kommenteres og drøftes. Utdanning og FoU Muligheter - Mulighet for utforsking av to ulike programplaner, ulik pedagogikk o.a. og lære av hverandre - Enklere å få til samarbeid om utdanning - Mer og bedre forskningssamarbeid - Tverrfaglig forskningssamarbeid - Sterkere og kanskje flere forskningsgrupper - Komplett utdanningsportefølje innen sykepleie - Bredere og mer robuste fagmiljøer - Attraktivt institutt (mht. rekruttering) - Samlet profilering av instituttet - Nye konstellasjoner stimulerer til nytenkning og ny kultur - Muligheter for to profiler på bachelorutdanning og større fleksibilitet i utdanningsløpet for studentene (f.eks. digitalisering, engelskspråklig undervisning) - Mulighet for kompletterende valgfrie emner når rammeplanen for sykepleie avvikles - Bredere og mer sammensatt erfaringsgrunnlag - Bedre tilrettelagt for tverrprofesjonalitet i utdanningsløpene - Noe økt fleksibilitet mht. bruk av praksisplasser - Flere innkommende utvekslingsstudenter pga. mulighet for eget teorikurs på engelsk og bedre tilgang til studenthybler. Risikoer - Styrkene ved bachelorutdanningen Kjeller som skyldes at de er «små» står i fare for å bli svekket ved fusjon. - Samfunnsernæring blir lite synlig - Det kan bli vanskeligere å sikre samme kontinuitet i relasjonene til praksis på Romerike som sykepleierutdanningen på Kjeller har nå. 2 http://www.hioa.no/mediabiblioteket/node_52/node_1507/strategi-for-universitetssatsing 15

Organisasjon Muligheter - Enklere med utnyttelse av kompetanse på tvers - Bredere regional forankring - Viktigere samfunnsaktør større strategisk betydning - Større fleksibilitet for den enkelte tilsatte (jobbrotasjon) - Administrasjon organisert i instituttet - Større og bredere sammensatt ledergruppe - Samordne avtaler med praksis - Mer fleksibel bruk av campusene (utnyttelse av materialer, lokaler o.a.) Risikoer - Vanskelig å administrere så stor enhet godt - Mindre fleksibelt (mer byråkratisk) - Misforhold mellom størrelse og påvirkningsmulighet (kun en stemme i HFs ledergruppe og færre representanter fra sykepleiemiljøene inn i fakultetsstyret) - Lang vei til instituttleder - Kjeller mister stedlig (institutt) ledelse - Større del av administrasjonen sentraliseres - Stor ledergruppe - Flytting av sykepl.utdanning på Kjeller til Oslo på lang sikt - Bidrar til en mer usikker framtid for Campus Kjeller - Ubalanse i fakultetet mht. instituttenes størrelse - Utfordrende å få til god informasjonsflyt - Utfordringer knyttet til oversikt, ansvarsfordeling og å få instituttet til å «henge sammen» - Uro knyttet til organisasjonsendring og ny organisasjon - Mer tid vil gå bort til reising. Økonomi Muligheter - Økonomisk solid (store bachelorutdanninger) mulighet for utprøving av nye pedagogiske metoder, nye utdanninger o.a. - Mulighet for nye prosjekter - Bedre ressursutnyttelse (bl.a. veilederkurs, videreutdanning, mastere, kanskje også materialer, lokaler o.a.) Risikoer - Større organisasjon gir økt behov for koordinering og dermed mer bruk av personalressurser til koordinering og administrasjon - Institutt delt på to campus gir mer reisetid hvis man skal sørge for felles kulturbygging - Stordriftsulemper må kompenseres ved bruk av personalsressurser til administrering og koordinering Kommentarer til muligheter og risikoer ved en sammenslåing av SP og HEL Analysen av muligheter og risikoer viser at arbeidsgruppen ser flere muligheter enn risikoer som en følge av en fusjon av SP og HEL hva angår faglige forhold. Ved å slå sammen SP og HEL vil man kunne oppnå at faglige tilsatte som har faglige berøringspunkter bringes sammen i et faglig fellesskap. Dette forutsetter imidlertid tilrettelegging og lederinitiativ. 16

Arbeidsgruppen ser muligheter for samarbeid som kan bidra til styrking av utdanning og forskning. Ved å bringe ulike fagmiljøer sammen har man også muligheter til å legge til rette for nytenkning innen utdanning og forskning. I beste fall kan de to sykepleierutdanningene og videreutdanningene i psykisk helsearbeid få til en erfaringsutveksling som kan styrke disse utdanningene. Samtidig ser arbeidsgruppen at det foreligger en risiko for at positive trekk ved utdanningene på Kjeller kan bli svekket som en følge av en eventuell fusjon. De positive trekkene man da snakker om er at studiepoengsproduksjonen per student (heltidsekvivalent) er noe høyere på Kjeller enn det er i Pilestredet (vedlegg 4), samt ulikhetene som kommer til uttrykk i studiebarometeret ved at sykepleiestudentene på Kjeller er mer tilfreds med sin utdanning enn sykepleiestudentene i Oslo. Mange tilsatte trives godt med et relativt lite fagmiljø der de har god kjennskap til kollegaene. HEL-konstellasjonen, med sin profil knyttet til helsefremmende og forebyggende helsearbeid, oppleves av mange som verdifull og noe som man bør tilstrebe å bevare. Fagmiljøet og studentene innen sykepleie på Kjeller ser fordeler med å være en liten utdanning. En del studenter søker seg spesielt til Kjeller da de synes studiested Pilestredet og sykepleierutdanningen virker stor og uoversiktlig. Når det gjelder bachelorutdanningen i sykepleie ser det ut til at gjennomføringsgraden er noe høyere ved HEL enn den er ved SP. Fra samfunnsernæringsmiljøet er det en bekymring for at et stort institutt som er dominert av sykepleie vil gjøre dem lite synlige i det faglige landskapet. Ser man på organisatoriske forhold er bildet at arbeidsgruppen ser flere og mer alvorlige risikoer enn muligheter. Det knytter seg en rekke utfordringer til at instituttet blir svært stort. Antall studenter på instituttet kommer til å være ca. 3 000. Det er over halvparten av hele fakultetet og større en Fakultet for teknikk, kunst og design med 2500 studenter og nesten like stort som Fakultet for samfunnsfag som har 3 600 studenter. Det er utfordrende å organisere et så stort institutt. Instituttet blir større enn flere av landets høgskoler. 3 Utfordringene dreier seg både om administrasjon, ledelse, informasjonsflyt og mulighet for påvirkning. En vellykket fusjon vil kreve stor grad av samhandling mellom miljøene på Kjeller og i Oslo, og dette vil medføre mer reising. Arbeidsgruppen er kjent med at det er en bekymring blant tilsatte på Kjeller for at sykepleierutdanningen der på sikt vil bli flyttet til Oslo, hvis man gjennomfører en fusjon. Arbeidsgruppen kan ikke se at det er et aktuelt spørsmål i overskuelig framtid. En fusjon kan imidlertid få som resultat at mindre utdanninger på Kjeller som ønsker å samlokaliseres med fagmiljøer i Pilestredet kan få dette ønsket oppfylt. Arbeidsgruppen kan ikke se at økonomiske forhold vil endre seg mye om man slår sammen SP og HEL. Begge instituttene har per i dag solid økonomi og budsjetter av en størrelsesorden som gjør det mulig å frigjøre ressurser til større satsinger. En sammenslåing vil kanskje øke handlingsrommet noe. 3 Høgskolen i Finnmark (1917 studenter 2013), Høgskolen i Harstad (1215 studenter), Høgskolen i Narvik (1530 studenter), Høgskolen i Nesna (1114 studenter), Høgskolen i Ålesund (2154 studenter). Dette instituttet har lik størrelse med Høgskolen i Gjøvik (3024 studenter) og Høgskolen i Stord Haugesund (3032 studenter). 17

Oppsummert kan vi si at arbeidsgruppen ser mange muligheter for utvikling både på undervisningssiden og innen FoU. Samtidig ser man så store utfordringer knyttet til styring, administrasjon og ledelse av et så stort institutt på to campus, at det er et spørsmål om instituttet vil være i stand til å realisere mulighetene. Hvordan dette vil arte seg vil også avhenge av hvordan man velger å organisere det nye instituttet. Man kan gjennomføre en fusjon av HEL og SP der noen eller flere av fagmiljøene på Kjeller drives omtrent som tidligere, eller man kan gå for å integrere utdanningene og fagmiljøene i større eller mindre grad. Det siste vil være mer krevende organisatorisk, men vil kunne gi større muligheter for å styrke den faglige aktiviteten. Kan mulighetene innen utdanning og FoU realiseres innenfor dagens organisasjon? Et spørsmål som reiser seg i denne forbindelse er om potensialet for utvikling som i tabellen i kap. 3.1 regnes opp som muligheter innen utdanning og FoU, like gjerne kan la seg realisere gjennom andre organisatoriske grep enn en fusjon. Erfaring viser at det er betydelig tyngre å få til samarbeid og samarbeidsprosjekter på tvers av institutter. Større satsinger krever at to ledergrupper gjør de samme prioriteringene. Samtidig har fakultetet kommet et stykke på vei med etablering av instituttovergripende forskningsgrupper, og man kan tenke seg dette utviklet videre innenfor dagens organisatoriske rammer. Utveksling av lærerressurser skjer i noen grad, men er tungvint innenfor dagens system, og vil kunne skje i en helt annen skala innenfor ett institutt. Arbeidsgruppen ser at både SP og HEL har et stykke å gå for å komme opp på et nivå på publisering som gjør at de er med og drar HiOA i retning av målet om å bli universitet. Hvis man slår sammen HEL og SP ligger det godt til rette for å få mer kraft bak FoU-satsingen. Man vil ha en økonomi som gjør det mulig å prioritere mer midler til spesielle satsinger, som f.eks. å tildele forskningstermin. Per i dag har begge institutter overskudd som kan brukes til tiltak som fremmer publisering. Arbeidsgruppen anser derfor at et sammenslått institutt vil legge forholdene til rette for å få til økt FoU-aktivitet på tvers av miljøene på dagens HEL og SP, og dermed for å oppnå bedre resultater mht. publisering og ekstern finansering. Arbeidsgruppen mener at det er behov for å styrke forskningsgruppeledelsen i form av ekstra finansiering slik at forskningsgruppene kan legge større kraft bak initiativ til og utvikling av forskningssamarbeid. Utdanninger som ønsker å lokaliseres til Oslo Fagmiljøet ved helsesøsterutdanningen har kommet med et ønske om å knytte seg nærmere til helsesøstermiljøet ved SP, som består av seks personer med førstekompetanse. Helsesøsterutdanningen ved HEL består av en liten lærergruppe. Det har vært vanskelig å rekruttere tilsatte med førstekompetanse da det er få helsesøstre i Norge med førstekompetanse. For å samle helsesøstre ved fakultetet tettere sammen, blir miljøet mer robust både for undervisning og for forskningsaktiviteter. Dette kan være et skritt i retning av å sikre den nødvendige kompetansen for å etablere en mastergrad i helsesøsterfag. Dermed ser helsesøstergruppen at det er viktig å være lokalisert i Oslo. 18

Fagmiljøet i jordmorutdanningen ønsker også lokalisering i Oslo for å knytte seg nærmere sammen med de andre helsefagene. Jordmorutdanningen fokuserer på helsefremmende og forebyggende arbeid i likhet med andre helsefagutdanningene. Jordmorutdanningen har storparten av sine praksisplasser i Oslo og rekrutterer også de fleste av sine timelærere fra Oslo, noe som gjør det naturlig at utdanningen er lokalisert i Oslo. Fagmiljøet ved samfunnsernæring ønsker lokalisering i Oslo, og de ønsker en samorganisering med Institutt for fysioterapi. Utdanningen rekrutterer mest studenter fra Oslo og de fleste samarbeidspartnere til utdanningen ligger i Oslo. Fagmiljøet innen kontrollerte koststudier ønsker fortsatt å være lokalisert på Kjeller pga. alle fasilitetene (laboratorier, fryselager etc.) som er tilfredsstillende på Kjeller. Både studenter og de fleste tilsatte ved samfunnsernæring mener at en flytting av utdanningene og de tilsatte til Oslo vil muliggjøre et faglig og sosialt løft for samfunnsernæringsmiljøet ved HiOA, og at det vil gjøre utdanningene mer attraktive. Samfunnsernæring omfatter forskningsaktiviteter og undervisning på bachelor, master- og doktorgradsnivå. Studiet er det eneste i sitt slag i Norge, og rekrutterer studenter fra hele landet og fra utlandet. Kompetansen i fagmiljøet er høy og sammensatt. Fagmiljøet er aktivt innen forskning og gjør seg også bemerket i massemediene. Flere tilsatte sitter i sentrale råd og ekspertutvalg på departementsnivå, og samarbeider tett med bl.a. Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet, Helsedirektoratet, Landbruksdepartementet og Oslo kommune. Med tilhold på Kjeller opplever de tilsatte i fagmiljøet i dag å være utenfor begivenhetenes sentrum. Nærhet til en rekke relevante eksterne og interne miljø vil bedre muligheter for samarbeid. Media/kommunikasjon, fysioterapi og lærerutdanningen (Mat og helse og Idrett) på HiOA er eksempler på aktuelle samarbeidspartnere for samfunnsernæring både når det gjelder forskning og undervisning. Siden oppstarten i 2005 har rekrutteringen til utdanningene i samfunnsernæring vært god. De siste årene har imidlertid mange av kandidatene fra bachelorutdanningen valgt andre masterstudium enn samfunnsernæring. De fleste studentene bor i Oslo og ønsker ikke å fortsette å reise mellom Kjeller og Oslo. De velger også å søke seg til institusjoner som har et mer stimulerende studentmiljø enn hva campus Kjeller kan tilby per i dag. Fagmiljøet ønsker å beholde kjøkkenfasilitetene på Kjeller, da disse benyttes i undervisning av studenter og i forskning innen forskningsgruppen Humane kostforsøk og helseeffekter. Kjøkkenundervisningen omfatter noen uker i året på hvert trinn for bachelor i samfunnsernæring. Forskningskjøkkenet bør også ivaretas og benyttes som i dag, ved gjennomføring av kontrollerte kostforsøk. Bachelorutdanningene i sykepleie og utdanningskvaliteten på de to utdanningene Et viktig og vanskelig tema for arbeidsgruppen har vært spørsmålet om hvorvidt det som er bra ved utdanningene på Kjeller står i fare for å forsvinne ved en fusjon. NOKUTs studiebarometer viser at studentene på bachelorutdanningen i sykepleie på Kjeller er betydelig mer tilfreds med utdanningen enn studentene i Pilestredet. Resultatene i studiebarometeret 19

forteller oss at studentene på HEL i større grad opplever å ha engasjerte lærere, tett kontakt med lærer, at de får gode tilbakemeldinger på oppgaver de har skrevet og god oppfølging i praksis. Når dette er sagt, så vet vi ikke helt hva ulikheten i resultater fra studiebarometeret er uttrykk for. Får studentene mer av lærernes tid på Kjeller? Kostnad per student er, som vi har sett, ganske lik, noe som indikerer at det ikke er tilfelle. Det er også slik at utdanningen i Pilestredet har studiegrupper med omtrent samme størrelse som studiegruppene på Kjeller. Det kan likevel være at man prioriterer ulikt på de to studiene, slik at studentene på Kjeller opplever at de får mer av lærernes tid. Gjør det at man har et mindre miljø at studentene blir bedre kjent med undervisningspersonalet, og kanskje føler seg sett i større grad? Kan det være at personalgruppen i Pilestredet er mer sammensatt ideologisk sett, mens lærergruppen på Kjeller er mindre og i større grad snakker sammen og dermed fungerer mer forutsigbart overfor studentene? Er det størrelsen på studiested og kull i seg selv som gjør at studentene på Kjeller er mer fornøyde enn dem i Pilestredet? Dette er spørsmål vi mangler svar på. Hvis det siste er riktig, vil en sammenslåing av HEL og SP ikke svekke utdanningskvaliteten ved Kjeller, forutsatt at man beholder dagens lokalisering av bachelorutdanningen. Hvis det er styrker utenom størrelse som gjør at studentene på HEL er mer fornøyde, så kan man argumentere for at alle sykepleierstudentene ved HF må få del i dette. Saken blir enda mer kompleks når man tar innover seg at utdanningskvalitet ikke er noe entydig begrep, og at studentenes tilfredshet ikke nødvendigvis kan stå alene som et godt mål på utdanningskvalitet. Arbeidsgruppen mener at forskjellene på de to bachelorutdanningene i sykepleie bør utforskes nærmere uavhengig av videre planer for organisasjonen. Ved en fusjon av SP og HEL bør man i første omgang drive bachelorutdanningene som før og bruke noe tid på å få bedre grep om styrker og svakheter ved de to utdanningene. Dette for å tydeliggjøre hva som er de to programmenes styrker, og fastsette en strategi for hvordan disse styrkene skal videreføres i en større organisasjon. Arbeidsgruppen er imidlertid også av den oppfatning at en sammenslåing gjør at man kan hente ut faglige synergieffekter. Veien å gå for å komme dit kan være å utvikle en felles programplan. En reell sammenslåing av de like utdanningene må baseres på en god prosess med faglige diskusjoner på tvers av studiestedene. Det må nedsettes emnegrupper som bringer tilsatte sammen i fagfellesskap for å utarbeide emner til programplanen. Det bør vurderes å ha grupper med lærere innenfor fagområder som underviser på ulike nivå og utdanninger. Dette betyr at en reell sammenslåing vil kreve tid, og at en sammenslåing som et minimum må sees i et toårsperspektiv. Vi må se på hvordan utdanningene best kan dra nytte av hverandre innen emneområdene. Det vil også være nødvendig å sette i gang kulturtiltak som bidrag til å bygge et fellesskap, men slik arbeidsgruppen ser det vil et felles programplanarbeid ha betydelig større betydning for kulturbygging i et eventuelt nytt institutt. Man kan også se for seg en sammenslåing der utdanningene driver som før, men der man satser på samarbeid om forskning og har forskningsgrupper som er mer uavhengige av 20

studiested enn dagens. Sterkere og mer robuste forskningsgrupper er et mål, og er viktig å få til for å realisere universitetssatsingen. Smått er godt? Det er viktig å merke seg at det er både styrker og svakheter ved å ha store organisatoriske enheter med mange ansatte og studenter, og tilsvarende med små enheter. En mindre organisasjon kan ha sine fordeler knyttet til at det er transparens og nærhet både mellom ledere, studenter og ansatte, men likevel er det ikke alltid slik at «smått blir godt». En liten organisasjon er samtidig i større grad sårbar og utsatt for påkjenninger som en større organisasjon lettere kan unngå. Det kan være vanskeligere å rekruttere nøkkelpersonell, og en liten organisasjon er mer sårbar for utskiftninger av personalet. Nøkkelfunksjoner kan bli raskt svekket dersom viktige fagpersoner slutter, noe som gjelder både undervisning og forskningsaktivitet Den nærhet som ligger på personalsiden i en liten organisasjon kan også bli problematisk ved at den er mer konfliktutsatt. I en stor organisasjon er distanse en produktiv mulighet ved at den enkelte medarbeider kan søke til ulike interne miljøer og hvor kravene og presset mot konform gruppeadferd blir mindre og lettere å stå imot. En produktiv og sunn utdanningsorganisasjon må legge til rette for mulighet til både individuell så vel som kollektiv samhandling. Det kan være lettere i en stor organisasjon hvor gjennomsiktigheten er mindre. Farene ved en stor organisasjon knyttet til at avstanden mellom ledere, studenter og ansatte blir for stor kan til en viss grad motvirkes ved at man har fora og informasjonsrutiner som sikrer nødvendig og kontinuerlig kontakt og nærhet mellom ledelse, studenter og tilsatte. Nærhet til studentene kan sikres ved at undervisningen i større grad er seminar- og kollokviebasert. Det finnes ikke forskning å støtte seg til som kan si noe konkret om hva som er en for liten eller for stor organisatorisk enhet innenfor vår type virksomhet. Det finnes støtte for å slå fast at en viss størrelse er en betingelse for kvalitet da ressurser som innhentes gjennom effektiviseringstiltak kan benyttes til FoU og utdanningsvirksomhet» 4. Samtidig argumenterer andre for at det eksisterer en overdreven tro på at det å fusjonere til større enheter i seg selv bidrar til bedre kvalitet. Mange fusjoner mislykkes fordi man ikke «klarer å få til den organisasjonsmessige integreringen som er nødvendig for å kunne realisere potensielle fordeler» 5. Administrasjon knyttet til instituttet Arbeidsgruppen er godt kjent med at HiOA har fastsatt at administrasjonen skal være organisert på fakultetsnivå. En samlet arbeidsgruppe er likevel av den oppfatning at et institutt med over 3000 studenter, 21 ulike programplaner og ca. 250 tilsatte, som er det man får hvis man slår sammen SP og HEL, må ha en administrasjon i instituttet som rapporterer til 4 Bjørn Stensaker og Svein Kyvik: Visjoner, virkemidler og virkelighet. En drøfting av premissene for fusjonsog universitetsambisjonene til Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. NIFU rapport 22/2010 5 Jan Thorsvik. Perspektiver på størrelse og styringslogikk i organisasjoner. ISL Working paper 2012:6, s. 3. 21

instituttleder (via en administrativ leder). Det å ha ansvar for det antall utdanninger og studenter som det her er snakk om uten å ha myndighet til å påvirke hvordan utdanningene skal administreres er problematisk. I tillegg eksisterer det allerede i dag et uoppfylt behov for administrativ støtte til lederne ved HEL og SP. Med administrasjon mener vi i denne sammenheng en studieadministrasjon samt en eller flere administrativt tilsatte i staben til instituttleder. 3.2 Muligheter og risikoer knyttet til alternativ 2: SP og «like utdanninger» fra HEL samles, og det opprettes et nytt institutt X 6 Muligheter - Like utdanninger samles i ett institutt - HEL består mer eller mindre - Mulighet for faglig synergi knyttet til profilering av forebyggende helsearbeid - Nytenkning ift. forebyggende arbeid - Samfunnsernæring får profilert seg - Felles undervisning i bl.a. metode og vit.teori på masterne/kommende mastere på institutt X -Større fleksibilitet på institutt X da de er mindre Risikoer - Sårbar økonomi ved institutt X 7 - Få studenter og tilsatte - Sårbarhet faglig og økonomisk ved institutt X - Uheldig å splitte bachelor og videreutdanninger når de er på samme sted - Uheldig å ha to institutter på Kjeller på de aktuelle utdanningsområdene - Mer tungvint å samarbeide på tvers - Ubalanse i størrelse - Mastere og bachelor i Pilestredet fortsatt sammen mens de skilles på Kjeller Forslaget om et institutt X er kommet på bakgrunn av et ønske om å beholde en organisatorisk enhet som profilerer forebyggende helsearbeid, slik man har bygget opp på HEL. Alternativet innebærer at man sørger for at de like utdanningene slås sammen, men at øvrige utdanninger i HEL videreføres som en enhet. Instituttet har gode muligheter for profilering, f.eks. innen familiehelse. Det vil være utfordrende å organisere dette instituttet fordi det består av ulike fag, samtidig som man ikke har mulighet til å ha mange ledere. Man ser et potensiale for effektiv drift gjennom samkjøring av undervisning på masterne. Arbeidsgruppen kan ikke se at alternativ 2 er et godt alternativ til organisering. Man vil kunne få til organisatoriske enheter med fokus på forebyggende helsearbeid på andre måter enn gjennom et slikt institutt. Det er også et moment at forsknings- og utdanningsfokus på forebyggende helsearbeid er sentralt i de fleste utdanningsprogrammene innen helsefag. 6 Bestående av: Bachelor- og masterprogrammet i samfunnsernæring, master i helse og empowerment, videreutdanning/kommende master i helsesøsterfag og videreutdanning/kommende master i jordmorfag og øvrige videreutdanninger på Kjeller. 7 Økonomiseksjonen har beregnet inntekter og kostander ved et eventuelt Institutt X. De finner at man kan få dette instituttet til å «gå rundt», gitt at man reduserer stillingsressursen man har per i dag tilsvarende ca. 2 millioner kroner. 22

En rekke forhold taler imot opprettelsen av et Institutt X. Arbeidsgruppen har i sin vurdering spesielt vektlagt at: - Instituttet blir for lite og for lite robust (selv om Instituttet for ergoterapi og ortopediingeniørfag er mindre) - Instituttet vil være økonomisk bærekraftig, men vil være sårbart økonomisk og vil ha små muligheter til å frigjøre midler til utvikling o.a. - Det er problematisk at beslektede bachelor- og masterutdanninger skiller lag - Arbeidsgruppen ser ikke at dette er en god måte å oppnå et godt faglig samspill på. 3.3 Styrker, svakheter, muligheter og risikoer knyttet til alternativ 3: SP og HEL består som i dag (med unntak av FAMA) Utdanning og FoU Felles for begge instituttene Styrker - Tilstreber lærerkontinuitet på praksisstedene - Lang erfaring med å drive utdanning ut fra de regionale kontekstene - Tett samarbeid med praksisstedene i regionen - Høy kompetanse - God rekruttering til BA sykepleie Muligheter Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen ligger i hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. - Mulighet til å gjennomføre komparative studier innen pedagogikk (sammenligne BA på to steder som driver ulikt) - Lage tydelige fagprofiler/programplaner på de to stedene valgfrihet - Mer FoU-samarbeid på tvers av instituttene Svakheter - Vanskelig å få utnyttet kompetansen på tvers av instituttene systematisk (internfakturering) - Konkurrerer om de samme studentene og det samme personalet - Uutnyttet potensiale for forskningssamarbeid - For liten bredde på videreutd. kunne f.eks. fordelt fordypningsemner på VIP og tilsvarende «utveksle» valgfrie emner på masternivå - Ulike programplaner manglende fleksibilitet for studentene Risikoer - Ulik praksis på like utdanninger på flere områder f.eks. obligatorisk undervisning - Lavere inntakskvalitet pga. færre søkere per studieplass og mange konkurrerende tilbud 23

Utdanning og FoU HEL Styrker - Tre forskningsgrupper - Ernæringsfokuset synlig - Klart definert profil (forebyggende og helsefremmende) - Tverrprofesjonelle forskningsgrupper - God tilgang til praksisplasser - Personalet underviser i sine tema på alle årstrinn - Gir god oppfølging av studentene - Scorer bra på studenttilfredshet på BA sykepleie - Utdanningstilbudets bredde - God gjennomstrømning på utdanningene Muligheter - Styrke de små utdanningene - Øke studenttallet på BA sykepleie - Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen ligger i hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. - Styrke jordmor- og helsesøsterutdanningen gjennom samlokalisering med sykepleie i Pilestredet - Nye utdanninger Svakheter - Helsesøsterutdanningene har et lite og dermed sårbart fagmiljø - Samfunnsernæring har ikke hatt faglig utbytte av å bli en del av HEL - Heterogent institutt noen fagmiljøer har ikke så mange tangeringspunkter - MA samfunnsernæring har svak rekruttering fra BA samf.ernæring - Enkelte små miljøer som er sårbare mht. å oppfylle NOKUTs krav til andel med 1. komp. Risikoer - Facility Management flyttes (sannsynligvis) - Kjeller lite attraktivt sted for internasjonale studenter trussel mot studentutveksling - Liten søkning på masteren i Helse- og empowerment 24

Utdanning og FoU SP Styrker - Landets største BA utdanning og VIP-utd. - Store robuste fagmiljøer - FoU med god bredde og relativt stort omfang, to forskningsgrupper - Utnytter personalet på tvers av utdanningene - God oppfølging av studenter gjennom studie- og praksisgrupper - Moderne SF-enhet - Utdanningstilbudets bredde og omfang Muligheter Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen vil dreie seg om hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. Svakheter - Dårlig rekruttering til masterstudiene - Har noen videreutdanninger som er små - For få praksisplasser - Oppfyller ikke mål ift. universitetsstrategien når det gjelder andel førstekompetente og publisering - Scorer dårlig på studenttilfredshet på BA sykepleie Risikoer - Ikke nok kvalifiserte søkere til å fylle opp masterutdanningene og lav gjennomføringsgrad Organisasjon Begge instituttene Styrker - Liten turnover utover avgang ved pensjonsalder - Lavt sykefravær - Autonomi på hvert enkelt institutt kan gjøre egne og ulike prioriteringer - Bruker personalet på tvers av utdanningene - Ledelse (instituttleder) på campus tett dialog ledelse-tilsatte Muligheter Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen ligger i hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. Svakheter - BA sykepleie spredt på to institutter - Lite tilrettelegging for utnyttelse av hverandres ressurser i de like utdanningene - Ikke optimal utnyttelse av kompetansen på tvers av instituttene - Konkurrerer om de samme studentene og det samme personalet - Mangler et strukturert opplegg for opplæring i og utnyttelse av nye læringsverktøy (IKT) og metoder Risikoer - Ulik praksis på mange områder (f.eks. mht. obligatorisk undervisning) er ikke forståelig for studentene - Utfordrende å øke andelen med 1. kompetanse 25

Organisasjon HEL Styrker - Instituttet fungerer bra i dag - Ikke så store enklere å administrere - Relativt høy og økende andel tilsatte med 1. kompetanse - Relativt lite kollegium tilsatte kjenner hverandre- lettere å få til fleksibilitet Svakheter - Heterogent institutt noen fagmiljøer har ikke så mange tangeringspunkter - Lite studentliv på Kjeller etter fusjonen - Studentene må inn til Oslo på en del arr. - Ujevn fordeling utdanningene imellom når det gjelder andel førstekompetanse - Tidsbruk på reiser Muligheter Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen ligger i hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. Risikoer - Campusutvikling samarbeid med de to andre fakultetene på Kjeller (lite samarbeid per nå) - Dårlig kommunikasjon Kjeller-Oslo - Mindre adm. ressurser på Kjeller Organisasjon SP Styrker - Beliggenhet - Stort kollegium styrke med mange interesseområder, mange å spille på Muligheter Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen ligger i hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. Svakheter - For omfattende studielederområder - Stort og krevende å drive Risikoer 26

Økonomi Felles for begge instituttene Styrker - God økonomi - Handlingsrom Muligheter Både HEL og SP: - Store miljøer med mulighet til å avsette ressurser til tiltak utenfor drift. - Faglig potensiale for mer ekstern finansiering Svakheter - Lav andel ekstern finansiering Risikoer Svakere gjennomstrømning 8 Mulighetene er mer eller mindre de samme enten man har to institutter eller ett. Forskjellen vil dreie seg om hvor godt det ligger til rette for å realisere mulighetene. Det viktigste arbeidsgruppen tar med seg i denne SWOT-analysen er at det eksisterer et uutnyttet potensiale for faglige synergieffekter innen FoU og utdanning i dagens organisering. Begge institutter trenger å ta et krafttak for å leve opp til institusjonens ambisjoner innen forskning og utdanning, og det kan argumenteres for at en sammenslåing er en mulig måte å oppnå dette på. Det er også et moment i denne sammenheng at flere små fagmiljøer på Kjeller selv ønsker en samlokalisering med utdanninger i Pilestredet nettopp for å få bedre rammer for samarbeid med fagpersonale i Pilestredet. På studiesiden er det et poeng at studenter ved samme utdanning (i de like utdanningene) på samme høgskole behandles ulikt, og at ulike programplaner gjør at det ikke er noe flyt av studenter mellom de to utdanningene. SWOT-analysen viser imidlertid også at det er mye som fungerer godt både ved SP og HEL i dagens organisering. Instituttene er store nok til at de kan frigjøre ressurser til spesielle satsinger, slik at størrelse i seg selv ikke er en risiko er i dag. 4. Modeller for organisering av studielederområdene 4.1 Modeller for organisering av studielederområdene under alternativ 1 (slå sammen SP og HEL) Det skisseres i det følgende 5 alternative modeller for organisering av studielederområdene i et institutt der SP og HEL slås sammen. 8 Tallene i rapport for HF 2013 gir ingen signaler som tyder på at det er tilfelle ennå. 27

Størrelsen på et sammenslått institutt gir betydelige ledelsesutfordringer. Det er nødvendig å vurdere støttefunksjoner for instituttleder i forhold til ledelse av FoU og studier. Vi tenker oss en løsning lignende den vi har på fakultetsnivå, med to ledere i f.eks. 50 og 100 % stilling, og der en av disse fungerer som stedfortreder for instituttleder. Disse to «proinstituttlederne» vil kunne dra prosesser som kan realisere potensialet for utvikling innen FoU og studier. Ved SP har man per i dag tre koordinatorer i tilnærmet 100 % på bachelorutdanningen. Arbeidsgruppen ser for seg at man også etter en økning av antall studieledere vil måtte bruke noe ressurser til koordinering, men at ressursen kan reduseres. Tre av modellene har en instituttleder som leder 8 studielederområder. I to av modellene ser vi på muligheten for et alternativt studieløp i bachelorutdanningen, og dermed 9 studieledere. Uavhengig av modell kan man velge å ha en stab under dekanen bestående av f.eks. internasjonal koordinator og en lederstøttefunksjon (administrativ stilling). Under instituttleder bør det, slik arbeidsgruppen ser det, også ligge en egen studieadministrativ enhet. Kostnadene for modellene under alternativ 1 vil ikke avvike mye fra kostnadene ved dagens HEL (minus FAMA) og SP til sammen. Ved en eventuell sammenslåing vil det frigjøres en instituttlederstilling og besparelsen vil dekke kostnader til en 8. studieleder. Kostnader til eventuelle «proinstituttlederstillinger» vil i noen grad kunne dekkes inn ved at enkelte studielederstillinger blir delte stillinger. Instituttet vil inneholde de samme utdanningene og det samme personalet som SP og HEL gjør per i dag. Dette gjør at inntekter og utgifter vil være mer eller mindre uendret. For alle modeller er det vektlagt å ha studielederområder som er overkommelige å lede. Det er derfor et mål at hver studieleder ikke skal ha personalansvar for mer enn 30 tilsatte. Det anbefales å ha som et hovedprinsipp at man ikke har studielederområder som er delt på to campus. Nærhet til nærmeste overordnede er viktig, og fysisk nærhet har betydning for samarbeid. Mulighet for individuelle avtaler må imidlertid foreligge i en overgangsfase. Studielederområder med få tilsatte vil kunne ha studieledere i stillinger som er delt mellom ledelse og undervisning og/eller FoU. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til hvor store prosentandeler som er passende for de ulike studielederområdene. Med så mange utdanninger kan man ha et stort antall variasjoner over hver modell. Vi har valgt å illustrere det vi regner for å være gode og realistiske hovedmodeller, og har ikke tatt mål av oss til å beskrive alle mulige måter dette kan organiseres på. Oppdragsutdanninger, bl.a. kunnskapsbasert praksis og klinisk stige er ikke plassert inn i modellene. Arbeidsgruppen tenker at plassering av disse kan fastsettes når organisering for øvrig er valgt. 28