Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utdanningsforbundet Telemark har hatt forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som sak i fylkesstyret to ganger. Saken har også vært diskutert på HTV-samling og blitt jobbet med i barnehageforum. Vårt høringssvar består av en generell kommentar, og innspill kapittel for kapittel. Generell kommentar: Forslaget til ny rammeplan oppleves helt klart som et tydeligere styringsdokument, og av og til kanskje i overkant styrende. Slik forslaget ser ut, mener vi det helt klart vil svekke barnehagelærerens autonomi, og utøvelse av profesjonelt skjønn. Ved at begrepet ansvar kun er knyttet til eier, ser vi for oss en situasjon hvor eier med begrunnelse i ansvaret for kvalitet, kjøper kartleggingsverktøy eller andre pedagogiske programmer, som så styrer og barnehagelærere blir pålagt å bruke. Dette vil være en alvorlig svekkelse av profesjonens autonomi. Selv om forslaget til ny rammeplan er mye kortere enn dagens, har mye kommet med. Mange av setningene oppleves som i overkant ordrike, og noen av setningene inneholder så mye at det kan ta tid å forstå hva som står. Barnehagene vil måtte bruke mye tid på å diskutere «Hva betyr dette for oss», og trekke det inn i årsplanarbeidet. Vi opplever at denne teksten må leses som en helhet. Når teksten er så redusert, og alt bare står èn gang, vil det være vanskeligere å slå opp og bare lese om ett tema. Det gjør at vi får behov for et forord eller lignende som kan si noe om det. Vi synes også at rekkefølgen sier noe om viktigheten av ting, og mener derfor at kap. 6, om ansvar og roller, burde komme lenger frem i planen, før fagområdene. Det vil bidra til at «Personalet skal»- avsnittene leses med ansvar og rollefordelingen i bakhodet. En del av skal formuleringene vil gi behov for kompetanseheving. Kanskje særlig på områdene digital kompetanse, vold og seksuelle overgrep. Vi er opptatt av om høyskolene er klare for disse utfordringene, både når det gjelder BLU og behovet for etterutdanning. 1. Barnehagens verdigrunnlag Under avsnittet Barn og barndom, finner vi setningen «Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.» Dette er viktig og bra! Vi er likevel skeptiske til hvem som skal få eie definisjonen på barnets beste. Vi mener derfor det bør henvises til grunnlovens 104 som også bygger på FNs barnekonvensjon, som vil være med å gi tydelige føringer for hva som ligger i begrepet. Under avsnittet Likestilling og likeverd, ønsker vi å få inn barnehagens praksis i setningen (Markert med fet skrift): «Personalet må reflektere over sine egne holdninger, barnehagens praksis og samfunnets forventninger om likeverd og likestilling.»
Det holder ikke å reflektere over egne holdninger, man må også snakke om barnehagens praksis. Veldig bra at krav om hvile har kommet inn. Vi er også fornøyde med at planen tar med behovet for at barn skal få støtte til å mestre motgang. Det er behov for økt kunnskap i forhold til omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. 2. Barns medvirkning Vi synes dette avsnittet fort kan leses mer som medbestemmelse enn medvirkning. For å motvirke dette, ønsker vi å få inn to avsnitt fra gjeldende rammeplan: Det første presiserer viktigheten av å anerkjenne barns følelser og opplevelser. Det andre understreker at dette er oppgaver som krever tid og rom. «Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk.» «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen.» 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage I det tredje avsnittet ønsker vi å kutte ut ordet jevnlig i følgende setning: «På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring» For oss betyr jevnlig relativt ofte. Vi mener innholdet i setningen er like godt uten dette ordet. Utveksling av observasjoner og vurderinger er ikke noe som skal foregå i garderoben. Det hører til i foreldresamtaler. Disse foregår til vanlig to ganger i året, og for oss er ikke det jevnlig. Så kan det selvsagt legges til rette for mer, men det er det ingenting i veien for selv om man fjerner ordet jevnlig. Videre ønsker vi hele siste setning strøket. «Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet.» «Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter.» Utover det må det være rom for profesjonelt skjønn. Barnehagene opplever allerede at hensynet til eget barn og rettighetstankegangen har stor plass, og vi ønsker ikke at dette skal bli mer fremtredende. Et godt foreldresamarbeid er viktig, og vi mener det blir godt ivaretatt i dette kapittelet. «Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger samarbeider om barnegruppens trivsel, utvikling og læring.» Det blir helt feil å si at foreldre og barnehage skal utveksle observasjoner og vurderinger. Det er positivt at foreldre involverer seg gjennom foreldreråd og SU, og man skal samarbeide om et best mulig tilbud til barna. Det kan man fint gjøre uten å utveksle observasjoner og vurderinger.
3.Barnehagens formål og innhold (skal sikkert ikke hete 3.) Medskaper er et veldig fint ord, som vi liker godt. For oss er det motsetningsfylt å kalle noe trygt og utfordrende selv om vi forstår hva som menes. Vi synes det holder å si at det fysiske miljøet skal gi allsidige bevegelseserfaringer. «Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer.» At barnehagemiljøet skal være trygt, regner vi med er ivaretatt i andre lover og forskrifter. 4. Barnehagens arbeidsmåter Progresjon Vi synes det er fint med bruk av ordet progresjon, og det er bra at det vises til barns medvirkning i teksten. Barnehagens digitale praksis «Barnehagen skal snakke med barna om prinsipper for digital dømmekraft nettvett.» Hva er prinsippene for digital dømmekraft? Vi mener nettvett er et bedre ord, og også et ord som brukes i skolen. 5. Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Siste kulepunkt i «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:» «utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver. Gjennom lese- og skriveaktiviteter.» Vi ønsker at siste del av setningen strykes. Alle erfaringer med skriftspråksuttrykk kan kalles lese- eller skriveaktiviteter. Disse begrepene er likevel sterkt knyttet til skoleaktivitet, og er helt unødvendige i denne sammenhengen. Kropp, bevegelse, mat og helse. Teksten i dette fagområdet trenger noe bearbeidelse. Særlig setningen: «Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse» Hvordan skal barna oppleve fysisk og psykisk helse? Vi har forsøkt å skrive det om, men det viktigste er at den setningen blir endret. «Vaner og handlingsmønster tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder kan vare livet ut, og fremme fysisk og psykisk helse. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de får være i bevegelse, lek og sosial samhandling og opplever bevegelsesglede, motivasjon og mestring ut ifra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i matog måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat, oppleve matglede og matkultur og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.» Personalet skal: Kan man bytte ut uttrykket kroppslig lek med motorisk eller fysisk lek?
Natur, miljø og teknologi. Personalet skal: «-få gi barna erfaringer med å bruke det naturen har å by på som spiskammers.» Dette prikkpunktet må enten flyttes til avsnittet om hva barna skal, eller skrives om. For oss er ordet spiskammers noe som er på vei ut av språket, og vi ønsker derfor at hele punktet skrives på en annen måte. Etikk, religion og filosofi «Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfoldig og forståelse for andre menneskers livsverden og verdier og levesett. Livsverden (den konkrete levde verden som hver av oss lever i) er et fremmed begrep som vi synes er unødvendig. Vi har derfor foreslått å bytte det ut med verdier. 6. Ansvar og roller Barnehageeier I avsnitt to foreslår vi følgende endring: «Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Personalets faglige kvalifikasjoner er av vesentlig betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet, og det er barnehageeiers ansvar å sørge for personalets kontinuerlige kompetanseutvikling. Det forutsettes derfor at barnehageeieren skal vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring.» Barnehageeiere i dag er alt fra store kommuner/private selskaper med mye barnehagefaglig kompetanse til enkeltpersoner/små kommuner helt uten kunnskaper og erfaringer om barnehagen. Vi mener derfor det er viktig å understreke eiers ansvar for personalets kompetanseutvikling. Styrer «har et overordnet ansvar i barnehagen for å leder arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av innhold og arbeidsmåter og sørge for at hele personalgruppen involveres.» «legge til rette for deltagelse i veiledning og kompetanseutvikling.» «skal gi mulighet til nødvendig kompetanseutvikling.» Vi er bekymret for betydningen av at ordet ansvar kun er knyttet til eier. Vi mener det er viktig å presisere eiers juridiske ansvar, men at det ikke bør være en motsetning til styrer og pedagogisk leders pedagogiske ansvar, og ikke minst metodefrihet. Forslaget til ny rammeplan innebærer at en del barnehager vil mangle den nødvendige kompetansen til å oppfylle planens krav. Særlig innenfor digital kompetanse og forebygging av vold og seksuelle overgrep vil det være nødvendig med kompetanseheving. Vi ønsker derfor å presisere styrers ansvar for å gi mulighet til kompetanseutvikling. Vi håper at det å gi mulighet til er en mer forpliktende formulering enn legge til rette for. Hvis man gir permisjon uten lønn, har man da lagt til rette for?
Pedagogisk leder Vi mener det er nødvendig at ordet ansvar også brukes i forhold til pedagogisk leder. Det må være samsvar mellom det som står i merknader til barnehageloven og det som står i rammeplanen. I merknader til forskrift om pedagogisk bemanning står det: «Pedagogen har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utvikling av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeide med barnas foreldre. Pedagogen har også veiledningsansvar for det øvrige personalet samt medansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester.» Den pedagogiske lederen: «Leder Har et helhetlig ansvar for arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han / hun er satt til å lede.» Nytt punkt: Har medansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Dette vil også være med å styrke metodefriheten og autonomien til barnehagelærerne. 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Det er viktig at barnehagens arbeid ikke bare begrunnes i barnehagelov og rammeplan, men også forskning og kunnskap. Det kommer stadig mer forskning på små barn og barnehage, og det er viktig at barnehagene er oppdatert på denne kunnskapen, som vil kunne endre seg oftere en lov og forskrifter gjør. Vi forslår derfor at følgende setning endres: «For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i forskning, kunnskap, barnehagelov og rammeplanen.» Vurdering Hvorfor bruker man ikke begrepet «Pedagogisk dokumentasjon»? Pedagogisk dokumentasjon er et kjent begrep i barnehagen. Det finnes allerede et godt ressurshefte til dette, og slik vi leser teksten er det pedagogisk dokumentasjon det handler om. Vi foreslår at det kommer inn i denne setningen: «Vurderingsarbeidet skal bygge på blant annet pedagogisk dokumentasjon og en kritisk reflekterende praksis refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i.» I dagens rammeplan står det at man normalt ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn. Dette har vært viktig for profesjonen gjentatte ganger hvor barnehageeiere har forsøkt å måle kvalitet ved å kartlegge alle barn i barnehagen. Dette er ikke en praksis vi ønsker, og det er viktig at denne setningen fortsatt er med i en ny rammeplan. Vi foreslår derfor: «Et etisk perspektiv skal ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningloven» At forslaget til ny rammeplan ikke reflekterer behandlingen av «Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagen» i Stortinget i juni, mener vi er svært problematisk.
8. overganger Veldig fint at dette har fått en plass i rammeplanen. Dette er et punkt som vi vet er grunnleggende viktig.