Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
Forord Elevene skal forske på hva slags søppel vi kaster i hjemkommunen vår Rendalen. Vi har delt oss inn i 5 grupper som jobber med litt forskjellige problemstillinger til dette. Veileder Idar Leknes Deltagere Alejandra L., Benjamin J., Elen H., Erik N., Esten N., Haaken G., Halvor H., Kathrine T., Kristian L., Maren T., Maryan J., Ola U., Peter M., Ronja T., Sigurd Nikolai R., Siri J., Sunniva F., Thea R. Side 2 av 14
Innhold Dette lurer jeg på Hvorfor er det slik - Forskningsteam 1 - Forskningsteam 2 - Forskningsteam 3 - Forskningsteam 4 - Forskningsteam 5 Legg en plan - Forskningsteam 1 - Forskningsteam 2 - Forskningsteam 3 - Forskningsteam 4 - Forskningsteam 5 Ut å hente opplysninger - Slik testet team 1 om kastet mat var spiselig - Team 2 undersøker restavfall i Rendalen - Slik testet team 3 om skolen kaster 90 % søppel - Team 4 - Team 5 Dette har jeg funnet ut - Dette fant team 1 ut - Resultater fra team 2 - Resultater fra team 3 - Resultater fra team 4 - Dette fant team 5 ut Fortell til andre Vedlegg Side 3 av 14
Trinn 1 - Dette lurer jeg på Hvordan har vi kommet i gang? Vi i 6. og 7. klasse på Berger skole i Rendalen har forsket på søppel. Vi startet tidlig i skoleåret med å se på forskjellige problemstillinger som vi kunne forske på. I første omgang hadde vi idemyldring der alle skulle komme med ideer til noe å forske på. Dette resulterte i 25 forskjellige spørsmål. Etter noen runder der vi pratet om de ulike spørsmålene satt vi igjen med fire problemstillinger. 1: Hvor mye søppel kaster vi i Rendalen daglig? 2: Hvorfor vokser jentene sitt hår raskere enn guttenes? 3: Hvor mye kraft skal til for å knekke en planke? 4: Hvorfor snakker vi forskjellige språk? Etter to runder med avstemninger valgte vi problemstilling nr 1 som utgangspunkt. Hva gjorde vi etter det? Vi endre noe på problemstillingen slik at vår nye problemsitlling ble "hva slags søppel kaster vi i Rendalen". Ut fra dette ble klassene delt i 5 forskjellige forskningsteam. Hvert team fordypet seg i et emne som de skulle forske på. Hvert team har styrt sitt eget prosjekt, for noen har det gått fint, mens andre har oppdaget at de må gjøre mange endringer undervegs. Side 4 av 14
Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Forskningsteam 1 Hypotesen vår er at 60% av maten butikkene kaster er spiselig. Dette tror vi fordi at vi hadde noen mistanker om at de kaster for mye av det som er spiselig. Forskningsteam 2 Hypotese nummer to er at Rendalen kaster mer restavfall sammenlignet med andre kommuner. Dette tror vi fordi vi ikke har store sorteringslokaler og mange forskjellige søppelkasser. Forskningsteam 3 Vår tredje hypotese er at skola kaster 90% papirsøppel. Det er fordi vi bruker mye papir til å tørke hendene våre og vaske opp ting vi har sølt og vi kaster mye som er rester fra forskjellige fag. Forskningsteam 4 Vår fjerde hypotese er at de yngre kaster mer enn de eldre. Det tror vi er fordi de yngre har en større familie og spiser mer enn de eldre, som er mer alene/to og to. Forskningsteam 5 Vår femte hypotese er at en gård kaster mindre restavfall enn de som bor i vanlig husstand. Det tror vi er fordi en gård kan gi maten de ikke spiser opp til dyrene sine, og vanlige husstander må da kaste mere mat. Side 5 av 14
Trinn 3 - Legg en plan Forskningsteam 1 For å finne ut av hypotese nr 1 gikk vi først til de to butikkene og stilte noen spørsmål. Så kom vi tilbake en uke senere og gjorde noen tester for å sjekke om maten var spiselig. Forskningsteam 2 For hypotese nr 2 tenke vi å ringe FIAS for å spørre om skjemaer og intervjue de. Vi tenket kanskje å sitte på med søppel bilen. Vi tenkte også å se om vi finner tidligere rapporter og sammenligne dem med våres. Vi har også planlagt å lage spørreskjema og dele ut til klassen og finne en annen klasse et annet sted til å svare på det. Forskningsteam 3 Hypotese nummer 3 skulle vi måle alt søppelet på skola for en uke. Vi har hengte lapper på hver eneste søppelkasse, på en står det papir og på den andre står det annet. Vi har veid søpla hver dag i en uke i 5 klasserom. Forskningsteam 4 På hypotese nummer 4 laget vi spørreskjema der vi stilte spørsmål om kasting av søppel. Forskningsteam 5 På hypotese nummer 5 tenkte vi å lage noen spørreskjemaer og gå rundt til buttikkene og komunehuset. Side 6 av 14
Trinn 4 - Hent opplysninger Slik testet team 1 om kastet mat var spiselig For å teste hypotese nr 1 laget vi skjema delte inn i 3 kategorier som het «Ja», «Kanskje» og «Nei».... Vi intervjuet en person fra hver butikk. Spørsmålene vi stilte var dette: «Må dere kaste maten som er stygg menn spiselig» «Vet dere ca. hvor mye søppel dere kaster i løpet av en måneden. «Hva kaster dere mest av i månedem». Vi fant ut av at den ene butikken kasta ca. 2400 liter i måneden. Den andre butikken hadde 3% svinn i måneden. Team 2 undersøker restavfall i Rendalen For å finne ut om hypotesen vår stemte ringte vi til FIAS. Vi spurte om de hadde statistikk på forskjellige kommuner i nærheten av Rendalen. De hadde bare statistikk for fjellreligionen, så vi bestemte oss for å lage et spørreskjema. Vi delte ut spørreskjema til klassen vår og et på Hempa skole i Brumunddal. Slik testet team 3 om skolen kaster 90 % søppel Vi gikk til hvert klasserom i siste time hver dag i en uke og målte søpla ved å putte en bolle oppå en vekt og sette søppelposen oppi den bollen. vi har lagt sammen svarene vi fikk og gjort om grammene til prosent. Her tok vi bilde inne på 3.Klasserommet som er et av klasserommene der vi har satt på lapper på søppelbøttene. Side 7 av 14
Team 4 Vi tenkte å spørre venner og naboer om hvor mye de kaste og spørre butikken om hva de forskjellige de kjøpte og lage spørreskjema (spørreskjemaet gjorde vi) Vi lagde 40 spørreskjema og gikk til kommunehuset, joker og Coop i Rendalen kommune. Alle de som fikk spørreskjema svarte. Vi satt det opp på Excel som et søylediagram. Team 5 Vi gikk først til Joker også Coop og spurte folk som hadde tid om de kunne svare på dette spørreskjema. En uke etterpå så gikk vi enda en tur på Coop men også komunehuset å spurte folk om det samme. Etter de turene så dro vi tilbake til skolen å fortsatte på Excel dokumente. Side 8 av 14
Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Dette fant team 1 ut Konklusjon vår var helt riktig. Det var 9 av 14 matvarer som var spiselige, og det blir ca. 60% av maten var spiselig. Resultater fra team 2 Vi laget et spørreskjema med 5 spørsmål. Resultatene fra spørsmålene ble slik: Spørsmål 1: Spørsmål 2: Spørsmål 3: Sprsmål 4: Side 9 av 14
Sprsmål 4: Spørsmål 5: Konklusjon Vi fant ut at vi sorterer mindre her i klassen i Rendalen i forhold til elevene på Hempa skole. Hypotesen vår stemte. Side 10 av 14
Resultater fra team 3 Hvilke resultater har vi fått? Vi kaster 6971 gram med papirsøppel og 4292 gram annet søppel i løpet av de 5 dagene vi har målt. Når vi gjør om dette til prosent kaster vi til sammen på en uke CA: 61% papirsøppel. Konklusjon Hypotesen vår stemte ikke fordi skola kaster mindre papir søppel en vi trodde. Vekt / volum... Det er sånn fordi vi kaster ikke så veldig mye av melkekartonger fordi det er ikke alle som har melk og vi kaster ikke så mye av rester som vi trodde. Resultater fra team 4 Vi lagde diagrammer av spørsmålene fra spørreskjema Side 11 av 14
Konklusjon Vi fant ut at de eldre sorterer bedre enn de yngre men de yngre reparer flere gamle klær. Hypotesen vår stemte ganske bra, men vi trodde at de eldre reparerte flere klær, men det stemte ikke. Derfor sortere de eldre bedre enn de yngre. Dette fant team 5 ut Vi fant at de på gård gir matrester til dyrene på gården (sau, ku, gris, osv.), spesielt middagsrester og matpakker. Hypotesen stemte ganske bra, at gårdene kaster mindre mat fordi de kan gi til dyrene det til dyrene sine. Men vi må sgå huske på at det er flere svarene på vanlig hus, og at mange av dem også gir matrester til hund og katt. Side 12 av 14
Trinn 6 - Fortell til andre Side 13 av 14
Vedlegg Side 14 av 14