Saksframlegg Prosessen med å organisere "nye NTNU" Arkivsak.: 15/61416 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende innspill til NTNUs organisering av fakultetene: 1. Trondheim kommune mener at samarbeidet mellom NTNU og Trondheim kommune vil kunne fungere godt og utvikles videre uansett hvilken av de presenterte modellene for fakultetsinndeling som velges. 2. Trondheim kommune oppfordrer NTNU til å velge en modell som styrker NTNU som kunnskapsinstitusjon med sterke fagmiljøer som evner å ta en nasjonal og internasjonal ledende posisjon. 3. Trondheim kommune oppfordrer NTNU til å velge en modell som sikrer utdanning av kandidater med den kunnskap, samhandlingskompetanse og kvalitet som nasjonen, regionen, byen og kommunen har behov for. 4. Trondheim kommune mener det er viktig at fakultetene gis tilstrekkelig strategisk kapasitet og økonomisk handlingsrom til å være en aktiv medspiller i utvikling av gode offentlige tjenester, og til å være en offensiv partner i samfunnsutviklingen. 5. Trondheim kommune mener NTNU er best tjent med å velge en variant av hovedmodell 2, og er trygg på at NTNU finner den beste måten å plassere fagmiljøene på i tett dialog med de viktige samarbeidspartnerne innenfor hvert område. Formannskapet ber rådmannen oversende Trondheim kommunes innspill til NTNU. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Saken gjelder Fra første januar 2016 er NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiALS) én institusjon. Som en midlertidig løsning blir HiST sine fakulteter og avdelingene på HiG og HiALS lagt inn på samme nivå som fakultetene på NTNU (nivå 2). NTNU vurderer nå hvordan den faglige organiseringen på fakultetsnivå skal se ut på lang sikt. Forslaget til fakultetsstruktur er lagt ut på åpen høring. Rådmannen mener det er viktig at Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 1
Trondheim kommune vurderer hvilke konsekvenser organiseringen kan ha for samarbeidet med NTNU, og finner det naturlig at høringssvar blir levert. Denne saken handler om Trondheim kommunes innpill til ny fakultetsstruktur på NTNU. Bakgrunn NTNU skal som følge av fusjonen etablere en ny faglig organisasjonsstruktur som avspeiler fusjonen av fire institusjoner med en rekke fagmiljøer, og som samtidig legger til rette for at NTNU er et internasjonalt fremragende universitet. Våren 2015 ble det opprettet en gruppe med representanter fra NTNU, HiST, HiG og HiALS, som utarbeidet forslag til hvordan universitetet burde organiseres. Gruppen skisserte i første omgang fire ulike organisasjonsmodeller for det framtidige NTNU. To av de fire modellene ble forkastet etter bred intern høring i institusjonene. Dette gjaldt modell K2, som forutsatte innpassing av den faglige virksomheten ved de tre høgskolene i den eksisterende fakultetsstrukturen ved NTNU, og modell K4, der høgskolene i Gjøvik og Ålesund ble foreslått i som egne fakulteter, mens HiST skulle integreres fullt og helt i Trondheimsstrukturen. Forslaget som nå er sendt ut på høring presenterer to hovedmodeller M1 og M2, hver med en alternativ variant for å illustrere mulige variasjoner av modellene. Høringsfristen er 15. januar 2016. Utredningsrapporten og en presentasjon av hovedpunktene er lagt ved saken (vedlegg 1 og 2). Hovedmodeller Nedenfor gjengis utredningsrapportens alternative modeller for faglig organisering av nye NTNU på fakultetsnivå (nivå 2). Smal struktur hovedmodell M1 Variant M1a 1. Helsefag, sosialfag, sykepleie, medisin 1. Helsefag, sosialfag, sykepleie, medisin 2. Naturvitenskap, matematikk, 2. Naturvitenskap, matematikk, informatikk, informatikk, elektroteknikk elektroteknikk 3. Ingeniørvitenskap, arkitektur 3. Ingeniørvitenskap, arkitektur 4. Humaniora, kunst, samfunnsvitenskap, 4. Samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap, utdanningsvitenskap, økonomi, psykologi, økonomi, psykologi, ledelse ledelse 5. Humaniora, kunst Bred struktur hovedmodell M2 Variant M2a 1. Helsefag, medisin, sykepleie 2. Naturvitenskap 3. Matematikk, informatikk, elektroteknikk 4. Ingeniørvitenskap, arkitektur 5. Humaniora og kunst 6. Samfunnsvitenskap, sosialfag, økonomi og 6. Samfunnsvitenskap, psykologi, sosialfag, ledelse 1. Helsefag, medisin, sykepleie 2. Naturvitenskap 3. Matematikk, informatikk, elektroteknikk 4. Ingeniørvitenskap 5. Humaniora og kunst utdanningsvitenskap Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 2
7. Psykologi, utdanningsvitenskap 7. Økonomi og ledelse 8. Arkitektur, billedkunst Forslaget tar utgangspunkt i den instituttstrukturen som eksisterer i 2015, og fordeler dem skjønnsmessig på de ulike modellene. Modellen forutsetter ikke oppdeling av institutter. Begge modellene vil gi et NTNU med fakulteter av ulik størrelse, inndelt hovedsakelig etter disipliner eller vitenskapsområder. Dagens fagmiljøer på nivå 3 og 4 (institutter og programmer/sentre) vil i stor grad forbli samlet, men i noen tilfeller organisert under et nytt fakultet. NTNU-styret vedtar endelig modell for fakultetsstruktur på styremøte i februar 2016. Beslutning om instituttstruktur finner sted etter at styret har fattet vedtak om fakultetsstruktur. Trondheim kommune og det nye NTNU NTNU og HiST er viktige pilarer i kunnskapsbyen Trondheim. Trondheim kommunes relasjon til byens utdanningsinstitusjoner kan i hovedsak deles i to områder. Det ene området handler om Trondheim kommunes rolle som samfunnsutvikler, der vi samarbeider om å styrke kunnskapsmiljøene i seg selv og som viktige drivere for lokal og regional utvikling. På dette området samarbeider vi om posisjonering og rammevilkår for utdanningsinstitusjonene, helhetlig campus- og byutvikling og styrking av studiebyen. NTNU og HiST leverer høykompetent arbeidskraft til regionen, har FoU-samarbeid med en lang rekke aktører og bidrar sterkt til næringsutvikling og innovasjon. Kunnskapsmiljøene har også en rolle som en aktiv samfunnsdebattant, kunnskapsleverandør og demokratiutvikler, og har stor betydning for kulturlivet og internasjonalisering av byen. Samarbeidet Trondheim kommune har med NTNU og HiST om lokal og regional utvikling er i hovedsak med utdanningsinstitusjonenes sentrale ledelse (nivå 1) og administrasjon. Det er imidlertid gode grunner for å se nærmere på hvordan samarbeidet med fakultetsnivået (nivå 2) kan videreutvikles på dette området. Det andre området handler om relasjonen mellom byens utdanningsinstitusjoner og Trondheim kommune som virksomhet og organisasjon. Innenfor de enkelte tjenesteområder foregår det et utstrakt samarbeid som inkluderer studentpraksis, FoU-samarbeid, studentoppgaver og PhDstudier. Samtidig er HiST og NTNU de viktigste leverandørene av kandidater til Trondheim kommune som arbeidsplass. Samarbeidet Trondheim kommunes tjenesteområder har med NTNU og HiST er i hovedsak med utdanningsinstitusjonenes fakulteter og institutter/programmer. Trondheim kommunes ambisjon om å bli universitetskommune innebærer at samarbeidet i tillegg bør forankres på nivå 1 (Sak PS 0109/14). Samarbeidet mellom nye NTNU og Trondheim kommune kan illustreres i en firefeltstabell: Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 3
TK som samfunnsutvikler Politisk og adm. ledelse Områdene kunnskapsby- og studiebyutvikling, kultur- og næringsutvikling NTNU som institusjon og samfunnsutvikler Rektorat, direktører (nivå 1) Posisjonering og rammevilkår Campusutvikling Nordens beste studieby Vekst og verdiskaping i byen og regionen Internasjonalisering NTNUs faglige virksomhet Fakulteter, institutter (nivå 2 og 3) Videreutvikling av samarbeidet på fakultetsnivå? TKs som virksomhet og organisasjon Politisk og adm. ledelse Områdene organisasjon og ledelse, finans, helse og velferd, oppvekst og utdanning, byutvikling Universitetskommunen Forankring av samarbeidet på institusjonsnivå? Universitetsskole Praksis/veiledning, studentoppgaver, forskningsprosjekter, offentlig PhD, mobilitet fagfolk Det fusjonerte NTNU vil måtte sy sammen de ulike rollene og oppdragene høgskolene og universitetet har hatt. For Trondheim kommune betyr dette flere ting. Det åpenbare er de områdene man frem til nå har hatt samarbeid med to ulike aktører som har utdannet kandidater til samme tjenesteområde, men på forskjellig nivå. Det gjelder for eksempel til skole og innenfor helse. I skolene har det vært knapphet på praksisplasser i Trondheim kommune, og dialog frem til nå har blitt ført med to aktører. Høgskolene har tradisjonelt hatt er tydeligere oppdrag for regional utvikling, men også NTNU har engasjert seg sterkt i nærings- og innovasjonsarbeidet i regionen. NTNU har vært i særstilling nasjonalt blant universitetene når det gjelder å ha et tett og nært samarbeid med næringslivet, og en egen satsning på innovasjon og entreprenørskap. Det er viktig å bygge videre på dette i samarbeidet med det nye NTNU uavhengig av fakultetsmodell. Det er også viktig å utnytte nye samarbeidsmuligheter med de fremragende næringsklyngene i Gjøvik og Ålesund innenfor henholdsvis IKT og det maritime området. Uavhengig av fakultetsstruktur støtter Trondheim kommune NTNUs etablering av tematiske satsningsområder (2014-2023). Bærekraft, energi, havrom og helse er alle komplekse områder av stor betydning for samfunnet. Denne typen prioritering kan gjøre det lettere for eksterne aktører å legge til rette for interessante arenaer for forskere og studenter. Forutsigbarheten som kan følge av langsiktige satsninger gir anledning til å justere egen FoU-aktivitet slik at det er mulig å skape en gjensidig forsterkning. NTNUs fakultetsstruktur og Trondheim kommune som samfunnsutvikler Trondheim kommune er en aktiv samfunnsutvikler, og NTNU er en viktig partner i dette arbeidet. Universitetet har et oppdrag som strekker seg ut over forskning og utdanning. Dette gjelder blant Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 4
annet formidlingsaktiviteter og nyskapningsarbeid. I tillegg har NTNU og Trondheim kommune et aktivt samarbeid knyttet til campusutvikling og studiebysatsing. Disse feltene påvirkes i mindre grad av fakultetsnivået, da samarbeid i hovedsak skjer på ledernivå 1. NTNU er en viktig brikke i nærings- og innovasjonssamarbeidet i regionen. En stor del av prosjektene er det nivå 1 på utdanningsinstitusjonene som har tatt hovedansvar for. Faglig organisering på fakultetsnivå er derfor ikke avgjørende for hvordan dette samarbeidet utvikles videre. Uansett valg av modell kreves det tverrfaglighet og fokus på alle ledernivåer for at man skal lykkes. Det er likevel noen aspekter innen næringsområdet der fakultetsstrukturen har betydning. I dag er det en sterk kobling mellom regionens næringsaktiviteter og fagmiljøene innenfor økonomi, ledelse og innovasjon på NTNU og HiST. I mange år har aktørene arbeidet sammen gjennom strategisk næringsplan for å bygge opp et sterkt og fysisk samlet fagmiljø innen økonomi, ledelse og kommersialisering av teknologi. En tydelig posisjonering og profilering av dette fortrinnet vil være en styrke for næringslivet i byen og regionen. Dette peker i retning av en fakultetsmodell der økonomi og ledelse blir en tydeligere selvstendig strategisk enhet som kan ta en nasjonal posisjon(modell M2a). Trondheim er en spennende kulturby. Innenfor kulturområdet er relasjonen til kunnskapsmiljøene viktig. Byens kulturliv samarbeider med en stor bredde av kunnskapsmiljøene, men særlig dagens Fakultet for arkitektur og billedkunst, Det humanistiske fakultet og Institutt for produktdesign er viktig. Trondheim kommune er en aktiv medspiller og pådriver for dette samspillet som et ledd i å styrke Trondheim som kulturby. Det pågår samarbeid om formidling, faglig diskurs, forskningsprosjekter med mer. Institusjoner som bibliotek, kulturskole, museer, kunstinstitusjoner og festivaler er partnere, samt at flere kulturnæringsmiljøer har arbeids- og praksisplasser for studenter. Det meste av samarbeidet innenfor kulturområdet skjer på instituttnivå, men fakultetsnivået er viktig for de overordnede strategiske spørsmål, og for å forankre felles mål, økonomi og handling. Et stort fakultet får et større økonomisk handlingsrom, men det er nødvendigvis ikke til gode for bredden i fagporteføljen. Det antas at ledelsen for et fakultet som har en faglig logisk inndeling har større muligheter for å foreta viktige strategiske valg enn i et fakultet som skal favne svært ulike fagområder. Et fakultet for humaniora og kunst inngår i flere av alternativene. Dette er en konstellasjon som vil kunne gjøre det mulig forsterke og synliggjøre kunstmiljøene i byen. Å kombinere de utøvende fagene med de reflektive innenfor samme fakultet kan gi en nyttig og gjensidig gevinst. Det ligger et potensial i at de teoritunge fagene kan gis muligheter til konkret utforsking gjennom profesjonsfagene og vise versa. Rådmannen mener at forslaget om å beholde Vitenskapsmuseet som en strategisk enhet på nivå 2 er riktig. NTNUs fakultetsstruktur og Trondheim kommune som virksomhet og organisasjon Trondheim kommune er en viktig tjenesteprodusent og en stor arbeidsplass i byen. Innenfor alle tjenesteområdene er det nære relasjoner til NTNU og HiST i dag. Det kan være faglig utviklingsarbeid, forskningsprosjekter, praksisplasser og studentoppgaver. Samtidig er Trondheim kommune en stor mottaker av ferdigutdannete kandidater fra HiST og NTNU, og kvaliteten og tilgangen på disse er viktige for tjenesteområdene. Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 5
Innenfor Helse- og velferdsområdet kan fusjonen føre til økt samarbeid mellom NTNU og Trondheim kommune både på universitets- og høgskolenivå. Dette gjelder samarbeid om utvikling av utdanningene både innholdmessig og kvantitativt. Men også samarbeid om praksisplasser, lærlingtilbud og FoU. Samarbeidet i dag er i hovedsak med Det medisinske fakultet på NTNU og helsefagene og sykepleie på HiST, men også viktige fagmiljøer innenfor de samfunnsvitenskaplige fagene på NTNU og sosialfagene på HiST. For Trondheim kommune er den tverrfaglige samhandlingskompetansen i helseutdanningene viktig. Dette er avgjørende for kommunens helhetlige tjenesteutvikling på helse- og velferdsområdet. Fusjonen gir potensial til tettere samhandling mellom de ulike helsefaglige miljøene. For tjenesteproduksjonen til Trondheim kommune innenfor området vil dette virke positivt. I alle de ulike modellene for fakultetsstruktur er det for kommunen viktig å fremheve betydningen av at medisin, alle øvrige helsefag og sykepleie blir plassert sammen. I den smale modellen inkluderes også sosialfagene, mens den brede modellen plasserer sosialfagene sammen med samfunnsfagene. For Trondheim kommune er det viktig at når fagmiljøer i neste omgang skal fordeles mellom fakultetene må man ha blikk på arbeidslivets behov og legge til rette for nødvendig samhandlingskompetanse. Oppvekst og utdanning er et stort og viktig tjenesteområde for Trondheim kommune. Det pågår et omfattende samarbeid med lærerutdanningene og de pedagogiske miljøene på både NTNU og HiST allerede. Ikke bare gjennom at kommunen er en stor praksisarena, men også på FoU-siden der samarbeidet om universitetsskoler er det seneste eksemplet på spennende prosjekter. For Trondheim kommune er det viktig å se på utdanningsforløpet som helhet, og et samlet og sterkt lærerutdanningsmiljø på nye NTNU vil kunne gjøre det enda enklere å samhandle om fremtidens lærerutdanning og fremtidens skole. Uansett valg blant de foreslåtte modellene er lærerutdanningen samlet i samme fakultet. Forskjellen handler om hvilke andre fagområder som inkluderes. Det fremstår som positivt at Trondheim kommune sammen med andre skoleeiere i regionen kan utvikle et samarbeid med en egen strategisk enhet på nivå 2 med lærerutdanning og utdanningsvitenskap. Dette peker i retningen av en bred modell. Byutviklingsområdet har også tette relasjoner til dagens NTNU og HiST. Spesielt på FoU-siden er det mange viktige samarbeidsprosjekter. Hovedrelasjonen er til de tekniske, naturvitenskaplige og arkitektfaglige miljøene på NTNU og ingeniørutdanningene på HiST. På den ene siden vil det være positivt om arkitekt og planleggingsmiljøene kan bli tettere integrert med ingeniørutdanningene, da det er denne tverrfaglige kompetansen som ofte er viktig når Trondheim kommune skal løse sine utfordringer på byutviklingsområdet. Et slikt fokus peker mot en smal variant. På en annen side er det både symbolsk og faglig viktig å bevare arkitekturmiljøet som en selvstendig strategisk enhet. Dette er en profesjon med tradisjon for å spille en aktiv rolle i byutviklingsarbeidet. Når det gjelder Trondheim kommune som organisasjon, der lederutvikling og økonomistyring er viktige elementer, tydeliggjør en bred modell økonomi- og ledelsesmiljøene i større grad enn en smal modell gjør. I en av variantene er det en kobling mellom samfunnsvitenskap og økonomi/ledelse som kan være et godt utgangspunkt for å utdanne økonomer med god kunnskap om offentlig sektor. Det kan være en styrke for NTNU å ha en annen profil på økonomiutdanningen enn mange andre høyskoler/universitet. For kommunen som virksomhet vil det være en styrke om NTNU utdanner økonomer og organisasjonsutviklere som både har Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 6
kunnskap om offentlig sektor og god økonomi- og ledelsesfaglig kompetanse. På en annen side er det tidligere pekt på hvordan et fakultet som i større grad rendyrker den bedriftsøkonomiske utdanningen sammen med industriell økonomi og innovasjonsmiljøer vil bidra til nyskapning og næringsutvikling. Uansett peker argumentene i retning en av variantene av en bred struktur. Økonomiske konsekvenser for kommunen. Ingen Konsekvenser for klima og det ytre miljø. Ingen Rådmannens vurdering og konklusjon. Det er rådmannens oppfatning at ingen av de foreslåtte modellene for fakultetsstruktur byr på uoverkommelige utfordringer for samarbeidet mellom det nye NTNU og Trondheim kommune. På samme måte vil ingen av modellene automatisk sørge for gode relasjoner. Samarbeid og dialog vil kunne videreføres og utvikles innenfor alle områder uansett valg av modell. Men valg av modell har konsekvenser for hvilket nivå og på hvilken måte dette samarbeidet drives. Det fusjonerte NTNU blir en meget stor institusjon. Uansett om man velger en bred eller smal modell for nivå 2 vil fakultetene være store organisatoriske enheter. Rådmannen har i sin vurdering argumentert for at en variant med en bred fakultetsstruktur er å anbefale. På de samarbeidsområdene der fakultetsstruktur har mest å si peker de fleste av disse i retning av en av variantene av hovedmodell 2. Uansett valg av modell er det viktig at NTNU fortsetter å legge vekt på det tverrfaglige arbeidet. Fakultetsstrukturen utelukker ikke nødvendig og innovativt samarbeid på tvers av etablerte faggrenser. En av NTNUs styrker er kvaliteten og bredden innenfor de fleste fagområder. Organiseringen av profesjonsstudiene bør bidra til at kandidatene er best mulig rustet til å forstå og mestre den konteksten profesjonen utøves innenfor. Det ligger et interessant potensial for videreutvikling av samspillet mellom for eksempel de tradisjonelle profesjonsstudiene, samfunnsvitenskaplige og humanistiske fag. Rådmannen vurderer det som viktig at NTNU stimulerer, også gjennom organiseringen, til mer samarbeid på tvers av fagområdene. Rådmannen mener det er viktig at NTNU vurderer hvordan fakultetsstrukturen spiller inn på fagmiljøenes nasjonale og internasjonale posisjon. Sterke klynger av fagmiljø vil i større grad kunne bygge en egen identitet i en bredere struktur enn i en smal struktur. En struktur med så få som fire fakulteter vil gi så store og faglig brede enheter at strategisk dialog og samhandling i større grad vil bli flyttet til nivå 3. For eksempel vil lærerutdanningene i hovedmodell 1 bli en del av en stor enhet med stor faglig bredde, mens man i variantene av modell 2 vil fremstå tydeligere som en strategisk enhet på fakultetsnivået. Det samme gjelder for økonomimiljøene og humaniora/kunst. En modell med sju/åtte fakulteter vil i større grad gjøre fakultetene (og dekanene) i stand til å spille en aktiv rolle rom medspiller for tjenestene Trondheim kommune skal levere eller som partner i samfunnsutviklingen innen sitt felt. Rådmannen i Trondheim, 14.12.2015 Knut Kvaran Anne Reinton og Amund Aarvelta Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 7
Konstituert kommunaldirektør Rådgivere Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: 1. Utredningsrapport faglig organisering NTNU 2. Presentasjon faglig organisering NTNU... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 15/61416 8