PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 1 LÆRERNES YRKESFORBUND OKTOBER 2012 Bildet illustrerer inngangen til Sam Eyde vgs- storskole i Arendal. LES OM: Blomsteroverrekkelse ved Sam Eydes vgs. Sam Eyde vgs- Ny storskole for Arendal Forventninger til elevfravær LYs medlemstall er voksende Når vi blir utsatt for hersketeknikker Lærerne vil jobbe lengre Tre av ti mener det drikkes for mye Rekruttering til sjøforsvaret Praksis i skolen Åtte av ti skoler har for dårlig inneklima Humor på jobben Et spennende intervju med en elev i vgs.
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 2 Innholdsfortegnelse Leder................... 2 Redaktøren har ordet....... 3 Blomsteroverrekkelse ved Sam Eyde vgs................. 4 Sam Eyde vgs............ 5 Forventninger til elevfravær.. 7 LYs medlemstall er voksende 8 Innmelding............... 8 Når vi blir utsatt for hersketeknikker................. 9 Vil ikke ansett femti-åringer.. 10 Lærerne vil ha slutt på fritt fravær i skolene........... 11 Lærerne vil jobbe lengre..... 11 Tre av ti mener det drikkes for mye.................. 12 Et eksempel på en videregående skole som satser sterkt i opplæringen av HMS i alle ledd i skolen fra elev til rektor................. 14 Ansvar for egen læring...... 15 Praksis i skolen........... 16 Hva jeg lærte av mamma.... 16 Åtte av ti skoler har for dårlig inneklima................ 17 Humor på jobben.......... 18 Streiken lønte seg uttaler forhandlingsleder.......... 19 Barneombud vil stenge mobbeskoler.............. 19 Et spennende intervju med en elev fra vgs............. 20 Rekruttering til sjøforsvaret... UNIVERN................ 22 Det muntre hjørne/ Kjærringråd. Viktige navn og adresser..... 23 Redaktør: Idar R Andersen Telf. 915 66 698 Email: i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar r Andersen Ly øker i medlemstall Leder n Ly øker i medlemstall og med det også gjøremål knyttet til den generelle driften av forbundet vårt. Et økende antall personalsaker blant medlemmene våre er blant de gjøremålene som skaper størst arbeidsbyrde og økonomiske belastninger for LY. Vårens storstreik i det offentlige er også sterkt medvirkende til ekstra belastning både på økonomi og personell. Slike utfordringer setter LYs administrasjon på prøve. Det vil til tider være vanskelig for dagens administrasjon å strekke til. Sammen med en presset økonomi som gir lite rom for ny- ansettelser må mye av arbeidsmengden baseres på dugnad blant sentralstyremedlemmene. En stadig prioritering med usikkert utfall sliter på styremedlemmene og skaper unødvendig mye diskusjoner om hva som bør gjøres til hvilken tid. Denne situasjonen kan vi ikke leve lenge med. Hvordan det best kan løses er i seg selv en utfordring som sentralstyret har besluttet å legge frem for kommende Landsmøte. Konkrete løsninger med LY som selvstendig organisasjon vil bli utarbeidet sammen med tilhørende budsjetter. Alternative driftsformer vil også bli utarbeidet. Hvordan Lys fremtid skapes vil bli en utfordring også for Landsmøtet. Personlig er jeg optimist, men ser klart at mye vil avheng av den nye administrasjonen som skal videreføre LY fra Landsmøtet 2013. Og tiden går fort frem mot kommende Landsmøte. Sentralstyret vil i nær fremtid ta stilling til hvor og til hvilket tidspunkt Landsmøte 2013 vil finne sted. Sentralstyret nedsatte en komite som utarbeidet en rekke forslag til stedsvalg, og som nå har levert sin innstilling til styret. Et spennende Landsmøte med klare markeringer også for LY som hundreåring. Inntil da vil LY måtte bekjempe sine mange utfordringer på best mulig måte. At mange av våre medlemmer vil føle seg «glemt» av forbundet er sterkt beklagelig. Men at LY går mot bedre tider er jeg overbevist om. Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 3 Redaktøren har ordet: IDAR R. ANDERSEN Som redaktør for blad nr. 3 september i 2012 vil jeg igjen komme med noen synspunkter og spørsmål til dere som lesere. Sommeren er over og nye pedagogiske grep skal tas rundt om i de forskjellige skoler. I forrige nummer av LY-NYTT presenterte vi Blakstad modellen med sin pedagogiske vinkling mot passivhus. Blakstad modellen viste ekstra interesse for å utvikle noe bedre innen opplæring og pedagogisk nytenkning, og Blakstad vgs. har fått et navn over det ganske land. Universitetet i Agder var i starten med på forelesninger, og her vises det til samarbeid med både Universitetet i Agder, Froland kommune og Husbanken. Vi hadde byggmester Asle Thorsen som refset holdningene til yrkesfag mot elever i den videregående skole der han rekrutterte bare dyktig ungdom som lærlinger i sin bedrift. Ungdom vil ikke ha skitne hender. Byggmesteren ønsker større samarbeid mellom næringsliv og videregående skoler. Byggmester Asle Thorsen skriver: Kjære ungdom skal dere ha en rask vei til et fornuftig arbeidsliv uten å studere dere i hjel eller bli sittende med høy studiegjeld i 20 år, så velg for all del yrkesfag. Asle Thorsen sin påstand er at det er de med praktisk bakgrunn som står for den største delen av verdiskapningen i samfunnet. Byggmester Asle Thorsen går også inn i den videregående skole og deler ut diplom til den eleven som har utført mest arbeid på en dag. Vurderingen ble også foretatt på bakgrunn i kvaliteten på det arbeidet som ble utført. Firmaets visjon for dette arbeidet var å synliggjøre verdiskapningen i landet. Vi har da også fått et slående eksempel på hvordan en potensiell arbeidsgiver kan være med på motivasjonsskapende arbeid i en videregående skole. LY-NYTT presenterte også hensikten med å være fagorganisert der LY hjalp et medlem å vinne frem i en sak med feilutbetaling av ekstra lønn i en periode. Konklusjon: Det lønner seg å være fagorganisert når øvrigheten stiller urealistiske krav mot et enkeltmenneske. Ellers begynner LY og få inn noen flere annonser i bladet som kan medvirke til at kvaliteten på bladet øker med nye økonomiske muligheter. Hvordan er det med din skole og en annonse i LY-NYTT? Vi presenterte også NVU konferansen på UiA der «Læring i skyene» var hovedfokus. Fremtidens læring vil mye være i det blå eller kanskje i skyene via nettet. På Universitetet i Agder (UiA) ble mange interessante eksempler presentert for nettbasert læring. Da kommer spørsmålet opp: Hva med dem som ikke behersker digital kommunikasjon? Vi ser at «Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Aaserud nå forlanger at all offentlig kommunikasjon skal skje digitalt. Et krav som mange vil bifalle som viktig og fremtidsrettet. Men til fortvilelse og bekymring for enkelte med datafobi og/eller et snev av dysleksi. Skulle ministerens påbud smitte over og spre seg til privat sektor, vil nok mange av disse snart bli redusert til annenklasses borgere i trippelstatsrådens papirløse heldigitaliserte samfunn. I en overgang burde det sørges for et lovfestet alternativ til PC og e-post selv om mange bestemødre og bestefedre behersker godt sin nyinnkjøpte PC og nettbruken. Hvordan er det med deg som lærer? Behersker du din PC. Jeg treffer fra tid til annen lærere som utrolig nok enda ikke behersker bruken av PC og internett. Disse ser bare frem til den dagen de kan fratre som lærer i videregående skole. Hva er da galt med opplæringen/oppdateringen av lærere i skolen? Les flere nyheter fra YS på www.ys.no Mobil redaktør: 915 66 698. Email: i-raga@online.no, LY-NYTT Oktober 2012 3
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 4 Blomsteroverrekkelse ved SamEyde vgs av Åse Marit skorpen LY. Gleden sto i taket med ny skole og rektor og LY-medlemmer jubler Tekst og foto: Idar R Andersen Blomster overrekkelse fra Lærernes yrkesforbund ( LY). Som bildet viser for anledningen fikk også rektor utlevert et eksemplar av LY-NYTT med mye nyttig lesestoff. LY ved Åse Marit Skorpen ønsket å vise rektor Jan Erik Tvedt ved den nye skolen sin ære av å få bli en del av den fantastiske nye storskolen i kommunen. Ly har hele tiden hatt et godt forhold med ledelsen av skolen og blitt involvert i prosesser der dette har vært nødvendig. Kjell Fiskebekk (LY-medlem) som har vært avdelingsleder for Restaurant og matfag har også vært sterkt inne i de forskjellige utviklingsprosesser under byggingen. Vg 1 Restaurantog matfag, Vg2 Kokk og servitør og vg2 Matfag har mange LY med- lemmer, og samarbeider godt i så måte. Avdelingen går inn i nye lokaler med stor entusiasme. Vi ser av bildet at vrimlehallen er fylt opp av elever som akkurat har friminutt. I samtale med noen av elevene var de storfornøyd med fasilitetene. De syntes lærerne de hadde fått var hyggelig så langt. Det er ikke rart at alle smiler lykkelig over å komme inn i nye lokaler med alle moderne fasiliteter. Og LY som organisasjon smiler med skolen og tillitsvalgte som i anledningen overrekker blomster til rektor Jan Erik Tvedt. Tvedt lover å finne et strategisk sted for en slik hilsen fra LY. Som redaktør var det ikke lett å finne tid til slik blomster overrekkelse, men i raskt tempo var alt ordnet i løpet av 30 minutter takket velvillighet fra de involverte. På bildet fra venstre viserektor Tveito, LY - Skorpen og rektor Tvedt. 4 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 5 Sam Eyde vgs ny storskole for Arendal Idealer og ambisjoner Tekst og foto: Idar R Andersen Forsidebildet viser inngangspartiet til skolen utsmykket i en blå sylinder. Den blå delen viser der skolens forelesningssal ligger. Salen kan deles i to deler, og er en meget praktisk anordning med alle tekniske hjelpemidler for undervisning. Når elevene rykker inn i bygningene har disse kostet kommunen 520 millioner, og med en netto bruksareal på 18000 kvadratmeter. Det poengteres at både fremdriften og økonomien har gått nøyaktig etter planen. LY sin tillitsvalgte ønsker den nye skolen med ca. 950 elever og 170 lærere velkommen med et beskjedent og gledelig fornøyd smil. LY medlem Stig Morterud stilte opp i restauranten for anledningen. Undertegnede redaktør fikk god omvisning av Stig som gladelig viste skolens enorme bygningsmasse og forskjellige fasiliteter. Blant annet var bygningen der idretten skulle foregå blant landets største fikk jeg vite. Den totale bygningsmasse med alt skulle ligge over to milliarder som sier litt om bruksmulighetene. Bare i storhallen ville det være sitteplasser til 2500 personer. I området rundt den nye flerbrukshallen og håndballarenaen på Myra var det plass til nærmere 1000 biler. I tillegg til disse plassene og i tilknytning til området var det også flere parkeringsmuligheter. Idrettsfag var også helt nytt i Arendal og med 60 spente elever som møtte et slikt anlegg var det store forventninger. Målet er også at hver elev skal få maks utbytte i forhold til sine forventninger. Kulturministeren Anniken Huitfeld har også vært på besøk på skolen og Sør Amfi. Hun mente at anlegget burde være et forbilde for alle andre kommuner. Hun var mektig imponert over området som hadde skøytebane, fotballbaner, skatepark, basketbaner, tennisbaner og sand- LY-NYTT Oktober 2012 5
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 6 volleybaner ute. Videre turnhall, tennishall, klatrevegg, innebandybane, basketballbane, volleyballbane, badminton og håndballbane innendørs. Om så dette ikke skulle være nok er det eget treningssenter på plass i hallen. Er det rart om ikke vårt LY-medlem Stig Morterud skulle være kjempefornøyd med alle fasilitetene. Han nærmest jubler i taket sammen med alle andre på bygget. I tillegg er det mange positive ting som vi i denne artikkelen ikke får med, men forventer at våre LY medlemmer vil ta opp i neste utgave av LY-NYTT. Lærermedvirkning: Alle lærere har vært med på å utvikle denne storskolen. Skolen er tilpasset den undervisningen skolen har. I tillegg til selve skolebygningen har uteområdene vært et spleiselag mellom Fylkeskommunen og Arendal kommune. Kroppsøvingene vil foregå i flerbrukshallen Sør Amfi og de andre anleggene til Arendal kommune i Arendal park. Her er bl.a. skøytebane, tennisbaner og fotballbaner m.m. Skolen er bygget for fremtiden på alle vis. Illustrasjonsfoto fra vestibylen. Her kan også elevene spise. Restauranten ligger til høyre på bildet. Frisørsalong til venstre. Alle ved skolen, både lærere og elever uttrykker bare positivitet. Det var viktig å få samlet alle linjene under et tak, mot tidligere tre separate anlegg. Den tidligere sjømannsskolen på Fløyheia,, tidligere husmorskolen og Arendal yrkesskole på Strømsbu. En del av Blakstad vgs vil også flytte ned til denne storstuen med en avdeling allerede fra i høst av. Allerede fra neste år vil 300 elever fra Blakstad vgs få sin hverdag på Myra. Elevene synes dette er rått og spennende med en så fin skole. I vestibylen blir elevene møtt med frisørsalong og restaurant. Verksteder og håndverksavdelingen står også velutstyrt og klare. Nye og elektroniske tavler står også klare og vil forenkle hverdagen og spare tid. Her vil det bli behov for opplæring i bruken. Rektor vil også at den nye skolen skal være en god arbeidsplass også for de ansatte. Og personalundersøkelser sier at han har en endringsvillig lærerstab. Kapasiteten på skolen er på 1100 elever og 230 lærere. Bildene viser to av hallene til Sør Amfi idrettsanlegg. Bildet viser rektor med blomster i haugevis, og smilet er ikke til å skjule. 6 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 7 FORVENTNINGER TIL ELEVFRAVÆR Etter 30 år som pedagog i videregående skole, høgskoler og som kursholder i privat regi har jeg merket meg en del forskjeller. Prosjekter i skoletimene, gruppearbeider/ prosesser og prosjekter i grupper ute i næringslivet har aktivisert elevene/studentene på en utrolig engasjerende måte. Dette har medført utrolig lite fravær fra skolefremmøte og ansvar for egen læring har økt. For tre år siden ble kravet om at man maksimalt kunne ha tjue prosent fravær i et fag. Dette ser vi nå kan gi uønskede utslag. Sammenhengen mellom karakterer og deltakelse i timene der ansvar for læring i gruppen må tilbakeføres i skolen. Jeg tror at et flertall av lærerne ved den norske videregående skole ønsker seg grensen tilbake igjen. Dette fordi de mener at elevene bevisst skulker prøver og timer for ikke å komme dårlig ut på standpunkt. Dette kan være en viktig innvending, men det kan være flere og andre grunner til krav om deltakelse og tilstedeværelse med ansvar er viktig i videregående skole. Etter endt videregående skole er det mange elever som kommer ut i et arbeidsliv som krever at de er tilstede for å få lønning. Utdanningen er bare et vitnemål som sier noe om tretten års skolegang. Når vi fjerner koblingen mellom karakter og tilstedeværelse bidrar vi aktivt til å nedvurdere undervisningen ved å signalisere at det ikke er nøye verken med å få den med seg eller bidra til faglig fellesskap. Derfor blir det viktig for skolen å legge til rette for aktivt pedagogisk utviklingsarbeid med prosjekter både innad i skolen og i samarbeid med lokalt næringsliv. Noen kaller dette aktivitetspedagogikk eller også aksjonslæring. Her er det enkelte lærere må vise seg sitt ansvar bevisst og endre på passivitetspedagogikken. Elevene skal ut i virkeligheten der det kreves tilstedeværelse. En av styrkene vi har i det norske utdanningssamfunnet er at vi i mange skoler lærer å samarbeide, men ikke i alle skolene da dette er avhengig av lærerne. Mange lærere er utgått på dato og pedagogikk som er oppdatert. Dette kan skyldes lærerne selv, men også skolens ledelse som ikke legger opp til at lærerne får nødvendig oppdatering. Dette har jeg helt konkrete eksempler på fra min egen tid som pedagog i videregående skole. Den samarbeidstrening elevene får i videregående skoler og universitet i dag kan gjøre at norske arbeidsplasser blir svært sterke på medarbeiderdrevet innovasjon. Dette kan igjen vise seg i konkurranse med andre land. Dagens system med for mye frihet til å være tilstede på undervisningsaktiviteter kan gjøre at enkelte elever lett kan miste kontakten med skolen og skolearbeidet. Dette fordi elevene er gitt anledning for å ta kortsiktige valg som ødelegger for dem selv siden i livet. Skolen med dets lærere må være et sted som kommuniserer de forventningene som vil møte elevene når de kommer ut i arbeidslivet på spesielt yrkesfaglig arbeid. De bør allerede første dag få beskjed om at de er sjanseløse i kampen om læreplasser hvis de har for høyt fravær. Dette burde også være beskjeden på studieforberedende. Hvordan er det på din skole? Hvordan legger din skole opp den pedagogiske hverdagen slik at elevene trives? Hva er din mening om denne artikkelen? Tekst: Idar R Andersen Blakstad vgs. flytter fra høsten 2012 Teknikk og industriell produksjon (TIP) til nybygget på Sam Eyde Vgs. Videre fra høsten 2013 vil også andre deler av utdanningen overføres til Sam Eyde Vgs. Se også illustrerende artikler om Blakstad Vgs. i LY-NYTT og på Blakstad Vgs. sin hjemmeside. Vi ønsker nye og nåværende elever velkommen til spennende skoleår i nybygget på Sam Eyde Vgs. Blakstad Vgs. har Internat med plass til 80 beboere og kantine med variert og riktig kosthold. Det blir formelt en skole fra 01.01.13 med navnet: Sam Eyde Vgs. Kontaktinformasjon: Sentralbord: 37 23 53 00. E-post: blakstad@blakstad.vgs.no Faks: 37 23 53 01 LY-NYTT Oktober 2012 7
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 8 LYs medlemstall er voksende Tar vi for oss betalende medlemmer de siste to årene frem til 1. juli 2012 har medlemstallet økt med 27 personer, mens reduksjon av yrkesaktive var på kun 3 personer. Når det gjelder pensjonister og medlemmer som er gått bort naturlig er dette tallet noe høyere. Østfold og Vestfold fylke har over 80 yrkesaktive medlemmer, og i noen fylker har vi også voksende medlemstall. De voksende medlems-fylkene er Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag. Nye innmeldte fylker er Hedmark og Finnmark. Så her er det bare å brette opp armene og verve nye medlemmer til en voksende organisasjon med nye muligheter. Kilde: Fra oversikt over antall medlemmer 1. juli 2012. ved Idar R Andersen Innmelding i: Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn............................................. Etternavn............................................ Adresse............................................. Postnr./sted.......................................... Fødselsdato.......................................... Telefon/Mobil......................................... E-postadresse........................................ Arbeidsgiver/trekksted: Navn................................................ Adresse............................................. Postnr./sted.......................................... Arbeidssted: Navn på skole/bedrift................................... Adresse............................................. Postnr./sted.......................................... Telefon.............................................. YS Medlemskort med MasterCard fl ere fordeler og gode vilkår 3 % sparerente fra første krone Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet Ingen årsavgift Oversiktlig nettbank Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker Les mer og søk på www.ysmedlemskort.no Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA. 8 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 9 når vi blir utsatt for «hersketeknikker» Med hersketeknikker kan man fremheve seg selv som lærer, eller få eleven som man er uenig med, til å fremstå som dum og kunnskapsløs. At læreren gjør narr av det eleven sier gjennom å antyde at eleven er ung eller uvitende, er en velkjent teknikk blant lærere eller eldre kollegaer. Mange bruker hersketeknikker hele tiden, mer eller mindre bevisst eller ubevisst. Her presenterer jeg noen eksempler på hersketeknikker som jeg har samlet opp fra elever i videregående skoler bruker du noen av disse blir du ikke mye populær: * Bindestreken illustrerer her en annen metode som læreren kunne bruke. * Du er så dom at du kommer aldri til å klare denne skolen. Ved økt aktivitet og trening klarer du dette fint. * Holdningene dine er helt pyton. Hvem har du arvet de fra? Er det noen i klassen som kan si meg hvordan vi skaper positive holdninger? * Slik du er skulle du aldri gått på denne skolen. På denne skolen er det rom for alle, og med arbeidsinnsats kan alle makte å fullføre. * Hvordan kunne du komme deg inn på denne skolen? Når du søkte på skolen her; hva tenkte du for fremtiden? * Hvorfor sitter du med det flåsete gliset rundt trynet ditt? Er det noe som er så morsomt at vi også kan ta del i at du smiler? * Bare hør på hønsegjengen og kaklehønene. Her er det noen i klassen som har det moro, kan vi delta? * Latterliggjøring av elever i klasse som udugelig og ubrukelig. Hvordan kan vi komme fra ungdomsskolen og videre for et yrke? * Forskjellsbehandler elever i klassen så kraftig at hele klassen merker det. Vi er alle forskjellige som mennesker og også i denne klassen. Hvordan kan vi få til et samarbeid i klassen der de som har forstått det vi har gjennomgått hjelper de som ikke fikk dette med seg? * Skryter av enkelte elever uhemmet, mens læreren rakker ned på andre elever. - Kan vi bruke to minutter av timen til å si noe positivt til hverandre. * Blande sak og person, ved å kritisere personen og ikke det han eller hun står for. Hvordan kan vi se en positiv utvikling av saken? * Gi skyldfølelse til eleven overfor andre elever. Hvordan kan vi i fellesskap løse utfordringen? * Utestenge den eller de en ikke liker av elevene. I klassen her må vi bestrebe oss til å få til et positivt fellesskap. Har noe forslag til hvordan vi gjør dette? Brainstorming. * Usynliggjøring gjennom å overse enkelte utvalgte elever. En spørreteknikk fra lærernes side som involverer alle elevene. * Å holde tilbake informasjon til enkelte elever som da i neste omgang blir skjelt ut for ikke å følge med. Bruke informasjonstavle, fremdriftsplan, internett, mobilnett. * Stjele ideer fra andre, gjennom å presentere andres ideer som sine egne. Ola og Kari kom med følgende ide. Hvordan kan vi i fellesskap utnytte denne muligheten? * Rakke ned på en enkelt elev i nærvær av andre i klassen. Ta den konkrete eleven til side og forklare situasjonen. * Skjult mobbing, men som eleven selv merker. Anvend skolens antimobbesystem * Overser en elever som læreren ikke liker, og unngår å gi hjelp til denne eleven. Likebehandling uansett like/ikke like. * Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker Vær bevisst ditt positive kroppsspråk som lærer * Sette noen i «bås» som udugelig, umulig, dumme, uinteressert, Fremelsk elevens positive sider og forsterk disse. * Sette elever opp mot hverandre som flink eller dumme. Behandle alle elever likt uansett kunnskapsnivå. * Har regler, men bryte dem når det passer en selv. Følg oppsatte regler konsekvent og rettferdig. * Si at egne meninger, gjelder mange andre * Oppsummerings kuppet, «nå må vel alle ha sagt sitt, så * Liksomdemokrati, du får være med, men jeg bestemmer * Fint at du engasjerer deg, men Når hersketeknikker brukes, handler det alltid om makt hos lærer og posisjoner. Da er det en lærer som ønsker å sette sin vilje igjennom på bekostning av en elevs mening. POLITISKE DEBATTER PÅ TV KAN GI ET GODT INNBLIKK I HERSKE- TEKNIKKER I PRAKSIS. De fleste som blir utsatt for hersketeknikker forstår ikke hva som skjer der og da, men i etterkant kommer den ubehagelige følelsen av å blitt lurt, og da er løpet som regel kjørt. Kilde: Idar R Andersen (Gjengitt fra elevenes opplevelser). LY-NYTT Oktober 2012 9
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 10 Vil ikke ansette femtiåringer Tilsynelatende er det bare skoleverket som beholder de litt eldre lærerne To av tre bedrifter har ikke ansatt noen arbeidstakere over 50 år i løpet av det siste året. Utad taler norske bedriftsledere positivt om eldre arbeidstakere, men en undersøkelse fra Senter for seniorpolitikk avslører at bedriftslederne ikke følger dette opp i handling. Mange bedriftsledere har tilsynelatende ikke tatt inn over seg at arbeidslivet vårt står foran store demografiske endringer. Vi får flere eldre innbyggere. Det vil gjenspeile seg i arbeidsstokken. Mange bedrifter er åpenbart dårlig forberedt på denne fremtiden i følge Senter for seniorpolitikk. Tilsynelatende er det bare skoleverket som beholder de litt eldre arbeidstakerne. Kun én av fem ansatte femti - åringer. 66 prosent av 2002 bedriftsledere i privat sektor oppga at ingen nyansatte i løpet av de siste 12 månedene var over 50 år. 17 prosent av bedriftene hadde ikke foretatt nyansettelser i løpet av året, og dermed gjensto bare én av fem bedrifter som faktisk hadde ansatt arbeidstakere over femti år i løpet av denne tidsperioden. SMB-bedriftene verstingene. Det er de små og mellomstore bedriftene som knapt ansetter folk over femti, spesielt bedrifter med inntil 100 ansatte. Sjansene for å få jobb er atskillig større på store arbeidsplasser i privat sektor når du har passert femti år. Tre firedeler (73 prosent) av bedriftene oppga at de heller ikke hadde noen strategi for å holde på sine seniorer, det vil si arbeidstakere over 55 år. Kilde: Seniorpolitikk Ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: 404 02 960, eller epost: asle@aslethorsen.no for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: asle@aslethorsen.no Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. 10 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 11 Lærerne vil jobbe lenger Lærerne jobber gjerne til de blir 67 år dersom de får bruke tiden på elevene og slippe unna alt papirarbeid. I dag er det bare 15 prosent av lærerne som arbeider helt til de blir 67 år gamle, melder ANB. Nå viser en ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet at flere lærere vil jobbe lenger dersom de får mulighet til å utføre mer av de såkalte kjerneoppgavene. Kjerneoppgaver er først og fremst direkte undervisning og tid til for- og etterarbeid. 1000 lærere spurt På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Respons Analyse gjennomført en spørreundersøkelse blant i overkant av 1000 grunn -skolelærere. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hva som er viktig for å få lærere til å stå lenger i yrket. Vil forlate yrket Over halvparten av de spurte lærerne som er 55 år og eldre, svarer at de mest sannsynlig vil benytte seg av muligheten for tidligpensjonering. Dette tallet øker ytterligere Læreren på bildet er 73 år og foreleser fortsatt. blant lærere på skoler med gruppestørrelse på 20 elever eller mer. Hele 82 prosent av de spurte som er under 44 år, tror at de mest sannsynlig vil gå over i et annet yrke. Færre elever Gode muligheter til å utføre sine kjerneoppgaver som lærer er det viktigste for å få lærere til å stå lenger i jobb. I tillegg er det viktig med: Godt psykososialt arbeidsmiljø. God ledelse. Færre elever pr. lærer. Økt lærertetthet. Mye å vinne Undersøkelsen viser dermed at det er mye å vinne på å gjøre forholdene bedre for de lærerne som er i skolen i dag. Både yngre og eldre lærere, som ellers ser for seg at de mest sannsynlig vil forlate skolen før oppnådd pensjonsalder, vil bli i skolen om forholdene legges bedre til rette for det pedagogiske arbeidet. (Tre av ti mener det Yrkesaktive med høy inntekt er mer bekymret for alkoholbruk i forbindelse med jobb enn de med lavere inntekt, skriver Aftenposten. Lærerne vil ha slutt på fritt fravær i skolen Bare tre år etter at grensen for fravær i videregående skole ble fjernet, ønsker et flertall av lærerne den gamle ordningen tilbake. Fram til 2009 førte mer enn 20 prosents fravær til stryk. Alt for mange elever ikke tar ansvar for egen læring, og det foreslås at myndighetene på nytt minsker elevenes frihet. Noen elever klarer å håndtere ansvaret. Andre klarer det ikke og trenger derfor tydelige og strenge rammer å forholde seg til. Sju av ti lærere stiller seg bak forslaget om å gjeninnføre maksgrensen for fravær. LY-NYTT Oktober 2012 11
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 12 Tre av ti mener det drikkes for mye Én av tre under tretti år mener at det drikkes for mye alkohol i sosiale sammenhenger i forbindelse med jobb. Dette viser en telefonundersøkelse blant 100 voksne som Respons Analyse har gjort for Lege foreningen. Blant dem som tjener mer enn 800 000 kroner i året, mener fire av ti at det drikkes for mye alkohol i jobbsammenheng. Utdanning eller bosted spiller ikke noen rolle her. Bekymring i Legeforeningen President Hege Gjessing i Legeforeningen gir uttrykk for bekymring overfor avisen. Hun mener det er viktig å sette søkelyset på dette problemet: Alkohol er det rusmidlet som forårsaker flest helseskader, sier hun. Tendensen er at folk drikker mindre i arbeidslivet, men derimot mer i sosiale sammenhenger med kolleger. Selv om det er enighet om at arbeidslivet skal være en rusmiddelfri sone, viser forskning at det har utviklet seg en gråsone mellom arbeid og fritid, der alkohol spiller en viktig rolle, sier Gjessing til Aftenposten. Kilde: (Aftenposten) Jeg drakk for å bli lykkelig og ble ulykkelig. Jeg drakk for å få glede og fikk elendighet. Jeg drakk for å nå ut og ble selvsentrert. Jeg drakk for å kunne omgås og startet i stedet krangel. Jeg drakk for å bli sofistikert og ble rå og motbydelig Jeg drakk for å få vennskap og fikk fiender. Jeg drakk for å få sove og våknet trett. Jeg drakk for å dempe min sorg og veltet meg i selvmedlidenhet. Jeg drakk for å føle styrke og kjente meg svak. Jeg drakk for å stimulere sexlivet og mistet potensen. Jeg drakk sprit som medisin og fikk helseproblemer. Jeg drakk fordi jobben krevde det og er uten arbeid. Jeg drakk for å slappe av og fikk skjelvinger. Jeg drakk for å få selvtillit og ble usikker. Jeg drakk for å få mot og ble redd. Jeg drakk for å få visshet og ble en tviler. Jeg drakk for å stimulere tankene og fikk hukommelsestap. Jeg drakk for å kunne prate lettere og snakket bare tull. Jeg drakk for å nå himmelen og havnet i helvete. Jeg drakk for å glemme og hjemsøkes av tvangstanker. Jeg drakk for å føle frihet og ble slave. Jeg drakk for å få makt og ble maktesløs. Jeg drakk for å fly fra problemene og så dem mangfoldiggjøres. Jeg drakk for å klare av livet og bød inn døden eller noe enda verre. 12 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 13 DIN TOTALLEVERANDØR AV ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR Stort utvalg av... Serviceklær Håndverksklær Synbarhetsklær Sveiseklær Flammehemmende klær Engangsbekledning Vernesko Arbeidshansker Vernebriller Ansiktsskjermer Sveisemasker Hjelmer Hørselvern Støvmasker Gassmasker Fallsikringsutstyr Førstehjelpsutstyr Hudbeskyttelse For ytterligere informasjon, tilbud og produktopplæring ta kontakt med oss! Univern Senter Arendal AS Stoaveien 3A, 4848 Arendal Tlf: 97 17 79 15, Faks: 94 77 49 82 E-post: arendal@univernsenter.no Univern Senter Kristiansand AS Skibåsen 39 (Sørlandsparken), 4636 Kristiansand Tlf: 900 67 662 E-post: kristiansand@univernsenter.no Vi har også butikk i Oslo, Ski, Sarpsborg, Asker, Drammen, Holmestrand, Larvik, Skien, Bergen og Trondheim. www.univernsenter.no LY-NYTT Oktober 2012 13
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 14 Et eksempel på en videregående skole som satser sterkt i opplæringen av HMS i alle ledd i skolen fra elev til rektor Tekst: Idar R Andersen. Foto: Idar R Andersen I intervju med Verneleder Sigmund Baasland og rektor Nils Inge Øyna ved på Blakstad VGS fikk jeg et positivt inntrykk av hvor dyktig skolen er på kompetanse innen HMS. Bakgrunnen til verneleder Baasland er at vedkommende har sin praksis fra Statens veivesen, Mesta og NCCR der sikkerheten hele tiden sto i fokus. Baasland så at skolens utlysning var dedikert til en person for å kunne få i gang aktiv fokus på HMS i hele skoleverket fra elever til lærere og til øverste ledelse. Dette ble en ny utfordring for Baasland, og som første prioritet tok tak i skolens systematikk og dokumentasjon på HMS. Skolen kjøpte et nettbasert system som hette Landax som nå har vært i bruk i ca. et år. Dette har fungert etter sin hensikt. Baasland startet med «Kick-off» innen HMS i alle klasser der elever og lærere ble ansvarliggjort i alle ledd. For å få alle elevene til å bruke påbudt verneutstyr fra dag en, måtte vi ha et sanksjonsmiddel i bakhånd. Denne Verneleder Sigmund Baasland og rektor Nils Inge Øyna viser alvor og bruker alltid verneutstyr på arenaer der dette er påbydd i h.h. til AML og skolens egne prosedyrer. teksten er nedfelt i HMS håndboka til skolen, ligger på skolens hjemmeside og var med i velkomstbrevet til alle elevene: Skolen har svært høyt fokus på HMS. I den forbindelse er det utarbeidet krav til verneutstyr på de enkelte praksisarenaer ved skolen. Kravene til verneutstyr for de enkelte programområder er beskrevet på skolens hjemmeside: www.blakstad.vgs.no. Verneutstyret skal være anskaffet i løpet av første skoleuke. Av sikkerhetsmessige hensyn vil elever som møter uten pålagt verneutstyr, ikke få delta i praksisundervisningen ved skolen. Det vil bli ført fravær og ordensanmerkning inntil verneutstyr er anskaffet. Skolen vil ikke ha alternativt undervisnings opplegg.» Dette med at elevene ikke fikk praksisundervisning før personlig verneutstyr var anskaffet, ble gjenstand for en del drøfting. Opplæringslovas 9A opp mot AML var da lovhjemlene vi måtte ta hensyn til. Etter diskusjon internt og en uformell drøfting med en advokat, som var spesialist på arbeidsrett, ble det utvetydig slått fast at AML rangerer foran opplæringsloven. UNIVERN as, Stoa har vært en samarbeidspartner i fire år, og hadde også kompetanse på og kunne levere utstyr til alle avdelinger. Skolen måtte utarbeide noen andre formuleringer som f.eks. at dersom elevene ikke stilte med verneutstyr på en gitt arena (eks. byggeplass) ble de automatisk sendt hjem for å hente sikkerhetsutstyret. Argumentasjonen var at dette ble en alternativ undervisningsform, men poenget var ikke å straffe elevene, men sette sikkerhet i høysetet. Pr i dag har dette fungert og elevene har skaffet seg verneutstyr. Stipendet som elevene får skal bl. a. gå til kjøp av sikkerhetsutstyr. Det har tatt tid å endre kulturen for sikkerheten, og samtlige må alle ha fokus på dette hver dag. Sikkerheten planlegges inn i arbeidsoppgaver og legges inn på nettet for dokumentasjon. Verktøykassen brukes av Baasland og medarbeidere hver dag. Det kan nevnes at elevene selv i hver enkelt klasse registrerer avvik i klassene og ute på de forskjellige arenaer. Dette legger elevene selv inn på Landax der det følges opp av nærmeste lærer i løpet av 14 dager. Til hjelp for dette er det laget et enkelt ark for rask utfylling. På spørsmålet om hvordan Baasland holder ut sier han følgende: Jeg har den spesielle egenskap at jeg har evnen til å utnytte min praktiske bakgrunn og erfaring. Her har jeg mange opplevelser på at dette er viktig for både den enkelte elev, lærer og skolen som helhet. Rektor har også et konkret ønske om å bruke meg som den forlengende arm ut mot en sikker skole der HMS daglig står i fokus. Dette krever involvering helt ned til elevnivå. HMS-prosjektet støttes og følges opp av rektor i full forståelse med verneleder. 14 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 15 Det kan nevnes at i fjor hadde skolen 171 avvik, mens det hittil i år er det kommet inn 120 avvik. Skolen vil også foreta forbyggende tiltak mot mobbing ved bruk av eksisterende nytt verktøy og de fordelene dette medfører. Forskning viser at i en bedrift der HMS blir tatt seriøst, kan antall registrerte avvik ganges med en faktor på fire, for å tilnærme seg de virkelige hendelsene. I et intervju med dagligleder Erik Einar Eriksen ved UNIVERN as, Stoa, sier Eriksen at de har samarbeid både med Blakstad VGS og Sam Eydes VGS som sterkt satser på å utvikle praktiske rutiner for HMS. Samarbeid med Sam Eyde er nytt fra år 2012. Med Blakstad VGS har det vært samarbeid i ca. fire år der rektor Nils Inge Øyna og Sigmund Baasland har vært foregangsmenn for å bygge opp kompetanse innen sikkerhet og videreutvikling av HMS. UNIVERN as kan også tilby gratis kurser til videregående skoler, slik at skolene selv kan bygge opp kompetanse på sin lærerstab innen HMS. Her kan UNIVERN as i et samarbeid med skolene skape en vekselvirkning mellom UNIVERN as som leverandør for sikkerhetsutstyr, og videregående skoler som aktivt brukere av utstyret. UNIVERN as er totalleverandør av alt sikkerhetsutstyr. Dette er aktuelt både for bedrifter, bransjer og fag. UNIVERN inngår rammeavtaler med skoler der elevene får elevrabatt vedrørende alt av UNIVERN produkter. Eriksen sier at deres oppgave som leverandører for verneutstyr er at produktene er kule å bruke for den yngre garde, og ikke minst komfortable å bruke. Eriksen roser skolene for sin positive holdning til å lære opp elevene i hvordan de kan beskytte seg i ved opplæring og bruk av verneutstyr. Eriksen sier Morgendagens ledere starter i det små små bedrifter behøver verneutstyr og kompetanse på helse, miljø og sikkerhet (HMS.) videre at dette er noe alle videregående skoler burde ta lærdom av. Arbeidsmiljøloven er klinkende klar på skolenes ansvar for sikkerheten. Se videre side 13 UNIVERN. Ansvar for egen læring På 1930-tallet ble flere pedagogikkforskere klar over at den tradisjonelle klasseroms -undervisningen ikke fungerte. Svaret var en mer individualisert undervisning hvor eleven selv skulle være mer aktiv. Med studentopprøret på slutten av 1960-tallet fikk metoden økt støtte, men det var først på 1990-tallet at den for alvor ble innført i grunnskolen. Utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) og Willoch-regjeringen har vært sterke kritikere av «ansvar for egen læring». Slagordet «ansvar for egen læring» har blitt ansvar for egen ulykke i den norske grunnskolen. Nå tar kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell det endelige oppgjøret med metoden som har gitt tidkrevende, bråkete og resultatløst gruppearbeid i klasserommene. Frihet og tillit ikke nok. Elever som mangler struktur, orden på seg selv og sliter med å komme i gang, taper på denne arbeidsformen. Jeg har selv sett at det er enorm forskjell på elever når det arbeides i grupper. Noen sitter rett og slett og gjør lite eller ingenting, sier Solhjell. Såkalt individuell læring, eller læring der elever jobber sammen i grupper eller på egen hånd etter en arbeidsplan hvor mye av planleggingen er overlatt til elevene selv, er utbredt i norsk grunnskole. Elevene bruker nå mer tid på å jobbe med å tilegne seg kunnskap selv, enn læreren bruker til å undervise fra tavlen eller i mindre grupper. Ideen er at bare eleven får frihet og tillit nok, så styrer han seg selv og lærer det han skal. Læreren skal kun være en tilrettelegger. Men i løpet av de siste årene har forskning i klasserommene avdekket at metoden ikke virker. Stadig dårligere. Vi ser at det skjer ting i klasserommene som ikke skal skje. Elever blir for eksempel sittende å tegne på viskelæret sitt en hel time, de ser ut av vinduet, skriver av besvarelser til andre elever og sier at de har gjort oppgaver de ikke har. Det avvises ikke at «ansvar for egen læring» har bidratt til at grunnskoleelever siden 2000 har gjort det stadig dårligere på skolen. Det viser den europeiske skoleundersøkelsen Pisa: * For første gang er norske 15-åringers kunnskap i år under OECD-gjennomsnittet i lesing, regning og naturfag. * En av fem elever leser så dårlig at de har store problemer med å tilegne seg kunnskap gjennom lesing. * Mange elever kan ikke bruke regning til å løse enkle hverdagsproblemer. * Norske 15-åringer har svært dårlige resultater i naturfag. Må styrke lærerrollen Flere elever har for dårlige resultater i flere fag. Derfor er det naturlig å se på ikke bare hvordan fagene formidles, men metoden som brukes, sier Solhjell. Oppskriften er å gi lærerne mer makt og ansvar for det elevene sitter igjen med av kunnskap. Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes. Vi må spørre oss hvilken rolle den norske læreren skal ha i 2020. Derfor ønsker jeg nå en debatt på alt fra lærerens autoritet i samfunnet, den faglige autoriteten i skolen, lønn og andre kompensasjonsordninger, sier Solhjell. Ut fra denne artikkelen utfordrer jeg leserne/medlemmene å komme med kommentarer til LY-NYTT. Hva fortar du deg på din skole som strider mot artikkelen? LY-NYTT Oktober 2012 15
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 16 Praksis i skolen I løpet av våren skal kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) legge fram en stortingsmelding for ungdomsskolen. Nå får hun klar beskjed fra landets tiendeklassinger: Fire av ti elever vil ha mindre teori og mer praktiske og kreative fag i ungdomsskolen. 15 prosent svarer at de etter tiende klasse ønsker å gå ut i yrkeslære og ha teoriundervisning kun én til to dager i uka. Nær halvparten av tiendeklassingene svarer at det siste året på ungdomsskolen bør være mulig å velge arbeid i stedet for undervisning, enten i hele eller deler av skoletida. Det betyr ikke nødvendigvis at de selv vil kombinere jobb og skole, men det er veldig interessant at så mange, også elever som er teoretisk flinke, mener en slik løsning vil være til det beste for noen elever. «Elevenes oppfatning av Ungdomsskolen», er utført på Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk opplæring, også i ungdomsskolen. Mange elever har ingen ambisjon om å ta embetseksamen på universitetet. De vil ta en yrkesutdanning. Problemet er at mange faller fra før de kommer så langt fordi de er lei av teorien. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) tar et kraftig oppgjør med skoleslagordet «ansvar for egen læring». Nå vil han gi læreren tilbake makten i klasserommet. Hva skjer nå? Uttalelse fra en gutt i klassen: Det er så mye teori i alle fag. Vi vil ha mer praksis. Det finnes da andre måter å lære på enn bare å lese og skrive. Er det muligheter å gjøre noe med kunnskapsløftet? Hva jeg lærte av mamma LÆRERMAKT: Etter flere dårlige skoleundersøkelser mener kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at norske elever er blitt overlatt for mye til seg selv. Nå vil han gi ansvaret for elevenes læring tilbake til læreren. Jeg lærte meg om forventning. «Bare vent til pappa kommer hjem!» Jeg lærte å møte utfordringer. «Hva tenkte du på? Svar meg når jeg snakker til deg! Såså, ikke motsi meg!» Jeg lærte meg å tenke logisk. «Dersom du faller ned fra husken og bryter av nakken kan du ikke bli med meg på butikken!» Jeg fikk medisinske kunnskaper. «Dersom du ikke slutter med å rulle slik med øynene kommer de til å falle ut av seg selv.» Jeg måtte lære meg å planlegge fremtiden. «Dersom du ikke klarer prøven i rettskrivning kommer du aldri til å få noen bra jobb.» Jeg lærte meg at mødre er tankelesere. «Ta på deg jakken tror du ikke jeg vet at du fryser?» Jeg lærte meg å se det humoristiske i det meste. «Kom ikke springende til meg dersom gressklipperen klipper av deg tærne.» Jeg lærte meg hvordan man blir voksen. «Dersom du ikke spiser opp grønnsakene kommer du aldri til å bli voksen.» Jeg lærte meg om sex. «Hvordan tror du egentlig at du kom hit?» Jeg lærte meg om ærlighet. «Du er akkurat som din far!» Jeg lærte meg sammenhengen mellom visdom og alder. «Når du blir like gammel som meg kommer du til å forstå.» Kilde: Ukjent 16 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 17 Åtte av ti skoler har for dårlig inn e k l i m a Elevene er ikke alene om å føle seg slitne og ukonsentrerte på skolen. 80 prosent av skolene som fikk besøk av Arbeidstilsynet i fjor, brøt loven. For tre år siden brukte kommunene 121 kr pr. kvm til vedlikehold. I fjor brukte de 81 kroner. Det går ut over blant andre skoleelever. Det er så vond luft at jeg får vondt i hodet og blir trøtt og ukonsentrert. Jeg merket stor forskjell da vi sluttet på småskolen og begynte her, sier en av elevene. Her får han ikke lov til å gå inn i klasse rommet før timen begynner, fordi den friske luften må spares til timene. Vinduer spikret igjen. Skolen har slitt med mye sprekker i gulv, tak og vegger, samt flere år gamle vann- og råteskader. Disse skadene er nylig sanert, etter påtrykk fra Arbeidstilsynet. Deler av skolen har ikke godkjent ventilasjonsanlegg, og mange vinduer er slitte og spikret igjen i frykt for at de skal ramle ut. De fleste klasserommene har bare ett lite vindu som kan åpnes, og som settes på vidt gap i friminuttene og før skolestart, mens elevene blir holdt igjen i gangen og i skolegården. Ett rom har imidlertid ikke et eneste vindu. Det samme gjelder datarommet, som ble låst i fjor. Miljøhygienisk avdeling på en skole har ikke engang fått svar på rapporten fra april i fjor, hvor de påpeker at skolen ikke har vært formelt godkjent siden 1999. Ja, der har vi i kommunen vært for trege, ingen tvil om det. Vi har vært for sløve med å finne løsninger på vinduene. Åtte av ti brøt loven. For å unnslippe tvangsmulkten som begynner å løpe 1. september, må en kommune dokumentere tilfredsstillende luftkvalitet i klasserommene. Ved tilsynet i september i fjor kom det frem at på en skole der både elever og lærere hadde symptomer på helseproblemer som kan skyldes dårlig inneklima. Og de er neppe alene. Våre tilsyn viser at en uakseptabelt høy andel som ikke kan dokumentere et forsvarlig inneklima i skolene. Arbeidstilsynet gjennomførte i fjor tilsyn med 128 skoler i 53 norske kommuner. I 2009 fikk rundt hver femte kommune pålegg. I fjor slapp bare to av ti unna. 80 prosent av skoleeierne (kommunene) brøt loven ved at de ikke kunne dokumentere forsvarlig inneklima. Til tross for at antall tilsyn gikk ned fra 2009 til i fjor, økte antall pålegg dramatisk, fra 45 i 2009 til over 250 i fjor. Våre tilsyn viser at en uakseptabelt høy andel som ikke kan dokumentere et forsvarlig inneklima i skolene. En kan ikke vente med å utbedre skader når vi vet at det kan gi alvorlige helseplager. Det er utfordrende å få kommunene til å forstå alvoret, sier prosjektleder Conny Bruun i Arbeidstilsynet. Orker ingenting. Tilbake på en skole er de optimister, til tross for tvangsmulkten som henger over dem. Skolen skal enten rives eller totalrenoveres på sikt, og nå ser de frem til prøveordningen med motoriserte vinduer og temperatursensorer i to klasserom. Og det må bli bedre, for elevene krever bedring. Ofte orker elevene ingenting når de kommer hjem fra skolen. De som bestemmer over pengene burde gjort noe for lenge siden. Ber om sanksjoner. At 80 prosent av kommunene ikke kan dokumentere tilfredsstillende inneklima ved skolene er alvorlig. Derfor har vi henvendt oss til myndighetene med spørsmål om det mulig å innføre sanksjoner mot slike kommuner. Kilde: Arbeidstilsynet. Skaff deg det nye SAS EuroBonus Classic American Express Card fra DNB og opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper Søk nå med BankID! www.americanexpress.no/ysclassic/ American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, 15.000,- o/ 12 mnd. Totalt 16.688,- LY-NYTT Oktober 2012 17
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 18 Humor på jobben Humor gir arbeidsglede og bidrar til å øke trivselen på jobben. Humor kan være et effektivt hjelpemiddel i sykefraværsarbeidet. Humor blir ofte brukt på sykehus for at pasientene skal bli raskere frisk. Humor kan også være ett av de mest effektive virkemidlene for å få ned sykefraværet på arbeidsplassene våre her i landet. I min tid på Gilde Agro Fellesslakteri brukte vi mye humor, og dette var en av grunnene til at sykefraværet gikk drastisk ned. Det viktigste er at folk trives på arbeidsplassen for å møte på jobb, og humor dreier seg nettopp om arbeidsnærvær. Vi kan snakke om nærværsfaktorer til jobben. I min tid som kursholder i HMS har jeg foretrukket å snakke om arbeidsnærvær fremfor arbeidsfravær. Som lærer følte jeg nærværs faktorene som ren arbeidsglede. I en skoleklasse hadde vi 10 minutter med vitser og historier før vi gikk hjem for dagen. Utrolig givende der elevene også bidro med sine historier. Men hva gjør at folk vil være nær og være til stede på jobben eller på skolen? Her snakket jeg om tre nøkkelord innen arbeidsnærvær «Arbeidsglede, humor og mestring.» HMS kan bety så mangt, men jeg la vekt på arbeidsnærvær og trivsel der humor ble særdeles viktig. Dette gjalt også i skolesammenheng mot elevene for å skape trivsel. HMS sitter oppe i hodet vårt enten det er i arbeid eller i skolesammenheng for læring. Derfor må vi også kommunisere inne i hodet. For hjernen består som kjent av to halvdeler: høyre og venstre. Den høyre hjernehalvdelen tar seg av det som dreier seg om logikk, fornuft og penger. Den venstre styrer følelser, drømmer og kreativitet. Poenget er at når du bruker humor, får du kontakt med begge hjerneh a l v d e l e n e. Denne kontakten skaper kreativitet. Klarer vi derfor å kombinere det nyttige med det morsomme, da har vi lykkes i HMS-arbeidet. Hva skaper arbeidsglede? Mestring skaper arbeidsglede. Hvis arbeidsoppgavene er i tråd med dine egne interesser, evner og anlegg, da mestrer du arbeidet, og dette skaper igjen arbeidsglede. Alt jeg har lært, har jeg lært med arbeidsglede. Det jeg har lært, mestrer jeg, og derfor har jeg glede av arbeidet mitt. Men arbeidsmiljøet har vært godt. Det har vært gode relasjoner kollegene imellom, og alle har respektert hverandre. Dessuten har det vært avgjørende for arbeidsgleden at jeg har produsert noe for arbeidsplassen som gjorde jobben min viktig. Det å være i ledende stilling og det å være lærer har mange likhetstrekk. De psykologiske jobbekrav har i stor utstrekning blitt tilfredsstilt gjennom jobben. Jeg har hatt balanse i livet: Balanse mellom jobb og fritid. Det har gitt livskvalitet og arbeidsglede. Alvor er også viktig. Uten alvor blir humor uinteressant. Men problemet er at de fleste arbeidsplasser er så stresset i dag at vi ikke har plass til humoren. Og da er vi ille ute, for humor handler om å balansere vondtene. Mennesker med god humoristisk sans, holder seg friskere og lever lenger viser forskning. Ikke all humor er av den gode sorten: Vi må skille mellom positiv og negativ humor. Å le med en person, er uttrykk for positiv humor. P o s i t i v humor er g o d l y n t humor som bygger relasjoner. Den skaper verdier ved å være belønnende og vennlig. Den negative humoren derimot gir frustrasjon og negative følelser. Da ler du av en annen person. Dette er sarkastisk, ironisk, ondskapsfull og fiendtlig humor. Men i gråsonen mellom positiv og negativ humor kan vi også finne en tredje humorvariant: såkalt Joking Relationship. Dreier det seg om et godt og harmonisk forhold, kan negativ humor tolkes positivt. Da dreier det seg om varm ironi eller parodi med omsorg. Erting er ett eksempel: Erting kan styrke de positive følelsene mellom mennesker, dersom den som erter med mimikk, tonefall eller en liten latter, signaliserer at ertingen ikke skal oppfattes som fordømmende eller nedvurderende. Har du sympati og bruker din empati, kan du trygt bruke galgenhumor, situasjonskomikk og vennlig humor om du kvalitet sikrer bruken. Men hvor går grensen mellom erting og mobbing? Vi kan snakke om tre klare forbud: 1. Latteren skal ikke latterliggjøre eller brukes for å skape overlegenhet. Du skal heller ikke le av eller spøke med en persons utseende og klesdrakt, eller le på feil tidspunkt eller i upassende situasjoner. 2. Disse reglene krever inngående kunnskap om normer og sosiale koder. 3. Å bli ledd av når du ikke mener å være morsom, er ydmykende. Tekst: Idar R Andersen 18 LY-NYTT Oktober 2012
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 19 Streiken lønte seg uttaler forhandlingsleder og mener skoler må stenges og verstingene bøtelegges Gunn Olander, leder i YS Kommune på pressemøtet hos Riksmekleren tirsdag kveld. Takk til alle dere som streiket og alle dere som støttet opp om streiken. Vi har skapt et godt resultat for alle medlemmene i norske kommuner. Det var nødvendig å streike og den lønte seg, sier Gunn Olander, leder i YS kommune. Alle kommuneansatte får et lønnstillegg på 2,7 % eller minst 12.000 kroner. Streiken har gitt gjennomslag for at lønnsutviklingen for kommuneansatte skal holde tritt med lønnsutviklingen for ansatte i privat sektor både i år og framover. En spesiell sikringsbestemmelse gjør at det endelige resultatet fra frontfaget skal tas med i vurderingen av lønnstilleggene som skal gis i 2013, sier Delta-leder Gunn Olander som også har vært forhandlingsleder for YS Kommune Løft for høyskolegruppene. LY er også tilfreds med at høyskolegruppene i kommunene har fått et ekstra løft. Det er viktig at disse gruppene får lønnsmessig uttelling for sin kompetanse. Meklingen natt til onsdag omfattet Unio, YS og tre LO-forbund med til sammen omkring 1.300 streikende. Alle ansatte i Oslo kommune er sikret en lønnsøkning på minst 10.750 kroner. I tillegg kommer lokale forhandlinger. Den økonomiske rammen for oppgjøret i Oslo kommune er den samme i KS-området, på omkring 4,1 prosent. Kilde: YS nett. På Ys sin hjemmeside kan du lese: Det beste og det verste ved en videregående skole. Barneombudet vil stenge mobbeskoler Barneombud Reidar Hjermann fastslår at norske skoler ikke har lykkes med å stanse mobbing, og mener skoler må stenges og verstingene straffes. Staten har ikke virkemidlene som sikrer elever et godt skolemiljø. Vi har per i dag et lovverk som gir rettigheter, men ingen garanti for at rettighetene innfris. En slik lov er lite verdt for elevene, sier barneombud Reidar Hjermann til Stavanger Aftenblad. Han sender fredag en bekymringsmelding om barns krenkelser i den norske grunnskolen til Kunnskapsdepartementet og statsråd Kristin Halvorsen (SV). Vi krever at staten, ved Kunnskapsdepartementet, iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at elvene får de rettighetene de har krav på, sier Hjermann. Han foreslår blant annet at skoler som bryter loven, må kunne stilles til ansvar, og at Fylkesmannen må kunne sanksjonere. Barneombudet vil ha bestemmelser som gir rett til å stenge skoler som er miljøskadelig for elevene. LY-NYTT Oktober 2012 19
PASTE - OKTOBER 2012_Layout 1 25.09.12 12.27 Side 20 Et spennende intervju med en elev fra VGS Hennes erfaringer i løpet av tre år Navn: Malin Andersen Omdal Foto og intervju: Idar R Andersen Hobby: Trening/Spenst og venner. Musikk: Rolig fin musikk. Film: Drama. TV: Greys Antomy. Mat: Hjemmelaget hvalbiff med brun saus og gulerøtter. Etter tre år på vgs; Hva har gitt deg størst motivasjon i læringsprosessen, og hvorfor?: Størst motivasjon hadde jeg på 1. og 2. året på barn og ungdom. Vi hadde en hyggelig og sosial klasse med en spesielt dyktig lærer. Den ene læreren var en motivasjonsfaktor for klassen som inspirerte oss for læring. Videre ønsket jeg å utdanne meg innen barn og ungdom, noe som også var en drivkraft og inspirasjon for læring. Hvis du skulle beskrive skolen som du har gått på med tre positive ord, hvilke er det? a) praksisdelen 1. året gav variasjon i læringen, b) flere interessante fag det første året, c) innleveringsoppgaver/ mappe-innleveringer. Vi burde hatt mer praksis i en kombinasjon med teori. Hvis du skulle beskrive skolen med tre negative ord, hvilke er det: a) det første året var det mye bråk i klassen som lærerne ikke tok tak i. b) enkelte lærere burde engasjere seg bedre i anvendt pedagogikk som kunne motivere denne aldersgruppen. c) det var fravær i klassen som påvirket klassen negativt. Beskriv en vanlig dag på skolen som kunne være inspirerende: Jeg husker programvalgfag(ptf) som meget inspirerende med skuespill og en dyktig lærer som engasjerte klassen aktivt. Når aktivitets. pedagogikk settes inn i en klasse med variert læring motiverer/inspirerer dette elevene som igjen lærer mye. Beskriv en vanlig dag på skolen som kunne være demotiverende: Når dagen begynte med fag der vi hadde en lærer som var negativ av holdning og demotiverende. Da går dette ut over hele klassen og vi elever påvirkes av dette. Det blir mye støy i klassen. Her bør skolen ta dette opp på lærermøter, og hjelpe lærere som ikke fungerer maksimalt i sin pedagogiske praksis. Hva har vært den største motivasjonsfaktoren med skolearbeidet?: At jeg har lykkes i de forskjellige fag, og at jeg besto alle fag. Et godt snitt på fagene, slik at jeg kunne 20 LY-NYTT Oktober 2012