NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO
NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO har det faglige ansvaret for å utvikle NiN som fagsystem; arbeidet med NiN er et prosjekt for Artsdatabanken NiN er en nasjonal dugnad der alle relevante fagmiljøer har stående invitasjon til å bidra med sin kunnskap
Tidslinje Framlegg til Lov om naturmangfold Artsdatabanken opprettes Krav til NiN versjon 2.0 etterprøvbar, standardisert typeinndeling verdinøytralt og beskrivende kartleggingsmetodikk integrert i NiN-systemet Stortinget vedtar Lov om naturmangfold (1. juli) Artsdatabanken publiserer Norsk rødliste for naturtyper 2011 NiN 2.1 lanseres våren 2016 Natur i Norge (fortsatt NiN) versjon 2.0 lanseres (15. april) Artsdatabanken oppretter prosjektet Ny norsk naturtypeinndeling (NNN) Naturtyper i Norge (NiN) versjon 1 lanseres (30. september) Revisjonen av NiN, fram mot versjon 2, starter opp 2004 2005 2006 2009 2012 2015 2016
NiNs offisielle rolle Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN skal utgjøre kjernen i offentlig finansiert naturkartlegging i Norge Regjeringen stadfestet dette i desember 2015 i handlingsplanen for naturmangfold, Natur for livet (Meld.St.14 (2015 16), s. 68): Artsdatabanken har... utviklet type- og beskrivelsessystemet «Natur i Norge» (NiN), som skal legges til grunn for all kartlegging av naturtyper i offentlig regi.
NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse ANALYSEFASEN Brukerne utvikler egne prinsipper, kriterier og metoder for å bearbeide (analysere) den beskrivende naturmangfoldinformasjonen natur- BESKRIVELSESFASEN NiN skal fylle de ulike samfunnssektorenes behov for objektiv (verdinøytral) beskrivelse av naturen Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 2 Naturtype + egenskaper Naturtype+ egenskaper Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 1 Forekomst av art eller annet objekt + egenskaper
Rettesnor for arbeidet med NiN To stikkord verdinøytralitet kartlegging av observerbare naturegenskaper begreper skal ikke være (elleroppfattes som) verdiladet etterprøvbarhet bygger på en økologisk forståelse av hva naturvariasjon er prinsipp- og kriteriebasert typeinndeling naturtypesystemet som hypotese... metode for å teste hypotesen er en del av systemet enhver naturtypeinndelingen er en hypotese som kan testes, og aksepteres eller forkastes Eksempel: Skal det opprettholdes egne grunntyper for olivinskog?
NiN versjon 2, et overblikk Foto: Trond Simensen I NiN versjon 2.1 er hovedfokus på natursystem-nivået. Det er dette nivået som brukes i MiS-NiN
Natursystem 3 nivåer i et generaliseringshierarki Hovedtypegrupper Hovedtyper Grunntyper Restvariasjon
Hovedtypegruppe-nivået Hovedtypegrupper Hovedtyper Grunntyper Restvariasjon
De 7 hovedtypegruppene
Hovedtypenivået Hovedtypegrupper Fastmarkssystemer Hovedtyper Grunntyper Restvariasjon
Fastmarkssystemer (T) T1 Nakent berg Naturlig åpen mark uten jorddekke T3 Fjellhei, leside og tundra Naturlig åpen mark over skoggrensa 45 hovedtyper som skiller seg med hensyn til: Jorddekke Tresjiktsdekning Grad av menneskepåvirkning osv.
T4 Skogsmark Naturlig mark, over 10% tresjiktsdekning
Natursystem Beskrivelsessystem all natur hovedtypegruppe hovedtype grunntype 7 hovedtypegrupper saltvannsbunnsystemer ferskvannsbunnsystemer fastmarkssystemer våtmarkssystemer marine vannmasser limniske vannmasser snø- og issystemer 92 hovedtyper 741 grunntyper
NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM
Kilder til naturvariasjon De tre kategoriene sammensetning, struktur og funksjon kan deles i til sammen 16 underkategorier I NiN betegnes disse kilder til variasjon NATURSAMMEN- SETNING o artssammensetning (arters forekomst og mengde) o geologisk sammensetning (bergarter, mineraler, jordarter, jordsmonn, fossiler) o landformer o naturgitte objekter o menneskeskapte objekter NATURSTRUKTUR o miljørelatert struktur o regional naturvariasjon o lokal naturvariasjon o tilstandsvariasjon o terrengformvariasjon o romlig strukturvariasjon o avledete strukturegenskaper NATURFUNKSJON o basal geologisk prosess o geomorfologisk prosess o basal økologisk prosess o (økologisk) strukturerende prosess o evolusjon
Praktisk bruk av NiN (fra Heidrun A. Ulleruds Ph.D. prosjekt)
Lyngskog 25-50% 5-10% 75-100% Bartredominans Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammensetning Skogdynamikk Skogsmark Naturskog T4 C9 5 3 4B NA