Avgjørelse av klage på kommunen sitt vedtak om løpende tvangsmulkt og pålegg om opprydding Tana kommune

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Deanu gieldafrana kommune Rådhusv. 3 9845 Tana Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2013/2775 29.10.2015 Ark 460 Saksbehandler/direkte telefon: Magnus Jakola - Fjeld - 78 95 03 55 Avgjørelse av klage på kommunen sitt vedtak om løpende tvangsmulkt og pålegg om opprydding Tana kommune Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen opprettholder Tana kommune sitt vedtak av 22. august 2014 om løpende tvangsmulkt og videre oppfølging av pålegg av 26. oktober 2012 om opprydding av avfall i form av trevirke og andre gjenstander på eiendommen gnr. 10 bnr. 48 i Båteng. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Vi viser til klage av 29. september 2014 på Tana kommune sitt vedtak av 22. august 2014 om løpende tvangsmulkt pålegg om opprydding av haug med tremateriale og div. andre gjenstander. Saken er oversendt Fylkesmannen i Finnmark i brev av 6. november 2014 fra Tana kommune. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak som fattes på kommunalt nivå for vedtak hjemlet i forurensningsloven og tilhørende forskrifter, med mindre kommunen er gitt myndighet direkte i loven. Sakens bakgrunn Sakens bakgrunn forutsettes kjent og Fylkesmannen i Finnmark gjengir med dette sakens hovedtrekk. Klager ble den 26. oktober 2012 pålagt å fjerne en haug med trematerialer hvor det befinner seg impregnert trevirke og diverse andre gjenstander ved lokalitet 3. Klager og Tana kommune hadde en tidligere avtale om opprydding innen 1. oktober 2012. I pålegget ble det varslet om tvangsmulkt dersom fristen for pålegget ble oversittet. Kommunen mener at gjenstandene på den berørte eiendommen (gnr. 10 bnr. 48) utgjør en forsøpling og en mulig forurensningsfare. 4. oktober 2012 og 7. januar 2013 foretok kommunen kontrollbefaringer for å undersøke om pålegget var fulgt opp. Befaringene viste at pålegget ikke var fulgt opp av klager. Kommunen anså det derfor som nødvendig å fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at kravet om opprydding ble gjennomført. 2. juli 2013 fattet Tana kommune vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurl. 73. Fristen for å imøtekomme kravet om opprydding og oversendelse av skriftlig dokumentasjon ble satt til 25. juli 2013. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 fmfipostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ

Side 2 av 5 - Vedtaket om tvangsmulkt ble påklaget av klager i brev av 25. juli 2013. Kommunen opprettholdt sitt vedtak og oversendte i brev av 2. august 2013 klagen for behandling av klageinstans ved Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen tok ikke klagen til følge og opprettholdt kommunens vedtak i brev av 23. januar 2014. Fylkesmannens vedtak var endelig og kunne ikke påklages. Kommunen hadde ikke mottatt noe dokumentasjon innen fristen på at pålegget var etterfulgt og effektuerte tvangsmulkten ved oversendelse til Statens Innkrevingssentral i brev av 27. januar 2014. Videre oppfølging av saken ble behandlet i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) i møte den 1. april 2014. Utvalget vedtok at klager skulle forhåndsvarsles om at dersom ikke pålegg av 26. oktober 2012 følges opp, vil kommunen ilegge en løpende tvangsmulkt på kr. 2000 pr. uke inntil det ulovlige forholdet opphører. Frist for å etterfølge pålegget ble satt til den 30. mai 2014. Videre ble rådmannen gitt myndighet til å fatte vedtaket om tvangsmulkt. Forhåndsvarsel om løpende tvangsmulkt ble sendt i brev av 2. april 2014. Frist for uttalelse ble satt til den 17. april 2014. Klager sendte ikke inn uttalelse i forbindelse med forhåndsvarselet men benyttet, i brev av 23. april 2014, sin klagerett på MLU sitt vedtak av 1. april 2014. Klagen ble behandlet i møte i MLU den 3. juni 2014 og utvalget vedtok å opprettholde sitt vedtak av 1. april 2014 for å sikre gjennomføring av kravet som følger av pålegg av 26. oktober 2012. 19. august 2014 kontaktet Fylkesmannen i Finnmark, Magnus Jakola-Fjeld, ansvarlig saksbehandler i kommunen i forbindelse med klagebehandlingen for å få en nærmere avklaring på oppryddingsarbeidet og videre oppfølging av saken. 22. august 2014 fatter kommunen vedtak om løpende tvangsmulkt i forbindelse med pålegg om opprydding av haug med trematerialer og diverse andre gjenstander på eiendommen. Den løpende tvangsmulkten settes til kr. 2000,- pr. uke og påløper inntil det ulovlige forholdet er rettet opp senest 12. september 2014. Kommunen sitt vedtak blir påklaget 29. september 2014. Klager har anført i sine klager på kommunen sine vedtak at han reiser spørsmål ved utvalgsleders og et utvalgsmedlems habilitet i saken da det ble fattet vedtak om å delegere myndighet til rådmann for å fatte vedtak om tvangsmulkt. Kommunen kan ikke se at klagen bringer nye momenter inn i saken, og har derfor oversendt klagen til Fylkesmannen for behandling. Klagen ble oversendt i brev av 6. november 2014. Vurdering av inhabilitetsspørsmålet I klagers anførsel av 29. september 2014 vises det til tidligere klager av 19. desember 2013 og 29. april 2014, at vedtak gjort i MLU 1. april 2014 må være ugyldig. Fylkesmannen viser til tidligere vurderinger av inhabilitetsspørsmålet i vedtak av 23. januar 2014, sak 2013/2775. Fylkesmannen fastslår i dette vedtaket at partene ikke er inhabile til å delta i avgjørelsen av saken fremlagt for MLU i Tana kommune. Videre så foreligger det ingen dokumentasjon på at det skal være en personlig økonomisk fordel av et aktuelt utfall i saken. Fylkesmannens vurdering Det følger av forurensingsloven 85, første ledd at forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter forurensningsloven. Fylkesmannen sin myndighet som klageinstans fremgår av forvaltningsloven 34, og av

Side 3 av 5 andre ledd følger det at vi kan prøve alle siden av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Fylkesmannen skal som klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Klager har i dette tilfellet oversittet klagefristen, jamfør forvaltningsloven 29. Men MLU i kommunen har vurdert klagen etter forvaltningsloven 31 og funnet det mest hensiktsmessig å ta klagen til behandling da en eventuell klagebehandling ikke vil medføre skade eller ulempe for andre og at det vil være en fordel å ta saken til behandling for å få en rask avgjørelse. En avvisning av klagen vil være nok et enkeltvedtak som kan påklages. Ut fra at det ikke er andre berørte parter i saken er Fylkesmannen enig i at vilkårene i forvaltningsloven 31 for fristoppreisning er oppfylte og saken kan dermed realitetsbehandles. Klager anfører at Fylkesmannen sitt vedtak av 16. september 2014 er ugyldig på bakgrunn av opplysninger som har fremkommet mellom saksbehandler i kommunen og saksbehandler hos Fylkesmannen. Det er vanlig prosedyre at Fylkesmannen tar kontakt med den som er saksbehandler i kommunen i klagesaksbehandlinger for å få en nærmere redegjørelse i saken. Klager anfører at kommunen ikke har påvist at det lagres impregnerte materialer eller andre forurensningsfarlige gjenstander på eiendommen da bakken var snødekt under siste befaring i januar 2013. Videre så anfører klager at lokaliteten ikke er befart av Fylkesmannen og at vi baserer våre vedtak utelukkende på de opplysninger som er gitt av saksbehandler i kommunen. Fylkesmannen sine vedtak i denne saken er basert på de opplysninger som er fremkommet i dialog med klager, saksbehandler i kommunen, korrespondanse mellom klager og kommune, bilder tatt i forbindelse med kommunen sin befaring av eiendommen og klagers egne bilder av eiendommen etter ønske fra Fylkesmannen da vi ikke kunne finne et felles tidspunkt for befaring. Fylkesmannen opplyser om at kommunen ikke trenger å gjennomføre noen omfattende etterforskning, det er tilstrekkelig at det foretas en visuell inspeksjon før man gir pålegg om opprydding. Klager omtaler også forholdene rundt bilvrakene på eiendommen i klagen, men Fylkesmannen vurderer ikke dette i denne klagesaksbehandlingen da vedtaket som påklages ikke er tilknyttet bilvrakene, jamfør sak 2012/1582. Etter Fylkesmannens vurdering gjelder denne saken oppbevaring av avfall som både virker skjemmende og som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensingslovens forsøplingsbestemmelser g 28 og 37 kommer derfor her til anvendelse. For gjenstander som ikke er å betrakte som avfall, men som kan medføre forurensning, har kommunen anledning til å pålegge tiltak med hjemmel i forurensningslovens 7. Det vil si at kommunen kan treffe vedtak som pålegger grunneier om å fjerne forurensningskilden eller det som kan medføre fare for forurensing. Kommunen har gjort en vurdering av hva som befinner seg på eiendommen, og konkludert med at det hovedsakelig dreier seg om avfall i form av trevirke, både behandlet og ubehandlet. Kommunen viser til at trevirkets tilstand tilsier at det er å betrakte som avfall.

Side 4 av Ut i fra dokumentasjonen i form av bilder fra eiendommen, er Fylkesmannen enig i kommunen sin vurdering. I tillegg legger Fylkesmannen vekt på at kommunen har myndighet til å pålegge tiltak rettet mot lagring av brukte gjenstander som hovedsakelig medfører forsøpling og kan medføre fare for forurensing. Forurensningslovens utgangspunkt er at den ansvarlige selv skal treffe tiitak mot ulovlige forurensinger og at den ansvarlige også skal ha plikt til å rydde opp i sitt avfall. I de tilfeller hvor den ansvarlige ikke iverksetter nødvendige tiltak, har forurensningsmyndigheten en rett til å gripe inn. Fylkesmannen viser til tidligere pålegg av 26. oktober 2012 om opprydding og fjerning av trematerialer og diverse andre gjenstander ved lokalitet 3 på eiendommen som ble gitt på bakgrunn av at avtalen om opprydding, gjengitt i referat av 18. april 2012, ikke ble overholdt. I pålegget fra Tana kommune ble det gitt en frist til 31. desember 2012 om å fjerne trematerialene og levere de andre gjenstandene til godkjent avfallsmottak. Fylkesmannen mener at klager har hatt tilstrekkelig med tid til å rydde opp og fjerne trematerialene og de andre gjenstandene siden saken har pågått siden 2011. Klager anfører at størrelsen på tvangsmulktene og løpende tvangsmulkt pr. uke inntil forholdet er rettet opp er urimelig i forhold til pensjon og livsoppholdelse. Fylkesmannen legger til grunn at klager har fått flere frister til å rydde opp og fjerne trematerialer og diverse andre gjenstander på eiendommen siden 2011. At kommunen velger tvangsmulkt som virkemiddel for å oppnå dette err hensiktsmessig og i tråd med forvaltningsloven. Formålet med tvangsmulkt er å motivere den ansvarlige økonomisk til å innrette seg etter kommunen sine pålegg, og tvangsmulkten skal derfor være så stor at den eliminerer de fordeler som den ansvarlige kan ha av overtredelsen. Kommunen står derfor fritt til å velge mellom 3 måter å fastsette tvangsmulkten på: 1) Løpende (så lenge det ulovlige forhold varer), 2) som et engangsbeløp, eller 3) som en kombinasjon av disse to. 1vurderingen legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, omfang, den fordel utsatt gjennomføring vil medføre samt graden av skyld. Basert på dette kommer man frem til et beløp som anses som rimelig. I dette tilfellet vurderes tvangsmulktens størrelse til å være innenfor gjeldende praksis og ikke som urimelig i forhold til omfanget av forsøpling og faren for forurensing. I tillegg har klager hatt et betydelig tidsrom for å oppfylle pålegget og kunne dermed unngått tvangsmulkt. Fylkesmannen mener at omfanget av forsøplingen og den reelle faren for forurensning tilsier at det er viktig å få gjennomført en opprydding. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Konklusjon Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen opprettholder Tana kommune sitt vedtak av 22. august 2014 om videre oppfølging av pålegg av 26. oktober 2012. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jamfør forvaltningsloven 28. Klager anses underrettet ved kopi av dette brev. Vi gjør oppmerksom på partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jamfør forvaltningsloven 18 og 19. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss.

Side 5 av 5 Med hilsen Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef Magnus Jakola-Fjeld fung. seksjonsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift Kopi til: Hjalmar Hansen Fanasgieddi 9845 TANA