Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU
1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming at northern latitudes. Potential effects of climate change Modellering av sauehold hvor klima effekter (temeratur/nedbør) inngår
I dette arbeidet bioøkonomisk model sauehold Biologi Økonomi +Klimaeffekter med direkte og indirekte virkninger Ser på tilpasningen for en bonde som ønsker å gjøre det best mulig. Betyr bla; at endrete priser og kostnader påvirker tilpasningen. Bestemmer høstingsstrategi og størrelse besetning, og lønnsomhet Generaliseres til flere bønder, distriktet, etc
2. Drivkrefter Hva er bestemmende for sauholdet (gård)? Kapasitet (vinter, areal) Ved gitt kapasitet; driftsøkonomiske forhold: Kostnader ved driften Priser slakt (Pris ull; 20%) Subidier generelt (vanskelig å trengegjennom) Generell landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk, etc Her tar landbrukspolitikk etc. for gitt Biologi
3. Biologi Demografisk model Fertilitet Mortalitet (voksne, lam) Høsting/slakting (voksne, lam) Disse faktorer bestemmer alene andelen dyr som slaktes (ihvertfall I biologisk likevekt). Hvorfor? Antar (med stor rimelighet) ingen tetthetseffekter Sammenheng beitepress og verdi per lam (vekt) Ikke for søyer Kan skifte som følge av endrete klimatiske forhold (mer senere)
4.Økonomi Slakting og salg av kjøtt (forskjellig pris lam, søyer) (Ull) Kostnader vinter (foring, elektrisitet, etc.) Kostnader sommer (ofte små) Antar atferd: Bonden ønsker å gjøre det best mulig. For gitt kapasitet (og biologi) finne det uttak av dyr (slakting) og det sauetall som gir størst fortjeneste (nåverdi)
5. Resultat uten klima Slaktepris og vekt viktig for hva som skjer Høyere slaktepris per dyr for lam enn søyer: Drivkraft for at den beste strategien er at lam hovedsakelig bør slaktes I en likevekt (samme antall dyr fra år til år): Slakt 93% av lammene! Bestemt utelukkenede av demografiske parametre (fertilitet, dødelighetog kjønn lam) Altså: I modellen (som I virkeligheten ) verdi dyr avgjørende for høstingsstrategi. Kun demografi bestemmende for hvor stor andel!
6 Klimaeffekter Temperatur/nedbør: Skifter vektkurven lam Eks: I et kaldt område med forventet positiv økning temperatur Høyere vekt ved et gitt beitepress (antall dyr/areal) Beitepress
Tosidig effekt bondens økonomi: Direkte effekt; hvert slaktedyr blir mer verdifullt ved gitt bestand (og beitepress) Indirekte effekt; påvirker tilpasningen til bonden Husk: Antar at bonden i modellen (som i virkeligheten!) reagerer på priser og kostnader Høyere verdi per dyr virker akkurat som høyere pris per dyr. Prissignalet: Motiv for å øke bestand og samtidig slakte flere dyr. Altså:
Direkte effekt og indirekte effekt virker her i samme retning Høyere inntekt for bonden fordi i)økt vekt per slaktedyr, og ii) flere dyr slaktet
Motsatt klimaeffekt; skifter vektkurven innover Eks: Et varmt område med forventet positiv økning temp. Direkte effekt økonomi; negativ Indirekte effekt økonomi; negativ Kan også gi noe mer; slaktningen kan skifte mer mot søyer fordi verdien per lam blir lavere
Direkte effekt og indirekte effekt virker også her i samme retning Altså: Lavere inntekt fordi i)lavere vekt per slaktedyr, og ii) lavere bestand og færre dyr slaktet
7. Noen foreløpige numeriske resultater Bruker lineær modell og temperatur: w 22 0.01 (1 b) X 0.34 T w 22 0.01 (1 b) X 0.34 T Beitepress 1
Område i nord positive effekt: 0.34 Baseline resultat uten klima: 100 dyr vinterbesetning. Dette gir beitepress sommer 100 voksne (søyer)+ 153 lam; ialt 253 dyr Gjennomsnittelig slaktevekt lam ca. 19.5 kg. Klimaskift: 0.34 T 0.34 2 0.68 Altså direkte effekt verdiøkning: 0.68 kg/lam Indirekte effekt: Med verdifulle dyr motiverer for høyere bestand: øker fra 253 dyr til 266 dyr
Kalkulere direkte effekt (uendret beitepress) Kalkulere indirekte effekt; følger av modellen 20.2 20.0 19.5 253 266 Beitepress (antall dyr)
Sum av direkte og indirekte effekt: Høyere vekt per dyr, og høyere besetning og høyere slakteuttak 7% økning profitt (likevekt) sammenliknet med baseline
Område i sør negative effekt: Også direkte og indirekte effekt. Og beregninger sammneliknet med baseline (uten klima)
8. Usikkerhet Model/Resultaene ovenfor ikke noe usikkerhet Modellen også utvidet til å ta hensyn til usikkerhet Men komplekst (dynamisk optimering under usikkerhet) Hovedresultat: Med eller uten klima; mindre høsting (slakting) under antagelse om risikoavers bonde