Den kompakte byens sosiale implikasjoner Innlegg på Husbankens fagdag i Bergen 20.04.2017 Per Gunnar Røe, professor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Foredragets innhold Dagens idealmodell: Den smarte, kompakte, mangfoldige, attraktive og konkurransedyktige byen Hvilke ideer om det sosiale liv ligger bak? Hvordan settes dette ut i livet i dagens byutvikling, med «Fjordbyen» som eksempel? Kan man oppnå en byutvikling som ivaretar de sosiale målsettingene?
Den kompakte og attraktive byen Urbanitetsargumenter -blandet og variert -levende og kreativ - liveable og attraktiv Miljøargumenter -Mindre transportkrevende -kollektivtransportorientert - tilpasningsdyktig Funksjonalistiske argumenter -effektiv -smart og innovativ -økonomisk bærekraftig Den kompakte og attraktive byen
Rollemodellene for en sosial urbanisme For tett For spredt For god til å være sann
De sosiale hensynene i byplanleggingen I
De sosiale hensynene i byplanleggingen II
Richard Florida: De tre T ene for økonomisk utvikling Teknologi: Konsentrasjonen av innovasjon og høyteknologi i en region Talent: De som minimum har bachelorgrad (tilhører den kreative klassen) Toleranse: Åpenhet, inklusjon og mangfold når det gjelder etnisitet, livsstiler og livsvalg
Byliv og attraktivitet som politisk mål Fokusering på «livability» framfor levekår Tilrettelegging særlig for den «kreative klassen» Promotering av byutviklingsprosjekter som skal bidra til å oppnå en kompakt by gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig stimulere til sosial aktivitet
Rangering av byer etter «livability»- indikatorer (Friis Mortensen 2013) Tabel 4: Monocles kriterier ved rangeringen af the Most Livable Cities i 2007 Internationale forbindelser og kvalitet af lufthavn Kriminalitet (mordrate og antal af indbrud) Sundhedsvæsen Uddannelsessystem Klima (solskinstimer og gennemsnitstemperatur) Tolerance Caféliv Mulighed for at få en drink efter kl. 01.00 Offentlig transport (pris og kvalitet) Internetadgang og IKT Niveau på lokale medier Tilgang og sortiment af internationale aviser og magasiner Adgang til natur og parker Miljøtiltag Kilde: Monocle 2007
Men hvilke sosiale implikasjoner har liveability? Satsing på kompakte og attraktive (liveable) by(kjern)er kan gi høy score på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet for store befolkningsgrupper kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til de konkrete byutviklingsprosjektene
Eksempel: Fjordbyen, Bjørvika og Barcode En sosialt og kulturelt mangfoldig bydel tilgjengelig for alle
Fjordbyplanen (2008) 2.1.4 Mangfold. Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold. Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv. 2.1.8 Boliger. Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper Boligfordelingen på delområdene skal komplettere tilliggende byområder... Rimelige utleieboliger i Fjordbyen skal utgjøre minimum 10 prosent av det totale antallet boliger. Krav om bygging av rimelige utleieboliger legges inn i salgskontraktene for arealene og i reguleringsplanene
Forestillinger om sosialt liv og demografi I
Forestillinger om sosialt liv og demografi II
Forestillinger om sosialt liv og demografi III
Forestillinger om sosialt liv og demografi IV
Eksempelet Barcode (Andersen og Røe 2016) En glokal arkitektur og et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i nybygd-gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som promoterer Oslo internasjonalt De sosiale implikasjonene ble i liten grad vurdert i designprosessen Designprosessen er preget av transnasjonal idealer Analysene fokuserte på infrastruktur og bygningsform, men ikke sosial kontekst og sosiale implikasjoner Entreprenørpolitikk og grunneierinteresser legger premissene, framfor fjordbyplanens sosiale ambisjoner
Slik ser Fjordbyen ut til å ta form Preget av arkitektur som er transnasjonal i form og organisering Arkitektkonkurranser delvis frakoblet planlegging Fortryllende visjoner og representasjoner tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv viser i liten grad de faktiske levekårene og sosioromlige implikasjonene Fragmentert planlegging gjennom prosjekter Målet om at byutviklingen skal bidra til mangfold og være rettferdig er underordnet
https://www.theguardian.com/cities/gallery/2016/oct/17/identikit-cities-developments-familiar-london-hamburg-helsinki
Visit Norway: Norske arkitekter viser veien fjordover
Mismatch mellom bilder, fortellinger og kunnskap Bilder av arkitektur og bymiljø gir symbolsk makt til en politikk som fokuserer på attraktivitet Behov for å problematisere arkitektoniske bilder og ikoners rolle, som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen under- eller feilvurderer de sosiale implikasjonene Behov for kunnskap basert på samfunnsvitenskapelig forskning, undersøkelser av kontekst og medvirkning
Paradokser og problemer Sosialt mangfold er en politiske målsetting, som det er krevende å iverksette i dagens planleggingsregime Funksjonelt mangfold og livsstilsmangfold gir ikke nødvendigvis sosioøkonomisk mangfold Sosialt mangfold kan være en overgangsfase (gentrifisering) Mangfold på et høyt geografisk nivå kan gi homogenitet på lavere nivå (segregasjon) Mangfold i offentlige rom kan ikke løsrives fra mangfold i beboelse Det foregår eksklusjon i det offentlige rom
Hvordan kan man arbeide for å nå sosiale og demografiske målsettinger? De sosiale målsettingene bør være realistiske og nås med relevante virkemidler Det bør tas hensyn til den sosiale konteksten (avgjørende for å nå målene) Bør bruke supplere rådende kunnskap og metoder (samfunnsvitenskapelige metoder og f.eks. sosiokulturelle stedsanalyser) Planlegging i komplekse (urbane) situasjoner bør involvere ulike fagprofesjoner og disipliner
Utfordringer og råd Å finne riktig geografisk nivå for mangfoldspolitikken : Mellomnivået Å skape den riktige blandingen av boliger og ulike funksjoner: Tilpasset ulike faser og stiler Å skape en god blanding av boligtyper og leie- /eieformer: Sosialboliger bør spres Å rette seg mot de riktige gruppene: Middelklassen har en nøkkelrolle Å kombinere planlegging med bygging av sosial og kulturell kapital: Institusjoner, relasjoner, kunnskap og identitet