Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori) i en fordeling. Mål på sentraltendens for variabler på nominalnivå. c) Mål på intern konsistens og det mest benyttede målet på relibialitet. d) Å unnlate å forkaste en falsk nullhypotese i en statistisk test. En god besvarelse bør på en enkel måte kunne forklare de kvalitative begrepene (oppgave e. h.) nedenfor, det er en styrke ved en besvarelse dersom kandidaten klarer å eksemplifisere i tillegg til forklaringen av selve begrepet e) Nøkkelinformanter: Brukes som betegnelse på deltakere som er særlig kunnskapsrike og som gjerne har omfattende kjennskap til det aktuelle undersøkelsesfeltet. De velges ofte ut informanter fordi de har et refleksivt forhold til forskerens tema f) Tekstnær koding: Denne betegnelsen inngår hos Tjora(2012) i første del av SDI modellen for kvalitativ analyse. Tekstnær koding brukes om koding i første del av SDI analysen hvor en bruker ord og uttrykk direkte hentet fra empirien direkte hentet fra empirien som navn for kodene. g) Induktiv: Brukes om forskning som er eksplorerende og/eller empiridrevet. Induktiv brukes også om det å slutte noe fra et enkelt eller et begrenset antall tilfeller, til en generell regel h) Dokumentstudie: Brukes om studier av dokumenter, som vanligvis er produsert for andre formål enn forskning. Dette kan være case spesifikke dokumenter eller mer generelle, offentlige dokumenter, fra medier eller forksningsdokumenter Oppgave 2 a) Prosentuert tabell: 1
Imm_eco * agecat Age, in 3 categories * female Crosstabulation Female Imm_eco Total 1,00 Bad 2,00 Good,00 No 1,00 Yes agecat Age, in 3 cat Total agecat Age, in 3 cat Total 15-30 31-55 56-95 15-30 31-55 56-95 Count 94 129 103 326 96 121 124 341 % within agecat 45,9% 33,8% 39,5% 38,4% 56,5% 36,3% 48,4% 44,9% Count 111 253 158 522 74 212 132 418 % within agecat 54,1% 66,2% 60,5% 61,6% 43,5% 63,7% 51,6% 55,1% Count 205 382 261 848 170 333 256 759 % within agecat 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Oppsummerer kort: Menn ser ut til å være noe mer positivt innstilt mot innvandrings påvirkning på økonomi enn kvinner. Blant menn ser det ut til at de middelaldrende er mest positive, mens de yngste er mest negative. Mao. ser vi tendenser til kurvelineær sammenheng mellom alder og syn på innvandring. Samme tendens sees også blant kvinner, også her er de middelaldrende mest positive, mens e yngste er mest negative. Forskjellene mellom middelaldrende og yngre kvinner ser ut til å være ganske store, ca 20 prosentpoeng, b) Oppgitt verdi av kjikvadratet = 8,4. Gjennomfører test: H0: Det var ingen sammenheng mellom syn på innvandrings påvirkning på økonomi og alder for menn H1: Det var sammenheng mellom syn på innvandrings påvirkning på økonomi og alder for menn Velger sign.nivå: 0,05 (brukes når ikke noe annet er eksplisitt oppgitt) Regner ut antall frihetsgrader: df = (k1-1)*(k2-1) = (2-1)*(3-1) = 2. Sjekker tabellen med kjkvadratfordelingen: Kritisk verdi = 5,99. Utvalgsverdien av kjikvadratet = 8,4. 8,4 > 5,99 => Forkaster H0. 2
c) Må gjennomføre kjikvadrattest. Skritt med hypoteseformulering o.l. som ovenfor, kun bytter ut «utenlandskfødte» med «norskfødte». Regner ut kjikvadratet (viser utskrift fra SPSS) Imm_eco * agecat Age, in 3 categories Crosstabulation female agecat Age, in 3 categories Total 1,00 15-30 2,00 31-55 3,00 56-95 1,00 Imm_eco 1,00 Bad for Count 96 121 124 341 economy Expected Count 76,4 149,6 115,0 341,0 % within agecat 56,5% 36,3% 48,4% 44,9% Age, in 3 categories 2,00 Good for Count 74 212 132 418 economy Expected Count 93,6 183,4 141,0 418,0 % within agecat 43,5% 63,7% 51,6% 55,1% Age, in 3 categories Total Count 170 333 256 759 Expected Count 170,0 333,0 256,0 759,0 % within agecat Age, in 3 categories 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men kandidaten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene., og dokumentere resten s.a. det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi kjikvadratet som er i nærheten av det som SPSS beregner: 20,363 Kritisk verdi er den samme som i c), og konklusjonen blir dermed den samme: 20,263 > 5,99 => Forkaster H0. d) Regner ut verdier av Cramers V for menn og kvinner: For menn: V menn 2 menn 8,4 0,100 nk ( 1) 848*(2 1) For kvinner: V kvinner 2 kvinn. 20,363 0,164 nk ( 1) 759*(2 1) 3
Korrelasjonen målt med V sterkere for kvinner (men vi vet ikke om forskjellen er statistisk signifikant). e) i) Sammenheng mellom kjønn og syn på innvandrings påvirkning på øko.: Kvinner har et mer negativt syn. Predikert forskjell i forventet (gjennomsnittlig) verdi av den avhengige variabelen mellom menn og kvinner er på 0,28. Forskjellen er statistisk signifikant og kan dermed generaliseres på populasjonen. ii) Sammenheng mellom utdanningsnivå og syn på innvandrings påvirkning på øko: Iflg. modellen øker den predikerte verdien av avhengige variabel med 0,085 for hvert ekstra år at fullført utdanning. Altså, jo høyere utdanning jo mer tilbøyelig man er å mene at innvandring har en positiv påvirkning på økonomi. Regresjonskoeffisienten er statistisk signifikant på 0,05 nivået og resultatet kan dermed generaliseres på populasjonen. f) Samspillsleddet edu_foreign er helt klart ikke signifikant, og regresjonskoeffisienten har i tillegg nokså lav verdi. Nullhypotesen om ingen samspill i populasjonen kan dermed ikke forkastes. g) Modell 2 kan sies å være den beste. Den viser den kurvelineære sammenhengen mellom alder og syn på innvandring, man kan også se at justert R kvadrat har gått opp i forhold til Modell 1. Modell 3 inneholder en variabel (samspillsleddet) som helt klart ikke er signifikant, og vi ser at justert R kvadrat ikke har økt heller (F-change verdi klart ikke signifikant). Modell 3 inneholder dermed en unødvendig variabel, og i tillegg kan man ikke se at kjønn har en signifikant effekt på syn på innvandring. Det kan derfor hevdes at Modell 3 dårligere enn Modell 2. h) Merknad til sensorer: Denne enkle predikeringen viser om kandidaten har en grunnleggende forståelse av regresjonsmodeller og liknende predikeringer er blitt både gjennomgått på forelesninger og gitt som oppgaver ved tidligere eksamen. Det bør derfor trekkes mye for mangel på kunnskaper ved denne deloppgaven (enkle regnefeil bør det derimot ikke trekkes mye for. Så lenge likningen er OK, kan man vel anta at det meste er i orden). Predikerer verdi av den avhengige variabelen for en 35 år gammel mann som har 15 år fullført utdanning, basert på Modell 2: IMBGECO = 3,558-0*0,280 + 0,064*35-0,001*35*35 + 0,085*15 = 5,848 4
Oppgave 3 a. Gjør rede for hva som kjennetegner et dybdeintervju. Hvilken type studier egner dybdeintervju seg særlig godt til? Gi gjerne eksempel på forskningsspørsmål Relevant i pensum for denne oppgaven er Tjora (2012) kapittel 3 om intervju s.194-> Oppgaven rommer flere spørsmål, disse kan bli besvart separat, slik det er fremstilt nedenfor, men de kan også drøftes i sammenheng. Det viktigste er at kandidaten viser kunnskap om hva et dybdeintervju er og i for hvilke studier denne intervjuformen er best egnet til Når det gjelder kjennetegn ved dybdeintervju forventes det at det i besvarelsen kommer tydelig frem at kandidaten vet at; dybdeintervju handler om at forskeren legger til rette for en relativt fri samtale som dreier seg om noen tema som forskeren har definert på forhånd. Et sentralt kjennetegn er at en benytter åpne spørsmål i dybdeintervju som gir informantene mulighet til å fortelle/forklare/ begrunne mer inngående (gå i dybden) der hvor de har mye å fortelle. Et annet kjennetegn ved dybdeintervjuet er at tidsrammen er romslig slik at det er rom for at informanten kan reflektere over egne opplevelser, erfaringer, tanker og meninger rundt det aktuelle tema. Det er en styrke dersom besvarelsen også kan vise at dybdeintervjuet åpner for tema og problemstillinger som forskeren nødvendigvis ikke har tenkt ut på forhånd. Videre er det også relevant å trekke inn at dybdeintervju kan plasseres innenfor et fenomenologisk perspektiv der forskeren søker å forstå informantenes opplevelser og refleksjoner Når det gjelder spørsmålet om hvilke studier dybdeintervju er særlig egnet til så bør besvarelsen kunne vise at kandidaten har forstått at her dreier seg om studier der en vil studere meninger, holdninger og erfaringer. Det er altså i studier der en er særlig er opptatt av informantenes ståsted og livsverden, at dybdeintervjuene kan være godt egnet Videre er det også sentralt at det gjerne dreier seg om situasjoner der en har lite kunnskap fra før av om et fenomen og/eller at det er vanskelig å få tilgang på et stort antall informanter. En sterk oppgave bør kunne gi eksempel på forskningsspørsmål der dybdeintervju kan være godt egnet. b. I Tjora (2012) introduseres metoden fokuserte intervjuer. Gjør rede for hva som menes med dette og drøft kort hva som er bakgrunnen for at Tjora foreslår dette 5
Tjora bruker begrepet om en kortere form for semistrukturert intervju, med et avgrenset tema. Bruk av denne typen kortere og mer fokuserte intervjuer anbefales av Tjora (s.126)dersom tema er sterkt avgrenset og tillit kan etableres relativt raskt i intervjusituasjonen. Tjora introduserer denne metoden med bakgrunn i egne forskningserfaringer. En sterk besvarelse bør også kunne drøfte og problematisere hvordan og hvorfor mer avgrensede intervjuundersøkelser noen ganger kan være det mest effektive. Herunder også Tjoras kritikk av at dybdeintervju ikke alltid er det mest hensiktsmessige, selv om det er denne metoden som er den aller mest utbredte c. I observasjonsstudier kan forskeren gå inn i flere ulike roller. Gjør rede for 3 ulike observasjonsroller og forklar hva som menes med dynamisk observasjon i Tjora (2012) boka. Hovedskille mellom skjult og åpen observasjon er sentralt her, dernest i hvilken grad den som observerer deltar i den aktiviteten som observeres. Oppgaven kan besvares ved at kandidaten skiller mellom synlig/skjult, aktiv/passiv slik det fremgår i tabell 2.1 s 56. (Tjora, 2012) Det er en styrke dersom kandidaten i tillegg inkluderer betydningen av interaktiv observasjon og sosial interaksjon under observasjonen Her kan kandidaten alternativt velge å ta utgangspunkt i Raymond Gold (1958) inndeling ( s. 53 Tjora)og velge ut tre av de følgende: Fullstendig deltaker, observerende deltaker, deltakende observatør eller fullstendig observatør der de fullstendige rollene er skjult, mens de to andre er åpne. Dynamisk observasjon: brukes hos Tjora (2012) som et samlebegrep på observasjon der forskeren forflytter seg sammen med de (n) observerte. Her er det relevant å nevne noen eksempler på etablerte varianter av dette, som eksempelvis «work along» eller «shadowing» ( s. 61, Tjora, 2012) d. I Tjora (2012) presenteres en stegvis-deduktiv induktiv modell (SDI) for kvalitativ forskning. Forklar hva som er forholdet mellom teori og empiri i modellen og hva som er målsettingen med den Her er det først og fremst sentralt at det fremgår av besvarelsen at kandidaten at forstått at dette er en skjematisk modell for kvalitativ forskning hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Av en sterk besvarelse må det forventes at det kommer frem en forståelse av at den induktive utviklingen starter i empirien mens den stegvise deduktive 6
handler om kvalitetssikring. Herunder følger det at målsettingen med modellen er teori(konsept)utvikling og kvalitetssikring (trinnvis deduktivt). (Tjora, s 174->) 7