Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1

Transkript

1 Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 a) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder av enheter. b) Spuriøs sammenheng (effekt): En skinnsammenheng eller en tilsynelatende årsakssammenheng mellom X og Y som skyldes en bakenforliggende variabel Z. c) Minste kvadraters metode (OLS): En teknikk for å estimere regresjonskoeffisientene basert på å finne verdiene av regresjonskonstanten og regresjonskoeffisientene som gjør summen av de kvadrerte residualene minst mulig. d) Type I-feil består i å forkaste en sann nullhypotese i en statistisk test. e) Interaktiv observasjon er observasjon hvor observatører og deltakere er åpne (synlige og tilgjengelige) for hverandre, slik at det vil være en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan i ulike grader være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subtil. Ved begrepet interaktiv observasjon legger vi vekt på at noe sosial interaksjon alltid vil finne sted mellom observatør og observert, i og med at situasjonen i sin natur er gjensidig. En beskrivelse av hvordan ulike former for interaksjon konkret har oppstått er en essensiell del av metoderedegjørelsen for observasjonsstudier, for eksempel i et metodekapittel. all synlig observasjon vil være interaktiv, i en bevegelse mellom å være mer aktiv eller mer passiv. f) Transparens: Et av de viktigste kravene til all forskning, eller rettere sagt til presentasjon av forskning, er knyttet til transparens eller gjennomsiktighet. Hvordan en undersøkelse er gjort, hvilke valg som er tatt på hvilke tidspunkter, hvilke problemer som har oppstått, hva slags teorier som har vært benyttet, og hvordan disse har virket, er bare noen av mange spørsmål som må presenteres og diskuteres. Mens pålitelighet og gyldighet reflekterer hvor godt slike valg tas, handler transparens om hvor godt disse valgene formidles i forskningsrapportering. Målet er at lesere skal få et så godt innblikk i forskningen at de kan ta stilling til forskningens kvalitet. Å gjøre forskningsarbeidet transparent krever at man registrerer valg, endringer og lignende underveis i prosjektet. Systematikk, med dertilhørende gode dokumentasjonsrutiner, slik det etterstrebes innenfor SDI og gjerne ved bruk av dataverktøy (CAQDAS, kapittel 5.7) er derfor helt essensielt for å kunne skape god transparens i forskningen. g) Dagbokstudier er betegnelsen vi bruker om studier der deltakere på jevnlig basis (daglig, ukentlig) nedtegner detaljer fra sin hverdag, for forskningsformål. h) Snøballmetoden brukes for å rekruttere deltakere i undersøkelser, ved å spørre allerede påmeldte deltakere om forslag til nye deltakere. En ulempe med metoden er at den kan begrense variasjon. 1

2 Oppgave 2 a) Formålet med denne deloppgaven er å teste om studentene forstår Pearsons r; erfaringsmessig er det en del som tror at verdier nær -1 betyr fravær av statistisk sammenheng. I tillegg tester vi her om studentene klarer å tenke abstrakt (i høye og lave verdier av de to tidsvariabler). Korrekt svar på oppgaven er at det finnes en meget sterk negativ lineær sammenheng mellom antall timer søvn og responstid. Det vil si at individene som har fått lite søvn (lave verdier på «antall timer søvn» variabelen) bruker som regel lengre tid å reagere på lydstimulus (har altså høye verdier på «responstid» variabelen), og omvendt for individer som har fått mye søvn. b) Prosentuert tabell: EU_unif EU unification * agecat Age, in 3 categories * foreignb Foreign-born Crosstabulation foreignb Foreign-born,00 No 1,00 Yes agecat Age, in 3 cat Total agecat Age, in 3 cat Total EU_unif Total Unif w too far Need more un Count % within agecat 78,9% 74,2% 73,1% 74,9% 73,2% 63,5% 58,1% 65,4% Count % within agecat 21,1% 25,8% 26,9% 25,1% 26,8% 36,5% 41,9% 34,6% Count % within agecat 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Oppsummerer kort: Flertallet av respondenter mener at samlingsprosessen har gått for langt, dette gjelder både for de norskfødte og de utenlandskfødte. De yngste mener at samlingsprosessen har gått for langt i noe større grad enn de middelaldrende og eldre, også dette gjelder både for de norskfødte og de utenlandskfødte. Det mest markante forskjellen ser ut til å være at norskfødte i større grad mener ar samlingsprosessen har gått for langt enn de utenlandskfødte. Dette gjelder for alle alderskategorier, men forskjellene mellom utenlandsk- og norskfødte ser ut til å øke noe med økende alder. c) Oppgitt verdi av kjikvadratet = 2,42. Gjennomfører test: H0: Det var ingen sammenheng mellom syn på samlingsprosessen og alder for utenlandskfødte 2

3 H1: Det var sammenheng mellom syn på samlingsprosessen og alder for utenlandskfødte Velger sign.nivå: 0,05 (brukes når ikke noe annet er eksplisitt oppgitt) Regner ut antall frihetsgrader: df = (k1-1)*(k2-1) = (2-1)*(3-1) = 2. Sjekker tabellen med kjkvadratfordelingen: Kritisk verdi = 5,99. Utvalgsverdien av kjikvadratet = 2,42. 2,42 < 5,99 => Beholder H0. d) Må gjennomføre kjikvadrattest. Skritt med hypoteseformulering o.l. som ovenfor, kun bytter ut «utenlandskfødte» med «norskfødte». Regner ut kjikvadratet (viser utskrift fra SPSS) EU_unif EU unification * agecat Age, in 3 categories Crosstabulation foreignb Foreign-born agecat Age, in 3 categories Total 1, , , ,00 EU_unif EU 1,00 Unif went Count No unification too far Expected 220,1 444,7 351,1 1016,0 Count 2,00 Need Count more unif Expected 73,9 149,3 117,9 341,0 Count Total Count Expected Count 294,0 594,0 469,0 1357,0 Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men kandidaten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene., og dokumentere resten s.a. det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi kjikvadratet som er i nærheten av det som SPSS beregner: 3,428 Kritisk verdi er den samme som i c), og konklusjonen blir dermed den samme: 3,43 < 5,99 => Beholder H0. e) i) Sammenheng mellom fødeland og syn på EU samling: Utenlandskfødte respondenter mener i større grad at samlingsprosessen bør gå lengre. Predikert forskjell i forventet (gjennomsnittlig) verdi 3

4 av den avhengige variabelen mellom norskfødte og utenlandskfødte er på 0,537 (på en skala fra 0 til 10). Forskjellen er statistisk signifikant og kan dermed generaliseres på populasjonen. ii) Sammenheng mellom utdanningsnivå og syn på samlingsprosessen: Iflg. modellen øker den predikerte verdien av avhengige variabel med 0,05 for hvert ekstra år at fullført utdanning. Altså, jo høyere utdanning jo mer tilbøyelig man er å mene at samlingsprosessen bør gå videre. Regresjonskoeffisienten er statistisk signifikant på 0,05 nivået og resultatet kan dermed generaliseres på populasjonen. f) Samspillsleddet edu_foreign er helt klart ikke signifikant, og regresjonskoeffisienten har i tillegg svært lav verdi. Nullhypotesen om ingen samspill i populasjonen kan dermed ikke forkastes. Dette er et eksempel på situasjonen der all tilgjengelig informasjon indikerer at det ikke finnes samspill mellom variablene. g) Modell 2 kan sies å være den beste. Den viser den kurvelineære sammenhengen mellom alder og syn på Eu samling, man kan også se at justert R kvadrat har gått opp i forhold til Modell 1. Modell 3 inneholder en variabel (samspillsleddet) som helt klart ikke er signifikant, og vi ser at justert R kvadrat ikke har økt heller (F-change verdi klart ikke signifikant). Modell 3 inneholder dermed en unødvendig variabel, og i tillegg kan man ikke se at «foreign born» har en signifikant effekt på syn på EU samling. Dermed er Modell 3 dårligere enn Modell 2. h) Predikerer verdi av den avhengige variabelen for en utenlandskfødt respondent som er 30 år gammel og har 11 år fullført utdanning, basert på Modell 2: EU_unif = 5, *0,537-0,060*30 + 0,001*30*30 + 0,05*11 = 5,233 Oppgave 3 oppg 3 a) En av de første diskusjonene av roller under observasjon er presentert av Raymond Gold (1958). Han redegjør for fire roller: fullstendig deltaker, observerende deltaker, deltakende observatør og fullstendig observatør. Begge de fullstendige rollene er å betegne som skjult observasjon, enten som deltaker på linje med alle de andre eller som fullstendig utenfor situasjonen, for eksempel med oversyn over et område eller med et skjult kamera. Observerende deltaker og deltakende observatør er begge åpne observatørroller, hvor de observerte vet at forskeren er observatør (deltakende observatør) eller at deltakeren også er 4

5 forsker (observerende deltaker). Uansett om man har tatt en del beslutninger om hvilken rolle man skal ha og hvordan dette skal være informert om, kastes man som observatør inn i situasjonen slik den konstant utspiller seg i det miljøet man forsker i. Man kan derfor aldri ha 100 % kontroll over ens egen rolle og hvordan den kan komme til å endre seg i løpet av den tiden man gjør observasjoner. Rollen blir vanskelig å opprettholde, for eksempel fordi man blir dratt inn i situasjonen rett og slett fordi man er til stede, i alle fall som et medmenneske, og kan bli nødt til å «ta i et tak». I de fleste sammenhenger vil ulike former for involvering oppstå og variere betraktelig i løpet av observasjonsstudier. Jeg har tidligere foreslått interaktiv observasjon (Tjora 1997; 2009b: 212) i forbindelse med mine observasjoner i AMK-sentraler for å beskrive den kanskje mest utbredte formen for observasjon: Forskeren er i første omgang en ren observatør uten andre oppgaver, men kan inngå i ulike former for interaksjon (samtale, assistanse og lignende) ad hoc med dem man observerer for å begrense unaturligheten ved den passive observasjonsrollen. Det mye brukte begrepet deltakende observasjon (Gold 1958) signaliserer at forskeren i noen grad deltar i de observertes aktiviteter. Mange observatører oppfatter imidlertid at deres passive men synlige observasjon ikke kan karakteriseres som «deltakende». I tillegg dekker det over det faktum at de observerte også engasjerer seg eller deltar i observatørens arbeid. Ved begrepet interaktiv observasjon legger vi vekt på at noe sosial interaksjon alltid vil finne sted mellom observatør og observert, i og med at situasjonen i sin natur er gjensidig. En beskrivelse av hvordan ulike former for interaksjon konkret har oppstått er en essensiell del av metoderedegjørelsen for observasjonsstudier, for eksempel i et metodekapittel. I tabell 2 går det således fram at synlige observatører vil være interaktive, i en bevegelse mellom å være mer aktiv eller mer passiv. Følgende tabell kan gjerne være med: Observatør Synlig Skjult Aktiv Fullstendig deltakelse Interaktiv observasjon Passiv Fullstendig observasjon 3b) Datagenerering er arbeidet med å «samle inn» data. I Tjora (2012) brukes konsekvent «generering» i stedet for «innsamling» for å markere at empiriske data ikke finnes «det ute» i utgangspunktet, men konstrueres ved forskningen. Mange studenter kan ha knyttet dette til forhold mellom kvant og kval metoder, men dette er egentlig upresist, siden f.eks surveydata også genereres i selve situasjonen hvor en deltaker fyller ut et skjema (unntaket er registerdata innenfor kvant og dokumentstudier innenfor kval tradisjon). 3c) 5

6 I den stegvis-deduktive induktive metoden arbeider man i etapper fra rådata til konsepter eller teorier. Den «oppadgående» prosessen er å oppfatte som induktiv, at man jobber fra data mot teori. De «nedadgående» tilbakekoblingene er å oppfatte som deduktive, at man sjekker fra det mer teoretiske til det mer empiriske. Modellen kan gi inntrykk av at forskningsprosessen er fullstendig lineær, noe den (i likhet med det meste av forskning) ikke er. Uansett danner modellen et godt utgangspunkt for systematikk og framdrift i et kvalitativt forskningsprosjekt. De buede nedoverpilene kan gjerne gå over flere trinn, selv om dette ikke er tegnet inn, for eksempel ved at man utvikler konsepter, men finner at man trenger mer empiri om spesifikke fenomener og går helt ned til første trinn. Innenfor forskningstradisjonen «Grounded Theory» (ofte forkortet GT, se Glaser og Strauss 1967; Strauss og Corbin 1990) kaller man denne tilbakekoblingen «theoretical sampling», det vil si at man i konseptutviklingen finner behov for mer empiri for å komme videre. I praksis har mange forskningsprosjekter en såpass stram tidsramme at en stadig veksling mellom datagenerering og konseptutvikling blir for ambisiøs, eller uoverkommelig. Mange kvalitative forskere oppgir likevel at de «bruker» eller «er inspirert av» GT uten at denne iterasjonen mellom datagenerering og konseptutvikling har skjedd. Jeg mener at det har gått inflasjon i påstanden om at man bruker GT når det snarere er snakk om en mer generell induktiv metode eller noe som minner om SDI. Når SDI-modellen skisserer kvalitativ forskning som etappevis, er dette for å støtte opp om systematikken i forskningen. I praksis vil man kunne være på ulike stadier i SDI-modellen samtidig, for ulike deler (temaer, empirieller teoriområder) av et prosjekt. Modellen er dessuten utviklet med et ideal om å ta ut potensialet i den empirien man har generert, og en samvittighetsfull empirinær førstefase i analysen er derfor helt sentral. Det vesentlige er at studentene har skissert en induktiv teoretisk rettet hovedprosess og stegvis kontroller som er å betrakte som deduktive. Figur kan gjerne være med. 3d) Konseptuell generalisering er målet med stegvis-deduktiv induktiv metode. Vi er ute etter å framstille funn i form av typologier, modeller, begreper, metaforer eller lovmessigheter som ikke direkte er knyttet spesifikt til kun den empirien eller den casen som ligger til grunn. For å sikre relevans ut over de data som er analysert i prosjektet, benyttes tidligere forskning og teorier som støtter opp under en større gyldighet og generaliserbarhet. Denne formen for generalisering hever blikket fra empiriske caser ved å stille noen spørsmål, slik som: Om man ser mer generelt på dette, hva handler det om? Finnes det noen begreper som fanger opp sentrale trekk ved observasjoner og funn? Finnes det noen dimensjoner som kan brukes til å skissere variasjoner i materialet? Studentene kan godt ha nevnt eksempler på konsepter/typologier. 6