Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no
Utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Norges vassdrags- og energidirektorat
Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell Regional klimamodell Skalering og korrigering av nedbør og temperatur Hydrologisk modell for Norge Temperatur, nedbør, flom og vannføring, skred, havnivå i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofiler for fylker Bakgrunn pilotprosjekt Troms Mål: Veilede kommunene i integrering av klimatilpasning i planlegging etter PBL Brukere: Lokal og regional forvaltning planleggere
Pilot Troms - Klimahjelperen «Klimahjelper», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta klimatilpasning i planleggingen etter PBL. Lovgrunnlaget Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann Kobling mellom PBL og sivilbeskyttelsesloven helhetlig ROS
Innhold ekstrakt av KiN2100: Høye utslipp Median av modellresultatene 2071-2100 vs. 1971-2000 Temperatur, nedbør, vind, snø, vannføring/flom, isgang, tørke, ulike skredtyper, havnivå, overvann Anbefaler klimapåslag Referanser til veiledere og klimaservicesenter.no klimatilpasning.no
Buskerud: Temperatur Fram mot 2100: Midlere årstemperatur: +4,0 C Størst økning for vinter, vår og høst Minst for sommer Midlere årstemperatur 1971-2000 Geilo 1,4 C Nesbyen 3,2 C Drammen 5,9 C 1900 1960 2000 2060 2100
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT Ca 1 måned + 1 2 måneder 9
Buskerud: Nedbør Årsnedbør: + 15 % Vinter: +30 % Vår: +25 % Sommer: +5 % Høst: +10 % 1900 1960 2000 2060 2100
Kraftig nedbør og overvann Kortvarige regnskyll øker mer enn døgnnedbøren Nedre Eiker august 2012 Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen Oslo 2014. Foto: Jonas Dixon Østhassel / NRK
Snøsesongen blir kortere Sted I dag Middels utslipp: 2031-60/2071-2100 Høye utslipp: 2031-60/2071-2100 Norefjell 4,5 3,5/2,5 2,5/1,5 Foto: Ingjerd Haddeland, NVE 1 4 måneder kortere
Påskesnø 2071-2100? Middels utslipp Høye utslipp 13
Buskerud: Vannføring Årsmiddel: noe økning a) Vinter: + b) Vår: fjellet + lavlandet - c) Sommer d) Høst: ~ 0
Buskerud - flom Større flomvannføring: Der det i dag er regnflom I mindre, bratte vassdrag I alle vassdrag i kystsonen I tettbygde strøk Der anbefales det et klimapåslag på minst 20 %.
Flomsonekart og klimapåslag 16 Drammensvassdraget Drammenselva (Klimapåslag: 0 %) Gol (0 %) Hemsedal (0 %) Tuv (0 %) Hønefoss (0 %) Nesbyen (0 %, med unntak av Rukkedøla: 20%) Numedalslågen Kongsberg (20 %) Lierelva Lier (20 %)
Oppland - tørke Økt nedbør kan oppveies av økt fordampning mindre vannføring, markvannsunderskudd, lav grunnvannstand økt behov for vanning, økt skogbrannfare
Havnivåstigning Klimapåslag på stormflonivå: Havnivåendring ca 0,5 meter DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo m/100 år
Økt sannsynlighet for visse typer skred økt fare for flom- og jordskred økt fare for våtsnøskred og sørpeskred Økt aktsomhet Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Foto: Andrea Taurisano, NVE.
Sammendrag Klimaprofil Buskerud
Utfordringer i Buskerud Hallingdal, Nes juli 2007 Store kontraster klimaet Bratt terreng stor fart på vannet. Jordskredfare Lukkede bekker utfordring spesielt i tettsteder Havnivåstigning Vigrestad august 2014. Kilde Hå kommune Feda, desember 2015
Klimatilpasning i NVE flom og skred
Klimatilpasning Hva kan vi gjøre? 1.Utslippsreduksjon 2.Vedlikehold 3.Økt kunnskap Bruk klimafremskrivninger (og klimapåslag) i dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging, sikring. Norges vassdrags- og energidirektorat
Skred- og flomforvaltning et virkemiddel i klimatilpasningen Aktsomhets- og farekart Ikke bygge seg inn i nye problemer Gammel bebyggelse og infrastruktur Norges vassdrags- og energidirektorat
Nytt flomsonekart for Drammenselva https://www.nve.no/flaum-og-skred/ Rapport 2017-03 Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig 26 Norges vassdrags- og energidirektorat
Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kongsberg «Petra» september 2015 Kontakt: hhi@nve.no // klimaservicesenter.no 25.04.2017 27