Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken og rovviltproblematikk

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken og rovviltproblematikk statssekretær Ola Heggem Landsmøte NSG 16. mars 2011

FAO advarer! Avlingene i Sør-Afrika og Kina kan slå feil på grunn av flom og tørke. Drought alarm in China A severe drought in northern China has badly damaged the winter wheat crop, leaving the ground parched for spring planting while alarming leaders and fuelling inflation. NEW YORK TIMES, 5. feb, 2011 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0 200,0 175,0 150,0 125,0 100,0 75,0 50,0 25,0 0,0 FAO IMF 1/2003 4/2003 7/2003 10/2003 1/2004 4/2004 7/2004 10/2004 1/2005 4/2005 7/2005 10/2005 1/2006 4/2006 7/2006 10/2006 1/2007 4/2007 7/2007 10/2007 1/2008 4/2008 7/2008 10/2008 1/2009 4/2009 7/2009 10/2009 1/2010 4/2010 7/2010 10/2010 1/2011 4/2011 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Matproduksjonen må økes med 70% innen 2050 Vi vil være 9 milliarder mennesker på jorda i 2050 I Norge er vi ca 1 million flere om 20 år Stort press på jordbruksressursene Fiskebestandene verden over er i stor grad utnyttet 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

2011 et skjebneår for maten Høye priser Usikre avlinger WTO rører på seg LMD skriver ny landbruks- og matmelding Pascal Lamy, generaldirektør WTO 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

FN har slått fast: Alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning Vi i Norge må ta ansvar for egen matproduksjon. Vi produserer 50% av maten (kaloriene) vi spiser selv Korn, ris (som mel) Poteter (friske) Sukker, honning Grønnsaker Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk 588 Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total Norskprodusert andel Tillegg for eksport 0 50 100 150 200 Selvforsyningsgrad/dekningsgrad i prosent 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Melding til Stortinget 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Overordnede politiske forutsetninger De overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet er regjeringens landbruks- og matpolitiske målsetninger. Soria Moria II: videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet sikre et sterkt importvern Norsk landbruk skal på en miljømessig bærekraftig måte produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere nasjonalt. 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Utgangspunktet for landbrukspolitikken: Utnytte de ressursene vi har til matproduksjon Handel kommer i tillegg til - ikke istedenfor egen produksjon Sikre at vi samlet sett utnytter ressursene best mulig. kanaliseringspolitikken må ligge i bunn Bruke gress og beiteressursene våre - to tredjedeler av landbruksarealene i Norge er gress 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Landbruk over hele landet - aktuelle tiltak Utnytte lokale og regionale fortrinn og potensial for landbruksog matproduksjon Ta i bruk mangfoldet av menneskelige, naturgitte og materielle ressurser Videreføre kanaliseringspolitikken Produksjon av melk og grovforbaserte kjøttslag i alle regioner Utnytte og opprettholde arealene Mer regionalt differensiert politikk og økt regionalisering av virkemidler Områderetta satsinger for å styrke lokal og regional vekstkraft Utvikle gode produksjonsmiljø lokalt og regionalt Opprettholde og sikre framtidig rekruttering Økt bosetting på ubebodde landbrukseiendommer Bidra til attraktive lokalsamfunn i samspill med andre næringer og sektorer 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Økt verdiskaping! 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Inntekt Landbruket består av selvstendig næringsdrivende som har ansvar for å tilpasse sine kostnader til de mulighetene som ligger i markedet og i rammebetingelser for øvrig. Bedre inntektsmuligheter er et svært viktig virkemiddel for å nå målene om matsikkerhet, bærekraftig økt produksjon, å bruke ressursene i hele landet, levende bygder, åpent kulturlandskap. Investeringsbehovet er stort Konkurransen om kompetent arbeidskraft er høy Rekrutteringen er bekymringsfull Det er forventningene om mulige framtidige inntekter som fastsetter investeringsmulighetene og viljen. 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Konkurransedyktige verdikjeder for mat Økt matproduksjon og landbruk over hele landet kan ikke oppnås uten at verdikjedene i landbruks- og matsektoren er konkurransedyktige. Alle ledd i verdikjedene må gis rom som gjør at de kan leve og utvikle seg. Det å ha en konkurransedyktig næringsmiddelindustri er en forutsetning for inntekter til jordbruket. Samtidig er inntekter på ett ledd kostnader på neste ledd, noe som gjør at spørsmålet om råvarepriser er en interessemotsetning i seg selv. Det skal fokuseres på etterlevelse, forenkling og modernisering av gjeldende regelverk, framfor innføring av nytt kostnadsdrivende regelverk. Nytt regelverk skal kost / nytte - vurderes. Forskning og utvikling er viktig for innovative og konkurransedyktige verdikjeder. Matkjede-makt-utvalget 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Arealspørsmål 3 % av Norge er jordbruksareal Overskudd av arealer i noen områder Underskudd av arealer i andre områder Meldingen må ha tiltak for begge situasjoner Aktuelle tema: Arealtilskudd for pleie/aktiv drift av jordbruksjord (hindre gjengroing) Tiltak for å styrke jordvern/vernehjemmel i jordloven Myrdyrkingsforbud Nydyrking Kvalitetsforbedring/grøfting 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Tilskudd til investeringer til husdyrproduksjon (2) 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Utviklingen i realinntekt i kr/årsverk iflg. Totalkalkylen Faste 2009-kroner, basert på NORMALISERT REGNSKAP, inkl. jordbruksfradrag 250000 200000 150000 100000 50000 0 Fra 2006 til budsjett 2010: Realinntektsvekst for jordbruket på 43 prosent 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Endring i inntekt i kr/årsverk jordbruk og andre grupper Nominelle tall fra NORMALISERT REGNSKAP, inkl. jordbruksfradrag 100000 90000 80000 Jordbruk Andre grupper 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010* 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Lammekjøtt foredlet gras Norsk forbruk 3,5 4 kg/år Paul Bocuse: Norsk lam og laks er av de beste råvarer i verden. Tradisjonsmat fårikål, pinnekjøtt, fenalår, Råvare med potensial for flere produkter FoU Potensial for økt produksjon og forbruk (eksport?) 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Lammekjøtt i verdensklasse Vær stolte over det lammekjøttet dere produserer Sau og lam er ønskede kultur- og miljøarbeidere Smaksmessig i verdensklasse Kjøtt fra dyr på beite kontra kraftforede dyr gir plusspoeng til beitedyra, - av flere grunner Lam tilfredsstiller forbrukere som er opptatt av norsk tradisjonsmat, som fenalår, spekepølser eller smalahove. Lam gir råvarer og stykningsdeler tilpasset den kresne gastronom. Søken etter skånsom bearbeiding av kjøttet ivareta smak og forbrukerhelse 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement

De ti største forbrukslandene av småfekjøtt i 2007 (Engrosforbruk) KG/PERSON/ÅR Mongolia 40,95 Island 24,56 New Zealand 23,29 Turkmenistan 19,04 Kuwait 15,65 Australia 14,53 Hellas 13,87 Samoa 13,15 Mauritania 12,63 Barbados 12,33 Norge (rangert som nr. 30 i verden) 5,6 Kilde: FAOSTAT, Food supply quantity 20 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Nye kostholdsråd Nye råd om ernæring viktig for folkehelsa Forbruket er sammensatt av norsk og importert mat Norge - ca 50% selvforsynt av landbruksvarer på kaloribasis Landbrukspolitisk mål å produsere mest mulig i Norge Norge er et grasland. Graset må foredles (kjøtt, melk,..) Lam et utmarksprodukt (biprodukt: kulturlandskap, biomangfold,..) 21 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Geita Geit del av det grasbaserte husdyrholdet Produksjonsomfang i samsvar med innenlands forbruk Geit og sau kulturlandskapspleiens Rolls Royce Geitehold næring basert på miljø og bærekraft Produkter mjølk, kjøtt, reiseliv/opplevelse, grønn omsorg,.. Geit bidrar til mål om landbruk i hele landet 22 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Geitemelk Opprettholde gode produsentmiljøer Volumøkning beror på produktutvikling og markedsføring Kvalitetsproduksjon er en forutsetning 23 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Geitekjøtt,- potensiale? Økende trend også i vestlige land å produsere kje og geitekjøtt ut fra : smak, helse og etikk Magert Proteinrikt Jernholdig Lønnsomhets utfordringer Tilgjengelighet i markedet både som fersk kjøtt og produkter 24 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Friskere geiter Mål: friske dyr, god dyrevelferd, kvalitetsprodukter Sanering av CAE, paratuberkulose, byllesjuke Status - over 50% av geitebestanden var sanert eller i gang med sanering når fase II ble avsluttet i 2010. Over 70 mill. er til nå satt av over jordbruksavtalen til selve saneringsprosjektet. Videreføring prosjektet i fase III med 15 mill for 2011 med mål om sanering av hele geitebestanden. 25 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Beite - Utmarksressurs Over 300 mill. fe høstes fra utmarksbeite i dag Godt under 50% av kurant nyttbart beite utnyttes i dag Sau står for ca 2/3 av fôropptaket (ca 200 mill. fe) Frittgående beiting er viktig for effektivt fôropptak 26 Det kongelige landbruks- og matdepartement

2 500 000 Landet - Utvikling i antall sau/lam på utmarksbeite og antall tapt, (kilde: SLF, OBB) antall sau/lam 2 000 000 1 500 000 1 000 000 80 571 1 864 634 79 485 1 935 703 94 338 2 008 561 96 997 2 026 391 87 407 1 994 784 100 464 2 081 848 108 129 2 116 710 131 033 2 103 720 124 896 2 011 299 125 611 1 969 004 124 179 1 873 557 115 872 1 894 538 117 281 1 919 213 125 688 1 956 327 133 428 1 947 164 120 947 1 944 369 126 651 1 938 213 138 280 1 859 242 129 013 1 785 805 117 625 1 782 546 124 718 1 808 363 125 067 1 822 495 500 000 - Tapt sau/lam Hjemsanket sau/lam Antall sau/lam sluppet på utmarksbeite er hentet fra kode 430 (431+432 fom. 2003) i søknad om produksjonstilskudd. Totaltap er beregnet ut fra registrerte tap i Organisert beitebruk som omfatter 80% av sau på utmarksbeite og erfaringsbasert 0,6% høyere tap utenfor Organisert beitebruk. 27 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Landet - utviklingen i antall erstattede sau/lam fordelt på rovdyr, (kilde: DN) 45 000 40 000 35 000 sau/lam 30 000 25 000 20 000 15 000 gaupe jerv 10 000 5 000 - bjørn kongeørn ulv udefinert 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 gaupe jerv bjørn kongeørn ulv udefinert 28 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Budsjettmidler til forebyggende tiltak og omstillingstiltak og erstatninger pga. rovvilt (Kilder: St.prp.nr.1 - MD, Erst.stat. DN) 225 200 175 57,0 60,9 mill. kroner 150 125 100 75 50 25 0 40,0 34,8 32,6 75,5 72,3 25,2 31,7 35,5 26,4 23,1 20,4 20,4 77,0 66,7 67,7 43,4 48,1 47,9 43,7 45,6 51,5 53,8 9 8 80,5 4 75 4 4 68,1 10 8 32 32,5 18 20 28 28 32 37 44 51 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forebygg. tiltak Erstatning sau Omstillingsmidler øremerka Erstatning tamrein 29 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Tapssituasjonen pga rovvilt, regionalt (eksempel) Tapsprosenten 2,4 % høyere enn 1990. Tilsvarer 46.000 sau (2011) Gj.snitt erstattet etter 2010: ca 33.000 sau Gj.snitt omsøkt erstattet etter 2010: ca 54.000 Eksempler på tapsutvikling i regioner og kommuner: 1990 2010 Hedmark: 3,9 % 9,0 % Tynset: 3,5 % 9,2 % Engerdal: 2,8 % 8,6 % Nordland: 5,1 % 8,4 % Saltdal: 4,8 % 14,3 % 30 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Dobbel målsetting gjelder Måloppnåelse Gaupe, jerv og ulv oppfylt Bjørn økning mot bestandsmål Totalantall sau på utmarksbeite relativt stabilt Ikke måloppnåelse Beitebruk tapsnivå for sau og rein vedvarende på uforsvarlig høyt nivå i mange områder. Forutsigbarhet for levedyktig næring mangler (levedyktig næring, dyrevelferd, jordbruksfaglig,..) 31 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Soria Moria II Beskjed om justert forvaltning Konfliktsituasjonen og tapene på grunn av rovvilt er uakseptabel. Gjennomføring tiltakene i SMII skal redusere konflikten. 32 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Erstatningsordningen for husdyr Bredt sammensatt ekspertutvalg legger fram forslag innen 1. juni. Viktig at næringen er med i utvalget Forventning om redusert konflikt med mer korrekt erstatning 33 Det kongelige landbruks- og matdepartement

SM II om forlik om ulv og bjørn mm Regjeringen har invitert Stortinget til samtaler Regjeringen har utarbeidet faktagrunnlag 34 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Utfordringer før beitesesongen 2011 Jerv og gaupe står for 65-70% av erstatningene av sau Ekstrauttak av jerv Kvotejakt på gaupe Skadefelling av bjørn og ulv i prioriterte beiteområder Beredskap skadefelling (hos DN, FM, SNO, komm. fellingslag) 35 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Mattilsynet Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at lov om dyrevelferd følges Tilsynskrav på utmarksbeite minst en gang pr uke, og mer ved behov ( 19 Forskrift om velferd for småfe) 36 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Nasjonalt beiteprosjekt Formål bedre sauehold med mindre tap på beite gjennom: Rasjonell beitebruk Effektiv organisering Dokumentasjon av tap på beite Dokumentasjon av produksjonsfasen på utmarksbeite Dyrevelferden er dyreeiers ansvar alltid 37 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Ros til småfenæringene Kontinuerlig fokus på forbedring av drift og dyrehold: Handlekraft når nye situasjoner oppstår Handlingsplaner (smittevern, dyrevelferd, tap,..) Avlsarbeid basert på ny kunnskap og teknologi Friske dyr og god dyrevelferd gir godt grunnlag for effektiv produksjon av kvalitetsprodukter og gode assosiasjoner hos forbrukeren. 38 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Takk for oppmerksomheten! 39 Det kongelige landbruks- og matdepartement