Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi

Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi Anders Tveit Høsten 2009

BI Bank og finans 2009 Det må ikke kopieres fra denne studieguiden ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i Lov om opphavsrett til åndsverk, Lov om rett til fotografi og Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet. Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. 2

E-LÆRINGSKURS I MAKROØKONOMI Anders Tveit Handelshøyskolen BI Dette kurset tar for seg de viktigste typene av data som økonomer bruker i makroøkonomiske analyser. Av disse er nasjonalregnskapet den viktigste kilden. Med bakgrunn i et slikt regnskap kan vi ikke bare studere økonomien i et land, men også foreta sammenlikninger land imellom. Dette gir oss også et godt grunnlag for å studere endringer i priser, renter og valutakurser. Andre data er størrelser fra arbeidsmarkedet, så som arbeidsledighet og reallønn. I dette kurset går jeg også nærmere inn på regjeringers finanspolitikk og sentralbankers pengepolitikk. Kursets Internettadresse er: http://home.bi.no/fgl93020/sfu2985anvendtmakro/index.htm (NB! Tast inn bokstaven liten l som i le (ikke tallet 1) etter http:/home.bi.no/fg) Bruk denne papirutgaven til å skrive inn dine svar. Svarene finner du ved å gå igjennom e-læringskurset. 3

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Del 1 Hvordan virker renten på inflasjonen?... 6 Oppsummeringstest del 1... 9 Del 2 Årsaker til inflasjon lang sikt.... 10 Oppsummeringstest del 2... 14 Del 3 Nasjonalregnskap.... 15 Oppsummeringstest del 3... 24 Del 4 Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet... 25 Oppsummeringstest del 4... 30 Del 5 Statsbudsjett, renter og valutakurser.... 33 Oppsummeringstest del 5... 42 4

E-læringskurs i makroøkonomi Innledning Endringer i renter, priser og valutakurser er et resultat av valg vi mennesker foretar hver dag. Dette kurset handler om å forstå mer av hvorfor det er slik. Utfordringen er å se sammenhengen mellom det hver enkelt av oss gjør og hvilke følger det får for nasjonen som en helhet. Endringer finner ikke sted nødvendigvis fordi jeg gjør noe, men er det mange som gjør det samme kan endringene bli store. Som det sto på et skilt før broen: Hundre mann kan jeg bære på min rygg, men svikter om de alle marsjerer (1). Makroøkonomi handler om å se hvordan summen av alle våre handlinger slår ut. Til å hjelpe oss har vi steder som Statistisk sentralbyrå. De samler inn data og setter dem sammen i størrelser som kalles nasjonalprodukt, konsum, investering, eksport osv. Ved å studere disse kan vi forstå mer av sammenhengene, og det åpner seg nye muligheter i form av at vi kan begynne å spå: Hva tror vi skjer med renten, valutakursene osv? Dette kan vi bruke når vi snakker med familien, når vi snakker med kolleger og når vi snakker med kunder på jobben. Det er det fine med makroøkonomi. Det angår oss alle alltid. Det slutter ikke når vi går hjem fra arbeidet. Men la oss komme i gang. La oss begynne litt forsiktig med et eksempel på en typisk makroøkonomisk problemstilling. Kurset består av fem deler. De to første delene tar for seg typiske makroøkonomiske problemstillinger. Samtidig får du en innføring i hvordan vi samfunnsøkonomer tenker. Fra del 3 går jeg mer systematisk igjennom temaene. Lykke til! Del 1: Hvordan virker renten på inflasjonen? trykk her Del 2: Årsaker til inflasjon lang sikt. trykk her Del 3: Nasjonalregnskap trykk her Del 4: Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet trykk her Del 5: Statsbudsjett, renter og valutakurser trykk her (1) Hentet fra sangen: Far har fortalt, av Lillebjørn Nilsen. 5

Del 1 Hvordan virker renten på inflasjonen? Vi starter dette kurset ved å gå igjennom denne typiske makroøkonomiske problemstillingen. Det gjør vi ved å ta for oss de forskjellige trinnene i besvarelsen av en slik oppgave. Først avgrenser vi problemstillingen og avklarer begreper. Innledningsvis kan det også være lurt å presisere rekkefølgen for analysen. Det blir å studere hvilken effekt en renteendring har på inflasjonen (ikke omvendt, det vil si hva som vil skje med renten hvis inflasjonen endres). Så presiserer vi ordene i teksten: Hvordan virker, rente, inflasjon La oss starte med Hvordan virker, det vil si virker på hvem? Hvilke grupper av aktører har vi i et samfunn/land? Følgende inndeling kan være et mulig utgangspunkt: Jeg har altså skilt mellom tre sektorer: Privat sektor, offentlig sektor og utlandet (eller to: Norge i forhold til utlandet). Innen privat sektor skiller vi mellom publikum (husholdninger og bedrifter) og banker. Innen offentlig sektor (myndighetene) trekker vi først og fremst frem regjering/storting (statsbudsjett/finanspolitikk) og sentralbanken/ Norges Bank (pengepolitikk). 6

Så må vi presisere hva vi mener med rente. Hvilken rente? Mener vi innskuddsrente, utlånsrente, effektiv rente, nominell rente, styringsrente, foliorente, signalrente.? En diskusjon om hvilken effekt en renteendring har på inflasjonen starter typisk med en renteendring i Norges Bank. Renteendringen gjelder bankenes innskudds- og utlånsrenter i sentralbanken. Dette kalles også signal- eller styringsrenten. I dag er det først og fremst endringer i innskuddsrenten som påvirker bankenes rentesetting. Navn som benyttes om denne renten er innskuddsrente = foliorente = styringsrente = signalrente. Avstikker: Gå til Norges Banks hjemmeside og finn ut hva styringsrenten er i dag trykk her Styringsrenten: (dato) Så må vi presisere hva vi mener med inflasjon. Definisjon: Svekkelse av pengenes kjøpekraft (stadig økende priser på varer og tjenester). Prisnivå måles ved hjelp av prisindekser. En indeks som får stor oppmerksomhet i presse og media er konsumprisindeksen KPI. Den måler utvikling i levekostnader til en gjennomsnitts husholdning. KPI er et mål på prisstigningen på privat konsum. Når Norges Bank snakker om inflasjon bruker de gjerne ordet kjerneinflasjon eller underliggende inflasjon. Begrepene har ingen presis definisjon, men forbindes gjerne med KPI justert for effekten av endringer i avgifter (KPIJA) og energipriser (KPIJAE). Norges Bank benytter også KPIXE som er en sammenveining av KPIJAE og trendveksten i energiprisene i KPI. Det er disse størrelsene de sjekker opp mot sitt mål for pengepolitikken (inflasjonsmålet). Avstikker: Gå til Statistisk Sentralbyrås temaside Priser. Let blant nøkkeltallene til venstre. Skriv ned tallene for KPI og KPI JAE trykk her KPI: (dato) KPI JAE: (dato) Gå deretter til Norges Bank og finn frem til tallet for inflasjonsmålet (mål for pengepolitikken) trykk her. Inflasjonsmålet for pengepolitikken er: 7

Vi skal altså se på hvilken effekt en endring i signalrenten har på KPI. La oss ta eksempelet høyere rente: Trinn 1: Høyere signalrenter i Norges Bank gjør etterhvert at: Trinn 2: Bankenes markedsrenter stiger. Dette gjør at: Trinn 3: Publikum: a) Bedrifter reduserer investeringer mens husholdninger reduserer forbruk. b) Dessuten vil krona styrkes. Dette reduserer eksporten mens importen blir billigere. Trinn 4: Til sammen gir det redusert etterspørsel og dermed lavere vekst. Trinn 5: Redusert etterspørsel gir lavere produksjon og dermed mindre press i økonomien og dermed lavere Inflasjon (KPI) Multiple choice oppgave: Økonomiens virkemåte trykk her. Avstikker: På Norges Banks hjemmeside kan du se en animasjon som beskriver denne utviklingen trykk her. I denne animasjonen heter det at pengepolitikken virker via forskjellige kanaler. To grunnleggende kanaler er: Etterspørselskanalen: økt rente betyr mindre press i økonomien, som igjen gir lavere lønnsvekst og dermed lavere inflasjon. Valutakurskanalen: høyere rente enn utlandet gir netto kapital inn, NOK mer verdt, billigere import og dermed lavere inflasjon. Dessuten omtales en tredje kanal: Forventningskanalen: Det er viktig for Norges Bank at vi (som forbrukere og som bedriftsledere) forventer at inflasjonen blir 2.5 %. Dette er en viktig faktor for at den faktisk blir det. Hvis vi begynner å forvente noe annet vil dette påvirke hva det faktisk blir, og dermed medvirke til negative spiraler (inflasjonsspiral eller deflasjonsspiral). Vi avslutter med konklusjonen: Høyere rente gir lavere inflasjon og omvendt. OPPSUMMERING Etter å ha gått igjennom del 1; test deg selv ved å trykke her. 8

Oppsummeringstest del 1 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Makroøkonomiske aktører i et samfunn. Hvem de er og hva det heter når myndighetene driver sin politikk. Styringsrente KPI JAE Inflasjonsmålet Etterspørselskanal Valutakurskanal Tilbake til innledningen trykk her. 9

Del 2 Årsaker til inflasjon lang sikt I denne delen skal vi ta for oss en annen typisk makroøkonomisk problemstilling. Hva er det som er en grunnleggende årsak til at prisene på varer og tjenester stiger i et samfunn? I problemstillingen rentens effekt på inflasjonen (del 1), benyttet vi det vi kaller en økonomisk modell. Det vil si en forenklet representasjon av en økonomi. En modell sier noe om økonomiens virkemåte. Da benytter vi ord, figurer, piler og likninger. Vi bruker modeller fordi vi ønsker å fokusere på noen sider ved en sak. Dette gir oversikt. Samtidig kan vi oppdage nye sammenhenger. La meg forklare dette nærmere ved å gå igjennom problemstillingen i del 1 hvor jeg også bruker ordene eksogen (gitt utenfra) og endogen (gitt i modellen): Høyere rente reduserer konsum (de som har gjeld føler seg fattigere) og investeringer (færre prosjekt blir lønnsomme, bedre å sette pengene i banken). Dermed reduseres etterspørselen slik at det blir mindre press i økonomien og dermed lavere prisstigning. Dette omtales også som etterspørselskanalen. Dessuten vil en høyere rente (enn utlandet) trekke i retning av sterkere krone (lavere valutakurs). Dermed blir importen billigere og prisstigningen lavere. Dette omtales også som valutakurskanalen. La oss så se på tema årsaker til inflasjon. 10

Da trenger vi først å skille mellom: I enhver transaksjon er det penger involvert. Du kjøper penger ved å arbeide, og du selger penger når du skaffer deg varer og tjenester. Det er imidlertid viktig å skille mellom de to typene av objekter. Dette skillet skal vi benytte når vi skal diskutere emnet grunnleggende årsaker til inflasjon. For å se hvordan dette kan beskrives kan du lese tegneserien om onkel skrue og tornadoen i kornsiloen (en av Carl Barks beste). Se Internett adressen: trykk her Vi økonomer kaller dette for: Kvantitetsteorien Dette er en modell som har blitt benyttet for å forklare årsaker til inflasjon. Dessuten har den vært benyttet overfor politikere for å argumentere for hvordan pengepolitikk bør legges opp. Sammenhengen kalles også omsetningslikningen og har røtter tilbake til 1500 tallet. Likningen ble hentet frem av Milton Friedman som i 1976 fikk Nobels minnepris i økonomi. 11

Kvantitetsteorien: Prisvekst + produksjonsvekst = pengemengdevekst + vekst i pengenes omløpshastighet La oss nå bruke dette som en modell for å si noe om årsaker til inflasjon. Vi starter med å presisere forutsetninger det vil si avgrense modellen slik at vi kan få entydige svar. Forutsetter: lang sikt (det vil si vi har et langt tidsperspektiv) og at pengenes omløpshastighet er konstant. Da blir sammenhengen: Prisvekst + produksjonsvekst = pengemengdevekst eller hvis vi flytter produksjonsvekst over: Prisvekst = pengemengdevekst produksjonsvekst Dette fikk Friedman til å konkludere som følger: Så lenge det ikke produseres mer realobjekt vil mer penger (flere finansobjekt) bare bety høyere priser når omløpshastigheten er konstant. Realøkonomisk vekst og pengemengdevekst må gå hånd i hånd hvis ikke blir det inflasjon/deflasjon. 12

Oppgave Anta at Statistisk sentralbyrå anslår at over en periode har den årlige realøkonomisk vekst i snitt vært 2 %. I samme periode har den årlige pengemengdeveksten i snitt vært 6 %. (i) Hvilken årlig prisstigning vil dette gi ifølge Kvantitetsteorien? Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (ii) Hvilken holdning ville Norges Bank hatt til en slik situasjon? Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (iii) Foreslå tiltak myndighetene (storting/regjering og sentralbank) kan sette i verk for å nå målet. Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her (iv) Anta så at Norges Bank setter i verk tiltak som foreslått over, men at inflasjonen likevel ikke går ned. Bruk kvantitetsteorien til å forklare mulige årsaker til dette. Svaret blir: Sjekk svaret ved å trykk her Multiple choice oppgave: Kvantitetsteorien trykk her. Til slutt en historie fra virkeligheten: I oktober 1923 steg prisene i Tyskland med 29000 %. Det er det samme som om en sjokolade kostet 1 kr ved starten av måneden og 290 kr ved utgangen av måneden. 20. november 1923 ble tyske mark erklært ugyldig som betalingsmiddel. En viktig årsak var klart at det var for mange penger i omløp i forhold til varer og tjenester. 13

Etter å ha gått igjennom del 2; test deg selv ved å trykke her. Oppsummeringstest del 2 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Økonomisk modell Eksogene variable Endogene variable Realobjekt Finansobjekt Kvantitetsteorien Tilbake til innledningen trykk her. 14

Del 3 Nasjonalregnskap Så skal jeg gå mer systematisk igjennom sentrale makroøkonomiske tema. Vi starter med en gjennomgang av nasjonalregnskapet, det vil si hvordan en nasjon er drevet økonomisk sett jfr kap 6 i Per Halvor Vales bok. Den viktigste størrelsen i nasjonalregnskapet er nasjonalproduktet det vil si verdien av varer og tjenester produsert i landet, verdsatt til markedspris, i en gitt periode, typisk et år. Nasjonalproduktet = verdien av produksjonen En presisering: Alle som har pusset opp et hus vet hvor fort ting forfaller. Forfallet heter i nasjonalregnskapet kapitalslit (engelsk D for depresiering). Det er kapitalslitet som utgjør forskjellen mellom brutto- og netto nasjonalprodukt (BNP eller Y kontra NNP eller R). Så til den viktigste sammenhengen i nasjonalregnskapet - den økonomiske sirkulasjon (økosirk) også kalt reallikningen. Den sier følgende: 15

Varer og tjenester kan komme fra to steder (tilgang eller tilbud): Enten produsert i landet (brutto nasjonalproduktet) eller fra utlandet (import B). BNP + B Varer og tjenester kan brukes tre steder (anvendelse eller etterspørsel): - Konsum/forbruk (privat husholdninger og ideelle organisasjoner C og offentlig G), - brutto realinvestering (I) eller - eksport (A) (C + G) + I + A Reallikningen: BNP + B = (C + G) + I + A 16

Oppgave: Finn oppdaterte tall for norsk økonomi ved å gå til siste Stortingsmelding nr 1 tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi trykk her Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Mrd. kroner Privat konsum år Offentlig konsum Bruttoinvesteringer i fast kapital Eksport - Import Bruttonasjonalprodukt En presisering: Her kan vi også snakke om brutto- og netto størrelser når det gjelder realinvesteringer. Forskjellen er kapitalslitet. I mange sammenhenger er det viktig å huske på at vi må bruke mye penger bare i vedlikehold av bygninger, veier osv. Hvor mange penger? Trykk her og finn ut! Kapitalslit i Norge = Dato 17

Oppgave BNP anvendelse Situasjonen i et land kan beskrives ved å se størrelsene i reallikningen (konsum osv) i forhold til BNP (% andel). Hvordan er situasjonen for Norge? Hent tall fra Statistisk Sentralbyrås temaside Nasjonalregnskap ved å trykke her (du finner tallene under (BNP anvendelse) ved å se på kakediagram midt på siden). En viktig presisering Nominelle - kontra reelle størrelser Husk at du finner en verdi ved å multiplisere pris med mengde. Verdi = pris * mengde Verdi kalles også nominelt eks nominelt nasjonalprodukt mengde kalles også reelt eks reelt nasjonalprodukt 18

På vekst form blir sammenhengen: Verdivekst = prisvekst + mengdevekst eller vi kan bruke ordene: Nominell vekst = inflasjon + reell vekst Uttrykket kan også løses med hensyn på reell vekst slik at vi får: Reell vekst = nominell vekst - inflasjon Når vi studerer økonomisk vekst er det viktig å skille mellom endring i pris og endring i mengde. Land med høy inflasjon får dermed mye høyere nominell vekst enn reell (volum/mengde) vekst. Vi har altså: BNP målt i løpende priser = nominelt BNP BNP målt i faste priser = reelt BNP 19

Oppgave nasjonalprodukt (i) Statistisk Sentralbyrå har funnet ut at verdien av alle varer og tjenester produsert i fjor = 100 (for eks mill kr). I år var verdien av alle varer og tjenester produsert = 110. I samme periode steg prisene med 8 %. Hvor mange % flere varer og tjenester ble produsert i år i forhold til i fjor? Hva kalles denne veksten? Svar: For å sjekke at du har rett trykk her (ii) Fra et år til et annet stiger nominell økonomisk vekst i et land mens den reelle økonomiske veksten er negativ. Hva har skjedd? Svar: For å sjekke at du har rett trykk her Multiple choice oppgave: Nominell BNP trykk her. 20

Oppgave reallikningen: Fyll inn det som mangler (tallene er i %). BNP C G I A B Som over Som over Som over 40 20 20 50 30 70 20 10 15 10 25 60 20 Hvilket land er best? 60 20 20 20 21

Disponibel inntekt og sparing Vanligvis vil det meste av inntekten i et land skrive seg fra landets egen verdiskapning, men vi må også ta hensyn til inntekter som strømmer over landegrensene. Slike inntekststrømmer gjør at netto nasjonalproduktet (NNP eller R) blir forkjellig fra disponibel inntekt Q. Q = R + (F + GA) hvor F + GA = renteinntekter, utbytte og gaver overfor utlandet, netto. Dette kan være u-hjelp, inntekter fra Statens pensjonsfond utland (petroleumsfondet) og utlendinger som jobber her og som sender penger hjem og omvendt. Tidligere har jeg introduserte reallikningen hvor det het at det er tre former for anvendelse: konsum, investering og eksport. Sparing er det som ikke er konsum det vil si investering og eksport. Litt mer presist: Et land kan spare på to måter. Enten ved å ha positive netto realinvesteringer I - D (investere mer enn det som må til for å dekke kapitalslitet) eller ved å ha større eksport enn import. For ordens skyld må vi her også huske på størrelsen F + GA det vil si renteinntekter og annet til og fra utlandet. Likningen blir Eksport A import B + F + GA. Dette kalles både driftsbalansen (CA current account) og netto finansinntekter (FI). Balansen inngår i utenriksregnskapet. En positiv driftsbalanse betyr at landet har valuta til overs. Hvor denne plasseres avhenger av landets situasjon. (kjøpe utenlandske verdipapir, - eiendommer eller nedbetale utenlandsgjeld) Den andre viktige likningen i nasjonalregnskapet ved siden av reallikningen blir da: S = I - D + FI eller S = I - D + CA For utledning av sammenhengene se vedlegg ved å trykke her. 22

Oppgave om disponibel inntekt og sparing I et land er følgende nasjonalregnskapstall oppgitt: I = 16 % av BNP, D = 12 % av BNP, CA = 13 % av BNP, F + GA = 0 % av BNP (i) Hva forteller det om landets valuta situasjon? Netto eksport av valuta eller netto import? Svar: (ii) Hvis landet ikke har utenlands gjeld. Hvor kan valutaen plasseres (jfr. Spm (i))? Svar: (iii) Hva blir landets sparing? Svar: (iv) Hvordan er forholdet mellom disponibel inntekt og samlet konsum i landet? Svar: (v) Forklar forskjellen hvis følgende størrelser er annerledes ny I = 10 % og ny CA = - 10 % (resten er som over)? Svar: For å se forslag til svar trykk her Etter å ha gått igjennom del 3 test deg selv ved å trykke her. 23

Oppsummeringstest del 3 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: BNP = Y C G I A B Q D S CA=FI F + GA Tilbake til innledningen trykk her. 24

Del 4 Konsumprisindeks og informasjon om arbeidsmarkedet. Denne indeksen publiseres hver måned av SSB (statistisk sentralbyrå) og er en indikator på utviklingen i levekostnadene til en norsk gjennomsnitts husholdning. KPI er et mål på prisstigningen på privat konsum. Den er basert på en utvalgsundersøkelse der mer enn 2000 utsalgssteder innenfor detaljhandel og tjenesteyting over hele landet er med. Med utgangspunkt i KPI publiseres også konsumprisindeksen justert for avgifter og energi (KPI JAE). Denne indeksen kalles også den underliggende konsumprisveksten eller kjerneinflasjonen. Dette er en viktig indikator Norges Bank bruker for å undersøke om pengepolitikkens mål om stabile priser (inflasjonsmålet) er oppnådd. Dette er hjemlet i forskrift om pengepolitikken av 29.3.2001. Der heter det: Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. For å gå til forskriften trykk her. Hvis KPI JAE ligger under 2.5 % er dette en indikator som trekker i retning av lavere renter (og omvendt). Rapporten som analyserer utviklingen i inflasjon, produksjon og etterspørsel de tre siste årene heter Pengepolitisk rapport (tidligere inflasjonsrapporten). I rapporten vurderes også risikobildet og usikkerheten rundt anslagene. Pengepolitisk rapport finner du på Norges Banks hjemmeside. Hvis du vil lese mer om dette trykk her. Multiple choice oppgave: Pengepolitikk trykk her. 25

Oppgave om KPI Bruk SSBs temaside PRISER til å svare på spørsmålene: For å gå til temasiden trykk her Tall for KPI = (når?) Tall for KPI JAE = (når?) KPI forsøker å måle prisstigningen på privat konsum. Hvilke andre indekser finner du på siden? Informasjon om arbeidsmarkedet Økonomisk vekst henger nøye sammen med aktiviteten i arbeidsmarkedet. Informasjon fra arbeidsmarkedet er derfor viktig når vi skal vurdere situasjonen og konjunkturutsiktene i økonomien. I denne sammenheng er det greit å tenke igjennom følgende størrelser og sammenhengen mellom dem: 26

I et land er det de sysselsatte som produserer varer og tjenester mens det er nasjonalprodukt i forhold til befolkningen som helhet vi tenker på når vi snakker om levestandard. Vi har to måter å måle arbeidsledighet: - AKU arbeidskraftsundersøkelsen (Statistisk sentralbyrå (SSB)) og - Registrerte arbeidssøkere (nav arbeids- og velferdsetaten). Når arbeidsledigheten oppgis i prosent benyttes formelen: u = (N-L) / N hvor u = ledighetsraten, N = arbeidsstyrken og L = antall sysselsatte. Oppgave arbeidsmarkedet Bruk SSBs temaside ARBEID for å svare på spørsmålene. For å gå til temasiden trykk her. I Norge bor det ca 4.7 millioner mennesker. Av disse er ca 3.4 millioner mellom 15 og 74 år (arbeidsdyktig befolkning). Hvor stor er arbeidsstyrken? Svar i prosent: Dette utgjør ca antall personer: Hvor mange er sysselsatte: Svar i prosent: Dette utgjør ca antall personer: Dermed blir antall arbeidsledige ca: 27

Men SSB er det ene av to steder vi kan finne informasjon om arbeidsledighet i Norge. Det andre stedet er nav (arbeids- og velferdsetaten) hvor vi finner nye tall for registrerte arbeidsledige. Gå til nav og finn nye tall ved å trykke her Totalt antall registrerte ledige = (presiser når) En svakhet ved begrepet arbeidsledighet er at det ikke fanger opp individer som ikke regnes med i arbeidsstyrken. I land som over lengre tid har hatt høy ledighet vil ofte en del ledige personer gi opp å lete etter jobb. Men de som slutter å lete etter arbeid faller også utenfor arbeidsstyrken (tenk igjennom hvor mange du fant i oppgaven over som var mellom 15 og 74 år, men som ikke var en del av arbeidsstyrken). Dermed går ledigheten ned uten at sysselsettingen går opp. For måling av sysselsetting i forhold til hele den arbeidsdyktige befolkningen brukes begrepet yrkesdeltakelse eller yrkesaktive. Det vil si arbeidsstyrken (N) delt på alle mellom 15 og 64 eller 74 år (total arbeidsdyktig befolkning). Dette kalles også sysselsettingsfrekvensen. Oppgave Gå til SSBs temaside ARBEID og finn tall for yrkesaktive/yrkesdeltakelse i Norge og internasjonalt (se søylediagrammer). trykk her Yrkesaktive: Norge ca % Italia ca % Totalt OECD ca % En konklusjon fra denne siden er at Norge har høy yrkesdeltakelse sammenliknet med andre land. 28

Lønnsvekst Som for nasjonalprodukt er det viktig å skille mellom nominelle og reelle størrelser når det gjelder lønn. Nominell lønn W= penger per enhet arbeidskraft (eks årslønn i kr) Reallønn w = lønnens kjøpekraft: mengde av konsumgoder som lønnen kan kjøpe. w = W/KPI På vekstform blir sammenhengen: Vekstraten i reallønnen = nominell lønnsvekst inflasjonsraten Etter del 4 kan du teste deg selv ved å trykke her. 29

Oppsummeringstest del 4 Fyll inn det som mangler: Reell BNP vekst Nominell BNP vekst Inflasjon % 5 % 2 % 4 % % 2 % % 2 % 4 % 2 % 2 % % 5 % % 3 % 3 % 5.5 % % 30

Ny oppgave Forklar ordene: Oppgaven er knyttet til Statistisk sentralbyrås temaside (se under ordforklaring til venstre på temasiden trykk her) Indekser = Inflasjon = Prisvekst = Prosent = Prosentpoeng = KPI JAE = 31

Ny oppgave Oppgaven er knyttet til Statistisk sentralbyrås temaside Befolkning (trykk her) og temaside Arbeid (trykk er). Se dessuten arbeidskraftsundersøkelsen aku trykk her og nav trykk her. 1. Folketallet i Norge akkurat nå er (presiser dato og klokkeslett) 2. Av disse er arbeidsdyktig befolkning (presiser når) (se siste arbeidskraftsundersøkelse aku og tabeller i venstre marg Personer 15-74 år i arbeidsstyrken) 3. Antall i arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige) (presiser når) 4. Av disse er antall sysselsatte (presiser når) 5. Men akkurat nå er det arbeidsledige (presiser når) Til nav trykk her Tilbake til innledningen trykk her. 32

Del 5 Statsbudsjett, renter og valutakurser. Statsbudsjettet = regjeringens oppstilling over statens inntekter og utgifter herunder Statens pensjonsfond utland (tidligere petroleumsfondet). Budsjettet legges frem hver oktober (Storingsmelding nr 1). Budsjettet kommer i en revidert utgave om våren (Stortingsmelding nr 2). Finanspolitikk: Statsbudsjettet er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. NB! Hvis statsbudsjettet går fra balanse til underskudd legges med andre ord finanspolitikken om i en mer ekspansiv retning. 33

Oppgave: Finn oppdaterte tall for statsbudsjettet (siste stortingsmelding nr 1). Gå til finansdepartementets hjemmeside og finn frem til Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ved å trykke her. Hovedtall i Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond år Totale inntekter Totale utgifter Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten = Oljekorrigert overskudd + Overført fra Statens pensjonsfond Utland = Overskudd på statsbudsjettet + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond 34

Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland Vil du karakterisere statsbudsjettet som ekspansivt eller kontraktivt? Svar: Kommentar trykk her. I starten av Stortingsmelding nr 1, kapittel 3 nevnes også handlingsregelen. Hva går denne ut på? Svar Handlingsregelen: Hva er poenget med Tabell 3.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i Stortingsmelding nr 1? Multiple choice oppgave: Finanspolitikk trykk her. 35

Renter og valutakurser Norges Banks rentesetting Mens det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ prosent, er styringsrenten (foliorenten) det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. Hver sjette uke møtes hovedstyret i Norges Bank for å ta stilling til om bankens styringsrente skal endres. Som omtalt tidligere er styringsrenten den renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank. Nominell rente og realrente Også når det gjelder renter er det viktig å skille mellom nominelle og reelle størrelser. Boligrenten du får ved et boliglån i en bank er en nominell rente. Det er også Norges Banks styringsrente. Realrenten er en beregnet størrelse som også tar hensyn til at prisstigning fører til fall i pengenes kjøpekraft. Dermed synker realrenten når inflasjonen stiger. Poenget med et lån er at du får tilgang til en viss mengde kjøpekraft på lånetidspunktet mot å betale tilbake en viss mengde kjøpekraft året etter. Derfor: Realrenten er et mål på reell lånekostnad (eller realavkastning av finanskapital). r = i - π Hvor r = Realrente, i = nominell rente og π = inflasjon. 36

Oppgave realrente Fyll inn det som mangler: Realrente Nominell rente Inflasjon % 6 % 2 % 10 % % 10 % 2 % 18 % % % 8 % 2 % 10 % 8 % % 2 % % - 1 % Multiple choice oppgave: RENTER trykk her. 37

Nominelle valutakurser Nominell valutakurs = verdien av et lands pengeenhet i forhold til pengeenheten til et annet land eks NOK/EUR (kalles også eurokursen i kroner) eller NOK/USD (kalles også dollarkursen i kroner). Det er slike valutakurser du finner i norske aviser. Valutakursendringer Hvis kronen appresierer blir kursen lavere. Da trenger du færre av landets penger for å kjøpe en enhet av andre land penger. Med andre ord blir landets penger mer verdt. Dette svekker konkurranseevne. Samtidig vil importen bli billigere og dermed bidra til lavere inflasjon. Det omvendte kalles depresiering. I pressen hører en ofte ordet kronekurs. Det kan for eksempel være EUR/NOK (kronekursen i euro). Med en slik definisjon blir det omvendt av beskrevet over dvs høyere kronekurs betyr at NOK appresierer. Med andre ord må du ha flere euro for å kjøpe en enhet landets penger (NOK). Multiple choice oppgave: Nominell valutakurs trykk her 38

Realvalutakurser Realvalutakursen er prisforholdet mellom goder produsert i et land i forhold til et annet land. Realvalutakursen λ = E P*/P hvor E = nominell valutakurs. P* = prisindeks ute. P = prisindeks hjemme. På en måte kan du si at vi rensker for prisforskjeller. Vi sitter dermed igjen med mengde. Eks Hvis realvalutakurs Big Mac hamburger = (7.5 NOK/$) (2 $/30 NOK) = 0.5 betyr det at bytteforhold er slik at vi kan bytte 0.5 norske hamburgere mot 1 amerikansk hamburger. Multiple choice oppgave: Realvalutakurs trykk her. 39

Kjøpekraftsparitetsteorien (PPP). Dette er en teori om valutakursutvikling på lang sikt. Teorien sier at hvis prisnivået i to land vokser med ulik takt, vil nominell valutakurs justere seg over tid slik at den reelle valutakursen (nominell valutakurs justert for prisutvikling) blir den samme. Med andre ord vil reell valutakurs (λ) være lik 1 λ= E P*/P = 1 hvor E= nominell valutakurs, P*= prisindeks ute mens P = prisindeks hjemme. Eks. Hvis inflasjonen er større i Norge enn i utlandet vil folk handle ute fordi det er billigere der. Da vil de veksle om fra norske kroner til utlandets penger (valuta). Dermed vil andre lands penger stige i verdi (appresiere) mens norske kroner vil synke i verdi (depresiere). Konklusjon PPP lang sikt: Land med høyere inflasjon enn andre land vil typisk over tid oppleve at landets penger blir mindre verdt (nominell depresiering) Multiple choice oppgave: PPP trykk her. Så over til et kortsiktig fenomen: Kort sikt (prisrigiditet): Land med høyere rente enn andre land vil typisk oppleve at landets penger blir mer verdt (realappresiering) på kort sikt. Dette samsvarer med antakelsen jeg omtalte i del 2 Valutakurskanalen. Dette er et kortsiktig fenomen. Over tid sier kjøpekraftsparitetsteorien at det motsatte vil skje dvs landets penger vil svekke seg i verdi (depresiere). Multiple choice oppgave: Økonomiens virkemåte trykk her. 40

Oppgave kjøpekraftsparitetsteori (PPP) PPP sier: (E)P*/P = 1 Anta følgende situasjon gjelder mellom to land (tenk for eks på Norge i forhold til Sverige): Før: (1)1/1=1 Etter: (E)1/1.1=1 (i) (ii) (i) Hva forteller dette om nominell valutakurs og inflasjonen i landene i situasjonen før? Hva blir E i situasjonen etter? Hva har skjedd i følge PPP? Svar trykk her Etter del 5 kan du teste deg selv ved å trykke her. 41

Oppsummeringstest del 5 Test deg selv ved å skrive inn med egne ord hva du forbinder med følgende: Finanspolitikk: Ekspansiv finanspolitikk: Kontraktiv finanspolitikk: Statens pensjonsfond: Handlingsregelen: 42

Oppgave a Kommentar til oppgave a trykk her. 43

Oppgave b Kommentar til oppgaven trykk her 44

Oppgave c Kommentar til oppgaven trykk her. Tilbake til innledningen trykk her. 45