1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt)

1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt) 1.1.1 Omfang Variable trafikkskilt eller fra engelsk Variable Message Sign (VMS) er et samleuttrykk for trafikkskilt som kan vise forskjellige meldinger og budskap. Formålet med skiltet kan være regulerende, varslende eller informerende. Fartsmålingstavler er termologien Statens vegvesen bruker om hastighetspåminnende VMS skilt. Trafikkskilt er ikke selvhåndhevende. Det er politiet som håndhever skiltene, og dermed gir trafikantene tilbakemelding på kjøreadferden. Politiet har ikke mulighet til å håndheve ethvert trafikkskilt. Brudd på fartsgrensen får svært sjelden negative konsekvenser for sjåføren i form av for eksempel bøter. Brudd på tillatt hastighet resulterer i de aller fleste tilfeller at sjåføren kommer raskere frem til målet sitt, altså det kan oppleves som et gode å bryte fartsgrensen. Fartsmålingstavler er ment som en informasjon/advarsel knyttet til hastigheten sjåføren holder. Fartsmålingstavlen har som hensikt å bevisstgjøre sjåføren om sin hastighet for eventuelt kunne redusere hastigheten hvis man kjører fortere enn tillatt/anbefalt hastighet. Tavler prioriteres ved steder der det er spesielt viktig at trafikanter respekterer fartsgrenser. Dette kan være forbi skoler, ved overganger fra for eksempel landevei til tettsteder eller ved andre steder som er belastet med trafikkulykker knyttet til for høy fart. Til nå har tiltaket vært mest vanlig utenfor tettbygde strøk i Norge. Fartsmålingstavler kan gi individuell tilbakemelding til hver trafikant eller en kollektiv tilbakemelding om kjøreatferden på en strekning. En forutsetning for å kunne bruke fartsmålingstavler er tilstrekkelig med infrastruktur i bunnen. Hastigheten til trafikanten må registreres av for eksempel en sløyfe i vegbanen, radar eller videokamera. Tavlen trenger også strøm for å virke. Hvilke hastigheter som skal vises er bestemt ved lov og gjennom Statens vegvesens retningslinjer. Pos 1 Hvileposisjon Pos 2 Under tillatt fart Pos 3 Over tillatt fart Figur 1 Figuren viser en fartsmålingstavle som er brukt i Norge Bruk og virkemåte for fartsmålingstavler er beskrevet i håndbok 072, Fartsdempende tiltak. Bl.a. skal fart over tillatt fartsgrense vises med budskapet Over <fartsgrense> eller alternativt vise faktisk hastighet opp til 5-10 km/t over fartsgrensen. 1

Figur 2 Hastighetspåminnende variabel skilt fra Rävlanda (illustrasjon Vägverket) Bildet viser en svensk versjon av hestighetspåminnende skilt fra Rävlanda. Fartsgrensen er variabel gjennom et landlig sentrum Mellom klokka 07.00 og 17.00 er fartsgrensen 30 km/t ellers 50 km/t. Påskriften senk farten tennes når biler kjører over tillatt hastighet. 1.1.2 Gjennomføring (implementering) Statens vegvesens håndbok 053 om variable trafikkskilt beskriver forutsetningen for bruk av slike skilt generelt: Variable skilt oppsatt av skiltmyndigheten og rettet mot trafikanter på offentlig veg er offentlige trafikkskilt og faller inn under det regelverk som gjelder for slike skilt. Oppsetting av variable trafikkskilt bør alltid skje på grunnlag av en bredt anlagt prosess som inkluderer vurdering av både investerings- og driftskostnader. Drift av variable skilt er en krevende prosess som fordrer tett oppfølging og tilstrekkelige avsatte ressurser. I tilfeller hvor problemstillingen lar seg løse på en tilfredsstillende måte ved bruk av faste skilt, bør en slik løsning benyttes. Skiltmyndighet for VMS skilt kan være vegvesenet, kommunen eller politiet. 1.1.3 Fordeling av kostnader Oppsett, drift og vedlikehold av skilt er vegholders ansvar. Vegholder er en kommune eller Statens vegvesen. 2

1.1.4 Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler Fartsmålingstavler kan oppføres selvstendig eller være del av et kontinuerlig sløyfe som registrerer trafikk på vegnettet. 1.1.5 Marked (forretningsidé) 1.1.6 Adferd Fartsmålingstavler initieres og installeres av skiltmyndigheten (vegholder). I Norge benyttes fartsmålingstavler fortrinnsvis utenfor tettbebygd strøk der vegholder ofte er Statens vegvesen. På spesielle strekninger som faller inn under en kommunes ansvarsområde, burde Statens vegvesen kunne samarbeide med kommunen og f.eks. dele på kostnader. Fra andre land, bl.a. Danmark, finnes eksempler på at andre initiativtakere har stått bak oppføringen av fartsmålingstavler eller andre hastighetspåminnende skilter, f.eks. utenfor skoler der foreldre og skolen har anmodet om tiltaket. Ettersom utbredelsen og kjennskapet til slike system øker kan også ønsker om installasjon av fartsmålingstavler og lignende system fra ulike interessegrupper øke. I visse tilfeller kan det være mulig å få til lokale samarbeidsløsninger med andre interessenter (f.eks. skoler) for både investering og drift av slike tiltak. Fartsmålingstavler er satt opp for å påvirke bilister i handlingens øyeblikk. Tilbakemeldinger til trafikanter er mer virkningsfulle når de blir gitt ute i felt sammenlignet med forebyggende generell trafikkinformasjon gjennom tradisjonelle media som tv og informasjonsbrosjyrer. 1.1.7 Effekter Tilgjengelighet/framkommelighet Hensikten med fartsmålingstavler er å få ned hastigheten og minske fartsoverskridelsene. Målinger viser at fartsoverskridelsene minsker og gjennomsnittshastigheten går ned. Dette medfører i sin tur til en noe lengre reisetid, noe som i så fall gir en negativ effekt på framkommeligheten. Derimot bør slike negative effekter kobles til en i utgangspunktet ulovlig adferd nemlig fartsoverskridelse ha innvirkning på om tiltaket skal iverksettes. Transportkvalitet I undersøkelsen fra Rävlanda i Sverige svarer 19 av 22 spurte trafikanter at de opplever det som mer trafikksikkert med VMS skilt. Tilsvarende tall er også påvist i andre undersøkelser bl.a. ved flere installasjoner i Västra Götaland, der 60 % av de spurte opplever at skiltene bidrar til øket trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet Det finns mange studier av VMS skilt med tilbakemelding til trafikanter, både basert på individuell og kollektiv tilbakemelding. Ved en undersøkelse fra Rävlanda i Sverige er det satt opp to hastighetspåminnende VMS skilt i en 50/30 sone gjennom et sentrum i spredtbygd strøk ved en skole. I en spørreundersøkelse opplever 19 av 22 spurte at fartsmålingstavlene bidrar til høyre trafikksikkerhet. Resultat fra samme prosjekt viser i sørgående retning at middelhastigheten er redusert fra 37,8 km/t til 30,5 km/t tre år etter. Det tilsvarer en reel reduksjon i hastigheten på 20 % siden skiltene ble satt i drift. 3

Gjennomførte evalueringer i Norge har vist at fartsnivået blir redusert med ca. 2 3 km/t ved fartsmålingstavler. Tiltaket i Norge har vært mest vanlig uten for tettbygde strøk. (Statens vegvesens håndbok 072 Fartsdempende tiltak.) Fartsmålingstavler er først og fremst satt opp med hensyn til trafikksikkerhet. Tanken er å få ned hastigheten og redusere antallet ulykker og omfanget av de ulykker som skjer. Det finnes dokumentasjon på at hastigheten reduseres i større eller mindre grad som følge av tavlene. Det finnes ifølge trafikksikkerhetshåndboka (TØI, 2006) derimot mindre dokumentasjon på effektene på ulykkessituasjonen som følge av skiltene. VMS skilt med kollektive tilbakemelding gir, som individuelle tilbakemeldingsskilt, også reduksjon i hastighet. Bl.a. viser Trafikksikkerhetshåndboka, tabell 7.4.1, at fartsoverskridelsene minsker i omfang når kollektive tilbakemeldingsskilt vises. Basert på flere forskjellige studier av tilbakemeldingsskilt har TØI anslått en minskning av antall ulykker med 41-46 % avhengig av type VMS skilt. To ulike studer 1, 2 viser at gjennomsnittlig hastighet har gått ned med 5 km/t 200 meter før og 100 meter etter skiltet. Ved en hastighet på 80 km/t gir dette en reduksjon på antall fatale ulykker med 25 % og alvorlig skadet med 19 %. I Storbritannia har et storskalaforsøk av hastighetspåminnende VMS blitt gjennomført på rundt 60 steder. Forsøkene viser at de kjøretøyaktiverte skiltene er svært effektive. Spesielt reduseres andelen av de som kjører alt for fort. Dette gjør positive utslag på ulykkesrisikoen. Effekten av tiltaket holder seg også etter en tre års forsøksperiode. Reduksjonen av andelen bilister som kjørte mer en 5 mph for fort var mellom 20 og 50 %. Holdningsundersøkelser viser også en overveldende støtte for skiltene hos allmennheten. Reaksjonene i media var at skiltene ansås som mer effektive enn fartsbokser (kamera). Dette er derimot en feilaktig antakelse ettersom automatisk trafikkontroll er mer effektive der den allmenne farten er for høy, mens hastighetspåminnende skilter er effektive for å tilpasse til lavere hastighet i spesielle situasjoner. I etterkant av forsøkene utformet man gode råd (Winett 2003): Kjøretøyaktiverte varselskilt er ikke en erstatning for faste vegskilt En ulykkesanalyse bør gjennomføres før installasjon for å bekrefte at for høy hastighet er en vesentlig årsak til sikkerhetsproblemene Informasjonen på skiltet bør minimeres, førerne har bare noen sekunder å reagere Blinkende opplysning er unødvendig og gir ingen god effekt Et sted der hastighetspåminnende skilt er benytt er ved Felbrigg i Norfolk i Storbritannia. Skiltet er satt opp ved en skarp kurve hvor det har vært mange ulykker. Induktive sløyfer ble frest ned i vegbanen og det faste kurvevarslingsskiltet ble komplettert med et kjøretøyaktivert varselskilt som viser Slow down. Ytterligere intelligens i form av temperatur- og fuktighetsmåling var integrert i skiltet. Under de første 18 månedene skjedde ingen ulykker 1 Vaa et al (1994), Fartvisningstavle i Vestfold: Virkning på fart. TØI rapport 284/1994 2 Muskaug & Christensen (1995), The use of collective feedback to reduce speed. TØI rapport 995/1995 4

helt til en lastebil kjørte inn i skiltet. I tiden skiltet var ute av drit inntraff tre ulykker på stedet. (Winett 2003) Figur 3 Føreraktivert varslingskilt for kurve i Felbrigg, Norfolk, Storbritannien (Trl) Under 2006 ble fem fartsvisningstavler satt ut i 30-miljø i ulike boligområder i Växjö, Sverige. En evaluering av systemene ett år senere viste at antallet politirapporterte trafikkulykker hadde minsket samt at innbyggerne opplevde at de hadde fått et tryggere og sikrere trafikkmiljø. Målinger viste at hastigheten gikk ned med mellom 2 og 28 % i de ulike bydelene. (www.vv.se) Ved en studie i Minnesota, USA ble fem skilt som viser hastighet satt opp utenfor skoler og i tettbebygde strøk. For å undersøke langtidseffektene ble før-/etterstudie gjennomført. Ett år etter at skiltene kom på plass var hastighetene i gjennomsnitt 10 km/t lavere enn før installasjonen. Skiltene var dessuten svært populære blant både førere, lokalbefolkning og myndigheter. (Sandberg et al 2008) 5

Figur 4 Fartsvisningstavle i Minnesota, USA Figur 5 Hastighetspåminnende skilt i kombination med variabel hastighetsskilt, Grästorp, Sverige (foto VTI) På Fyn i Danmark finnes et unikt skilt som minner om hastigheten, Den fynkse fartelefant. Ideen med fartselefanten er at den løfter snabelen for de bilister som kjører 50 km/t eller lavere. Derimot om man kjører for fort så hilser den ikke. Tanken er at en vennlig påminnelse etterleves bedre enn et tradisjonelt skilt som varsler hastigheten. Innføringen ble muliggjort gjennom et samarbeid mellom Vejdirektoratet, Politiet og lokale myndigheter. Hastighetene har, ifølge informasjonen, gått ned med i snitt 6 km/t etter at elefanten ble montert. (Vejdirektoratet 2003) 6

Figur 6 Fartelefant i Fjellerup som minner om hastigheten (foto Vejdirektoratet, Danmark) Miljø Miljøeffektene knyttet til fartsmålingstavler er ikke godt dokumentert. Fartsmålingstavler kan medvirke til mer variasjon i hastigheten til kjøretøyene, noe som medfører et høyere drivstofforbruk og dermed mer utslipp av forurensende gasser. 1.1.8 Kostnader og kostnadsfaktorer I Rävlanda i Sverige har kommunen hatt ca 300 SEK i driftskostnader i året med sine skilt. Det har da ikke vært rapportert om problemer med skiltet i en tre års periode. Normalt skrives en innkjøpskostnad ned over fem år. Det er ifølge rapporten ingen som vet hvor lang levetid VMS skiltet har, og dermed er det ingen som vet de lokale levetidskostnadene. 1.1.9 Kostnadseffektivitet Fra Rävlanda i Sverige er det gjennomført en samfunnsøkonomisk beregning av tiltaket hvor VMS skiltene har redusert den gjennomsnittlige hastigheten. Beregningen viste negativt samfunnsøkonomisk resultat. Grunnen til dette er først og fremst at tiltaket fører til redusert fart over strekningen. Den reduserte farten gir økte utslippskostnader og økte tidskostnader. I Rävlanda var det samtidig ikke registrert ulykker før tiltaket ble tatt i bruk. Dermed falt den økonomiske gevinsten for bedret trafikksikkerhet bort fordi trafikksikkerheten allerede var tilstrekkelig god. Rapporten konkluderer likevel med at tiltaket anbefales på andre steder på grunn av den gode effekten med redusert hastighet. Selv om tiltaket har ført til hastighetsreduksjon påpeker man i rapporten at det fortsatt kjøres for fort i området. Jmf TØI-notat (Elvik 1997), konkluderes det med at nytte oppnådd ved lovbrudd, holdes utenfor en nyttekostanalyse. Det vil si at om en negativ nytte oppnås som følge av økt reisetid når fartsoverskridelsene minsker, skal ikke denne nytten regnes i netto 7

nyttekostanalysen. Dette kan i så fall bety at utfallet av den samfunnsøkonomiske nytteberegningen for Rävlanda ville vært annerledes når beregnet med norske betingelser. Transportøkonomisk institutt oppsumerer at det ikke er mulig å gjøre fullstendige nyttekostnadsanalyser basert på tilgjengelig datagrunnlag. Det er gjort enkle betraktninger for å vise grenseverdier for virkninger som kan gi skiltene positiv nytteverdi. Disse viser at en positiv trafikksikkerhetsnytte er mindre enn den negative reisetidsnytten (lavere gjennomsnittshastighet gir lengre reisetid). Tar man derimot hensyn til at nytte oppnådd ved lovbrudd ikke skal medregnes kan en positiv nytte med fartsmålingstavlene likevel oppnås. 1.1.10 Vurdering av usikkerhet i effekter Transportøkonomisk institutt har vurdert flere forskjellige analyser av individuelle tilbakemeldingsskilt. Selv om det på visse strekninger er oppnådd en nedgang med 40 % i antall ulykker, så er ulykkesmengden for liten til å være statistisk pålitelig. (TØI, 2006) 1.1.11 Overførbarhet Evaluering av tiltak gjort i tilsvarende steder og situasjoner anses å kunne overføres til norske forhold. Omfanget av effektene på redusert hastighet og trafikksikkerhet vil til dels være avhengige av lokale situasjoner. 1.1.12 Referanser Sandberg et al.(2008) LONG-TERM EFFECTIVENESS OF DYNAMIC SPEED MONITORING DISPLAY (DSMD) SIGNS FOR SPEED MANAGEMENT AT SPEED LIMIT TRANSITIONS. ITS World Congress 2008 Statens vegvesen håndbok 050 Trafikkskilt 2007 Foreløpig utgave. Statens vegvesen håndbok 053 Bruk av variable trafikkskilt 2004 Statens vegvesen håndbok 072 Fartsdempende tiltak. 2006 TØI (2006), Trafikksikkerhetshåndboka, Transportøkonomisk institutt Elvik m.fl.(1997), Notat om Variable tilbakemeldingsskilt i trafikken Vejdirektoratet (2003) Hastighedstilpasning i åbent land, Idékatalog Vägverket Region Väst (2003), Långtidsutvärdering av hastighetspåminnande VMS i Rävlanda Gøteborg Winnett (2002) Vehicle-activated signs a large scale evaluation. TRL report 548 Winett (2003) VAS effective but not a panacea for all speed-related problems. Traffic engineering & control Nr 44 (2003) 8

Elvik, R (1997), Vegtrafikklovgivning, kontroll og sanksjoner. Potensialet for å bedre trafikksikkerheten og nyttekostnadsvurdering av ulike tiltak. TØI notat 1073. Oslo, Transportøkonomisk institutt, Elektronisk leker: http://www.vv.se/trafiken/skyltfonden/projekt/slutforda-projekt/vagen-- Trafikmiljon/Hastighetsdisplay-i-30-omraden/ 9