Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012
Tema for innlegget Landbruk og levende bygder Hvilke sammenhenger finner vi? Strukturendringer i landbruket Større og færre bruk? Bønders oppfatninger om utviklingen og strategier fremover Hvilken betydning har strukturendringene for bygdene? Et eksempel på krise: Tromslandbruket Utfordringer fremover For landbruksbygdene Forskningsutfordringer
Situasjonen for landbruket og bygdene Turbulente tider og mange utfordringer: vær og klima, matpriser, økt befolkning, finansielle utfordringer Nedgang i antall bruk, rekrutteringsutfordringer Bosettingsutfordringer i Bygdenorge Folk flytter mye, men sentraliseringstrenden avtar nasjonalt. Utkantbygder taper likevel noe for sentrum (SSB, 2011)
Nye landbrukspolitiske signaler Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Sikre bruk av landbruksarealer (fra 3 til 70 %) Sikre og bidra til sysselsetting og bosetting (variert bruksstruktur over hele landet, økt salg av ubebodde eiendommer) Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer
Hvilken retning går det? 30 prosent av brukene nedlagt siste 10 år Færre og større? Mer spesialisering? Ikke bare gjennomsnittsbruket som legger ned Kilde: SSB Bøndene er stort sett menn, de blir eldre og jobber mer alene
Nedgang i jordbruksarealet stor geografisk variasjon Andel produktivt landbuksareal Kilde: SSB
Jordbruket er svært viktig i mange områder der jordbruket ikke er så viktig Strukturutviklingen i jordbruket har innvirkning på sysselsetting og bosetting i mange kommuner Sammenheng mellom avvikling av aktive bruk og nedgang i folketall i kommuner der primærnæringene utgjør en vesentlig andel av sysselsettingen Men selv om landbruket i seg selv har en liten andel av den totale sysselsettingen, kan effekten for andre næringer (turisme, industri osv) og lokalsamfunnet være stor
Bøndenes opplevelse av den økonomiske situasjonen: Endring siste og neste fem år. Variasjon mellom 2006 og 2008 er først og fremst knyttet til størrelse, ellers er opplevelsen og forventning om positiv utvikling jevnt fordelt på tvers av produksjonstypene
Inntektsutviklingen på brukene Andel inntekt fra gårdsdriften utvikler seg negativt i landbrukshusholdningene 60 50 40 Når inntektene fra landbruket er marginale sammenlignet med andre inntekter finner vi at investeringslysten er minimal 30 20 10 0-25 25-50 50-75 75-100 0 2002 2004 2006 2008 2010
Bønders strategier neste 5 år 2002 2004 2006 2008 2010 Produksjonsøkning 29 34 34 40 32 Produksjonsnedgang 12 15 15 14 15 Kostnadsreduksjoner 27 23 23 18 22 Øke arbeidsinnsats på bruket 10 13 13 14 13 Kulturlandsskapstiltak 17 20 18 16 (Videre-)utvikling av tillegsnæringer med utgangspunkt I gårdens ressurser 18 17 17 17 Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter 8 6 6 6 Jeg arbeider (mer) utenfor gården 24 22 21 20 19 Ektefelle/samboer arbeider (mer) utenfor gården 15 13 13 12 10 Jeg blir pensjonist 14 16 16 17 18 Legger ned gårdsdrifta, fortsatt bosatt på gården 12 14 15 15 13 Legger ned gårdsdrifta, flytter 3 2 3 2 2 Gårdsbruket blir fritidseiendom 3 2 2 1 2
Investeringslysten i landbruket Investeringslysten er ikke høy 35 Øker med økende inntekt fra bruket 30 25 Øker med størrelsen på gården 20 Buildings Har sterk sammenheng med om man har mulige arvtagere Avtar med alderen 15 10 5 Machinery Land 0 2002 2004 2006 2008 2010
Landbruk og bygder i krise Troms 2010 som case Dårlig vinter, våt og kald sommer Opp til 100% avlingstap Mange la ned bruket på grunn av dårlig økonomi / økonomiske tap Kan vi forvente flere slike kriseår fremover på grunn av klimaendringer?
2010-krisen avdekket flere svakheter 1) Landbrukspolitiske virkemiddel og kompensasjonsordninger passer ikke alle like godt 2) Dårlig robusthet i Troms-landbruket Overaskende hvor dårlig det faktisk står til i Troms Analyse av situasjonen i Tromslandbruket på oppdrag av Troms fylkeskommune (Rønningen, Bjørkhaug, Holm og Vik, 2011)
Tromslandbruket Stor nedgang i areal, bruk og ikke minst melkeproduksjon Melkeproduksjon (39%) og dyrehold(53%) utgjør produksjonsbildet Troms dominerende rolle innenfor geit svekket siste tiårsperiode Situasjonen for melkeproduksjonen er kritisk. Nedgangen i antall produsenter er betydelig og gjenværende produsenter opprettholder ikke produksjonsvolumet og tilgjengelig kvote (8% nedgang i volum 2007-2010)
Tromsbonden vil være heltidsbonde ( kan han/hun fortsette med det?) Gårdshushold i Troms lever av jordbruket det vil si at de er mer avhengig av gårdsinntekten enn bønder andre steder i Norge 26 % av landbrukshusstandene i Troms har mer enn 75 prosent av inntekta si fra landbruket (16 % på landsbasis) Det er også større andel som oppgir å ha gårdbruker som yrkesstatus enn i landet for øvrig. Lav fagutdanning og annen utdanning Tromsbøndene har liten interesse for diversifisering Ønske om å være selvstendige Utfordring å holde tritt med utviklingen i næringen (teknologi/driftsbygninger og areal/produksjonskrav)
Utfordringer for fremtiden- I Troms og i resten av landet Rekrutering Kompetanse Økonomi, finansiering av investeringer/vedlikehold Rovviltsituasjonen Behov for mer målrettet og differensiert landbrukspolitikk og virkemiddelbruk for investeringer og beredskap (klima). Heltidslandbruket er ikke mulig for de fleste bønder. Hvis landbruket fortsatt skal ha en betydning for sysselsetting og bosetting, vil mange måtte utvikle flere næringsveier på bruket eller utenfor bruket. Dagens landbrukspolitikk fungerer ikke tilfredsstillende Troms-caset avdekket flere store svakheter Hvis en ønsker et jordbruk som grunnlag for levende bygder over hele landet hvilken skala skal den bygges på?
Landbruk og levende bygder må ses i sammenheng Opprettholdelse av både landbruk og levende bygder er kritisk i mange bygder (fag- og sosialt miljø, lokalt arbeidsmarked) Landbruk i sentrale områder står overfor andre problemstillinger enn i mer perifere områder (stort press på arealer, arbeidskraft mm) Poltikk for landbruk og levende bygder må handle om mer enn landbruksproduksjon
Forskningsutfordringer Bærekraftig vekst: Kan denne veksten komme distriktene til gode? Spredt bruksstruktur over hele landet: Hvis en ønsker et jordbruk som grunnlag for levende bygder over hele landet hvilken skala skal den bygges på? Hvilken effekt har landbruk og tap av aktive bruk i ulike områder? Hvem skal videreføre det norske landbruket i fremtiden?
Takk for oppmerksomheten!