JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum JUR201, case Dokument Automatisk poengsum 2 JUR201, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR201, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 JUR201, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 5 JUR201, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett II Starttidspunkt: 13.12.2016 09:45 Sluttidspunkt: 13.12.2016 13:45 PDF opprettet 07.02.2017 14:55 Opprettet av Silje Grødum Antall sider 6 1
1 OPPGAVE JUR201, forside Emnekode: JUR201 Emnenavn: Forvaltningsrett II Dato: 13. desember Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger og særtrykk av lover og forskrifter Merknader: Oppgaven består av en tekst og fire spørsmål. Drøft og avgjør de fire spørsmålene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JUR201, case Peder Ås var en kjent forretningsmann i Oslo som hadde et fint sommersted i skjærgården utenfor Lillesund på sørlandskysten. Han hadde slått seg stort opp i hotell- og restaurantbransjen. JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 2 av 6
Peder hadde gjennom flere år konstatert at Lillesund manglet en førsteklasses restaurant, og bestemte seg for selv å starte en slik. Han fikk kjøpt en eiendom som han mente ville gi restauranten en ideell beliggenhet. Den lå litt utenfor bysenteret, på en høyde med flott utsikt ut mot havet. Eiendommen var et populært mål for romantiske kveldsturer for byens befolkning. Det var en del boliger i nærheten. Familiene som bodde der, og ikke minst barna, brukte området flittig. Det var ikke vedtatt reguleringsplan for den aktuelle tomten. Men etter kommuneplanens arealdel lå den i et område som var pekt ut som et fremtidig utbyggingsområde for bedrifter som ville være interessert i å etablere seg i kommunen. Området var derfor avsatt til arealformålet «bebyggelse og anlegg» i planen med underformål «næringsbebyggelse», jfr. plan- og bygningsloven (pbl.) 11-7 første ledd nr. 1. Det var imidlertid ikke gitt noen nærmere bestemmelser for området etter pbl. 11-8, 11-9 eller 11-10. Peder startet arbeidet med å planlegge restauranten. Han engasjerte en av Norges mest kjente arkitekter til å tegne den. Peder ba henne tegne noe «originalt» som ville skape oppmerksomhet og gjøre restauranten til et trekkplaster på hele Sørlandet. Et lokalt entreprenørfirma arbeidet samtidig med selve byggesaken etter reglene i plan- og bygningsloven kapittel 20 og følgende. Alle tekniske forhold og formaliteter som kreves etter loven og forskriftene for å få en søknad om et slikt tiltak behandlet, ble etter hvert avklart og i orden. Da planene for restauranten var klare, ble det sendt ut nabovarsel om saken i samsvar med pbl. 21-3. Dermed ble saken offentlig kjent. Det viste seg raskt at det var meget delte meninger om saken blant folk i Lillesund. Beboerne i det nærmeste boligområdet protesterte fordi de fryktet mye trafikk gjennom området og bråk fra restauranten, særlig i de lyse sommerkveldene når de ville sitte ute på terrassen og nyte kveldssol og stillhet. Men også blant folk flest var motstanden til dels sterk. Både selve restauranten og veien inn til den ville nærmest ødelegge området som turområde og utsiktspunkt for allmennheten. Og da tegningene av restauranten ble publisert i lokalavisen, var reaksjonene skarpe. Bygningen skulle være i betong og stein med store vinduer ut mot sjøen. Dette var ikke en arkitektur som passet for en restaurant på Sørlandet, mente mange. På spørsmål fra pressen erklærte flere av kommunestyrets medlemmer at de ville gå imot søknaden om tillatelse når den kom til behandling i kommunestyret. Det så ut til at det ikke ville være flertall i kommunestyret for å gi tillatelse. Peder ønsket å skaffe seg «goodwill» ved å støtte et sosialt prosjekt i kommunen, som kunne bidra til å snu stemningen i kommunestyret. Han fikk høre at en ungdomsklubb som arbeidet blant utsatt ungdom i byen, måtte gå på «sparebluss» på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Han tok kontakt med klubben, og de inngikk en avtale om økonomisk støtte fra Peder og samarbeid i 10 år JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 3 av 6
framover, med mulighet for forlengelse. Samarbeidet gikk blant annet ut på at ungdommer med særlige behov skulle få anledning til å prøve seg som lærlinger i restaurantbransjen. Under videre diskusjoner i de lokale partigruppene viste det seg at det fortsatt ikke var stemning for restauranten. Etter flere uformelle møter hvor saken ble diskutert, bestemte rådmannen seg for å fremme innstilling i saken til kommunestyret, med anbefaling om at søknaden ble innvilget, men med to vilkår. Det første var at arkitekturen måtte endres slik at den passet bedre til den sørlandsstilen som ellers var vanlig på stedet. Han mente det var hjemmel for dette i pbl. 29-2. Dessuten måtte restauranten plasseres et annet sted på den forholdsvis store tomten enn helt på toppen, slik at den ikke i samme grad ødela området som turmål og utsiktspunkt for allmennheten. Rådmannen mente det var hjemmel for dette vilkåret i pbl. 29-4 første ledd. Under behandlingen av saken i kommunestyret trakk tilhengerne fram den betydningen restauranten ville få for kommunen ved at den ville tiltrekke seg turister og skape arbeidsplasser. Ulempene for naboene og allmennheten mente de ble minimale med de vilkårene som rådmannen hadde foreslått. Mange brukte også avtalen som Peder hadde inngått med ungdomsklubben som et argument for at Peder burde få tillatelse. Kommunestyret innvilget søknaden, med de to vilkårene rådmannen hadde foreslått. Vedtaket ble påklaget av både Peder og naboene. Peder hevdet prinsipalt at det ikke var adgang til å stille vilkår siden tiltaket ikke var i strid med arealdelen til kommuneplanen. Han viste til bestemmelsen i pbl. 11-6 tredje ledd. «Det er arealdelen som setter rammer for hva jeg kan bygge på eiendommen. Siden en restaurant er næringsvirksomhet, har jeg krav på å få tillatelse. Da er det ikke adgang til å sette vilkår», mente han. Subsidiært mente han at vilkårene var uforholdsmessig tyngende og ulovlige av den grunn. Han ønsket å skape noe spektakulært. Uten panoramautsikten, og med en bygning i sørlandsstil, ble ikke dette den attraksjonen han hadde sett for seg. Da kunne det bli problemer med å få denne restauranten til å gå med overskudd, mente han. I alle fall måtte kommunen frafalle vilkåret om å flytte bygningen. Dette vilkåret er det uansett ikke hjemmel for, hevdet han. Naboene på sin side mente for det første at tiltaket var et «større bygge- og anleggstiltak» og derfor ikke kunne tillates uten at det ble utarbeidet en reguleringsplan, jfr. 12-1 tredje ledd. Konfliktene rundt prosjektet gjorde det nødvendig med den grundige prosessen som kreves for en reguleringsplan, mente de. Peder var uenig. Han viste for det første til at tiltaket ikke var i strid med arealdelen til kommuneplanen, og at reguleringsplan var unødvendig av den grunn. Subsidiært mente han at restauranten ikke kunne anses som et «større bygge- og anleggstiltak». Han fikk støtte av rådmannen. Kommunen ønsket ikke å forsinke prosjektet ved å kreve reguleringsplan. JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 4 av 6
Naboene mente også at kommunestyret hadde tatt utenforliggende hensyn ved å legge vekt på det sosiale prosjektet med ungdomsklubben. Dette ble tilbakevist av rådmannen. 2 OPPGAVE JUR201, spørsmål 1 Var det rettslig nødvendig å utarbeide reguleringsplan for restauranten? Skriv ditt svar her... 3 OPPGAVE JUR201, spørsmål 2 Hadde kommunen hjemmel til å sette vilkår om a) sørlandsstil? b) en annen plassering på eiendommen? Skriv ditt svar her... 4 OPPGAVE JUR201, spørsmål 3 Var vilkårene uforholdsmessig tyngende? JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 5 av 6
Skriv ditt svar her... 5 OPPGAVE JUR201, spørsmål 4 Hadde kommunestyret tatt utenforliggende hensyn ved å legge vekt på det sosiale prosjektet med ungdomsklubben? Skriv ditt svar her... JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 6 av 6