REGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ISRENNA STUDENTBOLIGER GNR. 125, BNR: 465 TROMSØ KOMMUNE PLANID: 1765 SAKSNR: 13/01168 PLANPROGRAM Etter PBL 4-1 og 12-9 Dato 28.06.13 Figur: Planområdet markert på kart (stiplet lilla strek) Planlegger: Forslagsstiller:
INFORMASJON OM PLANTILTAKET Tittel: Saksnummer: Høringsutkast: Høringsfrist: Fastsatt: Oppdragsgiver: Ansvarlig myndighet/ planmyndighet: Saksbehandler: Forslagsstiller: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikring: REGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ISRENNA STUDENTBOLIGER GNR., BNR. PLANID: 1765 13/1168 Tromsø kommune, Byutvikling Studentsamskipnaden v/thomas Eliseussen tlf 91 69 18 15 thomas.eliseussen@sito.no Tromsø kommune Byutvikling v/erik Eidesen tlf. 77 79 0645 erik.eidesen@tromso.kommune.no inger.johanne.dehli@tromso.kommune.no milan.dunderovic@tromso.kommune.no Inger Johanne Dehli Tlf. 77 79 0115 inger.johanne.dehli@tromso.kommune.no AT plan & arkitektur AS på vegne av Studentsamskipnaden i Tromsø Monalf Figenschau tlf. 926 23 093 mf@atpa.no Laila Falck tlf. 990 23 536 lf@atpa.no Side 1 av 25
PROGRAMMET Dette planprogrammet er delt i to deler; (I) innledende beskrivelse og (II) selve programmet for utredningen. Hensikten er å skille mellom beskrivelse av tiltaket og utredningsoppsettet, slik at strukturen for konsekvensutredningen blir mer oversiktlig. Det er også inkludert innholdsfortegnelse for de ulike kapitlene og tema i utredningen. Den innledende beskrivelsen redegjør også for planprosessen, medvirkning og annen relevant informasjon for å vurdere utredningstema og prosess. Område- og planbeskrivelsen henter supplerende tema fra Tromsø kommunes Planveileder(2011). Det er forslagsstiller som har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram, og ansvarlig myndighet skal fastsette programmet. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4-2 annet ledd skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Et viktig element i utredningene kan være å vurdere alternativer. Planprogrammet skal avklare hvilke alternativer som skal inngå i utredningsarbeidet. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. I BESKRIVELSE...3 1. Bakgrunn...3 2. Utredningsplikt...3 3. Planprogram...3 4. Planavgrensning...4 5. Plantiltaket...4 6. Områdebeskrivelse...7 Eksisterende område...7 7. Rammebetingelser... 11 8. Antatte vesentlig virkninger... 13 9. Vurderingstema... 13 10. Utredningstema - vesentlige virkninger... 13 11. Metode... 17 12. Alternativer... 17 13. Planprosessen... 18 14. Medvirkning 19 15. Avvik... 20 II UTREDNINGSPROGAMMET... 21 1. Sammendrag... 21 2. Bakgrunn for planarbeidet... 21 3. Planprosess... 21 4. Planstatus... 21 5. Beskrivelse av planområdet... 22 6. Beskrivelse av planforslaget... 22 7. Konsekvenser av planforslaget Vesentlige virkninger... 24 8. Uttalelser og merknader/medvirkning og informasjon... 25 9. Avsluttende kommentar... 25 Side 2 av 25
I BESKRIVELSE 1. BAKGRUNN Universitetet i Tromsø (UiT) ønsker å åpne for at det kan bygges nye studentboliger med nærhet til universitetsområdet som en styrking av studentmiljøet i Breivika. UiT stiller tomt til rådighet for bygging av studentboliger i regi av Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø). Tomteområdet er i dag regulert til byggeområde - offentlig formål, og må omreguleres til boligformål. Studentboliger innenfor dette området vil i tillegg til nærhet til UiT/UNN også ha nærhet til studentfasiliteter, kollektivtransport og Tromsømarka med ski- og løypenett. En realisering av planen gir muligheter for styrking av studentmiljøet i universitetsområdet, levende Campus, friluft og rekreasjon, lav bilbruk samt sykkel- og gangforbindelse til sentrum og Langnes. 2. UTREDNINGSPLIKT Plantiltaket er konsekvensutredningspliktig etter Plan- og bygningsloven 4-2 som følge av oppfangskriterier i forskrift om konsekvensutredning 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4 bokstav d, detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områdereguleringer, jf. 4 bokstav b): er lokalisert eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder, eller utgjør en trussel mot direkte truende eller sårbare arter og deres leveområder eller mot andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold. bokstav c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnende grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftsinteresser. Det er Tromsø kommune ved planmyndigheten som er ansvarlig myndighet for utredningen. I henhold til forskriftens 6 skal det redegjøres for metoder som skal brukes, samt at programmet skal utføres slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. 3. PLANPROGRAM Plantiltaket utløser krav til planprogram etter Plan- og bygningsloven 4-1 som følge av konsekvensutredningsplikten, jf. pkt. 2. Utarbeidelse og behandling av planprogrammet følger Plan- og bygningsloven 12-9. Side 3 av 25
4. PLANAVGRENSNING Plantiltaket vil omfatte et større område vest for Hansine Hansensveg, mellom UNN og Stakkevollanfeltet, avgrenset av boligfelt i sør, Tromsømarka i vest, område regulert til off. byggeområde mot nord og Hansine Hansensveg mot øst. Planen omfatter dermed et større ubebygd område som også innbefatter Lillevannet. Figur: Oversiktsbilde. Planområdet markert med rødt. Figur: Planområdet markert på kart (rødt) utgjør ca. 170 da. Side 4 av 25
5. PLANTILTAKET Figur: Oversikt utbyggingskonseptet 2013 Plantiltaket er basert på utbyggingskonsept utarbeidet i 2012 og 2013. Tiltaket det planlegges for omfatter inntil 1000 studentboliger, minimalt med parkering, høy dekning av sykkelparkering. Atkomst med påfølgende intern vegføring planlegges fra Hansine Hansensveg. Kjørbar gang- og sykkelsforbindelse planlegges også via Lidskjalvegen. Arealfordelingen er ikke fastsatt og vil bli en del av utredningen i forbindelse med planarbeidet. Side 5 av 25
Det aktuelle tomteområdet inngår blant annet i universitetets ekspansjonsområde, Midtre del, som utgjør ca. 65 da. I tillegg er området utvidet til å inkludere Lillevannet. Området ligger innenfor eiendom (gnr/ bnr) 125/465. Kartutsnitt viser gjeldene regulering i området. Plantiltaket berører flere gjeldene planer: Side 6 av 25
Planid 0075 0550 Plannavn Universitetsområdet II Gimle-Nygård Plan for friluftsområde og lysløype nordre del av Tromsøya Ikraftredelse 25.01.1973 29.04.1987 6. OMRÅDEBESKRIVELSE EKSISTERENDE OMRÅDE Figur: Oversiktsbilde dagens situasjon. Terrenget er sørøstvendt og starter med en forholdsvis bratt stigning fra Hansine Hansensveg mot nordvest, fra c+ 42 til c+ 54, før det går over i et mer småkupert område med stigning opp til Lillevannet, c+ 66. I sørvest, mot eksisterende boligområde, er det et område med relativt bratt stigning fra c+ 56 til c+ 64. Området har lauvskog i et belte fra sørøst til nordvest, ellers forekommer det spredt vegetasjon med innslag av myr (registrert i naturbase DNF). Det er planlagt at det skal settes av en grøntsone som buffer mellom eksisterende boliger mot sør (blant annet Lidskjalvegen) og studentboliger. I tillegg reguleres Lillevannet og området rund dette til grøntområde. Grøntareal reguleres som del av boligområde, evt. med byggegrense. Det er ønske om å avgrense reguleringsplanen til tomteareal som settes av til studentboliger med ny infrastruktur. Endelig avgrensning av tomteareal er vurdert og valgt i forhold til valg av atkomst, bebyggelsesstruktur og hvilken utnyttelse man legger til rette for. Planoppstart ble opprinnelig kunngjort den 21.01.2013. Etter kunngjøringen har det vært gjennomført møte med Fylkesmannen i Troms og kommunen. Som følge av avklaringer med Fylkesmannen i Troms er det bestemt at det skal gjennomføres konsekvensutredning. Som følge av initiativ fra planmyndigheten er planområdet utvidet mot vest. Hovedhensikten med utvidelsen av planområdet er å erstatte / flytte regulert grøntareal i gjeldene Side 7 av 25
kommuneplan, slik at grøntarealet konsentreres rundt Lillevannet. Vi har sammen med kommunen tolket de grønne stripene innenfor planområdet til å ha til hensikt å fungere som forbindelser mellom nord og sør. Planforslaget vil således vareta intensjonen med det avsatte grøntarealet i kommuneplanen ved at de grønne stripene erstattes av gang- og sykkelsti i omtrent samme område som grøntområdet er regulert i kommuneplanen. Dagens arealbruk Ubebygd Areal BTA Trafikale forhold og atkomst til planområdet Side 8 av 25
Hansine Hansensveg fra nord mot sør Fra sektormyndighetene Statens vegvesen og Samferdselsetaten i Troms fylkeskommune var det krav om atkomst fra Lidskjalvegen. Atkomst fra Hansine Hansensveg var ikke ønskelig, fordi dette er en kollektiv veg og kan ikke benyttes for bilatkomst til området. Fra kommunens og forslagsstiller side ser man det lite gjennomførbart med atkomst fra Lidskjalvegen på grunn av at vegen ikke er opparbeidet i tråd med gjeldende reguleringsplan, verken i forhold til trase eller vegbredde. En regulering av ny atkomstveg her vil ikke la seg realisere uten at det må eksproprieres grunn fra en rekke grunneiere, herunder rive noen eksisterende garasjer. Lidskjalvegen vil bli foreslått regulert til gang- og sykkelsti forbindelse til planområdet. Det har vært vurdert tre ulike alternativer for atkomst til planområdet. Veg alt. 1: Atkomst via Gimlevegen med forlengelse av Lidskjalvvegen mot nordøst. Atkomst til studentboligene vil gi noe økt trafikk, som vil berøre boliger langs Lidskjalvvegen og barnehage i Gimlevegen. Veg alt. 2: Atkomst via Vales veg med ny vegtrasé fra Hansine Hansensveg mot nordvest. For å løse stigning fra Hansine Hansensveg må vegen legges i sløyfer eller på skrå gjennom utbyggingsområdet. Vegen vil få stigning 1:10. Veg alt. 3: Atkomst via Nordøyavegen med forlengelse av veg fra avkjørsel til Sørlia. Dette alternativet vil kreve opparbeidelse av en svært lang vegtrasé for å nå aktuelt tomteområde, ca. 400 meter. Veg alt 4: Atkomst fra Hansine Hansensveg i sør. Alternativ 1, atkomst via Lidskjalvveien, gir enklest atkomst til tomteområdet og minst opparbeidelse av ny veg. Vegen gir atkomst til øvre del av området, ovenfor skrenten, og gir Side 9 av 25
mulighet for grei strukturering av ny bebyggelse og mindre problem med stigningsforhold enn alt. 2. Forhold til eksisterende boliger og barnehage vil være problemstilling og må diskuteres i forhold til omfang av utbygging og trafikk. Gimlevegen er opparbeidet i ca. 6 m bredde, Lidskjalvvegen i ca. 5 m bredde. Mulige tiltak kan være breddeutvidelse eller fortau, som må vurderes i forhold til tilliggende arealer og eiendommer. Alt. 2 vil kunne løses på en god måte og hvor man unngår problemer i forhold til naboer. Vegen vil kunne legges slik at området rundt kan benyttes på en hensiktsmessig måte. Alt. 3 er ikke ønskelig for dette byggetrinnet, men det vil legges til rette for at en slik atkomst kan opparbeides ved eventuell fremtidig utvidelse av planområdet mot nord. Alt. 4 er det valgte alternativet med intern fordelingsveg parallelt med kollektiv traseen. Parkering Man vil legge opp til en høy miljøprofil for studentboligene. Områdets nærhet til friluftsområdene vil være en bokvalitet. Med utgangspunkt i områdets nærhet til universitetet, studentfasiliteter og god kollektivdekning, ønsker man at bilbruk skal være minimal. Det siktes mot en parkeringsdekning på 0,10-0,15 p-plasser/he. Erfaring fra studentboligområder i Tromsø er at nærhet til campus gjør at det er få studenter har bil og mange benytter sykkel som fremkomstmiddel. Parkering skal i utgangspunktet løses som bakkeparkering. Det skal legges til rette for god dekning på sykkelparkering. Støy I Kommuneplanens arealdel m/ støysoner for byområdet og bynære soner 2011 2022 ligger områdene langs Hansine Hansensveg ikke innenfor støysoner. Universell utforming Boligene skal utformes iht. Husbankens norm for studentboliger. Husbanken stiller krav om at flest mulig enheter skal være tilgjengelige for rullestol. I.h.t. TEK 12-2 skal boenhet i bygning med krav om heis ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og være tilgjengelig for rullestol. Der det ikke er krav om heis, skal boenhet på inngangsplan være tilgjengelig for rullestol. Lillevannet - NVE NVE har befart Lillevannet og utført en foreløpig vurdering m.h.t. om Lillevannet kommer inn under Damforskriften. Jorddammen er gjennomskåret av en smal utløpsrenne. Ut i fra befaringen ser denne ut til å ha etablert seg om lag på opprinnelig terrengnivå, dvs. normalt vannivå i Lillevannet er tilbake der det var før oppdemmingen. Oppdemmingen som er foretatt ser ut til å være mellom 0,6 0,7 meter. Dvs. selv om ikke denne jorddammen var gjennomskåret av utløpsrennen ville vannvolumet som kunne demmes opp være under den grensen som medfører behandling i.h.t. Damforskriften, hvilket i praksis betyr at Lillevannet etter NVE`s vurdering ikke kommer inn under Damforskriften. Lillevannet fungerer i dag som et fordrøyningsbasseng siden den smale utløpsrennen vil fordrøye vannføringen ut av Lillevannet, dvs. vannivået stiger i Lillevannet under snøsmelting og større regnperioder samtidig som vannføringen ut av vannet begrenses en del. Dette kan være bekymringsfullt med tanke på overvannssystemet ned til sjøen dersom utløpsrenne graves ut og blir større på sikt. Vi skal se litt nærmere på dette, men det er foreløpig litt uklart hvem som eventuelt har ansvaret for at overvannet nedover i bebyggelsen har tilstrekkelig kapasitet. Side 10 av 25
Teknisk infrastruktur Figur: Kart fra Tromsø kommune viser VA-anlegg i området. Troms Kraft Nett drifter strømnettet i området. I hovedsak er kabler lagt i gategrunn. Renovasjon Renovasjon i Tromsø kommune utføres av Remix eller private aktører som Perpetuum. All avfallhåndtering skal skje i henhold til kommunens renovasjonsforskrift. Grunnforhold Det er ikke utført grunnundersøkelser. Kulturminner Troms fylkeskommune ved kulturetaten har opplyst at de skal befare området. De vet ikke når en befaring vil bli gjennomført. Historisk ble det hentet is ut fra Lillevannet som deretter ble fraktet ned langs fjellet til sundet, derav navnet Isrenna. Det finnes spor i området. 7. RAMMEBETINGELSER Her omtales særskilt kommunale planer, fylkeskommunale og statlige planer og retningslinjer eller andre bestemmelser som vil påvirke planleggingen direkte. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel viser at området er regulert til bebyggelse og anlegg med striper av grønnstruktur. Side 11 av 25
Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel omtaler behovet for boliger generelt. Samtidig er det en hovedutfordring å legge til rette for en fremtidsrettet og miljøvennlig bystruktur. Det har vært viktig å styre byen i retning av en mer bærekraftig utvikling gjennom redusert arealbruk, mindre transportarbeid og forurensning. En grunnleggende forutsetning for å utvikle en miljøvennlig bystruktur er at ny utbygging utnytter eksisterende infrastruktur optimalt. Nye utbyggingsområder må lokaliseres slik at de styrker grunnlaget langs kollektivakser. For å utnytte infrastruktur og minimaliserer transportbehovet, er det nødvendig med konsentrert bebyggelse og fortetting i byggesonen. Det må legges vekt på god formgivning med universell utforming av bygg, anlegg og uteområder. Blant annet universitetet er et viktig element i byområdet og en viktig arbeidsplass. Utviklingen av universitetet er viktig i et overordnet nordområdeperspektiv. Det skal gjenspeiles i konkret byutvikling. I den sammenhengen blir urbaniseringen/fortetting av området hvor det etableres studentboliger sentral. Andre kommunale planer Klimaplan 2008-2018: omhandler en rekke målsetninger for energiforbruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Noen stikkord er at klimagassutslippene skal reduseres med 50 % i 2020 i forhold til 1990-nivået. Bruk av fossil energi skal utfases og avfallsmengde pr innbygger skal reduseres. Bruk av personbil skal begrenses. Kollektivandelen skal utgjøre 50 % av det totale transportarbeidet i 2018. Transportplan 2008-2019: omhandler status, målsetninger og alternative strategier for framtidig utvikling av transportsektoren i kommunen. Dette omfatter hvordan transportsystemet kan forbedres og utvikles for alle de fire landtransportformene i Tromsø: Gang, sykkel, kollektiv og bil. Planen belyser hvordan transport og lokalt miljø best kan kombineres. Finansiering behandles som en grunnleggende føring for planarbeidet. Side 12 av 25
8. ANTATTE VESENTLIG VIRKNINGER Det er foreløpig ikke avdekket forhold som vil medføre vesentlige virkninger på verken samfunn eller miljø. Planlagt tiltak vil tilrettelegge for ny arealbruk, en høyere utnyttelse og oppgradering av området. Området er avsatt til offentlig byggeområde i kommuneplanens areadel. Det planlegges for boligformål studentboliger. Det forventes økt aktivitet og et mer attraktivt campus. På bakgrunn av utredningsplikten og prosjektet størrelse er det grunn til å systematisere undersøkelsene av enkelte forhold så som naturmangfold, friluftsinteresser, grønnstruktur, trafikale forhold og plassering/utforming av bebyggelsen. 9. VURDERINGSTEMA Det er to tema som foreslås konsekvensutredet, naturmangfold og friluftsliv. Ytterligere fire tema foreslås vurdert i planarbeidet. Disse tema vil bli vurdert og tatt inn i planbeskrivelsen, se tabell under II utredningsprogram, pkt. 6. I forbindelse med oppstartsmøtet ble det ble stilt spørsmål om fare for overvann og oversvømmelse og om utbyggingen ville føre til noen risiko. Byutvikling ønsker at utbygger lager en overflatestudie av vannføringer samt vann- og grunnforhold for hele tomten til UiT. Ifølge Vann og Avløp kan dette bestå av flyfotostudier, sammenligne nye og gamle kart samt befaring etter at snøen har smeltet. Påkoblingspunktene for teknisk infrastruktur bør også analyseres. Det går en del stier over området som Byutvikling ønsker videreført. Stiene skal være kartlagt av UiT. Byutviklingen vil at det fremlegges en oversikt over stisystemet og at det vises en plan for vegsystemet gjennom området. I dette tilfellet er det i utgangspunktet atkomstveg til planområdet som skal utredes. Det er flere hensyn, herunder naboforhold og stigningsforhold som danner forutsetninger for valg av vegløsning. I tillegg skal bygningenes plassering i forhold til naturmangfoldet utredes med alternative forslag. 10. UTREDNINGSTEMA VESENTLIGE VIRKNINGER Det følger av forskrift om konsekvensutredning 6 annet til fjerde ledd: Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. For planer for tiltak skal programmet alltid inneholde kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering av tiltaket innenfor området. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i 9 og vedlegg III, redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og Side 13 av 25
utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. Det er fra kommunes side uttalt at det skal gjennomføres en begrenset konsekvensutredning, hvor det er konsekvenser av den særskilte utbyggingen som skal utredes/vurderes opp mot naturmangfold og friluftsinteresser. Kravene til KU vil være tilsvarende kravene knyttet til kommuneplanens arealdel (KPA.) Forslagsstiller skal forholde seg til KU-utredning på KPA nivå. Ved å utvide planområdet vil mer areal kunne avsettes til grønnstruktur/friområde og samtidig erstatte eksisterende avsatte areal til grønnstruktur innenfor planområdet. Kravet vil være å utrede konsekvensene av å regulere det eksisterende grøntarealet til byggeareal, samt en konkret vurdering av tiltakets virkninger på naturmangfold og friluftsinteresser innenfor planområdet. Planmyndigheten har i oppstartsmøte konkretisert aktuelle tema og problemstillinger som skal konsekvensutredes, jf. tabellen under. I forhåndsmerknad fra Fylkesmannen datert 21.2.2013 ble det blant annet uttalt: Store deler av det foreslåtte planområdet er avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Planområdet er etter det vi kan se innenfor markagrensen avsatt i temakart for grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. I området rundt Lillevannet ligger det i samme temakart et foreslått område for bydelspark. Planområdet er følgelig et svært viktig område for friluftsliv for Tromsøs befolkning. Området rundt Lillevannet, Langvannet og Rundvannet er også artsrike fugleområder, med arter oppført på Norsk rødliste for arter 2010. Fylkesmannen mener ut fra den informasjonen som fremkommer i oppstartsvarselet at planen trolig faller inn under konsekvensutredningsforskriftens 4 c) jf. 3 d).» Konsekvensutredningsforskriftens 4 c) der det heter: «Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de c) er lokalisert i eller kommer i konflikt med større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftsinteresser.» Det ble gjennomført et møte med Fylkesmannen den 07.05.2013. Fylkesmannen uttalte blant annet at vi ikke kommer bort i fra at dette er et veldig populært friluftsområde, hvor vi må få til en best mulig byggeprosess både av hensyn til friluftsområdet og rødlistearter (biologisk mangfold). I denne forbindelse understreket Fylkesmannen at en konsekvensutredning er det beste verktøyet for å sikre en utbygging, hvor de viktigste interessene ivaretas på en best mulig måte. Det må da utarbeides et planprogram i.h.t. planog bygningsloven. Det ble videre signalisert at Fylkesmannen ikke kunne se at det var grunnlag for å kreve ny kartlegging av biologisk mangfold i området. Det må likevel gjøres en vurdering etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper. Et grunnleggende krav i naturmangfoldloven er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt Side 14 av 25
tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var -prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). Vurderingen og omtale av hvordan kunnskapen er vektlagt opp mot andre hensyn skal framgå av beslutningen ( 7). Dette innebærer at forvaltningen i sine vedtak plikter å redegjøre for, samt synliggjøre kunnskapen om og virkningene et tiltak vil få for naturmangfold, og hvordan en har kommet fram til resultatet i den konkrete saken. Nærmere redegjørelse av hvert utredningstema fremgår av tabell i del II, kap. 5. Utskrift fra Naturbase Side 15 av 25
Det er i hovedsak to tema som foreslås konsekvensutredet: naturmangfold og friluftsliv. En konsekvensutredning innebærer at det skal innhentes ny informasjon om temaet, som deretter blir vurdert. Herunder vil plasseringen av bygningsmassen være et sentralt tema som må alternativvurderes. Ytterligere fire temaer foreslås vurdert i planarbeidet, jf. pkt. 9 ovenfor. Her blir det ikke innhentet ny informasjon, men kjent kunnskap benyttes for å beskrive tiltakets virkning. Side 16 av 25
Temaer som skal utredes foreslås utredet på følgende måte: 1. Beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av tiltakets konsekvenser knyttet til tre alternativer. 2. Kartlegging og beskrivelse av eventuelle konsekvenser på tilgrensende områder alt etter hvilket tema det dreier seg om. 3. Vurdering av grunnlaget for utredningene. 4. Vekting av konsekvenser og avbøtende tiltak. Tema fastsatt av planmyndigheten Bygningsvolum/-plassering Grønnstruktur Naturmangfold* Trafikale forhold Friluftsinteresser* Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) *Tema som skal alternativutredes, se del I kap.11. Kategori samfunn(s) eller miljø(m). Kategori: S S M S M S 11. METODE Det er i all hovedsak ett planforslag som utredes, og det vurderes ikke alternative lokaliseringer eller programmer. Alternativvurderinger vil likevel bli brukt som metode i utredningen for enkelte forhold innenfor planområdet. Utredningen (se del II i planprogrammet) er lagt opp slik at i kapittel fem beskrives planområdet, i kapittel seks beskrives planforslaget, mens kapittel syv viser konsekvensene for planforslaget. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Man skal unngå overlappende utredningsarbeid og innhenting av ny kunnskap skal begrenses til det som er beslutningsrelevant. Utredningen avsluttes med en oppsummering av virkninger og avbøtende tiltak som legges til grunn for anbefaling av løsning. Konsekvensene av tiltaket skal i denne forbindelse vektes i henhold til SVV håndbok 140 eller tilsvarende. Det skal avslutningsvis redegjøres for behovet for tilleggsutredninger og eventuelt miljøovervåkingsprogram. Utredning av konsekvensutredningstemaene leveres som separate delutredninger som vedlegg til reguleringsforslaget. 12. ALTERNATIVER Det skal igangsettes alternativstudier for naturmangfold og friluftsinteresser og i tilknytning til dette plassering av bygningsmassen. Alternativsutredningene skal ta utgangspunkt i hvilke detaljnivå planen skal ha og drøfte løsninger som kan få konsekvenser for planens utforming. Forskriften fastsetter ikke konkrete rammer for hvordan alternativvurderingen skal gjennomføres, men slår fast at de skal være relevante og realistiske. Bruken av Side 17 av 25
alternativvurdering er først og fremst en metode for å belyse konsekvensene av tiltaket og skal underbygge beslutningsgrunnlaget for behandlingen av planforslaget. Anbefalinger fra alternativutredningen for de enkelte tema danner grunnlag for valg av ett utbyggingsalternativ. Konklusjoner fra andre utredninger og vurderinger i planarbeidet, samt avbøtende tiltak, kan i tillegg komme inn som modifikasjoner for det endelige planforslaget. Samstilling av konklusjoner fra hvert tema blir gjennomført i tiltakshavers anbefaling og endelig planforslag. Til grunn for alternativutredningen ligger plantiltaket som omsøkes, beskrevet i del I kapittel 5 og i alternativdrøftingen. Tiltaket er i tråd med kommunens overordnede arealplaner hva gjelder hovedformål bebyggelse og anlegg og det legges ikke opp til en alternativdrøfting av tiltakets lokalisering eller program. Underformålet er ikke i samsvar med KPA da det reguleres til boligbebyggelse studentboliger. De aktuelle tema som skal alternativ utredes er redegjort for i programmet kapittel 4 og 5, og omfatter: Naturmangfold En vurdering etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper. Et grunnleggende krav i naturmangfoldloven er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet Friluftsinteresser Kartlegging av friluftsinteresser. Begge tema knyttet opp mot bygningenes plassering. Herunder varianter av byggningsutforming og byggprogram som grunnlag for å vurdere virkning for naturmangfold og friluftsinteresser. TEMA 0-ALTERNATIV B ALTERNATIV 1B ALTERNATIV 2B Bygningsplassering 0-ALTERNATIV C ALTERNATIV 1C ALTERNATIV 2C Naturmangfold 0-ALTERNATIV D ALTERNATIV 1D ALTERNATIV 2D Alternativer vil bli nærmere visualisert og drøftet i planarbeidet. 13. PLANPROSESSEN Saksgangen legges opp i.h.t plan- og bygningslovens bestemmelser til prosessen fastlagt av forskriften. Prosessen vil også følge saksgangen slik det er lagt opp til i planmyndighetens prosessveileder. Saksgangen vil følge slik fremdriftsplan: Side 18 av 25
Oppstartsmøte Utarbeide planprogram Kunngjøring av planarbeid og høring av planprogram (6 uker) Fastsetting av planprogram (maks. 10 uker etter høringsfrist) Høring av planforslag (6 uker) Merknadsbehandling av program og forhåndsmerknader Planarbeid og utredning Merknadsbehandling Sluttbehandling og vedtak av planforslaget Milepæl: Dato: Informasjonsmøte 20.03.12 Plankonferanse Tromsø kommune Oppstartsmøte 10.01.13 Varsel av oppstart og høring av planprogram (min 6 uker) Merknadsfrist Utsatt Merknadsfrist Fastsetting av planprogram (maks 10 uker etter høringsfrist) Informasjonsmøte om planforslag i forkant av høringsperioden Høring av planforslag (6 uker) Merknadsbehandling 2. gangsbehandling og endelig vedtak av reguleringsplan 14. MEDVIRKNING Plan- og bygningslovens formål er at planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Prosjektet er drøftet med planmyndigheten i kommunen ved flere anledninger i løpet av høsten, vinteren, våren 2012/2013. I forbindelse med forhåndsmerknader til annonsering oppstart regulering av planforslaget har det også vært gjennomført møter med: - Troms fylkeskommune møtedato: 21.03.2013 - Statens Vegvesen møtedato: 03.04.2013 - Fylkesmannen i Troms møtedato: 07.05.2013 Det er i perioden gjennomført flere møter med Tromsø kommunes saksbehandler på reguleringskontoret. Innspill og momenter fra partene er så langt som mulig innarbeidet og hensyntatt i planprogrammet. Dette har medført en del endringer fra det opprinnelige varslingsbrevet datert 21.01.2013. Viktigst er utvidelse av planområdet mot vest, samt endring av atkomst til planområdet. Det var også i forbindelse med behandlingen av forhåndsmerknadene at det Side 19 av 25
ble besluttet en utvidelse av planområdet, hvilket også utløste krav til KU, herunder planprogram, jf. ovenfor. 15. AVVIK Planprogrammet er forpliktende for utarbeidelse og behandling av reguleringsplanen. Dersom det skulle oppstå behov for å avvike programmet må dette gjøres i samråd mellom ansvarlig myndighet og forslagsstiller. Avvik av vesentlig karakter skal varsles berørte myndigheter og parter. Side 20 av 25
II UTREDNINGSPROGAMMET Utredningsprogrammet redegjør for innhold og disposisjon for konsekvensutredet detaljreguleringsplan som skal utarbeides. Programmet skal legges til grunn for gjennomføring og dokumentasjon av planarbeidet. 1. SAMMENDRAG a) Sammendrag b) Nøkkelopplysninger/Faktaark 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Innledningen skal redegjøre for bakgrunnen for konsekvensutredningen, herunder tiltakshavers insentiv for å gå i gang med arbeidet. Tiltakshavers anbefaling skal også omtales, herunder hovedtrekkene i forslagets plankart og bestemmelse. Inndeling av kapittelet: a) Bakgrunn b) Ansvarlig myndighet 3. PLANPROSESS Det skal kort redegjøres for premissene for valg av ansvarlig myndighet. Milepælene i planprosessen og opplegget for medvirkning skal synliggjøres. Etter høringsrunden skal det redegjøres for innkomne merknader og behandlingen av disse, samt endringer av planforslaget i forbindelse med merknadsbehandlingen. Beskrivelse av planprosessen fra og med oppstart regulering. Inndeling av kapittelet: c) Oppstartsmøte og kunngjøring oppstart regulering d) Høring og fastsetting planprogram e) Høring planforslag f) Medvirkning 4. PLANSTATUS Forholdet til kommunale, fylkeskommunale og statlige planer, retningslinjer og tillatelser som er nødvendig for gjennomføring. Det skal utdypes dersom planen er i strid med føringer gitt i overnevnte bestemmelser. Inndeling av kapittelet: a) Kommunale planer b) Fylkeskommunale planer c) Statlige planer d) Tillatelser fra offentlig myndighet Side 21 av 25
5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Områdebeskrivelsen følger tematikken i Tromsø kommunes veileder for utarbeidelse av arealplaner. Beskrivelsen skal redegjøre for relevante forhold i planområdet og i tilstøtende områder som blir berørt av tiltaket. Hensikten er mao. å beskrive dagens situasjon i hovedsak basert på foreliggende kunnskap om området. Enkelte av temaene blir ytterligere redegjort for i kap. 07 Konsekvenser av planen og i delrapporter som ligger som vedlegg til utredningen. Illustrasjoner av dagens situasjon, med kart og fotografi skal vedlegges der det anses som nødvendig. Inndeling av kapittelet: a) Beliggenhet b) Eksisterende bebyggelse c) Arealbruk d) Eiendomsforhold e) Landskap f) Kulturminner g) Veg- og trafikkforhold h) Offentlig kommunikasjon i) Teknisk infrastruktur j) Støy k) Grunnforhold 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Beskrivelsen tar utgangspunkt i tema gitt av forskriftens bestemmelser vedlegg II a) og Tromsø kommunes veileder for utarbeidelse av arealplaner. Det skal ikke gjøres en vurdering av alternativ lokalisering da planen vil være i.h.t kommuneplanens arealdel i forhold til bebyggelse og anlegg dog med et annet underformål, boligbebyggelse. I KPA er området avsatt til andre typer bebyggelse og anlegg. Det skal gjennomføres alternativstudier for bygningsplassering, naturmangfold og friluftsliv. Slik vi ser det henger plasseringen av bebyggelsen sammen med konsekvensene for naturmangfold og friluftsliv. Hensikten er å fremskaffe grunnlag for beslutning på plassering og størrelse som skal bestemmes i reguleringen. Alternativutredningene skal gjennomføres på et prinsipielt og forenklet nivå i enighet med byutviklingssjefen og drøfte løsninger som kan få konsekvenser for planens utforming. Inndeling av kapittelet nedenfor viser hvilke tema det skal redegjøres for i planbeskrivelsen. Det skal utarbeides alternativer for tema nevnt i innledningen og merket med * i kapittelinndeling under. Det skal utarbeides ett illustrasjonsprosjekt basert på konklusjoner fra alternativutredningen som viser prinsipper for planlagt plassering av bebyggelse, uterom og grønnstruktur. Inndeling av kapittelet: a) Formål og arealbruk b) Virksomheter c) Avgrensning d) Bygningsvolum/plassering e) Trafikale løsninger f) Støy Side 22 av 25
g) Grønnstruktur og *naturmangfold/friluftsliv h) Kulturminner/historie i) Universell utforming j) Vann, avløp k) Avfallshåndtering l) Energiløsninger m) Snøhåndtering n) Rekkefølge og vilkår *Alternativutredes TABELL VURDERINGSTEMA I PLANBESKRIVELSEN Formål og arelbruk: Virksomheter: Kort redegjøring for bakgrunnen og behovet for tiltaket. Beskrive eksisterende situasjon og planlagt virksomhet. Avgrensing: Kort redegjørelse for avgrensingen av planområdet og influensområdet. Arealbruk: Arealbrukskategorier i planforslaget beskrives. Skyggediagram: Utredes for sommersolverv, vår- og høstjevndøgn kl 15. Illustreres i de enkelte alternativer. Støy: Statens vegvesen skal undersøke hvilken støygrense det er på Stakkevollvegen nord for rundkjøringen til UNN. Kulturminner/historie: Områdets kulturhistorie og egenart beskrives. Utredningsplikt iht. kulturminnelovens 9 avklares etter at området er befart av fylkeskulturetaten. Universell utforming: Beskrive hvordan området, bygg og anlegg tilrettelegges. Planen vil bli utformet i tråd med de kriteriene som stilles til universell utforming i.h.t plan- og bygningslov. Trafikale løsninger: Trafikale forhold skal utredes av trafikkplanlegger. Kapasitetsberegninger på vegsystemet - Atkomster, kryssløsninger, internveg - Beregning av parkeringsdekning og parkeringsløsninger for planlagt virksomhet - Tilgang til kollektivtransport - Tilgjengelighet, tilrettelegging og forbindelser for gående og syklende, gode koplinger til marka Vann og avløp: Kommunalteknisk infrastruktur for vann og avløp beskrives og utredes i forhold til gjennomføring av plantiltaket, herunder behov for omlegging og oppgradering av anlegg som konsekvens av tiltaket. Håndtering av overvannsproblematikk vurderes. Grønnstruktur: Offentlig tilgjengelighet og universell utforming Avfallshåndtering: Det redegjøres for håndtering av avfall både i anleggsperioden og avfallsløsninger ved ferdig utbygging. Energiløsninger: Aktuelle energiløsninger beskrives. Det utredes mulighet for å knytte seg til fjernvarmenettet. Det utredes også mulighet til å samkjøre eventuelt fjernvarmenett med annen kommunal infrastruktur. Snøhåndtering: Håndtering av snø beskrives og illustreres, herunder skal Side 23 av 25
Rekkefølge og vilkår: fremgå arealer for deponi av snø i utomhusplan. Redegjøre for rekkefølgekrav og vilkår. 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET VESENTLIGE VIRKNINGER Dette er hoveddelen av konsekvensutredningen. Kapittelet skal drøfte og vise konsekvensene av planforslaget innenfor de gitte tema for samfunn og miljø, herunder naturmangfold og friluftsliv. Temaene er avgrenset til forhold som ansees å få vesentlig virkning for samfunn og miljø. Det skal redegjøres for evt. avbøtende tiltak i kapittel 7. Det skal redegjøres for datagrunnlag og metoder som ligger til grunn for utredningene. For tema som berøres av alternativvurderinger skal konsekvensene vurderes i forhold til disse. Resultater av konsekvensutredningen sammenstilles i egnet tabell hvor virkningen av plantiltaket kommer klart fram. Oversikten skal også beskrive offentlige og privat tiltak nødvendig for gjennomføring. Avbøtende tiltak er en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. Kapittelet skal vise eventuelle avbøtende tiltak som er nødvendig for gjennomføring. Slike tiltak er vilkår for at utbygging kan iverksettes, og innarbeides i planforslaget og reguleringsbestemmelsene. Avslutningsvis skal det redegjøres for tiltakshavers anbefaling og valg av løsning. Dette skal videre fremgå og dokumenteres i planforslag med kart og bestemmelse. Det skal utarbeides ett illustrasjonsprosjekt og en utomhusplan basert på konklusjoner fra alternativutredningen som viser prinsipper for planlagt bebyggelse, veganlegg, grønnstruktur og utearealer. Inndeling av kapittelet: a) Bygningsplassering,-volum og virkninger for naturmangfold og friluftsliv b) Grønnstruktur c) Trafikale forhold d) Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) e) Oppsummering med avveining av virkninger f) Avbøtende tiltak og tilleggsutredninger g) Valg av løsning SKAL KONSEKVENSUTREDES Tema Naturmangfold Antatte problemstillinger for miljø eller samfunn Planområdet berører uberørt terreng. Omreguleringen kan betraktes som et inngrep i det naturlige landskapet. Utbyggingen av området blir synlig og kan påvirke landskapsopplevelsen. Det bør etableres buffere mellom bebyggelsen og Krav til utredning Følgende skal utredes: Lokale og topografiske forhold og terrengformer. Landskapsregion Områdets rolle i det overordnede landskapet Hvordan tilpasse bygningsmassen/atkomstv Side 24 av 25
Friluftsliv det øvrige området. Omforming av området til bebyggelse kan endre forholdene for friluftsliv. eger /parkeringsareal til landskap/terreng. Herunder varianter av utforming som grunnlag for å vurdere virkning i forhold til naturmangfold og friluftsliv, siktlinjer fra ulike standpunkt, samt solforhold. Forhold som utredes basert på foreliggende utbyggingskonsept: Tilpasse tiltaket til omgivelsene/naturmangfo ld Tilpasse tiltaket til omgivelsene/friluftsliv/stie r Utredning naturmangfold Fjernvirkning fra bestemte standpunkt, Skyggediagram sommersolverv, vår- og høstjevndøgn, alle alternativer Avbøte skader eller ulemper Konsekvenser for friluftsliv utredes. Opprettholde eller erstatte eksisterende stier. 8. UTTALELSER OG MERKNADER/MEDVIRKNING OG INFORMASJON Redegjørelse for innkommende uttalelser og merknader. Redegjørelse for hvordan uttalelser og merknader er ivaretatt i planarbeidet. Det vil bli avholdt naboskapsmøte i tilknytning til planprogrammet. 9. AVSLUTTENDE KOMMENTAR Ved behov oppsummerer tiltakshaver sentrale erfaringer fra gjennomføringen av planarbeidet og gir sin henstilling til kommunens behandling av planforslaget. Side 25 av 25