Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter/veiledningsgrunnlag Observasjon Progresjon i veiledning Anne Kristin Dahl, 27.8.09
Hvor skal Alice? Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Lewis Carroll (1951) Det spiller ingen rolle Det kommer an på hvor du skal Da spiller det heller ingen rolle hvor du går
Veiledning i praksis representerer bindeleddet mellom ILS teorikunnskap og praksisfeltets yrkesprofesjonalitet Veilederen ser på seg sjøl som lærerutdanner i samarbeid med ILS. er rollemodell og eksponenten for lærerprofesjonalitet. viser god undervisning når han finner det hensiktsmessig Studenten skal bruke teori i praksis og praksis i teoridelen av studiet. Dette krever at praksis etterspør teori og at teorifeltet etterspør praksiserfaringer
Hovedanliggende i dag Hva karakteriserer god veiledning? God veiledning bygger på en gjennomtenkt utviklingsplan basert på mål for praksis, dvs. Kvalitetsbeskrivelser for praktisk lærerdyktighet, og studentens og veileders forståelse av hva som er viktig tar utgangspunkt i utvalgte, viktige læringssituasjoner bygger på konkrete observasjoner åpner for både refleksjon og kvalifiserte råd
Veiledningen må ta innover seg at all yrkesutøvelse har en håndverksdimensjon, og at denne må tilegnes gjennom trening, øvelse og gjentakelser Kaare Skagen (09) En veileder: Det viktigste er at studenten føler seg trygg ILS og syn på veiledning i praksis. ( ) dette understreker betydningen av at veilederens faglige autoritet knyttes til kompetansen som utøver Mathisen og Bjørndal (07)
Veiledning i PPU-studiet Praksis skal være veiledet. Veiledningen skal tilpasses studentenes kunnskaper, erfaringer og undervisningsferdigheter. Veileder lager plan for veiledning: før og etterveiledning Tidsbruk: i snitt, ca 30 min pr underviste time/økt Sett gjerne av en dag i uka for lengre, grundigere veiledningssamtaler Godkjenning av undervisningsopplegg en time før undervisning er ikke veiledning
Mål for veiledninga Veiledninga i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis og reflektere over sin rolle som lærer. Veiledninga tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Studentene skal bygge opp et repertoar av arbeidsmåter og utvikle ei verktøykasse med redskaper fra gode øvingssituasjoner r Veiledninga skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning og lærerrolle. Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun ønsker veiledning på og gir klar beskjed om dette.
Noen eksempler på studenters og nyutdanna læreres spesielle utfordringer Har problemer med å svare på spørsmål fra elevene blir fort vippa av pinnen Stiller enkle spørsmål, ikke åpne utfordrer ikke elevene nok Klasseledelse: ser problemet ikke årsaken Legger opp til for mange aktiviteter i undervisninga ikke dybde Korttidsplanlegging Tenker for mye kontroll, redde for stillhet, redde for å vente til elevene har tenkt For opptatt av å mestre praktiske gjøremål, for lite tid til dybde Misforstått (?) respekt for elevene krever ikke deltakelse
Trekk ved nyutdanna læreres utvikling Profesjonell utvikling, Kari Killèn (2007) Fase 1: selvsentrehetsfasen Usikker, strekker ikke til utfører oppgaver ut ifra antatte forventninger Intenst opptatt av hvordan han fungerer, er jeg god nok? Fase 2: briste eller bære -fasen Mindre selvsentrert, usikkerheten hemmer ikke så mye Slipper problemene mer innpå seg, ser dem tydeligere Svært belastende fase, kan fort være tilbake i fase 1 Viktig med god veiledning som gir konkrete, tydelige framovermeldinger
Fase 3: Forståelse av situasjonen uten evne til å handle ut ifra denne. Aha fasen Energien brukes mer hensiktsmessig, greier å rydde unna forstyrrende tanker Gjenkjenner situasjoner, kan bruke begreper, er tryggere, fordyper seg mer Mangler repertoar av ferdigheter til å kunne handle hensiktmessig Fase 4: Forståelse av situasjonen og evne til å handle Gjelder få studenter, få nyutdannede Mestrer å bearbeide belastende situasjoner, kan handle hensiktsmessig ut ifra bevisste valg Har et handlingsrepertoar
Veilederkompetanse 1 Har identitet som lærerutdanner Kjenner til mål for studiet Kjenner til vurderingskriteriene for praktisk lærerdyktighet og bruker dem aktivt i veiledningssituasjonene Ser behov for og etterspør teori Er bevisst klasserommets kompleksitet og velger ut de praksissituasjoner som er viktige for studentens utvikling. Formulerer stadig nye forventninger til studenten. Har innsikt i egne sosiale og kommunikative ferdigheter
Veilederkompetanse 2 I undervisningssituasjoner og i samtaler - skiller mellom observasjon konstatering (utvalg av observasjoner) og vurdering Bygger stadig opp egen situasjonskompetanse i veiledningssituasjoner analysere kommunikasjonssituasjoner få innsikt og trening i å kommunisere på ulike måter tilpassa situasjonen Mao; bygge opp et repertoar og foreta bevisste valg Bruke dette for å sørge for progresjon gi studenten stadig nye og større utfordringer Veileder til student: Dette går bra fortsett slik Studenter ønsker stadig større utfordringer mao progresjon i veiledning
De ulike veiledningssamtalene Forventningssamtalen Førveiledningssamtalen: Plan for timen og veiledningsdokumentet Etterveiledningssamtalen Samtalen om veiledningssamtalene Den vanskelige samtalen: skikkethet kvalitet? Skolens ansvar? Prosedyrer ved tvil. Sluttsamtalen
Forventningssamtalen 2. semester 1. Hva er forventningene dine til praksis? 2. Hva vurderer du som dine sterke og svake sider hva er du god til, og hva trenger du å jobbe med? 3 Er det noe du er spent på/gruer deg til? 4. Hvilke forventninger har du til veiledninga? 5. Hva tror du veileder(-e) venter av deg? 6. Hva ønsker du at veileder skal undervise i, vise? 7. Hvilke undervisningsmåter/-situasjoner trenger du å øve på?
Førveiledningssamtalen Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen, dvs. plan for timen eller veiledningsdokumentet I veiledningssamtalen er oppgava for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e) Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser og ev. endre planen Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis og tilpasse seg skolens egen profil Studenten ber om spesielt fokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkeltelever, ledelse av helklassesekvens osv. Førveiledninga bør foregå seinest dagen før undervisninga slik at studentene har mulighet til å forandre planen.
Veiledningsgrunnlag: Plan for timen, sd 11 Studenten lager dette til alle undervisningsøkter 1 Mål for arbeidet 2 Lærestoff 3 Arbeidsmåter Her beskriver studenten hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid i timen/perioden Her beskriver studenten innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Henvisninger til læremidler tas med. Her beskriver studenten hvordan arbeidet skal utføres, hva studenten skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene skal angis. 4 Vurdering Her beskriver studenten hva han/hun vil legge vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, og hvordan han/hun vil vurdere og tilbakemelde til elevene.
Veiledningsgrunnlag Veiledningsdokument (1), sd 12 Studenten: 4-6 i praksisperioden, 2. sem. Hvorfor skrive? Dokumentet viser hva studenten har tenkt å gjøre i sin undervisning hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn i planleggingen. studentens tanker og refleksjoner om undervisning Gjerne med henvisning til relevant studielitteratur i pedagogikk og/eller fagdidaktikk Dokumentet er veiledningsgrunnlaget og sikrer at studenten får veiledning ut ifra de mål og begrunnelser studenten har for valga som er tatt ett element av vurderingsgrunnlaget Dokumentet skrives 2-3 i hvert fag. Ettfagsstudenter: 4-6 Alltid ved påhør av rektor/en annen i ledelsen og ved påhør fra ILS I andre sammenhenger, når student eller veileder mener det er hensiktsmessig med et solid veiledningsgrunnlag med formulerte begrunnelser for studentens valg
Veiledningsdokument (2) 1 Situasjonsbeskrivelse 2 Mål for arbeidet 3 Lærestoff 4 Arbeidsmåter 5 Vurdering Rammer, forutsetninger og den sammenhengen som arbeidet og undervisningen foregår innenfor. Andre forhold som er av betydning for forståelse av timen/perioden Hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid. Målene skal representere ulike typer kompetanser knyttet til læreplanen. Begrunnelser for valg av mål. Innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Læremidler som skal benyttes. Begrunnelser for valg av lærestoff og læremidler Hvordan arbeidet skal utføres, hva læreren skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene. Begrunnelser for arbeidsmåter og tidsbruk Hva læreren legger opp til for å finne ut om måla for undervisningsforløpet er nådd mao i hvilken grad har elevene lært det de skulle lære? Vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, hvordan læreren vil kommunisere dette til elevene Begrunnelser for vurdering av elevenes arbeid og læring.
Observasjonsarbeid i lærerutdanninga Klasserommet framstår som mer komplekst og mindre komplekst for studentene For oss drevne: Verdiene våre styrer oss hele tida. Vi må derfor arbeide aktivt for å bli dyktige til å sette ord på observasjonene for å ta utgangspunkt i en felles forståelse av det som har skjedd, av virkeligheten
Noen prinsipper Fritt etter Taylor (1977) 2 personer ser ikke den samme tingen, situasjonen, på samme måte Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre, farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk prega av tidligere erfaringer Vi ser ikke ting samtidig (ulike tidspunkt) Vi lærer ut ifra egne erfaringer (ikke minst lærere) Vi har en tendens til å se ting, situasjoner, personer slik vi har sett dem tidligere Vi ser det vi vil se, hører. Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker det første og siste som skjer best
Valg av veilednings- og observasjonsfokus Veileder sier klart ifra hva han er spesielt opptatt av at studenten skal trene på i ulike timer Studenten sier klart ifra hva hun ønsker å bli veileda på/observert på
Eksempel: fokus - klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Anne Kristin Dahl Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål
Eksempel fokus: klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål 8.35 Start av timen Lærer tar fravær, leser opp navn. Ser ikke på elevene Hvorfor bruke tid på dette? Er det andre måter å starte timen på? 8.43 To elever kommer inn, lærer sier hei, vi er nå i gang med. Hvorfor gjør han det? Hyggelig gjort, men er det lurt? Hvordan takle dette? 8.50 Instruks til gruppearbeid L sier hvem, hva elever reiser seg, flytter pulter. Sier så det holder vel med 10 min Uro, forvirring. Uheldig å gripe inn igjen etter at arbeidet er i gang. Hva bør en instruks inneholde? Hvilken rekkefølge?
Etterveiledningssamtalen Start gjerne med hva er du fornøyd med krev mest mulig konkrete svar Unngå hva følte du, hva opplevde du Ta utgangspunkt i helt konkrete, viktige observasjoner Vent med hvorfor-spørsmål til dere har noenlunde lik forståelse av situasjonen Bruk åpne spørsmål Still helst bare ett spørsmål om gangen Vær spesifikk og konkret Unngå å forklare hvis ikke studenten ber om det Unngå moralisering Geir Halland (2000)