Aktsomhetskart jordskred:

Like dokumenter
GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

SKREDFAREVURDERING E6-04 NY VEGLINJE ÅKVIK MJÅVATN MELLOM KM I VEFSN KOMMUNE

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

REGULERINGSPLAN. SVV / Jane Løvall-Blegen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune

Skredfarekartlegging

SKREDFAREVURDERING E6-04 KULSTADDALEN NORD ÅKVIK, TIL DETALJREGULERINGSPLAN, VEFSN KOMMUNE

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Plan for skredfarekartlegging

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE.

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Statens vegvesen. Massedeponi ifm Fv. 63 Korsmyra Indreeide

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

SKREDFAREVURDERING LONANE, KNARVIK

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA

Oppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis:

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

Detaljreguleringsplan for Myroldhaug

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

Jon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND:

2 Topografi og grunnforhold

NOTAT N01-A01 SKREDFAREVURDERING

Skredfarevurdering for fritidsboliger

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Tema 3: Tekniske problemstillinger omkring vindkraft. Tove Risberg Kjeller Vindteknikk AS

Skrednett. v/magnus Gautefall Nicolaisen, NGU NGU-dagen 2010

Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng

Gjennomgang av skredfareutredninger utarbeidet av konsulenter i perioden

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Distribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Innhold. Innledning og historikk Snøskred... 13

Flom- og skredfarevurdering Stordalshammaren hyttefelt, Stordalen, Masfjorden kommune

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Håndtering av aktsomhetskart. Tiltaksanalyse i plan og byggesak. Øyvind Pedersen, Arealplanlegger Lom kommune

Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?

Skredfarekartlegging i opsjonsområdet Skarvatnet

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

Statens vegvesen. E6-04 Mjåvatn - Angermoen. Vurdering av skredfare og anbefaling av sikringstiltak for planlagt vegtrasé. Sammenstilling av notater.

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato:

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.

BJORLI LESJA KOMMUNE VURDERING AV HYTTE- FELT

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geirr Fagnastøl Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering. Utgave: 1 Dato:

DOK NVE sine temadata

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

NVE- IVARETAKELSE AV NATURFARE I FORBINDELSE MED PLAN OG BYGGESAK. Eva Forsgren Region Nord

DOK NVE sine temadata

Trenger vi geologisk informasjon i vår hverdag?

Geologisk vurdering Oppdrag G

Innhold. Skredvurdering av GBnr 14/3 Vassbrekka, Aurland kommune. Aurland Energibygg AS. Fagnotat

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Grunnforhold. i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959)

Vegdrift sommerdrift

Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune

Svein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato:

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

NOTAT RIG-N02 REV. 01

NOTAT SAMMENDRAG. Vest

Prosjekt AEM grunnundersøkelser E16 Nybakk - Slomarka

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

TILBUDSBESKRIVELSE UTREDNING AV REELL SKREDFARE OG FORSLAG TIL RISIKOREDUSERENDE TILTAK FOR SKUTERLØYPE 13, HANADALEN, TANA

Vurdering av skredfare

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Norges vassdragsog energidirektorat

Evja AS. Skredfarevurdering. Tomter ved Skavøypollen. Vågsøy kommune Oppdragsnr.:

Skredfarevurdering. Sel kommune. Detaljregulering for Myrmoen miljøstasjon og slambehandlingsanlegg Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Amund Gaut OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Bransjestandard for kartlegging av faresoner - Kartleggingsmetoder i bransjen. Gruppe 3: jord- flom- og sørpeskred. Bransjeseminar

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Vedlegg: Vurdering av reell fare for steinsprang og ras.

Steinsprangsimulering: vurdering av nye 3D programvarer

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging?

Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder

Tiltaksanalyse Flora kommune

Teknisk notat. Faresoner for skred i fem delområder. 1 Generelt

Transkript:

Aktsomhetskart jordskred: fra modellering i avgrensa områder til et nasjonal kart L. Fischer L. Rubensdotter, K. Stalsberg, K. Sletten, C. Melchiorre

T.H.Bargel Jordskred i Norge Det finnes en bred variasjon i utløsnings- og utløpsområder

Overordnede mål: Jordskred aktsomhetskart for hele Norge i målestokk 1:50 000 Utvikling av gode modelleringsmetoder Utført arbeid: Evaluering/valg/tilpasning av metode Modellkalibrering, parametertesting (småskala) Kartlegging og undersøkelser i felt Testing av ulike DHM-oppløsninger (5, 10, 25 m) Modellering i testområder med ulike geomorfologiske og geologiske karakteristikker

GIS-basert modell: Basert på FlowR (Universitet i Lausanne) 1. Identifisering av utløsningsområder: En gridcelle regnes som startcelle når den oppfyller terskelkriterium for 3 topografiske parametre (ekstrahert fra DHM): helningsvinkel kurvatur dreneringsområde 2. Modellering av utløpsdistanse: en multiple-flow-direction algoritme definerer hvor jordskredet går og hvordan materialet sprer seg 93 92 93 92 91 90 89 88 87 en two-coefficients friction modell definerer hvor langt og hvor fort jordskredet går

1. Modellering av potensielle utløsningsområder

Startsoner: utvalgte testområder Analyser av startsoner ble gjort på følgende områder (basert på 10 m DHM): Balsfjord Tromsø (og område) Balvatnet/Junkerdalen Nesna Norddal ulik geologi/kvartærgeologi veldig varierende landskap ulik jordskredaktivitet

Startsoner: modellering i ulike områder stort antall jordskredbaner geologi: glimmergneis og glimmerskifer, marmor og fyllitt

Startsoner: Junkerdalen Terskelverdier: terrenghelning: 30-45 kurvatur: -1/100 m -1 dreneringsområde: 0.005 km 2 Valgte terskelverdier for topografiske parametre passer godt alle kartlagte baner er identifisert ved modellering

Startsoner: Nesna veldig få jordskredbaner store områder med bart fjell geologi: granitt

Startsoner: Nesna veldig få jordskredbaner store områder med bart fjell geologi: granitt

Startsoner: Nesna Terskelverdier: terrenghelning: 30-45 kurvatur: -1/100 m -1 dreneringsområde: 0.005 km 2 overvurdering av startsoner mange startsoner ligger på bart fjell geologi: granitt lite forvitring

Startsoner: Nesna mange startsoner ligger på bart fjell det er ikke mulig å bruke samme terskelverdier over hele landet

Startsoner: påvirket av DHM oppløsning Legend Tracks + Gode resultater med en 5 m DHM - Mister de fleste kildeområder med en 25 m DHM Source areas 5 m 25 m

Kvalitet av inputdata 10 m DHM har sterkt varierende kvalitet: Noen områder er basert på detaljerte FKB data, noen på 25-50 m DHM Sterk påvirkning på modellering

2. Utløpsmodellering

Utløpsmodellering

Utløpsmodellering Bruk av detaljerte løsmassekart for å kalibrere Balsfjord

Utløpsmodellering: Balsfjord α =15 v=10 m/s Bruk av detaljerte løsmassekart for å kalibrere & validere Validering basert på feltarbeidsresultater og ortofoto dersom ingen detaljerte kart eksisterer α =11 v=15 m/s Parametriseringen for utløpsmodellering er enklere fordi det er ikke så mye regionale forskjeller Parametervalget har stor påvirkning på hvor konservativt / restriktivt aktsomhetskartet skal bli

Utløpsmodellering Validering med registrerte hendelser fra skrednett.no

Kombinasjon med NVE flomskred modellering Flomskredmodel Jordskredmodel erosjonspotensial i bekkeløpet Kombinasjon av modelleringer for forskjellige/ varierende prosesser i et aktsomhetskart

Konklusjon: Adekvat utvalg av startsoner er avgjørende, ulike parameterverdier må være valgt i ulike områder Modellering av startsoner er veldig bra for kanaliserte hendelser, ikke-kanaliserte områder er veldig sensitive for parametervalg Geologiske forhold har stor innflytelse på typen og mengde av løsmasser og derfor også på jordskredaktivitet Bare fjellområder bør ekskluderes ved valg av startsoner Metode og parametrisering av utløpsmodellering fungerer bra

Videre arbeid: Definisjon av regionale klasser med ulike parametersett Geologiske forhold skal inkluderes for startsoneparametrisering Validering og testing av inputparametre i ulike testområder, basert på feltarbeid Modellering og kartproduksjon i testområder og over hele landet Presentasjon av kartet på skrednett

Takk for oppmerksomheten

Bare fjellområder

FlowR method

multiple flow algorithm: two-coefficients friction model: From Horton et al., 2008

Startsoner: parametervalg

Utløpsmodellering: Parametertest Parametervalget har stor påvirkning av hvor konservativt / restriktivt aktsomhetskartet skal bli det må være diskutert/avgjort disp-coff: 4 vel-limit: 5 fricloss-func: 11 disp-coff: 1 vel-limit: 25 fricloss-func: 11 disp-coff: 15 vel-limit: 20 fricloss-func: 20 DTM oppløsning10m & samme startsoner Lik algoritme Ulike verdier for parametre

Kvalitet av inputdata 10 m DTM: Basert på FKB data med sterkt varierende detaljeringsgrad

Utløpsmodellering: påvirket av DTM oppløsning 5 m 25 m Legend l Õ Snow avalanche Debris flow Spredning er sterkt påvirket av DTM oppløsning " Rock fall Mass Movement deposit 1 High probability of flow 0 Low probability of flow

Startsoner: kanalisert topografi slope: 30 curv: - 0.8 contra:0.005 slope: 30 curv: - 2 contra:0.005 Alle kanaler med mulige startsoner er oppdaget

Startsoner: Ikke kanalisert topografi slope: 30 curv: - 0.8 contra:0.005 slope: 30 curv: - 2 contra:0.005 Sterk påvirkning av parametervariasjon Mister mange potensielle kildeområder