Hvorfor er støy et viktig tema? -Støyforurensning som helseproblem Støy og folkehelsen vår Norun Hjertager Krog, PhD, Seniorforsker Folkehelseinstituttet
WHO s utvidede helsebegrep og støy Fundament for støy som helseproblem: Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Hovedutfall: plage og søvnforstyrrelser Økende belegg for at støy også bidrar til dårligere helse i snevrere betydning av begrepet
Støyutfordringene er mange
Støy og helse: virkningsmekanismer Eksponering Transportstøy Plage Aktivitetsforstyrrelser påvirkning av atferd Søvnforstyrrelser Oppvåkninger Søvnstadiumsendringer Fysiologiske responser Økt blodtrykk Økt puls Vurdering/ umiddelbare effekter Forhøyede nivåer av stress hormoner Langsiktige helseeffekter «Kronisk støyplage»/stress Kroniske søvnforstyrrelser (insomnia) Hypertensjon Hjerte-karsykdom (Forenklet versjon av modeller foreslått av Babisch, 2005, og i «Night Noise Guidelines», WHO 2009)
Sykdomsbyrde som følge av støy i Europa (WHO, 2011) DALY Helsetapsjusterte leveår (disability adjusted life years) Et mål på total sykdomsbyrde = YLD + År med helsetap YLL Tapte leveår Støyplage Søvnforstyrrelser Hjerte-karsykdom Kognitive effekter Tinnitus Hjerte-karsykdom
Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest-Europa (WHO, 2011) - Basert på vitenskapelig dokumenterte sammenhenger - Søvnforstyrrelser bidrar mest - Omlag 1.8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy i Vest Europa. - Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun slått av luftforurensning (WHO, 2011; Basner et al., 2014)
Nasjonalt mål for støyreduksjon 1. Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. 2. Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30% innen 2020 i forhold til 2005.
Støyproblemer i Norge Nærmere 1.4 millioner nordmenn er utsatt for støynivåer over anbefalte nivåer (L den > 55 db) Antallet har økt med en kvart million siden 1999 Bortimot en halv million er meget eller sterkt plaget av støy Vegtrafikken står for ca. 80 % av totale støyplagen Ca. 5 % har søvnproblemer grunn av støy (alle kilder) på på den (Kilder: Miljostatus.no, SSB)
Støyproblemer øker med økende botetthet Rapporterte søvnforstyrrelser som følge av støy 9 8 1997 2004 2007 2012 7 6 5 % 4 3 2 1 0 Bostedsstrøk i alt Spredtbygd, under 200 innbyggere Tettbygd, opp til 20 000 innbyggere Tettsteder med 20 000-99 999 innbyggere Tettsteder med 100 000 eller flere innbyggere (SSB: Data fra Levekårsundersøkelsene)
Støy og søvnforstyrrelser Primære effekter av støy Forlenget innsovningstid Oppvåkninger «Lettere» søvn Fysiologisk aktivering økt puls, utskillelse av stresshormon Sekundære effekter Redusert søvnkvalitet, tretthet, nedsatt yteevne, økt risiko for ulykker Mulige langtidseffekter Overvekt Diabetes Hjerte-karsykdom Angst og depresjon
Hjerte- karsykdom Blandede resultater, men indikasjoner på noe økt risiko for: Hypertensjon Arteriosklerose Hjerteinfarkt Slag Mest funn for eldre menn med lang botid på samme adresse
Transportstøy Sammenheng med forhøyet blodtrykk og hjerte-karsykdom Vegtrafikkstøy og forhøyet blodtrykk Vegtrafikkstøy og hjerteinfarkt Vegtrafikkstøy og slag Flystøy og forhøyet blodtrykk Flystøy og hjerteinfarkt Støynivå (db) (Basner et al., The Lancet, 2014)
Støy, overvekt og fedme Svært få studier, og noe sprikende resultater Indikasjoner på sammenhenger mellom transportstøy og økt livvidde og BMI
Støy og risiko for diabetes En dansk kohortstudie fulgte 57 053 personer fra 1988 til 2006, og fant: Økt risiko på 11% per 10 db høyere eksponering for vegtrafikkstøy på tidspunkt for diagnosen 14% økt risiko per 10 db høyere eksponering for vegtrafikkstøy over siste 5 år før diagnosen Analysen tok hensyn til andre risikofaktorer, inkludert luftforurensning Sørensen M., m.fl. EHP 2013, 121 (2): 217-222.
Kognitive effekter hos barn Mer enn 20 studier har vist negativ effekt på barns læring og kognitive prestasjoner Barn utsatt for fly-, veg- eller jernbanestøy på skolen viste dårligere lese-evne, hukommelse, og ytelse på nasjonale tester enn barn som ikke var eksponert for støy Lineær effekt, ikke terskelverdi
Støyplage, utfordringer, modererende faktorer
Støyutfordringene begynner med hva «Støy er uønsket lyd» fenomenet er:
Støyplage Eksponerings-respons sammenhenger (Miedema & Oudshoorn, 2001)
Plage: eksponerings-effektsammenheng (individuell respons)
Forebygging av støyplager St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder Gode planprosesser som forebygger støyproblemene Mye kan oppnås ved god utforming og planlegging av den overordnete byog transportstrukturen, av nærmiljøet og de enkelte byggeprosjektene. Vurdering av beliggenheten til boliger, skoler o.l. i forhold til trafikkårer og andre støykilder, som motorsportbaner, skytebaner og industri. Tiltak rettet mot støykildene (redusert fart/trafikk/tungtrafikk på natt, støysvak teknologi etc.) Isolering av fasader og skjerming
Tilgang til stille side Tilgang til «stille» side (hage, atrium el.) Stor forskjell mellom mest utsatte og skjermet fasade Soverom bør være plassert mot «stille» side 55 db 27 db (Aasvang, 2010)
Støy og grøntstruktur Mens støy er en stressor, kan lokal grøntstruktur: Redusere stress Redusere negative følelser Bidra til restitusjon Studier indikerer at nærhet til grøntområder kan dempe støyplagen (Gidlöf-Gunnarson A., Öhrström E. (2007), Landscape and Urban Planning 83: 115-126.)
Gidlöf-Gunnarsson A. and Öhrström E., 2007
Betydning av stille side + bakgårdskvalitet Gidlöf-Gunnarsson A. & Öhrström, E. Int. J. Environ. Res. Public Health 2010, 7, 3359-3375.
Betydning av forutsigbarhet og kontroll Flystøy: Opplevd forutsigbarhet og kontroll over støyen negativt relatert til: Plage Forstyrrelse av lesing Søvn Selvrapportert generell helse (Hatfield m.fl., 2002; Brooker, 2010)
Effekt av endring Overveiende støtte for (varig) effekt av endring som er større enn etablerte eksponerings - responssammenhenger kan forutsi Gjelder ved trafikkendringer, ikke endringer ved tiltak
Oppsummering Støy er en viktig folkehelseutfordring som vil fortsette å øke med økt urbanisering og fortetting Mange ulike virkninger på helse og trivsel Viktigste mekanismer for helseeffekter: stress (sterk støyplage) og innvirkning på søvn Stor individuell variasjon i reaksjon på støy utfordring for praktisk folkehelsearbeid Hensyn til andre modifiserbare forhold enn de rent akustisk er viktig for forebygging og demping av støyvirkninger
Takk for oppmerksomheten www.fhi.no norunhjertager.krog@fhi.no