Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda Spesielle utfordringer ved KOLS Vurdering av ernæringsstatus Forslag til tiltak Måltidsrytme Beriking og mellommåltider Næringsdrikke Oppsummering Spesielle utfordringer ved KOLS 1
Formål å veilede i ernæring Sikre at KOLS pasienter opprettholder God ernæringsstatus Passende vekt avbalansert i forhold til sykdom Gjøre oppmerksom på betydningen av at holde vekten så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Forebyggelse av vekttap. Formål å veilede i ernæring Ved ufrivillig vekttap* Vektøkning og/eller forbedring av kropps sammensetting det vil si bevare eller øke muskelmasse *>10% av kroppsvekt de siste 6 månedene, eller >5% av kroppsvekt i løpet av den siste måned Vekttap og undernæring eller Vektøkning 2
Vekttap og underernæring Økt energiforbruk Økt respirasjonsarbeid/økt arbeid med å puste Infeksjon Medisinsk behandling Vekttap og underernæring Redusert energiinntak Dårligere appetitt Tidlig metthet og ev oppkast Pustebesvær, trøtthet Veske restriksjon Redusert oksygen metning ved matinntak Anoreksi på grunn av kronisk sykdom Vektøkning Redusert fysisk aktivitet Pustebesvær Trøtthet Kortisonbehandling Økt matlyst 3
BMI Nasjonale faglige retningslinjer foreslår KOLS* Foreb./behan.** Undervekt <21 <18,5 Normalvekt 21-24,9 18,5-24,9 Overvekt 25-29,9 25-29,9 Fedme 30-30- * Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-2029. **Nasjonale faglige retningslinjer for forebyggelse og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. IS-1580. Stabil vekt Energiinntak Energiforbruk Hvorfor vurdere ernæringsstatus? Forebygge og behandle underernæring. Underernæring* i helsetjenesten gjelder mange er lett å overse er lettere å forebygge enn behandle *25-40% med alvorlig KOLS er underernærte 4
Den nye kosthåndbok Bakgrunnsdokumenter En veileder for hele helse- og omsorgstjenesten Fastlege Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Hjemmebaserte tjenester Dagtilbud Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner Sykehus og spesialisthelsetjenester (inkludert habilitering og rehabilitering) 5
Ernæringsarbeid Forebyggende ernæringsarbeid Rettet mot friske mennesker Generell kostveiledning og tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud Ernæringsarbeid ved sykdom Rettet mot syke Kostveiledning og ernæringsbehandling basert på diagnose og helsetilstand Ernæringsarbeid Rett mat til rett pasient til rett tid Forebygging av over, under og feilernæring må sees som en naturlig del av helse- og omsorgsarbeidet. Mange sykdomstilstander medfører risiko for utvikling av feil- og underernæring. 6
De nasjonale kostråd Velegnet for personer med god ernæringsstatus og appetitt, det vil sige «Nøkkelrådskosten» er ikke beregnet på personer med nedsatt ernæringsstatus og dårlig matlyst. Energi- og næringstett kost Anbefales til dem som er i risiko for å utvikle underernæring eller allerede har redusert ernæringsstatus. Målrettet ernæringsbehandling 7
God ernæringspraksis 1. Samtale om behov for tilrettelegging og hjelp 2. Vurdere ernæringstatus 3. Pasienter i risiko skal ha ernæringsplan 4. Evaluere følge opp 5. Dokumentere Vurdering av ernæringsstatus Vekt, vektendring over tid BMI Matinntak Symptomer og grad av sykdom Alder Forskjellige screeningsverktøyer til primærhelsetjenesten: MUST, MNA, Ernæringsjournal Dokumentasjon av ernæringsstatus Alle pasienter i sykehjem/institusjon og personer som mottar hjemmesykepleie skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet; 2009. 8
Forslag til tiltak Ernæringstrappen 9
Standardkost 2 standardkoster for bruk i institusjon og hjemmetjenester Nøkkelsrådskost Energi- og næringstett mat Måltidsrytme 10
Måltidsrytme Regelmessige måltider Fordelt jevnt gjennom dagen 3-4 hovedmåltider 1-2 mellommåltider Unngå nattfaste (over 11 timer uten mat & drikke) Hvor mye mat er nok? Foto: KEF Mari Helene Kårstad, AKE, Helse-Bergen Frokost 460 kcal 400 kcal Foto: Fotograf Bjørn Erik Larsen, Bergen 11
Middag 550 kcal 650 kcal Foto: Helsedirektoratet.no Energi- og næringstett mat Små og hyppige måltider - 4 hovedmåltider - Energirike mellommåltider Berike maten - olje, egg, smør, rømme, kremfløte Energirik drikke - saft, brus, juice, melk, smoothie Næringsdrikk* og spesialprodukt* etter behov * Fra apotek Beriking og mellommåltider 12
Greit å berike med Rik på fett Rapsolje Kremfløte Rømme/Creme fraiche Rik på proteiner Egg Smelteost Ost Kesam Image: m_bartosch/freedigitalphotos.net Dråper med ekstra energi! 2 ts-1 ss raspolje i Yoghurt Grøt Saus Suppe 1 ss olje = 1 brødskive (90 kcal) Bilde: www.matprat.no Beriket yoghurt 1 liten fruktyoghurt (120 ml) 2 ts rapsolje: + 60 kcal + + = 210 kcal 4 g protein Kan også tilsettes mere bær, frukt og nøtter/mandler (malt) Bilder: dailymail.co/matportalen.no 13
Berikingspulver Protein Protifar (Nutricia) Fresubin Protein Powder Resource Meritene Fullverdig berikning og næringsdrikk i pulverform Fresubin 2 kcal drink neutral Nøytral smak. I tillegg til å drikkes kan den brukes til å berike matretter med: - Grøt - Suppe - Saus 1 dl gir 200 kcal 10 g protein Fullverdig næringsdrikk med ekstra høyt energi- og proteininnhold 14
Energiberike drikke Karbohydratpolymer (smakløs, lett å løse opp i veske) Resource Energipulver* Fantomalt** *2 ss (15 g) = 55 kcal ** 2 måleskjeer (10 g) = 38 kcal Fx Energivann 2 dl pulver i 500 ml vann oppbevar i kjøleskap for blanding av saft/bruk i mat (24 t) Energirike mellommåltider Smoothie Kakao med krem Ost & kjeks Kakestykke Vafler/sveler/pannekaker Nøtter/mandler/tørret frukt Melkebaserte desserter Nøtter og mandler Energibomber! 600-700 kcal/100 g 1 dl = 350 kcal Rike på protein, vitaminer, mineraler, kostfiber Vondt å tygge? Ha finmalte nøtter og mandler i Grøt Yoghurt Middagsretter Bilder: www.bama.no 15
Samme energimengde En liten skål peanøtter (80 gram) har samme energimengde som 1 appelsin, 1 eple, 1 kiwi, 1 banan, gulrøtter, kålrabi, agurk, blomkål, 1 paprika, salat, tomater Bilde: Stor & sterk, OUS, 2009 E+ fra TINE Plussdrikk 1 glass (2 dl) gir 350 kcal, 15 g protein Kremet lite måltid Ett beger (100 g) gir 200 kcal, 6 g protein Næringsdrikker Mange ulike typer Næringsmessig komplett og balansert Proteinrik Med/uten fiber Med/uten fett Saftbasert Melkebasert Oftest laktosefri Fordeler Mange smaksvarianter Lettvint Hendige flasker med sugerør Ulemper Relativt kostbar Varierende næringsinnhold og nytteverdi 16
17
Resource Senior Active Til eldre sykdomsrelatert underernæring Rik på Kalsium Rik på D-vitamin 1 flaske (200 ml) gir 300 kcal, 20 g protein 1-2 flasker per dag som mellommåltid eller dessert Jordbær, vanilje og karamell Solskinnsdrikk 400 kcal 7,5 g protein 1 egg 1 dl appelsinjuice ½ dl kremfløte 2 ss sukker Foto: Fotograf Bjørn Erik Larsen, Bergen Beriket suppe kontra næringsdrikk Beriket Rett i koppen suppe 2 dl suppe 70 kcal + 1 god ts rapsolje 45 kcal + 1 ss kremfløte 43 kcal + 1 eggeplomme 61 kcal Energiinnhold tiltalt 220 kcal Resource Addera Plus (2 dl) Energiinnhold 250 kcal 18
Mer energi Calogen* Energirik fettemulsjon 3 x 30 ml gir 400 kcal Jordbær og nøytral Fresubin 5kcal SHOT* Ekstra energitett fettemulsjon 3-4 x 30 ml gir 450-600 kcal Sitron og nøytral * Til supplerende ernæring Respifor Til behandling av underernæring og oppbygging av muskelmasse ved rehabilitering hos KOLS pasienter. Det anbefales å drikke Respifor* ca. 30 min. før fysisk aktivitet/trening. Respifor Protein- og energirik næringsdrikk 1 flaske (125 ml) gir 188 kcal Jordbær, sjokolade og vanilje * Supplement til det normale kostholdet ikke egnet som eneste ernæring. Blå resept 15.16.3 Næringstilskudd Søknadsskjema for individuell refusjon til næringsmidler etter 6 finnes på http://www.helfo.no/ I søknad om preparater som ikke står i lista må man begrunne hvorfor de listede preparatene ikke kan benyttes. Ved kols henvises til punkt 4 som omfatter Kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medfører så sterk svekkelse at næringstilskudd er påkrevd. Behandlingen må være instituert av relevant spesialist eller tilsvarende sykehusavdeling. Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-2029. 19
Vitaminer og mineraler Kalsium Vitamin D Vitamin C Vitamin A Ev multivitamin-/mineraltilskudd Halsbrann Mange små måltider frem for få store. Kan utløses av Sjokolade Mynte Kaffe & te Coladrikker Alkohol Stekt/røkt mat Særlig fett måltid og tyggegummi kan forsinke magesekktømming. Slimdannelse Drikk vann Vær varsom med salt Unngå sjokolade, iskrem, bananer og melk Vitamin A og C er særlig viktige for slimhinnene 20
Praktiske råd Planlegge/hjelp til innkjøpp Velg retter som er enkle å tilberede og lette å tygge Å spise krever mye energi, hvil litt før et måltid Unngå å drikke mye før måltidene, fordi væske tar opp plass for maten. Sitt oppreist mens du spiser, det minsker trykket mot lungene. Drikk gjerne rikelig mot slutten av måltidet. Vær varsom med salt, som gjør slimet i bronkiene tykkere. Størrelse på tallerken Ved servering Eet nei betyr ikke at du kan være fornøyd med at du forsøkte. Tilby alternativer! 21
Praktiske tips Ta vekten i forbindelse med stell eller trening med fysioterapeut når pasienten mobiliseres Informer både pasienten og pårørende om fokuset på ernæringsbehandlingen samarbeidet kan gå lettere Tenk individuelt for hver pasient Oppsummering God ernæringspraksis Følge vekten 1 x uke Måltidsrytme Mellommåltider Små grep bedre enn ingen tiltak 22