Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: 14/5626-25 Vår ref: GVA 2016/5833 Dato: 18.11.2016 Høringsuttalelse - Forslag til endringer i matrikkelloven - Organisering av eiendomsoppmåling Viser til høringsbrev datert 19.08.2016 om forslag til endringer i matrikkelloven. For Levanger og Verdal kommune er høringsforslaget lagt fram for samkommunestyret for Innherred samkommune. I samkommunestyremøte den 17.11.2016 ble høringsforslaget behandlet, og følgende uttalelse vedtatt: «Innherred samkommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Dagens ordning er en god ordning. Forslaget vil derimot kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt for innbyggerne i Levanger og Verdal kommune, og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Kommunene har gode fagmiljø på oppmåling og eiendomsutforming. Det er av stor betydning å beholde det viktige samspillet mellom de som utfører oppmåling/matrikkelføring og avdelingene som forvalter kommunens myndighetsoppgaver etter Plan- og bygningslov, Jordlov, etc. Dette bidrar til å øke kvaliteten både på matrikkelen, reguleringsplaner mm. Overføring av matrikkelføring til Kartverket fryktes bidra til en svekkelse. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret.» Vedlagt er høringsuttalelsen med samlet saksframlegg. Tlf. 74052500 Tlf. 74048217 Web: http://www.levanger.kommune.no
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 2 av 10 Med hilsen Gunnar Vatn Ingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 3 av 10 Innherred samkommune Sakspapir Høringsuttalelse - Forslag til endringer i matrikkelloven - Organisering av eiendomsoppmåling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no 74048217 Arkivref: 2016/5833 - /L30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 17.11.2016 26/16 Saksprotokoll i Samkommunestyret - 17.11.2016 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: Innherred samkommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Dagens ordning er en god ordning. Forslaget vil derimot kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt for innbyggerne i Levanger og Verdal kommune, og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Kommunene har gode fagmiljø på oppmåling og eiendomsutforming. Det er av stor betydning å beholde det viktige samspillet mellom de som utfører oppmåling/matrikkelføring og avdelingene som forvalter kommunens myndighetsoppgaver etter Plan- og bygningslov, Jordlov, etc. Dette bidrar til å øke kvaliteten både på matrikkelen, reguleringsplaner mm. Overføring av matrikkelføring til Kartverket fryktes bidra til en svekkelse.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 4 av 10 Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Dagens ordning er en god ordning. Forslaget vil derimot kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt for innbyggerne i Levanger og Verdal kommune, og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Kommunene har gode fagmiljø på oppmåling og eiendomsutforming. Det er av stor betydning å beholde det viktige samspillet mellom de som utfører oppmåling/matrikkelføring og avdelingene som forvalter kommunens myndighetsoppgaver etter Plan- og bygningslov, Jordlov, etc. Dette bidrar til å øke kvaliteten både på matrikkelen, reguleringsplaner mm. Overføring av matrikkelføring til Kartverket fryktes bidra til en svekkelse. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Vedlegg: 1 Høringsnotat 2 Følgebrev Bakgrunn for saken: Regjeringen foreslår nå å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av nye eiendommer, og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Skal kommunen fortsatt ha oppmåling, må det være i konkurranse med den private bransjen. Det foreslås også at Staten ved Kartverket skal overta ansvaret for føring av matrikkelen.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 5 av 10 Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling Kristelig Folkeparti snudde i denne saken, og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. Historikk: Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren 2005. Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 (2006-2007). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar 2010. Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, at det blir billigere, og at vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 6 av 10 kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Administrasjonssjefens vurdering: Bakgrunnen for forslaget. I flg. spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at over 90 % av nye boligtomter i 2015, var godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. For Levanger og Verdal kommune ble det for 2015 rapportert inn at det tok i gjennomsnitt 3 uker fra vedtak var fattet etter Plan- og bygningsloven, til oppmålingsforretningen ble gjennomført. Saksbehandlingsfristen gjelder ikke i perioden 1.desember til 1. mars, jf. Matrikkelforskriftens 18. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom 12000 28000. Matrikkelgebyret for en «standard boligtomt» i Levanger og Verdal kommune er i 2016 kr. 14.500,-. Gebyret i nabokommunene er omtrent det samme. Argumentene om raskere saksbehandlingstid og store sprik i gebyrene, har derfor liten faglig begrunnelse og kan ikke vektlegges. Høringsforslaget innebærer ekstra økonomisk belastning for kundene. Administrasjonssjefen er enig med departementet at med det nye forslaget vil tomtemåling bli dyrere. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålinga. Det vil også skape ulikheter i gebyr avhengig av hvor oppmålingsforretningen skal finne sted. Kommunen skal i prinsippet ikke gå med overskudd på oppmålingsgebyret. Kommunene utfører oppmålings- og matrikkelarbeidet etter selvkostprinsippet. For en oppmålingsforretning og matrikkelføring i Levanger og Verdal kommune tas det samme oppmålingsgebyr for samme type sak, uavhengig om oppmålingsforretningen gjennomføres i Åsenfjorden, Levanger sentrum, Verdalsøra eller i Vera. Det gis også rabatt for oppmåling av flere sammenhengende tomter i et felt. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris. Kommunen har hatt måleoppdrag langt «utenfor allfarveg» blant annet i Fersoset, et oppdrag man kan anta nesten ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 7 av 10 For visse arealformål er gebyrregulativet er satt ned for store eiendommer, slik at det bedre gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeidet. Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Oppmålingssaker som går ut på å klarlegge eksisterende grenser, faktureres etter medgått tid. Det er ofte vanskelig på forhånd å anslå hvor mye tid som vil gå med, slik at det vil være vanskelig å gi anbud på. Kartverket skal også ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretninga. Den samlede kostnaden for kunden med å få gjennomført en oppmålingsforretning, vil med forslaget mest sannsynlig øke. Kommunene mister fagpersoner. Administrasjonssjefen frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres 38 000 oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagfolk. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøene i kommunene fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata, og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger, noe som er tilfelle for Levanger og Verdal kommuner sin del. Oppmålingsavdelingen i Innherred samkommune har vært helt i front i slik arbeid, med utvikling av webkart, og tidlig bidratt til å etablere digitalt planregister og digital byggesaksarkiv m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringas satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte ByggLett o.l. web baserte søknadsverktøy, må nevnte plan-, kart- og matrikkeldata være til stede. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom planog bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet internt i kommunene, mellom plan- og bygningsmyndigheten og landmålere og matrikkelførere på både bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den høye kommunale eiendomskompetansen, dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. Konsekvenser for matrikkelen med mere ved overføring av ansvar til Kartverket. Administrasjonssjefen er også svært bekymret for hvilke konsekvensene forslaget har for matrikkelen. Matrikkelen er det offisielle registeret for faste eiendommer, adresser, bygninger og boliger, og ble innført i 2010 og omfatter det tidligere registeret for
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 8 av 10 Grunneiendom, Adresser og Bygninger (GAB) og Digitalt EiendomsKart (DEK). DEK ble etablert av Statens kartverk og kommunene, og det var grenser i økonomisk kartverk og målebrev som ble digitalisert. Dette var ofte grenser av eldre dato, og som ofte lå i kartet med unøyaktig plassering. Digitalisering av grenser på gamle unøyaktige kart innførte også nye unøyaktigheter. Denne unøyaktigheten er med inn i Matrikkelen. Grensepunkter som blir etablert eller kartlagt på oppmålingsforretninger i dag, blir målt med GPS og det oppnås høy nøyaktighet på målingene. Det anføres i høringsforslaget at svakheter, feil og mangler i enkeltopplysninger i matrikkelen er en utfordring, og at matrikkelføring av eiendomsforhold kan være faglig krevende. Dette er grunnen til at det foreslås at Kartverket bør overta ansvaret for matrikkelføringen. Administrasjonssjefen mener dette vil være å gå i feil retning. For det første er matrikkel-programmet så regelstyrt og har så mange kontroller, at det er vanskelig å gjøre feil ved innlegging og endring av eiendommer i matrikkelen. Nye eiendommer blir målt så nøyaktig det går med dagens teknologi, slik at disse blir liggende nøyaktig i matrikkelen. Dagens samspill med Kartverket når det gjelder oppgraderinger av Matrikkelen fungerer godt. Erfaringsmessig er kompetansen på matrikkelføring vel så høy i kommunene som i Kartverket. Dagens organisering vurderer Administrasjonssjefen som effektiv og fleksibel. I dag er det landmålerne på oppmålingsavdelingen som gjennomfører oppmålingsforretningene og som fører inn opplysningene i matrikkelen. Oppmålingsavdelingen sitter i nær kontakt med byggesaksavdelingen som behandler delingssakene etter Plan- og bygningsloven. Det siste året har saksbehandler på delingssaker i Innherred samkommune, også hatt fagansvaret for oppmålingsavdelingen. Dette sammen med sidemannskontroll, sikrer god kvalitet på arbeidet, det unngås misforståelser og avvik mellom plan- og delingsvedtakene, og det er ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne i kommunen har høy anseelse og integritet og blir ansett for å være habile etter lovens definisjon. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det er knapt registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i 1980. Det ovennevnte samspillet i kommunen mellom plan- og bygningsmyndigheten og matrikkelførerne på både bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er også svært vesentlig i forhold til kvaliteten på matrikkelen. Dette ble presisert senest på fagdag som nylig ble arrangert av Kartverket. Her ble viktigheten av dette samarbeidet fremhevet. Det ble sagt at det må tenkes matrikkel og gode eiendomsgrenser allerede fra oppstart av planarbeid, og videre gjennom arbeidet med plan og byggesak. Unøyaktige eiendomsgrenser må klarlegges før planarbeidet starter, for å unngå at formålsgrenser langs eiendomsgrenser blir like unøyaktige. Blir ikke dette gjort, kan det i verstefall medføre at en reguleringssak må startes på nytt. Administrasjonssjefen frykter derfor at forslaget, ikke bare vil svekke kvaliteten matrikkelen, men også kvaliteten på reguleringsplanene som utarbeides i kommunene, samt at behandlingen av enkelte reguleringsplaner vil ta lenger tid. Kommunene skal ifølge forslaget, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, men at matrikkelføring av eiendommer skal overføres til Kartverket.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 9 av 10 Administrasjonssjefen mener bestemt at forslaget vil innebære en splitting og svekkelse av et fagmiljø i kommunen som i dag ivaretar disse tjenestene på en særdeles god måte. Oppmålingsavdelingen i Innherred samkommune har daglig svært mange henvendelser og besøk av kunder som også ønsker veiledning og svar på spørsmål om eiendomsforhold. Dette er en veiledning kommunen ikke nødvendigvis tar seg betalt for. Administrasjonssjefen frykter at forslaget medfører en sentralisering av kompetansen på eiendomsforhold, og at nærheten kundene i dag har til faglig hjelp blir redusert. Dersom en privat bransje skal ta over denne funksjonen, kan en anta at veiledning vil bli kostnadsbelagt. Kartverket vil, i forbindelse med at tinglysinga nå skal bli digital, få mange overtallige, og vil nok på sikt kunne bygge opp ei matrikkelføringsavdeling. Ulempen, slik Administrasjonssjefen ser det, er at forslaget vil innebære en storstilt flytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene til det sentrale Østlandet. Samtidig ser vi at Oslo med omegn er preget av å være et pressområde på mange områder. Frykter for innbyggernes muligheter til å klage. Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Administrasjonssjefen er skeptisk til en ordning, hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Fortsatt kommunal oppmåling. Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet hele tiden vil bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Drammen kommune har prøvd en slik løsning, og har blandede erfaringer med dette. Ofte vil næringslivet be kommunene legge ned et slikt firma med de samme påstandene. Et eksempel her, ville være hvis kommunens snekkerverksted eller planavdeling skulle begynne å konkurrere med det private marked. Flere konflikter. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og administrasjonssjefen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Administrasjonssjefen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. Manglende evaluering av dagens ordning. Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken er i tillegg svært fattig på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. Høringsforslaget tilpasset storbyene.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 10 av 10 Dette er et forslag spesialtilpasset Oslo og storbyenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme området før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer, vil dette ikke være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Administrasjonssjefen vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele tomter i Levanger og Verdal kommuner, blir godt hjulpet og er fornøyde med den servicen kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag om privatisering er basert på et prinsipielt ønske, og ikke et krav fra forbrukere eller kommuner. Konklusjon: Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, mangler faglig begrunnelse. Forslaget må kunne sies å bære preg av å være ideologisk motivert. Administrasjonssjefen foreslår at forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling ikke støttes, og heller ikke å støtte forslaget med overføre ansvaret for føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at dagens ordning er en god ordning, forslaget vil kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt for innbyggerne i Levanger og Verdal kommune, og kommune-norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Kommunene har gode fagmiljø på oppmåling og eiendomsutforming. Det er av stor betydning å beholde det viktige samspillet mellom de som utfører oppmåling/matrikkelføring og avdelingene som forvalter kommunens myndighetsoppgaver etter Plan- og bygningslov, Jordlov, etc. Dette bidrar til å øke kvaliteten både på matrikkelen, reguleringsplaner mm. Overføring av matrikkelføring til Kartverket fryktes bidra til en svekkelse. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret.