Referat Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet



Like dokumenter
VANN FRA FJELL TIL FJORD

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Audnedal kommune og Vannforskriften

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Sammen for godt vannmiljø

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

1.3 Når skal medvirkning skje?

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene

Prosjektplan for Vassområde Vest

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven.

unge tanker...om kjærlighet

Hvordan jobber vi i PURA?

Miljø-og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Medvirkning Miljømila, Tromsø

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Et løft for vannmiljøet

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

intern evaluering i direktoratene

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

HANDLINGSPROGRAM 2017

Handlingsprogram 2016

Fylkeskommunen som prosessleder

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Hovedutfordringer i vannområde Neiden

Regionalplan Vannforvaltning Jæren vannområde 20. mars 2014

Vannarbeidet og sjøørret

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Risiko miljøtilstand 2021?

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vannområde Indre Oslofjord Vest

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Handlingsprogram 2016

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VA-dagene Innlandet 2010

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Tankesmie om forbruk og livsstil

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Norsk vann i en Europeisk ramme

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over innbyggere.

Miljøforvaltningens sektoransvar

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

PILOTPROSJEKT NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE

VO Horten-Larvik Styringsgruppa 4 februar 2016

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Oslo misjonskirke Betlehem

Forbedringer i vannforvaltningen

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen

Transkript:

Referat Innvolveringsmøter om vannforvaltning i Bergensområdet Forskningsprosjektet ARCH Vannområde Vest 10.-11. og 17.juni kl 15:00-17:00 på USF Verftet Innledning/invitasjon Vannområde Vest omfatter 9 kommuner i Hordaland. Det arbeides for tiden med en forvaltningsplan for vannressursene i dette området. For at arbeidet med vannforvaltning skal lykkes, er det behov å inkludere både lokalkunnskap og fagkunnskap. Derfor er det viktig å engasjere interessenter i en aktiv involveringsprosess. Innenfor rammene av arbeidet med forvaltningsplan for Vannområde Vest og forskningsprosjektet ARCH ble interessenter invitert til å delta i tre samtaler ledet av Per Jon Odeén (tidligere journalist i Bergens Tidene). Målsetningen med samtalene var å innhente viktige lokale innspill til forvaltningsplan for vannressursene i Vannområde Vest. Det ble etterlyst gode idéer for å kunne bevare og benytte vannforekomstene våre på en bærekraftig måte i fremtiden. 10.juni - Dagens vann Lyrisk introduksjon Byfjorden i ord og toner v/ visesanger Øyvind Offerdal. Per Jon Odéen ønsket velkommen og introduserte seg selv, Amy Oen (Prosjektleder for ARCH forskningsprosjekt om involvering) og Anne Mette Mydland (Prosjektleder for Vannområde Vest). Deretter hadde vi en introduksjonsrunde blant de fremmøtte (en oversikt over deltakere og de øvrige interessenter som var invitert er vedlagt). Med godt vannmiljø som felles mål v/anne Mette Mydland Se PDF Det ble gitt en kort presentasjon av bakgrunnen for vannforskriftarbeidet og Vannområde Vest samt litt info om hvordan tilstanden for vannet i Vest er i dag. Vannområde Vest er ett av til sammen fem vannområder i Hordaland, og omfatter de 9 kommunene Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund og Øygarden. Det jobbes for tiden med å lage en forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen som skal omfatte alle vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålet god økologisk tilstand innen utgangen av planperioden (2021). For slike risikoforekomster skal det på lokalt nivå, i hvert Vannområde, foreslås tiltak for å forbedre tilstanden. Tiltakene skal presenteres i en tiltaksanalyse og skal videre innarbeides i en forvaltningsplan. Samlet sett er litt over halvparten av alle vannforekomster i vannområdet i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen utgangen av planperioden (2021). Noen av de største utfordringene er

knyttet til avrenning fra spredt avløp, byer/tettsteder og landbruk, samt utslipp fra industri og fysiske endringer (fiskevandringshinder/ødeleggelse av gyteområder) i vassdrag. Det er ønskelig med innspill til tiltaksanalysen. Tiltaksprosessen er i en startfase og det er ønskelig med bred involvering. De fleste typer forslag som kan bidra til å bedre vannmiljøet vil inkluderes i tiltaksanalysen. For mer info om vannforskriftarbeidet og Vannområde Vest se: www.vannportalen.no/hordaland http://www.vann-nett.no/saksbehandler/ https://www.facebook.com/vassregion.hordaland?fref=ts Hvor tok vassdraget veien? v/ Bjørn Berge Bjørn Berge gav et spennende og illustrativt historisk innblikk i utviklingen som har skjedd med og rundt mange vassdrag, med særlig fokus på Fjøsangerområdet! Bilde 1 - Bjørn får hjelp av Per Jon til å vise bilder Bilde 2 Engasjerende innlegg fra Bjørn Berge

Ved hjelp av gamle og nye foto og kart viste han hvordan vann og elver er fylt igjen, lagt i rør og flyttet under bakken. Utviklingen av et urbant område har her, som mange andre steder, gått på bekostning av naturmiljøet. På den positive siden kan Bjørn fortelle at det finnes muligheter for å hente fram igjen deler av vassdraget, og i forbindelse med opprustningen av Mindeområdet (Kanalveien), er det konkrete planer om å bringe vannspeilet opp i dagen igjen. Bjørn oppfordret også alle til å ta seg en tur i Nubbevatnet på Landåsfjellet for å fiske. Her er det fin fisk og gratis fiske for alle! Gruppeaktivitet - Fra Fjell til fjord Gruppen ble presentert med en illustrasjon og to kart. Illustrasjonen viste Byfjorden/Vågen og området rundt, med økosystemtjenester og menneskelige press på disse. Her kunne man observere og legge til faktorer man mente manglet. På det første kartet var det på forhånd plassert inn en del fargekodete lapper (se bilde 4) som markerte ulike påvirkninger og hvor de finnes. Kartet kunne suppleres med nye påvirkninger (lapper) for å markere påvirkninger som ikke var tatt med. På denne måten fikk vi hentet frem lokal kunnskap. Bilde 3 - Diskusjon rundt påvirkningskartet. Det andre kartet var tilsvarende det første, men helt tomt. Her kunne deltakerne selv fylle inn brukerinteresser bading/rekreasjon/turisme, yrkes- og fritidsfiske, vann til industri/jordbruk, og kraftproduksjon på kartet ble det presentert mange brukerinteresser, hovedsakelig rekreasjon og fiske. Ved å koble disse kartene sammen fremkommer det at bruken av vannet ofte kommer i konflikt med ulike påvirkninger. Enkelte områder som i dag benyttes til bading, fiske og annen rekreasjon, er også områder hvor man kan finne forurensning av forskjellig slag eller fysiske påvirkninger på vassdrag. Bilde 4 - Kart med påvirkninger. Grønn: hydromorfologiske endringer Rød: diffus avrenning Gul: utslipp fra punktkilder

11.juni Vann rammet i fremtiden Denne dagen handlet om drømmer og visjoner for framtiden. Hva er det mulig å oppnå? Vi ønsket å tenke annerledes og tenker fremover! Kunstnerisk introduksjon i to deler 1. Lysbildefremvisning Vi hadde på forhånd invitertt medlemmer av fotoklubber i Bergen til å sende inn bilder av kyst, vann og vassdrag i Bergensområdet. Rune Eide, Thiruchelvam Thir, Bente Nedrebø og Øystein Skålevik bidrog med mange flotte foto! Vi startet møtet med en lysbildeframvisning av de innsendte bildene. Bildene var også printet ut og hengt opp i møtelokalet. Under pausen fikk deltakerne stemme over hvilket bilde de likte best. Bente Nedrebø fikk desidert flest stemmer for sitt bilde «Beauty and the beasts», som mange mente var spesielt illustrerende for temaene vi jobber med på disse møtene. Bilde 5 - "Beauty and the beasts", fra Nesttunvatnet. Foto: Bente Nedrebø 2. Pictures reframed I tillegg viste vi en videosnutt av "Pictures Reframed" laget av Leif Ove Andsnes og Robin Rhode. Her viser Andsnes og Rhode at selv om det er dristig å utfordre det velkjente, så kan nye innfallsvinkler og nye måter å se ting på, bli til noe vakkert. I "Pictures Reframed" utfordrer de

den musikalske kunsten med en ny ramme, som inkluderer både vann og industri, når pianoet drukner i tørrdokken til Laksevåg Verft. Bergen og Omland Havnevesen (BOH) v/ Per-Christian Klem Se PDF Han fortalte om BOH sine planer fremover (ca. 5-års perspektiv). Kaianleggene i Bergen er designet og dimensjonert for helt andre typer fartøy enn dem som bruker kaiene i dag nemlig store cruisebåter. Kaiene er for små og har for skrå vinkel i forhold til dagens skip (som ofte har firkantet bunn). Konkrete planer: Nytt kaiavsnitt på Nøstedokken (steinfylling). Utvide kaibredde og flytte grunnstake (fjerne grunne) for å øke innseilingsbredden. Opprydding av Skoltegrunnskaien bruke forurensede (innkapslede) masser fra Vågen til å utbedre og utvide kaien. Vinn-vinn situasjon: får bedre kaianlegg og blir kvitt forurensede masser! Før man eventuelt kan bruke de forurensede massene til kaianlegg, må man få kontroll på hva som skal fjernes og hva som skal tildekkes. Det er også viktig å få kontroll på aktive kilder fra land (miljøgifter renner enda ut i fjorden). I tillegg har man arkeologiske verdier i Vågen som må tas hensyn til. Dette sammen med miljøhensynet gjør jobben kostbar. Bilde 6 - Diskusjon rundt BOH sine planer for Bergen havn.

Gamle Laksevåg Velforening v/ Helge Farestveit Se PDF Foreningen engasjerer seg for å forbedre miljøet på Laksevåg (Laksevåg indre). Foreningen ble etablert i løpet av en uke i 2001 etter innspill fra kommunen i forbindelse med utviklingen av en ny bydelspark. Utgangspunktet for deres virke er: «Hvorfor kan ikke vi bade når Nordnes kan?» 11 år senere er de forurensede sedimentene i Kirkebukten kapslet inn og tilstanden overvåkes. Foreningen ønsker fortsatt badeplass i området. Laksevåg-/Håsteinerparken blir Laksevågs «grønne akse». Elven, som i dag er lagt under bakken, skal åpnes opp slik at den igjen får renne gjennom parken. Det blir renseanlegg for e-coli slik at det blir mulig med badeplass i sjøen nedenfor elven. Håpet er at dette kan bli en foregangsmodell til inspirasjon for resten av Bergen! Bilde 7 Helge Farestveit viste frem bilder over Håsteinerparken sammen med landskapsplan som viser Laksevågselven som skal gjenåpnes ovenfor den gamle bunkersen. Herfra vil den renne gjennom hele parken (se PDF). Gruppeaktivitet Drømmer og visjoner /«World Cafe» Det ble satt opp 3 bord med duk man kan skrive på. På hvert bord ligger et spørsmål som gruppen skal diskutere. Møtearrangørene Amy, Anne Mette og Per Jon «ledet» samtalene rundt hvert sitt bord. Bilde 8 og 9 - Aktivitet rundt gruppebordene

Bord 1: Hvilke kompromisser må vi ta for å få til noe som både er godt for vannet og mulig å gjennomføre Tidsplan(er) mot oppsatte mål o Være åpne for å ta tak i delmål underveis. Lage «fleksible» mål, men sluttmålet må alltid være i fokus Problem: Dypvannsdeponi/ må fires ned kontrollert, billigste løsning men hva vet vi om strømendringer o Harstad/Tromsø o Næringsliv veldig viktig (havnedirektør styrte prosjektet i Tromsø) Sektortenkning = problem Samfunn/helhet havnevesenet rehabilitering/deponi/ å kvitte seg eller deponere på stedet Tildekking = godt å prøve ikke Oslofjordmodellen; dumpe lenger ut i fjord Informasjon få med folk, de må skjønne Kompromiss med Grønn etat kommunen ville ha parken! Overvåking av vannet ulik tildekking noe som kanskje kan brukes; Vågen, Kirkebukten godt eksempel Økonomi strakstiltak mange vurderinger andre og billigere tiltak. «Nødsarbeid» - Bruke flere fra fattige land kvalitetssikre Bristolmodellen bruk for eksempel folkefest til å presentere modellen «Sediment og Samfunn» - informasjonsmedarbeid i hele prosessen! o Eks: Os kommune Miljøverndep. Oslevvassdraget Møte med grunneierne 250 illsinte grunneigere var redd for regler som ville styre bruken av vassdraget. Uthuling av forurensningsloven skal ikke akseptere at dette skjer Finne kompromisser! Bord 2: Hva er dine drømmer/visjoner for vannet i fremtiden (tenk lokalt)? Barn/barnebarn skal kunne fiske der vi fisket Ta vare på det gamle og samtidig skape noe nytt Vann er en del av Bergens identitet bruke og se på det som en ressurs i stedet for et problem o Kulturaktiviteter/vannfestivaler o Kunst o Sanseopplevelser se, høre o Involvere barn og unge i utforming av bynært vann skape interesse Opptre slik at folk er stolt av sine omgivelser Ta vare på grønne verdier og områder for læring og opplevelser for barn og voksne Få elver tilbake, frigjøre vannet der vi kan! Ta vare på mangfold av flora og fauna knyttet til vann Opprettholde eller skape nye grønne korridorer fra fjell til fjord skaper også grunn for dyreliv Få badevann i bynære strøk (det meste er drikkevann med badeforbud) o Foreløpig; legge til rette for kollektivtransport ut av byen («grønne holdeplasser» på bybane?) o Foreløpig; Skape gode sykkel og gangpassasjer til grønne/blå områder Få trygge områder uten forurenset vann o Få kontroll på forurensningskildene o Kunne fiske «trygg fisk» fra Vågen

Bord 3: Hva tror du vil være det mest usikre for å nå målet om godt vannmiljø (tenk lokalt)? Klima og klimaendring o Frekvens av katastrofer o Havnivåstigning, stormflo(frequency of hazards) Økonomi o Cruise båt havn (Bergen er ikke en fiskehavn) Medias rolle (og sosiale medias rolle) Informasjon (hvem får plass i media) Kunnskap- og kunnskapsmangel Forskning og fremtidig fokus på forskning Global forurensning (hva som falles ned av sur nedbør fra Europa for eksempel) Gamle forurensinger (som kommer frem) Stoffer vi ikke enda kjenne virkningen av (i.e. o DDT i 1960årene, nå har vi nanopartikler og genmodifisert laksaks Grønn etat Bergen Kommune (bremsekloss) Vedtatte planer kan være en bremsekloss (i.e. når ting endrer seg i fremtiden) Klif (som kan ta inn politiske og økonomiske forhold), evne til å finne smutthull i gode regelverket og lover Boligfortetting (for eksempel langs Bybanen) Samfunnsutvikling o Samferdsel og fremtidens transport midler o Infrastruktur o Politisk styring o Korrupsjon o Markedskreftene o Demografi (flere skilsmisser, man lever lenger, flere enmannshushold etc.) Prioritering (i.e. miljø kontra vekst) Verdisetting av naturen (mer problematisk enn andre sektorer) Teknologi o Innovasjon i bygge- og transportbransjen, «miljøvennlig» teknologi o Påvirker samfunnet og måten vi interagerer med vann og natur Personlig engasjement Holdninger og vanner (blir samfunnet mer grønn og "økologisk") Organisasjoner og velforeninger

17. juni Vann ruter Målet for det tredje og siste møtet i denne serien var å foreslå idéer for tiltak hvordan kan vi realisere våre visjoner for godt vannmiljø. Tanken er å bruke forslag som kom fram som innspill til Tiltaksanalysen som utarbeides for Vannområde Vest i høst. Kunstnerisk innledning v/ Øystein Skåland Øystein viste fram egenprodusert «soundslide» (bilder satt sammen med musikk til) som illustrerte bruk av natur og friluftsliv på Landåsfjellet! Bilde 10 - Oppsummering av de to foregående møtene Vinner av fotokonkurransen Bente Nedrebø ble invitert til å delta på dagens møte for å motta en liten oppmerksomhet for bildet «Beauty and the Beasts» som ble stemt fram som favorittbildet blant møtedeltakerne den 11.juni. Bilde 11 - Forsamlingen lytter ivrig. Bærekraftig liv på Landås v/ Agnes Tvinnereim Bærekraftig liv på Landås var et initiativ som startet i 2008. Utgangspunktet var: Hvordan håndtere globale utfordringer på lokalt nivå? Målet var å skape et fellesskap som folk ønsket å ta del i «gå fra protest til fest» De driver med mange ulike aktiviteter for å gjøre en lokal innsats for å minske det menneskers økologiske fotavtrykk: Inviterer til vedhugst Pusser sykler Driver redesign Dyrker lokal mat, har parsellhager, holder i kurs Den lokale organiseringen og initiativet skaper nye arenaer som har større gjennomslagskraft oppover. Gjennom matkollektiv, bildelering, energisamvirke og flere andre felles initiativ skapes et nytt og viktig bindeledd mellom lokalt nivå og politikere, presse og næringsliv! Se www.barekraftigeliv.no for mer informasjon! Målsetning med innlegget var å gi inspirasjon til interessentene for å tenkte lokalt og mindre teknisk under forslag av tiltak for hvordan kan vi realisere våre visjoner for godt vannmiljø.

Gruppeaktivitet Veien dit "group model building" Først ble det gitt en kort oppsummering fra de forrige møtene for de som ikke hadde vært tilstede på disse. Hovedfokus i oppsummeringen var punktene som ble satt opp som drømmer og visjoner. Bilde 12 og 13 - Gruppeaktivitet, her kommer tiltak rullende, se listen under Dagens øvelse gikk ut på å ta utgangspunkt i disse visjonene og komme med forslag til tiltak som kan gjennomføres for å oppnå disse. Deltakerne skrev forslagene sine på gule lapper som ble hengt opp på veggen og siden gruppert etter kategori som deltakerne selv laget. Det kom frem mange ideer og innspill på tiltak, både generelle og konkrete, som er viktige for å oppnå et godt vannmiljø! Fysiske endringer o Vann og kloakk ledninger må skiftes, helsefare o Fysiske hindringer, terreng, vegetasjon o Biologisk mangfold i vann og vassdrag o Viktig sammenhengende blågrønne lunger; Sandalen ved Nesttun godt eksempel MÅ BEVARES o Fjerne fremmende treslag i furuskog o Nye vannspeil (dammer) i eksisterende vassdrag; fiskemuligheter o Ingeniør-kunst Kunnskap og bruk o Den naturlige skolesekken. Gi barn et eierforhold til vann. Bruk naturen som skolestue Naturvernforbundet har opplegg o Øke tilgang til vann og trygghet i/rundt vann o «Alle bekker er farlig i dag» og derfor gjerdes bekker og vann inn og rister monteres foran alle rør etc. da er ingenting gøy o Øke kunnskap om økologisk tilstand film eller bildeprosjekt i skoler o Private må ha "eiendomsforhold" (min bekk) for å ta vare på bekken. o Prøv å restaurere/vise fram rester av gamle kvernhus/sagbruk o Folk som ikke er vant med et godt vannmiljø (innvandrere) må også læres opp i hvordan man skal ta vare på det og bruker det positivt

o "Adoptere en elv" Lokalt eierskap o Skape lokalt eierskap; barnehage skole forening/lag naboskap o "lobby" mot mannen i gata o Ta vare på miljøet rundt vannet o Bruk lokalbefolkning til å rydde boss lang vannet o Handling endrer tankegangen. Folk blir engasjert når de opplever er det er nyttig, viktig og rett. o Skoler i nærmiljø langs vann/elv. Bruk elevene i vassdrag. o Bynært vann. Utforming er viktig for folk i nærmiljø for mental helse og fysiske helse. Stier land vannspeil. o Lær av Bærekraftig Liv på Landås. o Få opp engasjement i nabolaget/bygda omkring et vassdrag. o Dugnadsdager for å rydde opp avfall i elvemunninger o Lokalt må jobbe ut i fra det kan oppstå mange gode initiativ Nettverk/plattform o Møtes i midten for å lage plattform o Bygge nettverk både geografisk (nærmiljø) og i forhold til forvaltningen (planleggere) o Forskningssøknad om lokal involvering for å kartlegge vannkvalitet o Bygg nettverk o Formidling de gode prosjektene o Informasjonsflyt mellom etater og interessegrupper Regelverk o Skaffe tillatelse for å få vekk fremmede fiskearter i vann o Verneverdige (gamle) steinmurer, stier(tråkk) noen kan være med på å hundre utvikling o Stoppe miljøutslipp fra bedrifter langs vann/vassdrag o Tenk på hvor lite forurensning kan ødelegge et vassdrag (olje, syre) o Pålegging og bøter for bedrifter langs vassdrag som slipper ut miljøgifter o Eiendomsforhold (privat/offentlig), kulturminneloven, fornminneloven kan stoppe omlegging o Håndtering av overflatevann (økt avrenning) o «Frede» et bestemt område rundt et vassdrag, lage grønne lunger Beslutningsnivå o Vedta sammenhengende blågrønne lunger på plannivå hvor lokalmiljø setter rammen o Grunneiere og politikkere for felles forståelse for områdevern og tilrettelegging omkring vassdrag/grøntområde o Kontakte politikere/ansatte i kommunen vedr et bestemt vassdrag. Skaffe div tillatelser til eventuelle tiltak o Besøke NHH og be dem (forlange) utvikle økonomiske modeller som forteller oss hvordan vi kan iverksette et samfunn basert på «steady state» og ikke på vekst! Gøy! o o Regnfestival eller regnfest midt i okt/nov alle må gå i støvler og regntøy Nye vannmiljø, byrom, livsrom (kano, kajakk, fiske, festival, vannskulpturer)

o Barn må komme ut i vann for at det skal være gøy, da lærer de også å være forsiktig der det behøves Grunnlag for endring o Å frigjøre vann ideale initiativ viktig. Nesttunvassdragets Venner for eksempel. Sette i gang prosjekter i elven o Utfordre samfunnsvitere, designere og psykologer til å komme med forskning, eksempler til ENDRING Møteserien ble avsluttet med tapas og hyggelig samtale for de som var møtt opp! Bilde 14 og 15 - Lokaler med historisk sus på USF Verftet Amy Oen Prosjektkoordinator for forskningsprosjektet ARCH Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Norges Geotekniske Institutt (NGI) Grønn etat Bergen kommune Mobil: 997 97 685 Tlf.: 55 56 92 46 Epost: amy.oen@ngi.no Epost: anne.mydland@bergen.kommune.no

Vedlegg: Møre om vannressurser i Bergensområdet Inviterte* Namn organisasjon Mail 10.juni 11.juni 17.juni Håkon Tombre Tombre haakon@tombre.no fiskeanlegg AS Terje Aarsand Nesttunvassdragets venner Einar Johan Grieg Vårt nesttun Erling Otterlei SKL produksjon Bjarne Ulvestad Fjellvar/Fjell kommune Ragnar Joakim Nese Privatpers. Askøy Arild N. Øvre-Eide Bergen bondelag Terje Haugland Statens naturoppsyn Askøy Ole Bjørn Eikeland Fusa bondelag Therese Kronstad BKK produksjon Jostein K. Lien Hop næringspark Helge Farestveit Gamle Laksevåg Velforeining Erik Falck Bergen sportsfiskere Jan Helge Fossaa Havforskningsinstitutt Haflidi Haflidason UiB, Inst. for geovitenskap Per Vikse Bergen kommune Ane Moe Gjesdal COWI Scott Bremer UiB, Senter for vitenskapsteori Per-Christian Klem Bergen Havnevesen Oddvar Skre Naturvernforbundet Hordaland Merkur båtforening terje@nelv.no ejgrieg@gmail.no erling.otterlei@skl.as bjarne.ulvestad@fjellvar.as lyserealv@gmail.com ovre-eid@online.no terje.haugland@dirnat.no X X oleeik@gmail.com therese.kronstad@bkk.no jostein@k-lien.no helge.f@frisurf.no X X X efalck@globalhobby.no jan.helge.fossaa@imr.no X X X haflidi.haflidason@geo.uib.no per.vikse@bergen.kommune.no X X X amg@cowi.no scott.bremer@svt.uib.no X X perchristian.klem@bergen.kommune.no oddvar@nmvskre.no hordaland@naturvernforbundet.no merkur.baatforening@online.no X X X X

Namn organisasjon Mail 10.juni 11.juni 17.juni Svein Hatlem - NHO svein.hatlem@nho.no Hordaland Kurt Oddekalv Norges Miljøvernforbund Rune Nedreaas Bergen Group Laksevåg Warren S. Eversley. Jernbaneverket kurt@nmf.no rune.nedreaas@bergengroup.no Warren.sylvester.eversley@jbv.no Bjørn Kristian Berge privat Invitasjon pr. brev X X X Hans Inge Algrøy Fiskeriog havbruksnæringens landsforening Hans.inge.algroy@fhl.no Helge Hisdal Samnanger historielag Helle Bruland Fusa kommune Geir Totland Hordaland Bondelag Johanna Myrseth Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hordaland Øystein Skålevik Fortograf/privat Ole R. Sandven Bergen kommune/grøn etat Grethe Aarheim Nesttunvassdragets venner Agnes Tvinnereim Bærekraftig liv på Landås Helge.hisdal@bkkfiber.no X X X Helle.holte.bruland@fusa.kommune.no Hordaland@bondelaget.no, Geir.totland@bondelaget.no johanna@bergen-turlag.no skaalevik@online.no X X X ole.rsandven@bergen.kommune.no gaarheim@online.no X X X Agnes.tvinnereim@gmail.com Bente Nedrebø Bente.nedrebo@hotmail.com X Anne Mette Mydland Anne.mydland@bergen.kommune.no X X X Amy Oen Amy.oen@ngi.no X X X Per Jon Odeén Perjon.odeen@gmail.com X X X *Alle interessenter, altså referansegruppen, til Vannområde Vest, ble på et tidlig tidspunkt informert om møteserien og bedt om å melde ifra dersom dette var av interesse. De som ønsket å holdes videre informert, fikk invitasjon til møtene. X X X